Videre står å lese: «Rektor ved den store moskeen i Paris, Dalil Boubakeur, mener at antallet moskeer i Frankrike vil bli fordoblet i løpet av de neste to årene. Boubakeur sa at 2.200 moskeer er «ikke nok» for de «sju millioner muslimer som bor i Frankrike». Han krevde at ubrukte kirker blir omdannet til moskeer.
Statsminister Manuel Valls avdekket i april at mer enn 1.550 franske statsborgere eller innbyggere er involvert i terrornettverk i Syria og Irak.
«Kan vi ikke snakke om temaer som splitter nasjonen? Hvis du snakker om innvandring, er du en xenophobe. Hvis du snakker om sikkerhet, er du en fascist. Hvis du snakker om Islam, er du islamofob.» (Henri Guaino, MP.)
«De som fordømmer den ulovlige atferden til fundamentalister er mer sannsynlig å bli saksøkt enn fundamentalistene som oppfører seg ulovlig.» (Marine Le Pen, leder av National Front partiet.)

Amedy Coulibaly drepte en politikvinne og fire jøder i Paris, før han selv ble skutt og drept av politiet. Islamistiske terrorister meiet ned hundrevis konsertgjengere og drepte 90 på Bataclan teater i Paris 13. november 2015.
Den muslimske befolkningen i Frankrike nådde 6,5 millioner i 2015, eller rundt 10% av den totale befolkning på 66 millioner. Reelt har Frankrike den største muslimske befolkningen i EU, like over Tyskland.
Selv om fransk lov forbyr innsamling av offisiell statistikk om rase eller religion til sine innbyggere, er dette anslaget basert på flere studier som har forsøkt å beregne antall mennesker i Frankrike som har opprinnelse er fra muslimsk majoritet land.»

I USA ble en kristen trebarnsmor drept sammen med 14 andre i San Bernadino-angrepet mot et julearrangement. Ironisk nok flyktet Bennetta Bet- Badal fra Iran da hun var 18 på grunn av forfølgelsen av kristne etter den islamske revolusjonen i 1979. Etter å ha fullført universitetsutdannelse, giftet seg og fått tre barn, ble hun til slutt likevel innhentet av jihad. Hun deltok på en julelunsj hvor hun hadde tatt med seg gaver til sine arbeidskolleger da muslimske terrorister stormet lokalene og myrdet dem.
I Belgia skjedde noe som minnet om Betlehem: En amatørfilm viser en gruppe ungdommer som antenner en brannbombe under et juletre i Brüssel. Sekunder senere kommer eksplosjonen og treet står innhyllet i flammer. Unge menn skriker «Allahu Akbar» løper bort. Personen som tok filmen, Mohamed Amine, har senere fjernet Facebook-siden sin.
I Tyskland ble fire ortodokse kristne plaget tidlig på første juledag av en mann som ropte «Jeg er muslim! Hva er dere?» Mannen og vennene hans angrep deretter de kristne og utøvde grov vold mot dem. Slike episoder med muslimers angrep, terrorisering, ja til og med drap på kristne under julefeiringen i Vesten- hvor muslimene er i mindretall-fikk selvsagt et langt større omfang i muslim-dominerte land.
I Syria arresterte IS, om de ikke henrettet, fem ungdommer i Raqqa for at de hadde hilst på noen kristne i forbindelse med julen. IS kunne rapportere at ungdommene ble anholdt etter at granskning, blant annet av PCene deres, viste at de hadde hilst på de kristne og ønsket dem godt nyttår. Da en av ungdommene forsøkte å renvaske seg ble han møtt av et IS-medlem med «hold kjeft! Du var sammen med kristne- ikke sant?» De fem ungdommene ble fraktet bort til et ukjent sted. Ingen har hørt noe fra dem siden.
IS er ikke alene. Regjeringene i tre land, Somalia, Tajikistan, og Brunei, har nå formelt innført forbud mot julen-(feiring av julebudskapet, oppsetting av juletrær, kle seg i nissedrakter, og utveksle julegaver). Lovbrytere risikerer fem års fengsel. Enkelte islamske lærde i Brunei uttalte: « Bruk av religiøse symboler som kors, tenning av lys, sette opp juletrær, synge religiøse sanger, sende julekort..... er i mot den islamske tro».
I Bangladesh sløyfet kirkene sine tradisjonelle midnattsmesser på grunn av et økende antall trusler og angrep på kristne ledere. Selv om de kristne bare utgjør mindre enn en prosent i denne muslimske nasjonen, ble mellom tredve og førti kristne ledere truet på livet, og minst fire av dem ble forsøkt drept.
Selv om julegudstjenestene ikke ble sløyfet var stemningen svært spent i det «moderate» muslimske Indonesia. Mer enn 150 000 sikkerhetsvakter ble utplassert for å beskytte kirkene rundt i landet i forbindelse med jule- og nyttårsfeiringene. Få dager tidligere, den 20. desember, ble seks menn arrestert etter funn av bombemateriell og jihad litteratur.
Den 25. desember i Iran ble en gruppe på ti kristne utskjelt og arrestert av sivilkledd politi i et privat hjem for at de avholdt en julegudstjeneste. Før dette, den 23. desember, ble en kristen mann banket opp, ilagt håndjern og arrestert i sitt eget hjem. Bøkene hans, datamaskinen, mobilen og et pyntet juletre ble beslaglagt.
Juleblodbad.
Selv om det fremdeles er kristent flertall på Filipinene, ble ti kristne angrepet og drept av muslimske jihadister den 24.desember. En representant for militæret uttalte at terroristene hadde valgt julaften for å «statuere et eksempel».
Den 25. desember, i Nigeria, slaktet den islamistiske gruppen Boko Haram 16 kristne, noen av dem barn. Jihadgruppen har bombet kirker og drept kristne på første juledag i flere år på rad. Et av de dødeligste angrepene skjedde i 2011 da jihadistene bombet et katolsk kirke under julemessen. De drepte 39 og såret flere hundre.
På juleaften, i den kristendominerte Demokratiske republikken Kongo, ble over 50 mennesker drept i en massakre utført av en Ugandabasert jihadistgruppe, ADF-Nalu.
I Irak, på julaften, bombet IS ti kristne hjem og et kloster i den assyriske landsbyen Tel Kepe. Flere ble såret under angrepene. Den 30. desember bombet medlemmer av IS flere kristne-eide restauranter i Syria. 16 mennesker ble drept.
Muslimske regjeringsrepresentanter - ikke IS- i land som Brunei, Somalia og Tajikistan fortsetter åpent og offisielt å erklære sin fiendtlighet overfor kristne og mot julefeiring. Muslimske ekstremister-ikke IS- fortsetter å terrorisere og drepe kristne under julefeiringen i så ulike land som Bangladesh, Belgia, Kongo, Tyskland, Indonesia, Iran, Nigeria, Filipinene, Syria, Vestbredden, og til og med i USA.
Kåre M. Dreyer.
(Anbefaler Raymond Ibrahims bok: «Crucified again:Exposing Islam's New War on Christians».

Det at Aftenposten har ryddet plass til denne kronikken, der avisledelsen faktisk ydmyker seg selv i sin i egen avis, har åpenbart å gjøre med at redaktørene vil markere tydelig at det er ikke bare propagandastoff fra Mohammad Usman Rana, Abid Raja og andre talspersoner for islam de tar imot.
En stemningsendring er i ferd med å skje i folket der stadig flere står fram med islamkritikk – enda mange fortsatt frykter at de dermed stemples som rasister.
Storhaug skriver bl. a.: «På 30-tallet spurte Arnulf Øverland om vår tid er forbi. Jeg spør om det samme i boken Islam. Den 11. landeplage. Svaret er at jeg i min levetid ikke får tilbake den personlige friheten vi tok for gitt. Dette kan vi takke politikerne, akademikerne og mediene for. Knapt noen av dem gjør annet enn å bøye nakken i møtet med vår tids nye totalitære ideologi.»
Hun avlegger også en spesiell visitt til redaktør Harald Stanghelle: «Det liberale tidsvinduet er allerede i ferd med å lukkes. Det er ikke minst «Stanghellene» som kunne reversere utviklingen. Men de tør ikke, orker ikke ta den personlige risikoen?»
Hege Storhaug vet om oss – men nevner ikke SIANs formål: «Organisasjonens formål er å motarbeide, stoppe og reversere islamiseringen av Norge. Islam er en totalitær politisk ideologi og bevegelse som er i strid med Grunnloven og lovverket i det norske samfunnet. Islam strider også mot demokratiske og menneskelige verdier i hele verden ved det islamske lovsystemet sharia.»
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr
Leder

Stanghelle tar avstand fra påstanden om at avisredaktører viser feighet og frykt knyttet til stoff som muslimer er imot. Han skriver: «Det er heller ikke slik at norske redaktører sitter muse stille av redsel etter Charlie Hebdo-terroren.»
Da var det lett for redaktørene - de surfet på en stemningsbølge som beskyttet dem – verre var det da Vebjørn Selbekk i 2006 offentliggjorde Muhammedtegningene. Det var da slaget om ytringsfriheten raste her i landet. Selbekk sto hele alene, alt mens de andre redaktørene gjorde hopp og sprett og fremsatte de mest fantasifulle argumenter som skulle rettferdiggjøre ikke-offentliggjøring av tegningene. Selv Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund var oppgitt - han uttalte til Vårt Land: «Det var ingen norske aviser som viste Muhammedtegningene i solidaritet med Vebjørn Selbekk og Magazinet i 2006.»
Hvor var Harald Stanghelle i denne situasjonen? Gro Holm i Redaktørforeningen foreslo at redaktørene skulle gå ut samtidig og offentliggjøre Muhammedtegningene. Stanghelle satt, i likhet med de andre redaktørene «musestille» - det var konsensus i foreningen om at hver enkelt redaktør måtte ta stilling til problemet. Hva skjedde i Aftenpostens redaksjon der han var politisk redaktør? Mens debattredaktøren, Knut Olav Åmås ville offentliggjøre Muhammedtegningene sa Stanghelle - ja, hva sa han? For leserne så det ut som om han satt «musestille».
På denne bakgrunn kunne han ha spart seg følgende klinklang: «Det er slett ikke sant at de fleste politikere, akademikere og mediefolk fortier deler av virkeligheten av pur redsel eller av hensyn til vår muslimske minoritet.»
Både Vebjørn Selbekk og Hege Storhaug har opplevd virkeligheten. Og ikke minst medlemmer i SIAN. Stanghelle har aldri - aldri tatt et gjennomgripende oppgjør med voldsideologien islam.
Stanghelle går løs på Hege Storhaug i tråd med hans flertydige skrivemåte. Mens folk flest beundrer Storhaug for det hun står for, for den kunnskap hun tilfører folk flest om islams sanne ansikt - skriver Stanghelle: «Jeg beundrer Hege Storhaugs utholdenhet, misunner hennes ensidighet og frykter hennes blindsone.» Kan det skrives mer nedlatende?
Stanghelle hevder at av religionene er det ikke bare islam som representerer negative elementer både for enkeltindividet og for samfunnet. Han peker i denne sammenheng på sitt eget kristne fundamentalistiske oppvekstmiljø, videre katolisismens klamme hånd over Polen , den evangeliske hysteribølgen i USA og den kristne homoforfølgelsen i Uganda.
Poenget er at disse religionsaktørene har ingen planer om å innføre det samme totalitære regimet som i de islamske stater. I Saudi-Arabia er Koranen grunnlov.
Mens Storhaug mener vis à vis islam at dialogenes tid er forbi, hevder Stanghelle: «Jeg aksepterer ikke at dialog er et skjellsord. Jeg skammer meg ikke over at jeg tror det fortsatt er mulig å bygge det norske samfunn på noen grunnleggende fellesverdier.»
I 1930-årene ivret Aftenposten for dialog med Hitler. Det var ikke demokratiene som tok konfrontasjonen med Hitler – det var Hitler og nazismen som ville utradere båe demokratiene og de verdier som preger den humanistiske samfunnsordning.
Stanghelle har skrevet: «Det finnes øyeblikk i historien da konfrontasjonen er en nødvendig forutsetning for en ærlig dialog.» Dialog forutsetter innrømmelser. Hvilke innrømmelser er det Stanghelle vil tilby islam? Vil han gå inn for at islamiseringen skal få fortsette med fornyet kraft? Dessverre ser han ikke at tiden er overmoden for konfrontasjon. Stanghelle er opptatt av å vise «respekt for andre» - vil han vise respekt for muslimer som steiner kvinner, eller respekt for Hitler?
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr
leder

Ingen
grense
i nord
Tross protest fra www.sian.no og andre sto grensebommen åpen på Nordskog i høst. En ulykke for den norske stat har meldt seg med full tyngde.
Enten det er Angela Merkel, Grethe Fossheim, Trine Skei Grande eller Knut Arild Hareide – så er deres holdninger preget av at de vil løse flyktningeproblemet «ut fra hjertets følelser» og ikke ut fra hjernens klare fornuft. Vi som vil stenge grensene har angivelig et «uakseptabelt menneskesyn». De er ikke alene om som politikere med motvilje å fremstå som de som avviser flyktninger. Det er en krevende øvelse som de færreste politikere vil ta – blant annet fordi de frykter at det vil ødelegge deres muligheter for gjenvalg.
Hva er resultatet? EU har mistet kontrollen – hele samarbeidet skjelver – man regner med at de nærmeste 6 – 8 ukene vil avgjøre den videre kursen. I Russland sies det at de fleste asylsøkerne som dro til Norge over Nordskog var ikke reelle asylsøkere.
Europeiske politikere har vært snille, naive og godtroende . De har ødelagt for verdensdelen og det enkelte europeiske land med de åpne grensene. De sier at de forholder seg til «internasjonale avtaler» - men disse avtalene må midlertidig parkeres som følge av at situasjonen er kommet ut av kontroll.
Alle småpuslete tiltak har liten effekt i dagens situasjon – det eneste som duger er kontroll ved egne grenser. Det er ikke velferdsmigrantene vi må klandre i dagens situasjon – det er politikerne som sitter med ansvaret for kollapsen.
Konsekvensene som følge av den løsslupne innvandringspolitikken vil på sikt melde seg med uhyggelige konsekvenser for land og folk.
Arne Tumyr

Straffelovens §160 er klar: «Den som motarbeider en offentlig undersøkelse av et lovbrudd (…) straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes den som medvirker til at noen unndras fra strafforfølgning ved flukt (…).»
Det paradoksale er at Kirken vil opprettholde ordningen med kirkeasyl - samtidig som man mener at situasjonen er uheldig både for asylantene så vel som for Kirken. Prest og menighetsråd vil imidlertid ikke overlevere disse menneskene til politiet. Det verste scenario man ser for seg er skrikende og gråtende asylanter med barn som klamrer seg til alterringen - mens et stort antall politifolk i kamputstyr med makt river og sliter i menneskene - alt mens tv-kameraene går.
Aller minst myndighetene vil ha en slik situasjon, fordi det er åpenbart at sympatien da vil være på asylantenes og Kirkens side.
Samtidig er det imidlertid klart at Kirken ikke vil hindre politiet i å gå inn i kirkerommet og utføre sine ordrer.
Det er åpenbart at prest og menighetsråd hadde trukket et lettelsens sukk dersom politiet ved direkte aksjon hadde resultert i at asylantenes opphold i kirken hadde opphørt - fordi belastningen for menigheten er stor når de har mennesker i rom som ikke er beregnet for boformål.
Myndighetene har imidlertid ødelagt for seg selv ved at asylanter har sittet i kirkeasyl i flere år - helt opp til sju år- og at de deretter er blitt belønnet med fast opphold.
Det eneste rette i denne kirkeasylsituasjonen er at påtalemyndighetene tar ut tiltale med krav om straff overfor prest og menighetsråd som medvirker til at loven ikke skjer fyldest. Det er åpenbart at hadde asylantene fått opphold f. eks. i SV-huset i Kristiansand, eller i humanismens hus i Oslo, ville politiet ikke nølt med å aksjonere. Likhet for loven gjelder vel også i denne saken?
Arne Tumyr

Når vi vurderer den massive invasjonsbølgen av islamske velferdsturister og okkupanter, som helt forsettlig er blitt gitt den feilaktige betegnelsen «flyktningkatastrofe», kan det være hensiktsmessig å se på hva den onde religionsstifteren og evige sjefsmuslim Muhammed selv sa om saken. «In the Sunan we find that Mohammad has said: Indeed every nation has its’ tourism and the tourism of my nation is Jihaad in the path of Allaah (Mustadrak al-Haakim – graded Saheeh).» Sitatet er hentet fra Ibn Taimiyyahs bok «The Religious and moral doctrine of Jihad» side 27. Det pågår altså ikke noen flyktningkatastrofe. I følge Muhammed selv så er det snakk om en turistkatastrofe. Og det er definitivt ikke de muslimske velferdsturistene som er ofrene i denne katastrofen.

Muhammeds klare budskap følges opp av andre onde muslimer; «Koloniseringsprosessen er en pågående sivilisasjonsjihad i ordets videste betydning. Det muslimske Brorskapet må forstå at deres arbeid (…) er en form for stor jihad i hensikt å eliminere den vestlige sivilisasjonen innenfra og sabotere dens miserable hus ved deres hender og ved de troendes hender slik at det blir utslettet og Guds religion gjøres seierrik over alle andre religioner». Dette er ikke en løs påstand fra en skrullete «islamofob» i Norge. Sitatet er hentet fra Det Muslimske Brorskap sitt hemmelige strategidokument for erobring av det ikkemuslimske Vesten. Brorskapet er en ond/muslimsk sammenslutning som har spredd sine tentakler ut over verden. De er terrorlistet og forbudt i flere land. De bestyrer likevel flere moskeer i Norge som mottar mange millioner kroner årlig i statsstøtte til tross for at de altså bidrar i den muslimske prosessen med å ødelegge den vestlige sivilisasjon.  Dette dokumentet  beviser at gode muslimer som i det daglige fremstår smilende, nybarberte og dresskledde, i virkeligheten like gjerne kan være onde krapyler fast bestemt på å ødelegge oss og landet vårt. Til det konkrete sitatet må bemerkes at når muslimer snakker om den vestlige sivilisasjonens «hus» så er det snakk om et hvert område som ligger utenfor islams hus, med andre ord det som islam definerer som «krigens hus». Grunnen til at islam definerer den frie verden som krigens hus, er at den onde terrorprofeten Muhammed har forbannet seg på at det ikke skal bli fred på jord før alle mennesker er underkastet islams svøpe. De som nekter å la seg underkaste terrorideologien islam, skal drepes på Muhammeds/Allahs evig gyldige befaling.

Legg også merke til at de gode muslimene i Brorskapet betegner sivilisasjonskampen som den «store jihad» i sine interne dokumenter. Likevel ser vi at sleipe luremuslimer forsøker å selge løgnen om at indre grublerier er «den store jihad». Som vanlig ser vi at gode muslimer sier sannheten internt og lyver når de snakker til ikkemuslimer. Helt i tråd med Muhammeds eksempel, han innrømmer selv å være en upålitelig løgner (siste setning). Det er disse verdiene våre politikere vil bygge «Det nye Norge» på.

Hege Storhaug beskriver invasjonen som «den tredje jihad» (Den 11. Landeplage s 307). Hun peker på at muslimer krever mer rom enn andre mennesker, at de aggressivt krever aksept for sine doktriner, og ikke minst; De innvandrer ikke, de tilvandrer i den forstand at de oppretter muslimske samfunn i enklaver av sivilisasjonen, og de har en vilje til bruk av aggresjon og vold [Disse fakta overrasker alle som ikke på forhånd hadde kunnskap om at nettopp dette er islams varemerke].

En kikk på historien gir skremmende perspektiver. Halvparten av Muhammeds muslimske følgesvenner fikk i 615 asyl hos den kristne kongen i Etiopia mens bråkebøtta Muhammed kranglet med mekkabeboerne om de grove og urimelige kravene som han stilte til deres religionsutøvelse. Likevel, etter Muhammeds død veltet de gode muslimene inn over Etiopia, plyndret og etter hvert også okkuperte det. Takk for gjestfriheten, Etiopia. Muhammed var også selv en gang flyktning. Han ble tatt i mot av jødene i Medina i 622. Etter fem år hadde han henrettet, fordrevet eller slavebundet alle jødene der. Takk for gjestfriheten Medina. Gode muslimer har banket på Europas porter i 1400 år, med sverdet i hånd. Empiri tilsier at deres hensikter er like onde nå som de alltid har vært. Muhammed og kumpanene hans er forbildet for dagens islamske invasjonstyrker som i tråd med den islamske strategiplanen velter inn i Vesten med den hensikt å kolonisere «vårt hus». Muhammeds menn underla seg Medina og deretter et landområde større enn Europa. Dette var startskuddet for det fremdeles pågående islamske krigstokt mot menneskeheten. Ja, Muhammeds biografi (Ibn-Ishaq, side 204) er helt tydelig på at islam bokstavelig talt innebar en krigserklæring mot hele menneskeheten. Det fremgår videre av biografien at etter flyttingen til Medina i 622 var Muhammed og hans fromme muslimske følgesvenner reinspikka predatorer, parasitter og mordere. Muslimene produserte selv intet av verdi med unntak av en kamel i ny og ne. De livnærte seg på omgivelsenes arbeid og eiendom. På Allahs direkte befaling ser vi at de gode muslimene drepte og/eller plyndret en hver ikkemuslim som kom i deres vei. Kvinnfolk og unger ble solgt som slaver. På denne måten fikk det onde islamdyret næring og vokste. Det sugde samfunnet tomt for blod og hektet seg deretter på neste vert/offer. Fra Medina utover den arabiske halvøy, og deretter videre øst- og vestover når potensielle ikkemuslimske ofre ikke lenger var å finne i nærområdet. Denne gode muslimske oppførselen adopterer alle de gode muslimene som anser Muhammeds eksempel som forbilde for alle muslimers gjøren og laden til all tid. Dette er bakteppet og den guddommelig predefinerte regien i den pågående invasjonen av Vesten som våre svikefulle folkevalgte for tiden medvirker til gjennom fravær av adekvate mottiltak.

En hver som vet noe om islam kan bekrefte at okkupasjon og plyndring av hele jordkloden er blant den islamske ideologiens mest grunnleggende doktriner. «Den som utvandrer for Allahs sak, vil finne mange oppholdssteder og mye å leve av» En NAV-profeti i koranen 4:100. Krigen som pågår mellom islam og sivilisasjonen er åpenbar for en hver som ikke lever i total fornektelse. Vi ser daglig minst fem krigshandlinger fra gode muslimer mot hva disse oppfatter som legitime mål i islams kamp for verdensherredømme. Faktum er umulig å bortforklare dersom en skal basere sin argumentasjon på sannferdig realitetsbeskrivelse. Til en tysk avis uttalte en tyrkisk journalist i 2004 at «dere tyskere tror at vi tyrkere kommer til Tyskland for å søke arbeid og for å samle smulene fra deres bord. Nei, vi kommer hit for å overta deres land og for å bli etablert her og bygge opp det vi finner formålstjenlig – og alt dette skjer med deres velsignelse og i henhold til deres lover. (Hedegaard/Camre, 1400 års krigen side 117.) Dette sitatet er bare en av utallige muslimske krigserklæringer opp gjennom tiden, som våre eliter forsettlig ignorerer.

«Vi er gått tilbake til steinalderen» sier en muslim som lever i lykkelandet Den Islamske Staten. Dette er ikke tilfeldig. Islams oppfinner Muhammed mente at beduinenes levesett på 600-tallet var idealet for oss alle, til all tid. Gode muslimer gjør derfor sitt beste verden over, for å rive i filler eksisterende sivilisasjoner i den hensikt å tilbakeføre islamskokkupert område til islamsk «gullalder» – steinalderen.

Islamske land eksporterer i dag intet annet enn terror, drap og ødeleggelse. Likevel står grensene våre åpne. Det er Europa som er utsatt for en katastrofe, ikke migrantene. Europa islamiseres og gruslegges (smør på flesk). Om det tar ti eller hundre år å gjennomføre er uinteressant å debattere. Utfallet er uunngåelig med den nåværende politikk. For våre etterkommere som tvinges til å leve som slaver på grunn av våre egne feilgrep i dag, er det uvesentlig om du og jeg er så heldige å dø før okkupasjonen er fullbrakt.

I 2002 sa Oriana Fallachi at «Hatet mot Vesten øker lik en brann som styrkes av vinden. Konfrontasjonen mellom oss og dem er ikke av militær art. Det er en kulturell konfrontasjon, og det verste ligger foran oss». Fiendeskapen som gode muslimer åpent viser mot Europas folk og europeiske verdier, er manifestert ved de etablerte islamske parallellsamfunnene i europeiske byer. Her dominerer det guddommelig foreskrevne islamske hatet mot ikkemuslimer. Her står sharia over landets sekulære lover. Her kan verken offentlige tjenestemenn eller ikkemuslimske borgere bevege seg fritt uten fare for egen sikkerhet. Islams bedervende mørke ligger som en klam hånd over våre byer, til tross for at muslimer ennå bare utgjør 10 % og mindre på landbasis. Forestill deg da hvordan tilværelsen for Europas etniske befolkning blir når islams fromme sverdsvingere har vokst seg sterkere gjennom høyere antall. Den landeplagen som feier inn over den siviliserte del av menneskeheten i nåtid med orkans styrke bekrefter at Fallachi hadde rett, dessverre. Det er overhodet intet empirisk holdepunkt for å påstå at den nåværende europeiske åpne dørs politikk overfor islam og islams fanebærere medfører noe annet enn død og fordervelse for vår sivilisasjon. Likevel er våre ansvarlige politikeres handling – eller mangel på sådan – basert på helt grunnløse håp og antagelser, i dette helt eksistensielle spørsmålet om hvorvidt det er mulig å bevare en judeokristent fundamentert sivilisasjon i et islamdominert Europa. Islams svar på dette spørsmålet er et klart og rungende «nei».

En egyptisk kvinne som selv har levd under islams åk konstaterer, sikkert til godhetsapostlenes irritasjon, at ingen kjenner islam og muslimers mentalitet bedre enn dem som har hatt islam som en del av sitt liv. Hun advarer derfor Vestenmot det selvpåførte dødsstøtet mot vestlig sivilisasjon og Vestens egen befolkning, som invasjonen innebærer.

Koranen beskylder jødene for å være aper og svin. Så lang jeg er i stand til å observere er de eneste eksempler på menneskeskapninger med adferd som fortjener karakteristikker relatert til ville dyrearter, i all hovedsak muslimer. Det er en kjent sak at Sverige er Vestens voldtektshovedstad takket være importen av menneskemateriale fra islamske land. Voldtekt er (for den mannlige muslimen) en kjær del av islamsk tradisjon. Muslimers voldtekt av ikkemuslimer  har definitivt sammenheng med at overgriperen er muslim. Overgriperen tar bare det som Allah har gjort lovlig for ham blant annet i koranen vers 4:24. I Sverige viser statistikk at dersom du har en kone og en datter, så er det 50 % sjanse for at en av dem vil bli voldtatt av en muslim. Dette er statistisk materiale fra før den pågående invasjonen. I dag er oddsen følgelig enda verre!

En syrisk asylsøker i Bonn forteller at 90 % av asylsøkerne i realiteten er velferdsturister. En bekjent av meg som er glødende engasjert i dåreprosjektet «Refugees Welcome» og som til daglig arbeider på Hvalsmoen Transittmottak, forteller at invasjonsstyrkene som losjerer der nesten utelukkende består av unge afghanske menn. Vedkommende observerer et høyt aggresjonsnivå hos de muslimske beboerne. Dette blir av vedkommende godhetsapostel tilskrevet okkupantenes anførte frustrasjon over de dårlige leveforholdene i Norge. Med en slik hjerneløs tilnærming kan man jo lettere forstå hvorfor det er krig i de muslimske land, som jo er bedritne møkkhøl sammenlignet med Hvalsmoen. Det faktum att voldsutøvelse er en fundamental del av islamsk barneoppdragelse og en preferert metodikk for islamsk problemløsning på alle livets områder, blir ikke tillagt vekt av inkompetente godhetsapostler som daglig observerer ekte islamsk barbari på nært hold på våre asylmottak. Vi er hjernevasket til å mene at alt ondt som vederfares muslimene er vår skyld, og det er vår plikt å gjøre muslimen lykkelig, uansett om vi nødvendigvis må sette livet til i forsøket.

Migrantene som renner inn i Europa er ubrukelige på arbeidsmarkedet. Dette er et vesentlig større problem enn bare den enorme belastningen de utgjør på våre statskasser, dersom vi skal tro NRK. Afrikaekspert Tomm Kristiansen sa rett før nobelprisutdelingen til det algirske firkløveret 10.12.2015 at det var arbeidsløsheten som fikk muslimene i Algerie til å gå bananas med automatgevær mens de roper at «Allah er større». Denne åpenbart svært mangelfulle og apologetiske evalueringen får stå for hans regning, men dersom vi skulle legge til grunn at han har rett, lover ikke dette godt for fremtidsutsiktene i Norge. Den store mengden nyankomne inkompetente allahtilbedere vil utvilsomt i all hovedsak gå arbeidsløse inntil de blir gamle nok til å motta alderstrygd. NRK har altså i realiteten fortalt oss at den pågående invasjonen vil medføre muslimsk voldsorgie også i Norge, når de misfornøyde arbeidsløse stakkars muslimer følger den av Kristiansen uttalte logikk, og går amok i vrede over at Norge ikke har skapt en jobb til dem. Spørsmålet blir; Er det mangel på kompetanse eller mangel på faglig integritet som gjør at NRK velger å ikke sette denne åpenbare trusselen mot sikkerheten til norske borgere på dagsorden?

Det har aldri forekommet at muslimer har bragt fred til et område de har befolket, enten det har skjedd ved hijra eller jihad. Islamdyret som sist ble kjeppjaget fra Europa for 400-500 år siden er nå tilbake. I mellomtiden har våre eliter bevisst visket bort vår felles hukommelse om islams iboende ondskap, og om gode muslimers barbariske adferd basert på Muhammeds eksempel slik det er beskrevet i muslimenes egne hellige bøker. De vestlige elitene sin forsettlige historieutvisking er verre enn holocaustfornektelse, for sistnevnte tullete fenomen har ikke noe potensial til å ødelegge sivilisasjonen. Islam derimot har gruslagt adskillige store sivilisasjoner. Nåtidens eliter må straks begynne å ta lærdom av historiske fakta.

Fjordman oppsummerer realitetene tydelig og greit i et intervju i Dagen; «Jeg mener at islamsk kultur skal forskjellsbehandles, fordi den er forskjellig, kort og godt. De representerer helt andre trusler. – Du diskriminerer på grunnlag av religion? – Hva er galt med å diskriminere? Du har et immunforsvar for at det skal diskriminere ting som kan gjøre deg syk. Hvis du ikke har det immunforsvaret, dør du.»

At muslimer snylter på NAV, og at muslimer voldtar og dreper noen av oss er jo ille nok, men islams formålsparagraf strekker seg dessverre uendelig mye videre enn dette. FN har i en rapport definert folkemord slik; «I denne konvensjon betyr folkemord enhver av de handlinger som er begått i den hensikt å helt eller delvis ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe og bevisst utsette gruppen for levevilkår som helt eller delvis bevirker dens fysiske ødeleggelse». FN sin definisjon på folkemord er en klar gjengivelse av nettopp den befaling Muhammed hevder at Allah har gitt til alle muslimer; De skal slakte og bekjempe ikkemuslimer inntil vi alle er utryddet eller undertrykket. Koranen sier detklinkende klart. På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå at vestlige politikere gjør seg selv til medskyldige i folkemord på sitt eget folk, gjennom aktiv medvirkning i den islamske invasjonen.

Det er ikke noe som heter uavgjort eller andreplass i denne krigen. Enten vinner islam eller så vinner sivilisasjonen. Du bestemmer. Stålsett deg, showet har knapt begynt.

«Jeg assosierer meg ikke med ting som demokrati og frihet. Mine verdier og prinsipper springer ut av islam» Anjem Choudary.

«Hvis islam bestemmer, vil ikke Kafir [ikkemuslimer] være likestilt med muslimer». Imam Zaid Shakir.

Frykt-
import
truer
Norge
Det er frykt for islamske angrep som gjør at politikere kjører i skuddsikre bilder, havneanlegg og industriområder er festninger for å hindre islamske terrorister - på flyplassene blir passasjerene strippet for å forebygge eksplosjoner i flyene og i Bærum settes opp asylvakter for å sikre barna en sikker skolevei - etter at bygda fikk et asylmottak like ved.
Sverige topper verdensstatistikken med voldtekter og kriminelle mindreårige gjenger av asylsøkere antaster kvinner på sentralbanestasjonen. Uten islam hadde vi blitt spart for Anders Behring Breivik - og enhver Oslo- kvinne hadde følt seg trygg i hovedstaden også på kveldstid. Uten islam i Norge hadde ikke tegningen av en gris blitt fjernet fra barneavdelingen ved Sørlandet Sykehus. Dette er resultatet av en utvikling som SIAN og mange andre «rasister og islamofobe» har advart mot i mange år. I dag nytter det ikke lenger å fornekte realitetene.
Mange land i Europa skjelver og innfører grensekontroll. Selv Jonas Gahr Støre tror Schengen-samarbeidet går mot slutten. Det blir mer og mer klart at skal et land - en stat - forbli en stat - må myndighetene ha kontroll med grensene. Ingen grensekontroll – ingen stat. Europeiske politikere har kommet til at over halvparten av migrantene har ikke flyktet verken fra krig eller forfølgelse - de har kommet til Europa for å få bedre levevilkår.
Hovedtyngden av folkestrømmen til Vesten kommer fra islamske land. Dette er land som har verdens mest destruktive og menneskefiendtlige religion - som også er grunnlag både for det enkelte individs liv så vel som for samfunnsordningen.
De rike islamistene som har råd til å dra til Europa har med seg denne religionen, kulturen og politikken som skaper frykt. Islamiseringen går sin seiersgang over den vestlige verden.
Vi nedkjempet nazismen – det er tid for å ta kampen opp mot islamismen.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN),
Agder avd.
Arne Tumyr
Leder

Svikten i folkeopplysningen har den politiske venstresiden hovedansvaret for – sosialistene har vært for tilnærmet fri innvandring - samtidig som islam er blitt tatt på med silkehansker. Resultatet er at muslimer i hopetall stemmer på de venstrepolitiske partiene. De liberale politikerne og frisinnede innen media og akademia, har ikke hatt krefter og mot til å sable ned disse kreftene - som bare for noen år siden hyllet kommunistiske diktaturer. Heller ikke har de liberale tatt et oppgjør med islam - tvert imot snur de ryggen til islam-motstanderne. Det er ikke mange år siden Per Sandberg fra FrP sa i en NRK-debatt: V i har ikke noe imot islam.
Når det fullstendig har lyktes de politisk korrekte «folkeopplyserne» å bringe islam-motstanderne i vanry, er opinionsundersøkelsene et ekko fra professorer og redaktører.
Sannheten er at på samme måte som samfunnseliten i 1930-årene villedet folket til å tro at nazismen som samfunnsordning hadde mye positivt ved seg, hevder samfunnseliten i vår tid at islam er «fredens religion».
Resultatet av dette er at folket mener at en lærer som Max Hermansen, som bygger hele sitt livssyn og samfunnsengasjement på demokrati, rettsstatens premisser og kristen humanisme, karakteriseres som «høyreekstrem» og «nazisvin». Han utestenges som lærer, mens muslimen, islamisten som har et samfunnssyn hvis lære står i motstrid til disse verdiene - skal få undervise i norsk skole.
Det er betegnende for situasjonen at mens skolemyndighetene i Oslo begrunner oppsigelsen av Hermansen med at hans syn på islam ikke er forenlig med arbeidsplassens verdier, forholder samfunnseliten seg taus. Tausheten gjorde seg også gjeldende i 1933 da indremisjonsgeneralen og professor Ole Hallesby sa at nazismen er «en nasjonal og religiøs bevegelse».
Er det så ingen lyspunkter i dette folkeopplysningsmørket? Jo, noen få. Islam-kritikere har de siste månedene sluppet til i den offentlige debatt. Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, sier: «Vi må være såpass ærlige og si at det er blitt mye større rom for å uttrykke innvandringskritikk bare de siste månedene.» Hun skulle ønske at «alle religioner ble behandlet likt». (Tenk det, Hedda.)
Direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord tror pressefolk er redde for å publisere stoff som krenker muslimer. I et intervju sier tegner i VG, Roar Hagen: «Jeg er for glad i livet mitt til at jeg vil tegne profeten».
Politikere og skolefolk har ikke tatt innover seg at med islam i skolen har vi fått en helt ny situasjon. Skoleloven av 1969 slo fast en nyskapning - lærere kunne undervise i religion selv om de ikke var medlem av Den norske kirke, men de måtte forplikte seg til å undervise i samsvar med den evangelisk lutherske lære. Hva lærerne mente på fritiden om denne læren var skolen uvedkommende. Elevene kunne imidlertid i religionstimene problemfritt spørre læreren om hva han eller hun mente - og dersom vedkommende siterte Arnulf Øverland: «Stryk kristenkorset av ditt flagg og heis det rent og rødt, la ingen by deg det bedrag at frelseren er født» - ville ikke det vært problematisk i forhold til ro og orden i klassen. Hadde derimot Max Hermansen på spørsmål fra islamske ungdomsskoleelever svart: «Muhammed var en sexovergriper, ransmann og krigsforbryter» - ville det ha resultert i at elever hadde kastet seg over ham. Det hører til islams lære at den som fornærmer og krenker profeten skal dø.
Avisen Dagen skriver på lederplass i dag ganske så fromt: «Kunnskap om ideologi, tro og religion blir viktigere. Det avgjørende er å skille mellom det som er sunne og normale variasjoner innenfor et fritt demokrati - og det som er farlig og ødeleggende tankegods. Diskusjonen om dette må ikke minst foregå nettopp i klasserommet.»
Her svikter Dagens redaktør - som burde ha slått fast at det er islam som står for et ødeleggende og farlig tankegods.
Diskusjon i klasserommet? Redaktøren vet at det som står i Koranen er ikke gjenstand for diskusjon blant muslimer. Ikke minst Hermansen har erfart at den lærer som er kritisk til islam og som gir uttrykk for det i fritiden setter ikke bare liv og helse på spill - læreren mister også jobben.
Det er dette som er sannheten og som er ødeleggende for vårt samfunn, mens samfunnseliten ser til.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr
Leder

Arbeiderpartiets leder står langt fra den tanke om det er slik at islam Koranen, sharia, «profeten» og den islamske tradisjon er grobunn – selve hovedkilden og lærestoffet til islamske terrorister? Videre burde Støre spurt: Kan det tenkes at de unge som begår disse ugjerningene ikke hadde gjort det hvis de ikke hadde funnet begrunnelsen for slike handlinger nettopp i Koranen?
Søre skriver også: «Vi kan høre fra selv erfarne politikere at «ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer». Slike ord rammer fordi ord har tyngde.»
Hvis ord har tyngde, Jonas Gahr Støre, er det fordi de sier det som er sant - noe som er viktig. Det er da vitterlig sant - et ubestridelig faktum - at islam og terrorisme hører sammen!
På samme måte som engasjerte og profilerte medlemmer i blant annet Arbeiderpartiet må svare for partiets gjøren og laden, må muslimer svare for det trosfeller foretar seg og som hevdes å være forankret i felles tro. Da dreier det seg ikke om, det som Støre peker på, «stigmatisering, forenklinger og mistenkeliggjøring og generaliseringer». Det dreier seg om at islam-kritikere sier og skriver det som er sannhetssøkende.
Med sin artikkel i Aftenposten i dag bekrefter Jonas Gahr Støre at han er islam-sympatisør. Vi kan ikke forvente av ham at han motsetter seg islamiseringen.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr
Leder