Rose Olsen, politiets nye ekspert som forebyggende koordinator, knyttet til radikalisering i Agder Politidistrikt, sier i intervjuet med Fædrelandsvennen 15. desember: «Men at Koranen i større grad kan brukes til å bekjempe terrorisme og ikke forsvare terrorisme, er det ingen tvil om.»
Etter «9/11» lette islamske lærde med lys og lykte i Koranen for å finne et utsagn som tok avstand fra terrorisme, men de fant ikke noe. Media kunne derimot rapportere om muslimer som jublet over det som hadde skjedd i USA. Politiets representant, Rose Olsen, vil virkelig komme med en sensasjonell opplysning dersom hun kan dokumentere opplysningen om at Koranen kan brukes til å bekjempe terrorisme.
En tidligere professor ved det islamske universitetet i Kairo – som under psevdonymet Mark Gabriel – skrev boken «Islam og terrorisme» - stilte følgende spørsmål: «Hvor får radikale muslimer ideer til slike uhyggelige grusomheter? Professoren svarte selv: «Fra Koranen!»
Når politiet i moskeen i Kristiansand blir fortalt at islam er fredens religion og at den islamske terrorisme ute i verden ikke har noe med Koranen eller islam å gjøre – da deltar også politiet i et narrespill.
Arne Tumyr
Agder avd. av SIAN

Over 31.000 nye migranter, hvorav de fleste er unge sinte muslimske menn, har i år ut fra bekvemmelighetsgrunner valgt Norge, fordi dette er et land med mest velferd. Dermed får vi nye omdreininger på spiralen som vender landet bort fra: «Lat det merkast i meir enn i ordi at me halda den arven i stand, at når fedrane sjå att på jordi, dei kan kjenna sitt folk og sitt land.»

Erna Solberg kan ta Jonas Gahr Støre i hånden - for de forenes i et fullstendig fravær i forhold til Ivar Aasens tankegang. Også Erna Solberg har mer eller mindre sluttet seg til venstreekstremistenes undergangens varsler - som er innpakket i «Det nye Norge», «Det fargerike fellesskap», «Det multikulturelle samfunn».
Allerede i vår tid er en rekke bygdelag som blir overrumplet med så mange nye velferdsasylanter at Ola og Kari blir i mindretall i egen bygd. I deler av Oslo er gatebildet som i Pakistan - og i mange skoler er det islamsk mentalitet som er enerådende.

De «politisk korrekte» på Stortinget, i media og akademia – ja til og med innen påtalemakten og rettsvesenet – er fordomsfulle og avvisende overfor grupperinger og enkeltmennesker som er kritiske eller fiendtlig innstilt i forhold til islam. Vi er blitt stemplet med rasisme eller enda verre ordbruk.
De politisk korrekte må åpenbart han den oppfatning at det var legitimt å ha et fiendtlig forhold til nazisme, men det er forkastelig å ha et fiendtlig forhold til islamisme.
Enda statsminister Erna Solberg får hundrevis av brev fra jevne norske borgere der de gir uttrykk for frykt og redsel knyttet til «Det nye Norge», har ikke det noen innvirkning på statsministerens holdning. Det nordmenn frykter feies av med følgende formulering: «Det at noen er engstelige og urolige det må vi respektere.» Hun sier også: «Det er ikke grunnlag for å være redd på grunn av asyl- og flyktningestrømmen.»
Dette sier hun - enda det åpenbart knapt finnes kvinner i Oslo og ved asylmottak som tør å være ute etter mørkets frembrudd.

Vi stiller oss uforstående til at statsminister Erna Solberg får seg til å si i samtalen med Aftenposten: «Jeg synes ikke det er noen grunn til å felle noen dom over det norske folk nå. Selv om mange har sterke meninger, og vi har islamskfiendtlige grupperinger som er fiendtlige, ikke bare mot ekstremister, men mot alle muslimer, og vi har innvandringsfiendtlige.»
Erna Solberg har aldri spurt og aldri analysert: Hvorfor er det så mange som er redde også for den ikke-voldelige islamske bevegelse?
Når de over 30.000 med fiendtlige holdninger til Vesten og Norge, sammen med de ca. 200.000 muslimer som vi har i landet fra før – begynner å røre på seg for å fremme det islamske parallellsamfunn – da vil trolig talspersonene for det politisk korrekte miljø fortsette med å si det samme – uansett katastrofens omfang: «Vi må ta hensyn til religionsfriheten.» De islamvennlige nordmenn vil applaudere, men alle som leser og som tenker selv vet jo at Islam er ingen religion slik vi definerer ordet i Vesten, islam er politikk – skremmende politikk som erobrer og ødelegger demokratiske land og riker.
Erna Solberg og hennes medløpere er i ferd med å splitte folk og land – vi går en tid imøte med konflikter og krig – på grunn av en forfeilet politikk. Mangt kunne ha vært gjort annerledes, skrev Johan Nygaardsvold.

Arne Tumyr
SIAN, Agder avd.
Leder.

Det er vanskelig å forstå Hege Storhaus utsagn i Arendal 9. desember - der hun hevdet at undertegnede hadde «slaktet» boka hennes. Etter en kritisk bemerkning skrev jeg på SIANs nettavis følgende om «Islam, den 11. landeplage»:
«Vi har fått enda en fantastisk god bok av Hege Storhaug. Spesielt er det skremmende og imponerende hvordan hun avdekker at Saudi-Arabia tilfører millioner av kroner inn i islamsk-kontrollerte stiftelser i Norge. Midlene brukes til å bygge moskeer og islamske «kulturhus». Myndighetene vet om hullet i lovgivningen - men tafatthet preger politikerne også på dette området.
Alle som vil ha en mening om islam, islamisering, innvandring og den situasjon Norge og Europa står overfor - bør glede seg over - og dra nytte av - den grunnleggende informasjon de får i boken «Islam den 11. landeplage».
Under debatten i Arendal 9. desember sa jeg at Hege Storhaug er vår tids største kvinnelige personlighet og at når tiden er inne bør hun få sin statue i Arendal (noe som ble sitert på 1. side i Agderposten). Kroppsspråket til Storhaug tydet imidlertid på at hun følte seg uvel med denne attesten fra undertegnede. Hun sa da også at «vi er grunnleggende uenige».
I Larvik sa Storhaug at SIAN hadde gitt henne strykkarakter, noe hun selvsagt ikke hadde dekning for, men utsagnet viser det ekstreme behovet hun har for å distansere seg fra SIAN – på samme måte som FrP har et sterkt behov for å ta avstand – ikke fra islam – men fra «islamsk ekstremisme». Storhaug sa i TV-debatten med Jon Hustad at Fjordman hadde hun ikke lest og at det han skrev interesserte henne ikke.
Allerede i 2009 – da SIAN hadde sin stand i Oslo hvor muslimer, blitzere og andre venstreekstreme krefter truet våre medlemmers liv og helse, skrev Hege Storhaug om oss sammen med en samlet norske presse: «De var heldigvis ikke så mange.»
Hennes forestilling om de snille Mekka-muslimene er i makro-sammenheng for noen få marionetter å regne - og fullstendig fraværende i samfunnsbildet. Storhaug mener at vi her har å gjøre med «frihetsorienterte muslimer» som støtter vestlige verdier, mens Medina-muslimer er fundamentalister som truer Europa. De førstnevnte skal, ifølge Storhaug, være en buffer mot Medina-muslimene, men ingen muslimer tar avstand fra sharia, Koranen eller despoten Muhammed. Alle muslimer vil nok svare ja på spørsmålet om de er «frihetsorienterte».
Når Storhaug på den ene siden angriper Angela Merkel for å åpne for muslimsk innvandring, samtidig som hun ikke på noen måte selv vil stenge grensene eller treffe restriktive innvandringstiltak - da blir en viss del av hennes tilnærming til den reelle islam-politiske kritikk - av frøkenaktig karakter.
Det norske folk har ikke forstått og tatt innover seg at vår fiende er islam - som har samme ideologi både i Mekka og Medina - en ideologi som også islamske terrorister forholder seg til. Vi opererte ikke under krigen med frihetssøkende nazister i Hamburg (der Hitler aldri var på grunn av motstand) og fundamentalistiske nazister i Berlin.
I dagens situasjon er det viktigste en felles front mot islam. Til tross for innvendingene mot en liten del av Hege Storhaugs politikk - er det hun som på en forbilledlig måte laster opp store mengder folkeopplysnings-ammunisjon - og det er Hege Storhaug og Human Rights Service som kontinuerlig skyter med skarpt mot ondskapen. Storhaug har stått i frontlinjen en årrekke, men likevel har hun ikke gått lei – tvert imot sier hun: Kampen har så vidt begynt. Det er oppløftende.
Arne Tumyr
leder
Agder avd.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)

Avisenes debattspalter har vært åpne – nesten uten grenser – når muslimer har kommet med sine innlegg der de så fromt skriver at islam er fredens religion, islam er mot vold og drap, islam blir misbrukt av enkelte terrorister. Når vi andre har forsøkt å komme med motinnlegg har redaktørene normalt ikke funnet plass til våre anførsler. Resultatet er at avisene i sterk grad har bidratt til at mange her i landet ser med sympati på den islamske lære.
Islam er minst religion og mest politikk – en politikk som verken vil assimilere eller integrere muslimer i det norske «dekadente» samfunn. I tråd med Allahs lære vil de bygge opp den islamske samfunnsmodell. Islam undergraver det norske samfunn og skyver til side grunnleggende norske verdier – muhammedanere krever særordninger for seg – vi skal godta «Det nye Norge».
Selbekk spør: Hvis vi utelukker muslimer fra debattspaltene, hvor skulle i så fall grensen gå? Svaret er enkelt: Politiske partier, religioner og livssyn som fremmer hat, vold og konflikter mellom menneskegrupper – og som står i motstrid til norsk lov og menneskerettighetene – de må analyseres, dissekeres og ufarliggjøres - også i avisene. Breiviks manifest ble plukket i stykker – nå skal «Mein kampf» gis ut i Tyskland etter å ha vært forbudt i 60 år, men den nye utgaven skal ha ca. 5000 fotnoter der det påvises at Hitlers budskap er forkastelig.
Hvordan er det mulig at Norge og Europa uten videre aksepterer Koranen, sharialovene og islamsk ukultur – uten at muhammedanismen diskuteres sønder og sammen? Hvor er «fotnotene»?
Men det skjer noe i vår tid – «gode muslimer», martyrer og jihadister har opptrådt mot de vantro på en måte som selv Shoaib Sultan og Akmal Ali trolig vil oppleve som skremmende. De islamske terroristene som tar liv og som ofrer seg selv i troen på at de farer direkte til paradiset, er overbevist om at de handler i samsvar med islams lære. «Profeten er hevnet» ropte terroristene etter massakren i Charlie Hebdo.
Demokratiene er under angrep fra islam. Det er den samme historien om igjen – vi kan leve greit med nazi-islam hvis vi bare underkaster oss. I denne situasjon er det nødvendig, i folkeopplysningens tjeneste, at også Vebjørn Selbekk tar Sultans nedbrytende budskap på alvor.
Arne Tumyr
SIAN
Agder avd.

Informasjonslederen skriver at han blir skremt av ekstrem og unyansert kritikk av islam. Sitat: «Det er stor forskjell på muslimer og muslimske samfunn. Derfor er det svært problematisk å snakke om «islam» som en enkelt ting.»
Det er slike holdninger som tåkelegger og bortforklarer det faktum at muslimer fremmer islam – det er muslimer som skaper de islamske samfunn – blant dem også «de fredelige muslimer».
I den situasjon vårt land og Europa som verdensdel er oppe i nå - har vi som forvaltere av disse områdene et ansvar: Vi bør videreføre til kommende generasjoner et Europa der islam ikke truer fred og frihet.
Det islam står for er bare så forferdelig, barbarisk og frastøtende at både Ottosen og alle andre kristne og humanister burde stå sammen om å nedkjempe nazi-islam.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN),
Agder avd.
Arne Tumyr
leder

Stadig flere kommer til at islam er ondets rot – det er islams religion, kultur, politikk og militærvesen som produserer konfliktene og hatet – et hat som i særlig grad er rettet mot de vestlige land. Det er muhammedanismen som skaper jihadister. martyrer, terrorister, Anders Breiviker og masseinnvandringen fra islamske stater til Europa. Uten islam ville vi ha vært spart for nitti prosent av vår tids kriger. Ideologisk er islam beslektet med nazismen. Vi er vitne til at politikerne har sluppet inn i Europa 50 millioner muhammedanere som mer eller mindre fronter nazi-islam.
Den senere tids utvikling, som SIAN har advart mot i lange tider, har lamslått politikere og politi. De vet simpelt hen ikke hvordan de skal takle situasjonen. Til det er å si - «situasjonen» har politikerne selv skapt ved en ryggesløs innvandringspolitikk gjennom flere tiår.
På samme måte som det politiske Sverige har påført folket en katastrofe, er utviklingen i Norge også en ulykke for folk og land, men ikke desto mindre – utviklingen er et resultat av «en villet politikk». Naturlig nok har venstresiden sluttet å snakke om «det multikulturelle samfunn», «det fargerike fellesskap».
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avdeling
Arne Tumyr
leder

Mange muslimer som er på vei til å bli reflekterte mennesker - men som gjennom oppvekst i den islamske familien og på Koran-skolene er omskapt til muhammedanere - blir som Abid Q Raja i sterk tvil. De føler sannsynligvis avsky for det de leser og hører, men de må være tro mot islam – hvis ikke dømmes de på samme måte som vi her i landet dømmer landsforrædere.
Derfor blir det slik at når muslimer orienterer seg i det umenneskelige islam, og hvis de finner et lite vennlig lys som de tror er ekte - griper de det begjærlig - lyset blir en sol som varmer. Typisk er den begeistring Ahmadiyayya-menigheten gir uttrykk for i deres norsk-oversettelse av Koranen. Her heter i en fotnote til sure 2:257: «Det er ikke tvang i religionen», kan i sannhet kalles menneskehetens frihetsbrev. For første gang i historien møter vi her religionsfrihetens stolte prinsipp, innlemmet i et lovkompleks. Men dette lovkomplekset er da også av guddommelig opprinnelse, og beregnet for alle tider. Verset som ble åpenbart i Medina, da forsvarskrigen mot de aggressive makkanere var i full gang, avkrefter på forhånd enhver påstand om at Muhammed (s.a.) førte krigen for å utbre sin religion. Forsvarskrigen ble ført for religionsfrihetens skyld. (Se 22:40-41), som også viser at krigen ble ført til forsvar for jødenes og kristnes, ja, for alles frihet.»
Ja, nettopp – overført til vår tid betyr det at islam vil frihet for alle mennesker som bor i «krigens hus» - herunder Europa. Muhammeds hær vil nedkjempe de aggressive europeerne. Islam fører denne forsvarskrigen for religionsfrihetens skyld.
Det betyr at vi har noe å se fram til – Europa får den samme frihet som muslimene har i de islamske stater.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN),
Agder avd.
Arne Tumyr
leder

I klartekst betyr dette at Selbekk er kritisk til islam, men han er ikke kritisk til islams budbringere. Kan man hate nazismen og frikjenne nazistene? I samsvar med islamsk politikk pisker og steines til døde småjenter fordi de har hatt et kjærlighetsforhold som strider mot islams lære. Er det ikke lov å hate muslimer som sparker ned en homofil for deretter å helle bensin over offeret og tenne på?
Uten muslimer ville islam ikke ha eksistert eller hatt makt. Derfor kan man ikke skille muslimer fra islams ondskap – på samme måte som man ikke kan skille mellom nazistene og nazismens forbrytelser.

Selbekk har i boken denne bisarre formulering: «Islamkritikk må aldri brukes som utgangspunkt for å lufte egne fordommer om andre mennesker.»
Det er ingen reelle islamkritikere som har «fordommer» mot islam – som har forhåndsdømt læren uten å ha satt seg inn i hva islam står for. Tvert imot er det de som sier at islam er en religion på linje med kristendommen som har en forutfattet mening – de har knapt nok giddet å sette seg inn i muhammedanismen.

Det lever ennå noen mennesker her i landet som har bare gode minner om tyske nazister under okkupasjonen i 1040 -45. Soldater og offiserer var vennlige og oppførte seg forbilledlig i enhver sammenheng, men de eksploderte da de sto overfor en frittalende nordmann som sa: «Deutschland verloren – Hitler kaputt!»
Dessverre er det langt fram før man med lettelse kan si: Islam er kaputt.

Det er forståelig at nordmenn som opplever muslimer som hyggelige naboer eller arbeidskamerater ikke ser på dem med motvilje. Tvert imot er det vårt inntrykk at nordmenn flest ser på muslimer med vennlighet. Som regel vil imidlertid slike kontakter være overfladiske. Hvis muslimen får spørsmålet er du for sharia og er du enig i det som står i Koranen – vil «gode muslimer» trolig bekrefte tilhørigheten.
I 57 islamske stater har makthaverne satt ut i livet det samfunnssystem som også muslimer i Norge er ideologiske budbringere av. I islams hjemland, Saudi-Arabia, er endog Koranen grunnlov. Uro og frykt melder seg hos mange nordmenn - med tanke på om det samme system vil bli en realitet i Norge.

Det må være legitimt å hate det onde, det må være rett å bekjempe dem som er ansvarlige for holocaust, som steiner kvinner - og som fremmer en umenneskelig samfunnsordning.
Vi hater ikke muslimer – men vi frykter konsekvensene av deres holdninger.

Salam Rushdie sa det slik: «Den vestlige kultur er så liberal at den aksepterer selv de mest motstridende sider ved andre kulturer. Samtidig som den er lite villig til å stå opp for sin egen kulturs ubestridte gode sider.»
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr

Sjefsimamen gjentar i intervjuet at han i moskeen bare informerer om det som stemmer med muslimenes hellige skrifter.
«Gode muslimer» vil nok hevde at imamen har sitt på det tørre – muhammedanere skal ikke lefle med de vantro. Klarest kommer det til uttrykk i Sure 4:90: «Ta ikke noen av de vantro som venner, før de overgir seg til Allah. Hvis de vender seg bort så grip dem og drep dem.» Ayatollah Khomeini forklarte: «Enhver mann og kvinne som benekter Allahs eksistens og ikke tror på hans profet Muhammed, er uren på samme måte som ekskrementer, urin hunder og svin. »
Mahamed Yussuf er så visst ikke den eneste som praktiserer nei takk når norske barn inviterer muslimske barn i klassen hjem på bursdagsfeiring. Muslimske foreldre vil ikke at deres barn skal gå på besøk i de vantros hjem. De blir for norske – dekadente mennesker!
Rektor ved mottaksskolen i Kristiansand, Kristian Aamodt, sier til avisen at det skjer på skoler i Kristiansand at muslimske barn ikke går i bursdagsselskap. Den norske konvertitten Yousef Bartho, som er blitt den rene eksperten på islamsk skikk og bruk - er ganske så ullen i sin uttalelse - han sier: «Jeg synes det er unødvendig firkantet å mene at man ikke bør gå i bursdag.»
Abdikadir Mahamed Yussuf sier også at jenter er pliktig til å gå med hijab først når de får menstruasjon, men han blir glad dersom barn selv - helt ned til 3-års-alderen - velger å gå med hijab.
Denne sjefsimamen har faktisk rett - ut fra det som er «den rette tro». De «islamske lærde» sier det slik: «Bevisene i Koranen og Sunnah indikerer at feire bursdager er en slags bid'ah eller innovasjon i religionen, som ikke har noen basis i ren sharee'ah. Det er ikke tillatt å ta imot invitasjoner til bursdagsfeiringer, fordi dette innebærer støtte og oppmuntre bid'ah.»

Meldingene er altså klare: For «gode muslimer» er norske barn med foreldre noen avskyelige vantro hedninger. Derfor skal muslimske barn holde seg borte for ikke å bli som dem. Ingen fraternisering og dermed heller ikke integrering og assimilering - men islamsk segregering og muslimske parallellsamfunn som i andre europeiske land.
Ordføreren i Kristiansand, Harald Furre, mener det er svært uheldig det som Yussuf har sagt. «Jeg var ikke klar over at et slikt syn forekom i muslimske miljøer i Kristiansand», sier Furre. Ordføreren legger til: «Vi skal respektere hverandres religioner, men samtidig skal muslimer på lik linje med andre norske borgere innrette seg etter norsk kultur og tradisjon.»
Nå vil ordføreren innkalle imamen til et møte. Uttalelsene hans vil ifølge Furre gjøre integreringen vanskeligere.
Når ordføreren i Sørlandets hovedstad innkaller iman Yussuf og eventuelt Ali på teppet kan jo han stille dem følgende spørsmål:
1. Vil dere nå lære - i samsvar med norsk lov og menneskerettighetene - at muslimer kan gifte seg med hvem de vil uavhengig av religiøs tro og etnisitet - slik at muslimske kvinner og menn kan gifte seg med ikke-muslimer?
2. Vil dere lære i moskeen at kvinner kan kreve skilsmisse på lik linje med menn - og også på andre områder ha like rettigheter?
3. Tar dere avstand fra de barbariske hududstraffene i sharialovgivningen?
4. Vil dere støtte og selv fremme integrerings- og assimileringstiltak - og sette til side lovene og reglene i Koranen og i islams skrifter - når disse er i strid med norsk kultur og tradisjon?
5. Vil dere under opplæringen i moskeen erklære Koranens lære, sharialovgivningen og hadith som «døde og maktesløse» - når de religiøst begrunnede påbud er i strid med norsk lov og menneskerettighetene?
Når ordføreren har samtalen med de muslimske lederne om disse og beslektede spørsmål, og når han hører deres svar og opplever deres holdninger, vil han formentlig bli minst like rystet som Per Lønning - etter at han hadde hatt et møte med imamer.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr
leder

Teolog advarer
nå kristne mot
Hege Storhaug

Hovedstrømmen i norsk etterkrigspolitikk har vært at religion og politikk ikke skal blandes, religionsutøvelse ble henvist til de private gemakker. Med islam-invasjonen har imidlertid påtrengende og aggressive muslimer fått gjennomslag for at religion og politikk hører sammen. Dette har mange kristne ledere applaudert – de har følt islam som en god alliert i kampen mot de politiske sekulære makter. Nå vil også kristne ha mer politisk makt – de er blitt et haleheng til muslimene.
Selv om kristne og muslimer - når høflighetsfraser og fasader er fjernet - befinner seg religiøst og sekulært på to forskjellige galakser - har de et fellesskap med islam i kravet om mer politisk innflytelse til religiøse koryfeer. Islam vil ha mer makt til islamske «verdier», mens kristne vil ha mer makt til Luther-kirken og de religiøse organisasjonene. Slik sett blir kristne og muslimske ledere, i denne fasen, for allierte å regne, men historien viser at når tiden er inne tar islam strupetak på de kristne.
Det er i dette dilemmaet Ottosen befinner seg - ikke å undres over at han også logrer for islam - det gjør han ved mer eller mindre å snu ryggen til Hege Storhaugs islam-kritikk. Ottosen får seg til å skrive: «Kristne kan ikke bare være opptatt av å hindre muslimsk innflytelse i Norge. Det første bud er at vi skal elske vår neste.»
Ja, nettopp - vi skal elske muslimske menn som steiner en forsvarsløs kvinne til døde.
Ottosen refererer med bestyrtelse og sjokk til utsagnet fra Hege Storhaug om at det ikke skulle vært tillatt med etablering av moskeer i Norge. Det vil si, skriver misjons-generalen, at Storhaug vil avvikle religionsfriheten.
Det Storhaug mener, så vidt vi har oppfattet henne, er at den islamske lære som doseres i moskeene kan være i strid med norske grunnleggende verdier - undergraver norske lover og menneskerettigheter - og er en trussel mot det frie, norske demokratiske samfunn. Hun vil ha en gjennomgang av det som læres i moskeene – og når man har fått visshet for at moskeenes imamer ikke skaper holdninger for det som står i motstrid til norsk lov, norske regler og tradisjoner - er det fritt fram også for disse religiøse samlingsarenaer.
Jo, Ottosen tar avstand fra radikal islam, men ikke i skarpere ordelag enn at både Islamsk Råd Norge, Usman Rana og andre profilerte islamske ledere kan nikke anerkjennende til - for de også tar avstand fra «radikal islam».
Det er ganske så lurvete at Espen Ottosen på de premisser som han legger fram i Dagen - snur ryggen til Storhaug og vender seg med «kjærlighet og respekt» til islamistene - for som han skriver: «Kristne er forpliktet til å møte ethvert menneske - inkludert enhver muslim – med respekt og nestekjærlighet.»
La Espen Ottosen møte IS-bødlene som skjærer strupen over på ikke-muslimer med «kjærlighet og respekt» - men folk flest vil føle en nedarvet medmenneskelig trang til å nedkjempe slike barbarer.
Ottosens kritikk av Hege Storhaugs religiøse ståsted er ganske så urettferdig. Knapt noen islamkritiker har i samme grad som henne fremholdt kristendommens og Jesus sin fredsommelige nestekjærlighet - i motsetning til Muhammeds voldsreligion.
Espen Ottosen er en sann islam-sympatisør - kanskje får han et hyggelig brev fra lederne i Islamsk Råd Norge. De står sammen i kravet om mer politisk makt.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr
Leder