Det er egentlig samme handlingsplan som denne regjeringen lanserer som den forrige - ikke bare er den vag og en foss av ord - den er også fullstendig urealistisk og villedende. Statsminister Erna Solberg og justisminister Anders Anundsen forteller oss at alle har vi et ansvar. Vi skal være på vakt når vi ser unge har tendenser i retning av avvik som grenser mot radikalisering som kan lede til ekstremisme. Når de er kommet inn i PST sitt arkiv er det for sent - og i hvert fall er det for sent når de er på vei til Syria, får vi vite.
Regjeringen burde ha sagt: Vi fremmer lovforbud mot islam-opplæringen her i landet - fordi den fører til at barn og unge opplæres til hat mot ikke-muslimer, forherligelse av vold og krig i religionens tjeneste - og et samfunns- og menneskesyn som er på kollisjonskurs med norske lover og menneskerettighetene.
Nei, regjeringen fremmer ikke et slikt forslag - islamske ledere ville ha sagt at et sånt forslag er en krigserklæring mot alle muslimer her i landet. Avisene og media for øvrig ville ha gitt muslimene bred støtte. Dermed kan ikke, vil ikke tør ikke regjeringen ta ondet ved roten. Enten må regjeringen ta oppgjøret med islam, eller den kan gå rundt grøten og ikke foreta seg noe som helst - og det er nettopp det regjeringen velger med denne nye planen som består bare av luft.
Regjeringen og Stortinget freder fortsatt islam, men jo lenger man venter og utsetter konfrontasjonen - jo mer smertelig vil den bli den dag den tikkende bomben eksploderer.
Arne Tumyr

SIAN
møter
folket
Det skjer i Kristiansand lørdag 5. juli. Her blir det et storstilt «sommerfolkemøte» med flere talere, musikk, samtale og brosjyreutdeling. I sentrum står islam og islamiseringen.

Etter det redaksjonen i SIANs nettavis forstår har SIAN fått de nødvendige tillatelser både fra kommunen og politiet.
- Vi er jo avhengig av været som er helt avgjørende for om dette blir et vellykket arrangement, sier Arne Tumyr i et intervju med SIANs nettavis.
- Hvorfor dette arrangementet?
- Fordi samfunnseliten, politikerne, akademia og redaktørene i media fortier og stikker under stol de problemstillinger som er knyttet til islam-trusselen. Det eneste SIAN ønsker er at folk skal ta innover seg fakta og selv gjøre seg opp en mening - om det vi mener er det alvorligste politiske spørsmål vi står overfor i vår tid.
- Hvordan er omdømmet til SIAN i Kristiansand?
-Det er dessverre et sørgelig kapittel. Vi er ikke blitt møtt med et demokratisk sinnelag. Samfunnseliten i byen liker ikke meningene våre og dermed blir vi utestengt fra «det gode selskap».
- Men SIAN har jo fått lov til å avholde dette sommerarrangementet?
-Ja, og det setter vi pris på. Både kommunens arrangementskoordinator Tore Løvland og politiets ordenssjef, Dag Tallaksen, har forstått hva dette dreier seg om.
- Hva dreier det seg om?
- Om ytringsfrihet - at man ikke skal stenge for informasjon så lenge den er innenfor lov og rett.
- Kommunen tillater altså at ytringene kommer fram på Torvet, men ikke i Biblioteket - er det slik å forstå?
- Ja, fortsetter Tumyr, det er slik å forstå. Den forrige ordføreren i Kristiansand, Per Sigurd Sørensen, skrev: «Arne Tumyr skal ha lov til å ha sine meninger i det offentlige rom. Det avslører hans grusomme holdninger, hans menneskesyn på en så glimrende måte». Dette uakseptable synet går åpenbart igjen i kommunen.
- Dere klaget jo til Sivilombudsmannen?
- Ja, og Sivilombudsmannen kom til at kommunens behandling av vår klage var utilstrekkelig og mangelfull.
- Men det må vel anses å være en sviende kritikk av kommunens saksbehandling?
- Vi har bedt om ny behandling, men kommuneadvokaten leter åpenbart etter en utvei der verken kommunen eller biblioteksjefen «mister ansikt».
-Hva blir utfallet?
- Den gode sak seirer til slutt.
- Det vil si?
- At SIAN slipper til i Kristiansand folkebibliotek, sier Tumyr, som er overbevist om at det SIAN står for deles av flertallet av det norske folk. Han avslutter intervjuet slik: De som kommer og hører på oss 5. juli vil oppleve at vi er genuint opptatt av å verne friheten, demokratiet og velferdssamfunnet for kommende generasjoner.

Tidligere var PST-sjefen omhyggelig med å sette skille mellom de i samfunnsdebatten som fremmet sine synspunkter på demokratisk vis - og de som oppfordret til voldsbruk. Det var den sistnevnte gruppen Bjørnland ville konsentrere seg om, men denne distinksjonen er fraværende i intervjuet med Dagbladet lørdag.
Ikke uten grunn er det mange i det politiske liv som ser med uro på at Gangås har fått en lederstilling i PST. Det tidligere Likestillings- og diskrimineringsombudet er utpreget viljesterk. Det ligger åpenbart en integrert del av rasismebekjempelse i hennes politiske personlighet. Et annet spørsmål er hvor saklig begrunnet denne holdningen er når den relateres til hennes embetsutøvelse.
Dersom den nye avdelingsdirektøren behandler antiislamister like overflatisk og grovt som hun i egenskap av Likestillings- og diskrimineringsombud behandlet Erik Albin Schjenken - er det grunn til bekymring. Ambulansesjåfør Schjenken ble beskyldt for på rasistisk grunnlag å ha forlatt tilskadekommet Ali Farah i Sofienbergparken i Oslo 6. august 2007. Gangås mente at pasienten ble forlatt på rasistisk grunnlag, noe som Høyesterett slo fast ikke var rett. Schjenken klaget Gangås inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda som felte en knusende kritikk mot ombudet: Ombudets vedtak var etter klageorganets oppfatning beheftet med alvorlige saksbehandlingsfeil. Ambulansepersonalet var ikke gjort til parter i saken, og nemnda fant det svært kritikkverdig at ombudet kom med en slik uttalelse uten at de personene uttalelsen var blitt rettet mot var blitt hørt.
Foran stortingsvalgkampen i 2009 iverksatte Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås en omfattende kampanje med krav til politikerne om at de under valgkampen ikke skulle fremme islamkritikk.
Kanskje PST om ikke lenge kommer med forslag om lovforbud mot islamkritikk? Gangås kan jo henvise til at de dermed er på linje med FNs menneskerettighetsråd (som domineres av muslimer) - som går inn for det samme.
Med denne holdningen vil vi snart oppleve «Fredens hus».
Dermed ligger det meste vel til rette for en fortsatt vellykket islamisering - men dessverre for de politisk korrekte er det antiislamistene som skaper problemer - noe PST nå kanskje vil gjøre noe med?
Arne Tumyr

Tilhengerne av SOS Rasisme fremstilte seg selv som «de rene og ranke» – de som hadde «det rette menneskesynet» i motsetning til sianistene som sto for grums, rasisme og hat mot innvandrere. Men det går en nemesis gjennom livet også her - idet Kjell Gunnar Larsen og hans drabanter nå avsløres som notoriske taskenspillere.
Hadde kalamitetene gjort seg gjeldende på høyresiden i samfunnet, ville nok journalistene som sto for avdekkingen blitt hedret med Skup-prisen.
Den forrige regjeringen - og det gjelder nok også for den nye - øser ut titalls millioner i støtte til islamske innvandrergrupperinger som har som formål å drive med «integreringsaktiviteter». Dette gjelder særlig ungdomsforeninger. Det er skuffende at ikke politikerne og statens kontrollører ser til hvordan disse midlene erverves og brukes. Spørsmålet kan stilles om disse midlene er bortkastet i forhold til det som var formålet. Her kan man med bred penn skrive at effekten trolig er lik null.
Det er vanskelig å forstå at de pengeutdelende byråkrater ikke klarte å stoppe Kjell Gunnar Larsen og hans drabanter – før de gjorde kål på 40 - 50 millioner av offentlige midler. Velger medlemmene av Stortingets kontrollkomité å se en annen vei når tapstallene trekkes fram? Forhåpentligvis vil politiets etterforskningsmateriale også avdekke hvordan svindelen kunne pågå år etter år.
Det er stadig utvikling i denne saken. Nå i juni måned ble en tidligere leder i SOS Rasisme, en nestleder og to ansatte i administrasjonen siktet for grovt bedrageri. Det spesielle her er at de har nektet å la seg avhøre.
Man kunne tro at den utbredte kriminelle virksomheten ville være en vekker for de mange unge og åpenbart idealistiske ungdommene i organisasjonen - at de ville reflektert mer og søkt opplysning - fremfor å agere helter som mobbere mot SIAN - á la Tor Bach i det ekstreme politiske venstrebladet «Vepsen». «Skal vi banke nazisvina, spurte Bach i 1994. Han er åpenbart en av rollemodellene til dagens unge som forsøker å bygge opp en ny organisasjon på ruinene av SOS Rasisme og som de kaller «Nye SOS Rasisme» De fortsetter der de kriminelle slapp ved å artikulere seg på det primitive nivå: Ingen nazister i våre gater.
Disse ubefestede venstrevridde unge sjelene som i Norge er femtekolonnistene i Muhammeds hær, vil hindre ytringsfriheten og at sannheten om islam og islamiseringen kommer fram i lyset. Det mest betenkelige er at ved taushet støttes de av Lars Gule, Bernt Hagtvet, Thomas Hylland Eriksen, Shoaib Sultan, Rune Berglund Steen og hele den venstreorienterte samfunnselite - med sjefsbibliotekarene ved de 780 norske folkebibliotekene i spissen - som ikke vil vite av islam-kritikk innen bibliotekenes vegger.
Friheten til det norske folk er nå som i Einar Gerhardsens tid, avhengig av den makt den politiske venstresiden klarer å tilrive seg i samfunnet.
Historien gjentar seg:
De brølte: Stalin og Sovjet-samveldet vil leve i fred med alle!
De brøler: Islam er fredens religion!
Arne Tumyr

64 prosent av Koranen handler om de vantro (kafir), ikke om hvordan en skal være en god muslim.

Koranen inneholder minst 109 vers som befaler muslimer å gå til krig mot ikkemuslimer. Muslimer som ikke følger befalingen betegnes som hyklere og advares om at Allah vil sende dem til helvete dersom de ikke deltar i slaktingen av vantro.

Noen vers fra Koranen:

• 40:35 – konstaterer at både Allah og muslimer avskyr kafir (ikkemuslimer)
• 65.4 – Du skal voldta, ekte og skille deg fra førpubertale jenter
• 4:3, 4:24, 5:89, 33:50, 58:3, 70:30 – Du skal ha slaver og sexslaver
• 4:34 – Du skal slå dine slaver og dine koner
• 24:13 – Det kreves fire mannlige muslimske vitner for å bevise voldtekt
• 33:57 – Du skal drepe de som fornærmer islam og Muhammed
• 8:12, 47:4 – Du skal korsfeste og kappe lemmene av kafir (ikkemuslimer)
• 9:111 – Du skal drepe kafir (ikkemuslimer) for å garantere belønning og tilgang til paradis
• 2:217, 4:89 – Du skal drepe enhver som forlater islam
• 8:12, 47:4 – Du skal kappe hodet av kafir (ikkemuslimer)
• 9:5 – Du skal drepe og bli drept for Allah
• 8:12, 8:60 – Du skal terrorisere kafir (ikkemuslimer)
• 3:28, 16:106 – Du skal lyve for å styrke islam

Den store nedturen for muslimene er at Koranen i realiteten ikke er skrevet av Allah. I realiteten er Koranen verket til en politiker med ambisjon om å tiltrekke seg størst mulig antall tilhengere. Det fremgår av vers 4:82 at dersom Koranen stammet fra andre enn Allah, ville det vært mange motsigelser i den. Er det noe som preger Koranen bortsett fra de ekstreme mengdene voldelige vers, så er det nettopp det store antallet selvmotsigelser mellom versene i Koranen. Koranens tekst beviser således at den ikke er skrevet av Allah, men bare er et produkt av en ambisiøs krigsherres dileriske anfall.  

Vers 6:114, 68:37 og 77:50 sier oss at Koranen er den ultimate kilden der alt er forklart i detalj slik at en ikke skal tvile på Koranens opprinnelse og aldri søke veiledning i andre bøker. Vers 114:6 sier at Allah har åpenbart oss Koranen, forklart i detalj slik at ingen skal tvile. Likevel inneholder Koranen intet om begravelsesritualer (som er essensielle for muslimer), intet om omskjæring, intet om feiring av Eid, og den oppgir ikke antall daglige bønner eller navnet på bønnene til tross for at disse er blant islams pillarer. Koranens mangelfullhet, trass dens egen påstand om det motsatte, har tvunget muslimer til å samle leveregler i hadither.  

Muslimer hevder at ikkemuslimer feiltolker Koranens onde budskap, idet kafir ikke ser hen til konteksten som et ondt koranvers er uttalt i. Poenget til muslimen er at et vers uttalt i en krigssituasjon nødvendigvis må være krigersk, at Muhammed handlet i selvforsvar og at verset ikke kan brukes til å karakterisere Muhammed i fredstid. Dette er vås. Islam har vært i krig med sine omgivelser uten opphold siden Muhammeds tid. Det er en mager trøst for siviliserte mennesker at de onde koranvers er ment for krig, når vi vet at krigen vil pågå inntil alle vantro er beseiret og hele verden ligger under det islamske kalifatet.

Muslimer som fremsetter påstand om feil kontekst er oftest folk som ikke har lest Koranen mer enn det jeg selv har gjort. De har ikke peiling på i hvilken kontekst verset faktisk er ment, de vet for eksempel neppe i forbindelse med hvilket slag, og dermed hvilket år verset har sin opprinnelse, de vet med andre ord ikke om verset opphever andre vers eller er opphevet av andre vers. Begrepet «feil kontekst» er et hyppig benyttet – men grunnløst – argument for å stilne enhver kritikk. Forøvrig er muslimer svært ofte frampå med falsk fremføring av Koranens budskap der de siterer tilsynelatende fredelige koranvers. Det de faktisk gjør er å utelate viktige deler av verset, som sammen med verset før eller etter viser at verset egentlig er like ondt som resten av Koranen. Muslimske rikspolitikere og «samfunnsdebattanter» er like delaktige i disse løgnene som sinnamuslimene.

Koranen 22:39 rettferdiggjør angrep på jøder og hedenske araberstammer som nektet å underkaste seg Muhammeds kult ved å konstatere at jødene hadde hånet Muhammed og at han derfor handlet i selvforsvar. 

Det sier mye om muslimenes definisjon av begrepet selvforsvar at de opptrer voldelig som respons på hån. Dette forklarer godt hvorfor muslimer med direkte hjemmel i Koranen finner det legitimt å drepe kunstnere og avisfolk etter muhammedkarikaturene, til tross for at vedkommende aldri hadde begått noen fiendlig handling mot muslimer. At muslimen føler seg eller sitt univers hånet eller latterliggjort er god nok grunn til å drepe. Barbaren Muhammed sitt tankegods lever altså den dag i dag.

Med en slik definisjon av begrepet selvforsvar er det lett for muslimer å påstå at de onde koranversene er ment for «selvforsvar». Muhammeds imperium ekspanderte imponerende mye tatt i betraktning at han bare bedrev selvforsvar.

Den eneste grunnen til at muslimer får slippe unna med slik syltynn argumentasjon er redselen for rasiststempelet som rir alle siviliserte mennesker.

Det er tre typer motsigelser i Koranen. Interne selvmotsigelser i Koranen, eksterne motsigelser som ikke passer med videnskaplige faktum, samt motstrid med jødiske og kristne skrifter som Koranen anerkjenner som ekte åpenbaringer. Det er hundrevis av motsigelser som viser at Koranen ikke kan stamme fra Allah jamfør vers 4:82. Det er for omfattende å liste opp dette her, en kunne skrevet bøker om alle bevisene på at Koranen ikke er fra Gud. Bruk internett, google «contradictions koran» og les.  

Her er en skriftlærds stakkarslige forsøk på å bevise for oss at Koranen er fra Allah: http://islamqa.info/en/13804. Logikk er dessverre et fraværende fenomen i muslimens utlegninger. I skriftstedene referert til nedenfor er det redegjort for hvordan menneskeheten (representert ved arabiske poeter) ikke var i stand til å gjenskape noe tilsvarende som Koranen, bare ti vers eller bare ett eneste vers. Ingen har visstnok klart dette til dags dato, hvilket beviser at Koranen er fra Allah [al-Israa 17:88] [Hood 11:13 fortolkning] [al-Baqarah 2:23 fortolkning]. Sett hen til at Koranens vers 2:1 inneholder de udefinerbare tegnene «Alif, Lam, Meem» bør det være enkelt å peke på en større litterær prestasjon. Jeg se for meg opptil flere litterære verker med tilsvarende eller bedre kvaliteter. Jeg er derfor redd argumentet til den skriftlærde ikke beviser at Allah er Koranens opphavsmann.

Videre kan den skriftlærde fortelle at enhver som mener at det er motsigelser i Koranen har en syk tankegang og misforstår betydningen. Vi leser altså Koranen feil, alle gangene den avviker fra dokumenterbare fakta. Igjen opplever vi at Koranens forsvarere bringer absolutt intet konkret til torgs. Hvordan argumentere mot slik ignoranse? Hundrevis av motsigelser i de tre kategorier nevnt ovenfor lyser mot ethvert tenkende mennenske. Alt er kort og greit nullifisert med at vantro ikke har vidd til å forstå. Ingen forsøk på forklaring av åpenbare skrikende logiske brister. Patetisk. En må være muslim for å kjøpe en slik latterlig argumentasjon. Les og vurder dette selv! Også muslimer burde engasjere hjernen sin i vurdering av realitetene. Det kan hjelpe dem å bli fri fra åket de lever under, og verden blir et bedre sted. 

At Koranen stammer fra Allah og er uendret siden profetens tid er altså en løgn og stemmer heller ikke med realitetene slik de er gjengitt i islams hellige skrifter. Under regjeringstiden til Khalif Uthman (den tredje kalifen) fikk han rapporter om at muslimene i Syria, Armenia og Irak resiterte Koranen forskjellig fra den måten den ble resitert av arabiske muslimer. Uthman sendte øyeblikkelig noen som hentet manuskriptet som var i Hafsas eie, og kommanderte Zaid IbnThabit og tre andre, Abdullah Ibn Zubair, Said Ibn Al-As og Abdullah Al-Rahman Ibn Harith B. Hisham til å lage kopier av teksten og gjøre nødvendige korreksjoner. Da dette var fullført gikk Uthman voldsomt til angrep på andre eksisterende koranske manuskripter (Sahih al-Bukhari Vol. 6, side 479). Alle avvikende koranversjoner ble brent, og de som kunne resitere dem utenatt ble drept. Koranen har følgelig eksistert i forskjellige versjoner.

Det er en kjent sak at kristendommen på et tidspunkt disponerte uheldig mange evangelier, og at man derfor valgte ut de evangelier man skulle satse offisielt på, og forkastet de øvrige. Dette er en helt normal affære tatt i betraktning at historiene var nedskrevet av mennesker over lang tid. Enhver som har praktisert meldingstjeneste i det militære vet hvor lett et budskap endres ved gjenfortelling.

Realitetene forteller oss at Koranen ikke er mer guddommelig enn Bibelen. Begge er skrevet av mennesker og har vært redigert i tidens løp.

Den dagen muslimer tør å ta denne virkeligheten inn over seg vil det kanskje være grunnlag for en reformasjon av den uendelig onde Koranen, slik at den kan desimeres til en liten pamflett som bare inneholder de fredelige og anstendige versene fra dagens Koran.  

«Islam betyr fred»

Muslimer hevder tidvis at ordet islam stammer fra roten «al-Salaam», som betyr fred på arabisk.

Et arabisk ord har bare en rot. Roten for «islam» er «al-Silm», som betyr underkastelse eller overgivelse. Al-Silm og al-Salaam er to forskjellige ord og betyr ikke det samme, for da ville ikke begge ord eksistert.

Jeg har opplevd muslimer som ikke direkte hevder at islam betyr fred, men derimot at islam innebærer, eller fører til fred. Dette er en mildt sagt tendensiøs påstand. Fra ankomsten i Medina i 622 til sin død i 632 har biografer konstatert at Muhammed iverksatte 82 plyndringsekspedisjoner, hvorav 26 ledet av ham selv. Det er derfor vanskelig å se for seg at «islam» kan ha betydd «fred» i Muhammeds tid. Det er heller intet fredelig ved islams erobringstokter mot øst og vest de siste 1400 år som kan underbygge at islam fortjener å uttales i samme åndedrag som fred.

For å vurdere påstanden om at islam betyr fred må en først definere hva som ligger i begrepet «fred». Islam fører ikke til fred i den forstand at muslimer og ikkemuslimer nyter samme rettigheter i det islamdominerte området. Islams fred innebærer shariabestemt diskriminering og undertrykkelse av ikkemuslimer samt muslimske kvinner.

Koranen pålegger muslimer å underkaste seg Allah. Den pålegger dem også å undertrykke alle ikkemuslimer inntil det er full underkastelse, slik historien har utallige eksempler på fra Muhammeds tid frem til dags dato.

Islam betyr underkastelse og overgivelse. En fred basert på underkastelse er ingen god fred. Fred i frihet er den eneste akseptable fred. Frihet i ordets rette betydning, ytringsfrihet, religionsfrihet, personlig frihet, med andre ord alle de frihetene som ikke eksisterer under islam og sharia.

Underkastelse og fred er to veldig forskjellige konsepter. Underkastelse innebærer en form for fredelig tilstand, men dette har ingenting til felles med det som siviliserte mennesker legger i begrepet fred.

Hvis islam er fredens religion, hvorfor er ikke muslimer i stand til å holde fred med hverandre engang? De aller fleste ofte for islams terror er muslimer med «feil» trosretning. Hvorfor dreper de hverandre i Syria, Irak, Pakistan og Afghanistan? Har ikke begge sider i konflikten imamer som kan minne de stridende på at islam er fredens og ikke krigens religion?

Islams mål er å etablere fred, gjennom å slakte alle vantro som nekter å underkaste seg islam og sharia. En kan derfor konkludere med at islam ikke er kompatibelt med begrepene fred og frihet.

Ordene «drep» og «bekjemp» er nevnt mer enn 35.000 ganger i Koranen og Hadith.

Muhammed – det store forbildet

Koranen 33:21 «I Allahs sendebud har dere hatt et godt eksempel, for den som setter sitt håp til Allah og den ytterste dag, og stadig kommer Allah i hu».

Det fremgår 91 ganger i Koranen at muslimer må følge Muhammeds eksempel i ett og alt. Han er det perfekte menneske og den perfekte rollemodell. 

Muslimer uttaler ikke navnet Muhammed uten å tilføye «fred være med ham». Har han fortjent dette?

Muhammed var kanskje ikke så annerledes enn andre krigsherrer i det syvende århundre. Ikke dermed sagt at han er et verdig forbilde i moderne tid. Muhammed bygget sitt imperie på karavanerøveri, ved angrep og massedrap på landsbyer med både jøder, hedenske arabere og sågar medlemmer av hans egen klan som ikke godtok hans guddommelige kall.

Muhammed var en pervertert hallik som likte å ha seksuell omgang med små barn av begge kjønn. For å tilfredsstille de homofile muslimene lovte han dem førpubertale smågutter i Paradis «vakre som perler» (52:24, 56:17, 76:19). Flere hadither dokumenterer at Muhammed hadde seksuell omgang med små gutter. Han giftet seg med Aisha da hun var seks år og fullbyrdet ekteskapet da hun var ni år gammel. Dette er årsaken til de seksuelle overgrep mot barn som begås av muslimer over hele verden. De følger simpelthen Muhammeds forbilde.

Muhammed henga seg til nekrofili med avdøde Fatima bint Asad for å lette hennes vei til Paradis. Hun luktet vel ikke verre enn geitene beduinene normalt hadde omgang med.

Muslimske menn får ha fire koner. Muhammed var så heldig å få lov av Allah til å ha flere, han hadde elleve koner. I tillegg feide han over et utall slavinner og andre, deriblant sin tante Khaula bint Hakim al Salmiya.

Dersom Muhammed hadde levd i dag i et ikkemuslimsk land ville han vært låst inne på asyl for kriminelle sinnsyke eller vært henrettet for sine forbrytelser mot menneskeheten.

Andre Servier oppsummerer den falske profeten slik: «En egoist, hans sosiale horisont stopper ved stammen. Bortenfor den kjenner han verken venn eller nabo. En realist, han har ingen andre idealer enn tilfredsstillelse av sine basale behov, mat drikke og søvn. Uten tid for ettertanke har hans hjerne svunnet hen. Han handler nærmest på refleks, blottet for forestillingsevne og kreative evner. En enkel skapning ikke langt fra primitiv dyriskhet – en barbar. Slik er mannen som unnfanget islam og som med sverdet bygget sitt muslimske imperium.»

«En religion, i likhet med en mann, må bedømmes utifra fruktene av hans eksistens. Hva har islam gitt til vår verden foruten folkemord, slaveri og sverting av den mennesklige ånd.» – M.J. Haipur, 1998. 

«The evil that men do lives after them.» – William Shakespeare

Sharia

Sharia er lovverket til det politiske systemet islam. Det er fundament for alle særkrav muslimer fremsetter i vårt samfunn. Sharia har bestemmelser for alle aspekter av muslimens liv. Eksempelvis er det en 16 punkts beskrivelse av hvordan man skal gå på do. Mer kjent er tilbøyeligheten til å drepe folk for forseelser som i siviliserte samfunn ikke engang er straffbare.

Sharia er en lovsamling, en komprimert versjon av innholdet i de hellige islamske skrifter, Koranen og Sunna (Sira og Hadith). «The reliance of the traveller» er en anerkjent klassisk shariatekst som kan lastes ned gratis her http://suchanek.name/texts/poor/sharia.pdf

I over tusen år har sharia vært den offisielle og normative tolkning av islam. Når muslimer i Vesten roper på shariadomstoler, som Erna Solberg var tilbøyelig til å godta i 2003, er det ikke et begrenset stykke lovverk de ber om. Sharia er Koranen, Sira og Hadith tolket av de beste skriftlærde. Sharia er den endelige og evige universelle moralske kodeks for menneskeheten, Allahs vilje i fortid nåtid og fremtid. Siviliserte nasjoner bør derfor ikke ta lett på krav om innføring av sharia. Storbritannia har her tabbet seg grovt ut ved å tillate ondskapen innenfor sine landegrenser.

Sharia er absolutt og kan aldri endres. Under sharia er det dødsstraff for å kritisere eller benekte noen del av Koranen, at Allah er Gud eller at Muhammed er Allahs profet. Dødsstraff for frafall fra religionen, dødsstraff for homofili. Det er ingen religionsfrihet, ingen ytringsfrihet, ingen tankefrihet, ingen kunstnerisk frihet, ingen pressefrihet. Ikkemuslimer er underlegne muslimer i alt. Det er ett sett lover for muslimske menn, og et annet for kvinner og vantro. Demokrati eksisterer ikke, idet det forutsetter at muslimer og vantro er likeverdige. Opplistingen er ikke uttømmende.

En kort oppsummering av sharia fra en norsk muslim:

01. Alle borgere må be fem ganger hver dag. Hvis det er tid for bønn, og du blir tatt mens du gjør noe annet, vil du bli pisket.
02. Alle menn skal ha skjegg. Den riktige lengde er minst en knytteneve under haken. Hvis du ikke overholder dette, vil du bli pisket.
03. Alle gutter skal gå med turban. Gutter fra første til sjette klasse skal ha svarte turbaner, gutter over sjette klasse skal gå med hvite turbaner. Alle gutter skal være kledd i islamske klær. Skjortekrager skal kneppes.
04. Sang er forbudt.
05. Dans er forbudt.
06. Kortspill, sjakk, hasardspill og drageflyging er forbudt.
07. Å skrive bøker, se film og male bilder er forbudt.
08. Hvis du holder parakitter, vil du bli pisket. Fuglene dine vil bli drept.
09. Hvis du stjeler, vil hånden din bli hugget av ved håndleddet. Hvis du stjeler en gang til, vil foten din bli hugget av.
10. Hvis du ikke er muslim, gis følgende tillatelser i en overgangsfase: Du skal ikke utøve din religion der du kan sees av muslimer. Hvis du gjør det, vil du bli pisket og fengslet. Hvis du blir tatt i å forsøke å konvertere en muslim til din tro, vil du bli henrettet.
11. Om du ikke kan følge islam, må du flytte til et annet land.

Hvis du er kvinne:

12. Du skal alltid holde deg inne i ditt hjem. Det sømmer seg ikke for kvinner å gå formålsløst ute.
13. Hvis du går ut, skal du være i følge med en mahram, en mannlig slektning.
14. Hvis du blir tatt alene på gaten, vil du bli pisket og sendt hjem.
15. Du skal ikke under noen omstendigheter vise ansiktet ditt. Du skal dekke deg med burka når du går ute. Hvis du ikke gjør det, vil du bli alvorlig straffet.
16. Kosmetikk er forbudt.
17. Smykker er forbudt.
18. Du skal ikke kle deg i iøynefallende klær.
19. Du skal ikke snakke uten å være snakket til.
20. Du skal ikke ha øyekontakt med menn.
21. Du skal ikke le på offentlige steder. Hvis du gjør det, vil du bli pisket.
22. Du skal ikke lakkere neglene dine. Hvis du gjør det, vil du miste en finger.
23. Det er forbudt for piker å gå på skole.
24. Det er forbudt for kvinner å arbeide.
25. Hvis du blir funnet skyldig i ekteskapsbrudd, vil du bli drept ved steining
26. Lytt. Lytt nøye. Adlyd.

Eksempler på sharia fra dagliglivet:

• Krav om hijab i det offentlige rom
• Krav om bønnerom i skoler og sykehus
• Når svømmeundervisning segregeres etter kjønn
• Når bildet av Nasse Nøff ble fjernet fra barneavdelingen på et sykehus
• Når borettslagstyret vedtar å kutte ut juletre, men støtter Eid feiring med store summer
• Når offentlige skoler og barnehager døper om julefeiring til vinterfest
• Halalmat i skoler og fengsler

«Demokrati er jeg imot. Jeg vil ha sharia. Det er en obligatorisk del av islam at man vil ha sharia og å jobbe for det.» – André Farid Bendriss, tiltalt for terrorfinansiering.

«Demokrati er skyld i voldtekt og seksuelle overfall på kvinner.» (www.need4khilafah.com)

Medina ble opprinnelig kontrollert av tre jødiske stammer. Jødene lot de to arabiske stammene innvandre til Medina. Den ene av de to hedenske stammene, Khazraj, inviterte så Muhammed og hans tilhengere til Medina. Medina hadde vært hjemsøkt av konflikter, og det var et håp om at Muhammed ville bidra til å få slutt på stridighetene. Muhammed sluttet også en pakt med de jødiske stammene i Medina. 

I følge Koranen 2:100 er det slik at nyere surer (sure = kapittel) har forrang fremfor eldre når det måtte være motstrid mellom meningsinnholdet i ulike surer.

Sure 2 var den første suren som skal ha blitt åpenbart etter at muslimene kom til Medina i år 622. Muslimene var da flyktninger fra Mekka og ikke særlig sterke. Allah var klar over dette og åpenbarte det tolerante verset 2:157 («Det er ingen tvang i religionen...»)

I år 624 vant muslimene sitt første viktige slag; slaget ved Badr. Etter slaget ved Badr ble Koranens sure 8 åpenbart. Denne suren er langt mindre tolerant enn tidligere surer. Da muslimene hadde blitt mektigere, var ikke Allah lenger opptatt av å tolerere mennesker med en annen religion. I Koranen 8:40 pålegges muslimene tvert i mot å slåss helt til «all religion tilegnes Gud». Dyrkelse av andre guder enn Abrahams gud kan med andre ord ikke lenger aksepteres. 

Toleransen forsvant også. Den jødiske poeten Kab skrev dikt der han priste mennene muslimene hadde myrdet ved Badr, og han diktet om muslimenes kvinner. Muhammed sørget derfor for at Kab ble lurt i en felle og myrdet. En muslimsk historiker skrev at alle jødene fryktet for sine liv etter dette (Muhammed; slik samtiden så ham, side 167). Profeten skal ha ropt ut «Drep den av jødene som faller i deres hender». Muhammed forklarte i ettertid at de som spottet og fornærmet muslimene, ville møte samme skjebne. Den moderne muslimske historikeren Adil Salahi har hyllet dette drapet. 

Banu Qaynuqa

Det var tre viktige jødiske stammer i Medina. Muhammed tok dem en etter en. Først ute var Banu Qaynuqa (mars, år 624). Jødene var før dette i allianse med muslimene. Jødene skal ha oppført seg dårlig overfor Muhammed etter Badr. De sa han ikke hadde møtt en verdig motstander i slaget.

Jødene i Banu Qaynuqa ble samlet på en plass i byen og fikk beskjed om at de måtte konvertere til islam. Jødene skal da ha grepet til våpen. I denne forbindelse henvendte også erkeengelen Gabriel til profeten og åpenbarte Koranens vers 8:60 – «Men hvis du frykter svik fra et folk, så forkast også du pakten på samme måte, Sandelig, Allah liker ikke de svikefulle!» Muslimene skal med andre ord angripe andre dersom de frykter svik...

Muslimene beleiret så jødene. Da de overgav seg, ønsket Muhammed å drepe dem. En mektig stammeleder tvang frem en annen løsning. Jødene ble fordrevet, og muslimene delte eiendelene deres seg imellom etter ordre fra Allah. Det å adlyde Allah kan med andre ord være meget lønnsomt for muslimene...

De øvrige jødiske stammene i Medina løftet ikke en finger for å hjelpe sine trosfeller.

Banu Nadir

Neste stamme som fikk merke Allahs vrede, var Banu Nadir. Etter slaget ved Uhud i mars 625.

Allahs apostel kom i pengenød. Han henvendte seg da til Banu Nadir. Jødene sa at de ikke var uvillige til å bistå Muhammed. Men så kom det «nyheter fra himmelen» om at jødene i virkeligheten planla å drepe apostelen ved å kaste en stor stein ned på ham.

Profeten gav så jødene ordre om å forlate byen. Nadir ble beleiret. Banu Nadir hadde et håp om at den tredje jødiske stammen skulle komme dem til unnsetning. Men en av lederne for denne stammen, Kab ibn Asad, uttalte: «Så lenge jeg er i live, skal ingen mann fra Banu Qurayzah bryte vår avtale» (dvs. avtale med Muhammed). Ingen kom Banu Nadir til unnsetning, og stammen måtte forlate det meste av det de eide og vandre ut i ørkenen. Nok en gang fordelte muslimene de fordrevnes eiendeler mellom seg.

I Koranens sure 59 hylles fordrivelsen av Banu Nadir:
Koranen 59:14: «.... Deres kampkraft er stor, - dem i mellom. Du anser dem som en enhet, men deres hjerter er forskjellige. Dette fordi de er et folk som ikke forstår.» (Ikkemuslimene yter ikke skikkelig motstand. Fordi de strides seg i mellom. Og fordi de ikke forstår islam...)

Halvord Tjønn understreker at Muhammed hadde avvist et forslag om å be om jødenes støtte i slaget ved Uhud.

Det har alltid funnes moderate muslimer. I Medina forsøkte Abdullah ibn Ubaay å hindre at Banu Nadir skulle bli fordrevet. Det som er trist, er at Allah viser slik forakt overfor de moderate muslimene. I Koranen 59:11 omtales de moderate muslimene slik: «Du har vel sett hyklerne, som sier til sine vantro brødre av skriftfolket: «Om dere drives bort, vil vi dra ut sammen med dere, og vi vil aldri adlyde noen når det gjelder dere. Om dere bekjempes, skal vi visselig hjelpe dere.» Allah bevitner, - de er sandelig løgnere.»

Banu Qurayzah

Halvord Tjønn skriver i sin bok, på side 229, om Slaget ved gravene i år 627: «Hvis Banu Qurayzah hadde mobilisert sine styrker, og den store Quraysh-hæren som sto utenfor Medina samtidig hadde gått til et frontalangrep over gravene og vollene som omgav byen, er det mye som taler for at Midtøstens historie i ettertid hadde forløpt annerledes enn den faktisk gjorde.»

Banu Qurayzah turte ikke gå sammen med Quraysh-hæren. Dermed vant muslimene, og Banu Qurayzah ble utradert. Noen ganger er det med andre ord farligere å være feig enn modig.

Da Muhammed skulle gå i moskeen etter Slaget ved gravene, kom erkeengelen Gabriel ridende på et muldyr. Gabriel påla muslimene å gå mot jødene før de kunne gå til bønn. Muslimene laget en jern-ring rundt jødenes bosetting. Jødene ba om å få lov til å reise og overlate sitt jordiske gods til muslimene, slik Banu Nadir hadde fått lov til. Men ønsket ble avslått. Dermed overgav jødene seg uten å ha mottatt noen garantier.

Al-Aws hadde vært allierte med Banu Qurayzah, og de ba for de som hadde overgitt seg. Det ble inngått et kompromiss om at en av Aws' stammefrender, Sad ibn Mudah, skulle avgjøre jødenes skjebne. Sad dømte alle mennene i stammen til døden. Kvinner og barn skulle selges som slaver. Og det jordiske godset skulle fordeles mellom muslimene. Muhammed gav ordre om at fangene skulle behandles godt før de skulle henrettes. Henrettelsene ble organisert slik at alle i Aws-stammen (Qurayzahs gamle forbundfeller) måtte delta i forbrytelsene. Dermed ble alle muslimene knyttet sammen ved hjelp av blodet fra de myrdede. Historiske kilder hevder at antallet myrdede i Qurayzah lå mellom 6 og 900. Muhammed valgte ut Rayhana bint Zaid til seg selv som slavinne. Muhammed valgte å trekke seg tilbake før henrettelsene var fullført for å kunne nyte sin nye konkubine, hvis ektemann og mannlige slektninger nettopp var blitt drept. Hun gikk etter hvert over til islam.

Den moderne muslimske muhammed-biografen Aldid Salahi omtaler massakren slik: «Islam har en veldig jordnær holdning når det gjelder forbindelsen mellom muslimer og ikkemuslimer. Man etterlater ikke noe rom for naivitet og selvtilfredshet. Når fiendskap mot islam henleder en gruppe til å gå mot det muslimske fellesskap, må en slik gruppe håndteres med lovens midler i det øyeblikk muslimene overvinner dem og forpurrer deres fiendtlige planer.»

Hva så?

Mange vil spørre «Hva så?». Den kristne innvandringen til Amerika og andre steder resulterte i enorme forbrytelser mot urbefolkningene der de kom. Hvorfor skal muslimene måtte hefte for konsekvensene av muslimsk innvandring mens de kristne ikke skal hefte for konsekvensene av kristen innvandring?

Det er imidlertid en viktig forskjell. Muslimene betrakter Muhammed som den ypperste moralske autoritet. Dette fastslås blant annet i Koranen 33:21: «I Allahs sendebud har dere et godt eksempel...» For mange muslimer, men ikke alle, er hans gjerninger veiledende for hva som er rett og galt også i dag (imidlertid finnes det også muslimer som mener at profetens handlinger må ses i lys av tidsånden, og at det som var riktig opptreden på 600-tallet ikke er riktig opptreden i dag). Handlingene til europeiske imperialister, som Colombus og Pizarro, er derimot ikke veiledende for kristne. Det som er veiledende dem er handlingene til Jesus Kristus. Fordrivelsen av urbefolkningen i Medina var i tråd med Allahs vilje slik den er nedfelt i Koranen. Hvis mange muslimer tror at Koranen er et uttrykk for Allahs vilje, er det fare for at de kan komme til å følge samme prosedyre som Muhammed og hans menn:

1. Innvandre og snakke om toleranse og fredelig samekistens.
2. Når muslimene er mange og sterke nok, skifter man taktikk og går løs på de vantro i mindre grupper av gangen slik at muslimene ikke møter for mye motstand.
3. Fordrive eller drepe de vantro puljevis og overta alt de eier.

(Fremstillingen bygger i det vesentlige på Halvord Tjønns biografi om Muhammed, Muhammed; slik samtiden så ham, utgitt av Dreyers forlag i 2011. Tjønn viser i sin tur til de muslimske historikerne Ibn Ishaq, al-Waqidi og al-Tabari.)

Selv om radikal islam – islam i sin rendyrkede form – rammer islamske land hardest, er det samtidig den største trusselen mot stabilitet og sikkerhet i alle vestlige nasjoner. Storbritannias tidligere statsminister, Tony Blair, advarte mot denne dystre virkeligheten i en nylig tale ved Bloomberg-hovedkvarteret i London: «… det finnes ingen region i verden som ikke er negativt påvirket av islamisme, og ideologien vokser … det destabiliserer samfunn og hele nasjoner. Det undergraver muligheten for en fredelig sameksistens i en tid med globalisering.»

Mens den islamske trusselen mot global fred og sikkerhet kanskje fanger våre tanker mest, er imidlertid kvinner, og særlig muslimske kvinner, islams mest tragiske ofre. Om dette problemet sa Blair: «Helt bortsett fra faktiske tap av liv, er det også tap av livsmuligheter for store deler av befolkningen [i islamske land], som står fastlåst i gammeldags tenkning og reaksjonære holdninger mot spesielt jenter.»

Et blikk på Afghanistan, Saudi-Arabia og andre islamske land gir oss en klar idé om hva slags tyranni kvinner i disse samfunnene lider under. I den islamske verden utsettes kvinner for seksuelle overgrep og voldtekt i stort omfang. Ikke-muslimske kvinner – fra Pakistan til Egypt – utsettes regelmessig for voldtekt og bortføring, tvangskonvertering til islam og tvangsekteskap med muslimske kjeltringer. Nigerianske myndigheter har i mer enn to måneder kjempet for få frigjort 276 hovedsakelig kristne skolejenter, som ble bortført av militante islamister fra Boko Haram 14.–15. april i år. Flere av jentene har blitt tvunget til å konvertere til islam, tvunget til å gifte seg med sine militante kidnappere eller blitt solgt som slaver. Denne hendelsen gjenspeiler profeten Muhammeds angrep mot jødene i Banu Quraiza-stammen, hvor han drepte mennene og tok kvinnene til fange – enten som sexslaver for profeten Muhammed selv og hans tilhengere eller for å bli videresolgt som slaver.

Ikke-muslimske kvinner i Vesten lider også forferdelig i hendene på innvandrede muslimer. Overfallsvoldtekter i Oslo begås nesten utelukkende av muslimske gjerningmenn. Vi kjenner også til pedofile, muslimske gjenger i Storbritannia, som jakter på unge, ikke-muslimske jenter. Vi er også smertelig klar over de tusenvis av muslimske småjenter i vestlige land, som blir ofre for kjønnslemlestelse og etterlates med så vel legemlige som sjelelige arr og ødelagt seksualitet. Polygami og pedofile barneekteskap er fortsatt vanlig i muslimske samfunn over hele verden.

For å forstå hvilke årsaker som ligger til grunn for disse problemene knyttet til islam – enten det gjelder mishandling og overgrep mot kvinner eller vold og terrorisme – må vi forstå profeten Muhammed og hans idealer. Hans liv og lære, som nedfelt i Koranen og i hans biografiske tekster (Hadith og Sirah), utgjør selve grunnlaget for islam. En vanlig oppfatning blant muslimer er, som fortalt i Koranen, at profeten Muhammed var det ideelle mennesket – at hans gjerninger og lære skal følges nøye og etterlignes av hans troende til enhver tid.

Flere kommentatorer og politikere, blant andre Tony Blair, har rettet anklagene mot et ekstremistisk segment av den muslimske befolkningen. Anklagene dreier seg om at det er muslimske ekstremister som har misforstått islam og som forårsaker all denne ulykken. Men, vi har sett hvordan noen av disse angivelig villfarne muslimene, for eksempel jihadistene i Boko Haram, simpelthen følger profeten Muhammeds eksempel. Profeten selv var alt annet enn fremmed for så vel kidnapping og slaveri som massakrer og plyndring. Ekstremistenes inspirasjon lar seg spore tilbake til islams grunnlegger.

Imran Firasat forklarer sin motivasjon for å lage filmen Aisha og Muhammed slik:

Å forstå Muhammeds liv og lære er helt nødvendig for å forstå og løse de alvorlige problemene og truslene islam stiller oss overfor. Denne filmen baserer seg på islams opprinnelige og hellige tekster, nemlig Koranen, Hadith og Sirah. Den viser profeten Muhammeds behandling av sin barnekone, Aisha, samt sine andre koner. Den vil gi kanskje også gi seerne en idé om Muhammeds behandling av, og holdning til kvinner generelt, og hjelpe dem til å forstå kvinners stilling også i dagens islamske samfunn.

Firasat legger til at filmen utelukkende er produsert for pedagogiske formål – for å opplyse seerne, særlig muslimer, om Muhammeds sanne karakter og lære. Siden filmen omhandler profetens ekteskapsliv, skildrer den også hans seksuelle atferd i fiktive bilder basert på islams egne og originale kilder. «Jeg forstår sensitiviteten knyttet til slike spørsmål, men jeg håper at muslimer vil håndtere sine sårede følelser, hvis noen, på fredelig vis», uttaler han.

Filmen, som for tiden blir dubbet til flere språk, vil bli utgitt på engelsk kl. 14.00 (Washington DC-tid) den 4. juli i år, altså på den amerikanske uavhengighetsdagen. Firasat slapp også sin siste film, The Innocence of Islamic Jihad, på samme dag i fjor, som et uttrykk for respekt for alle amerikanske ofre i kampen mot radikal islam, og særlig ofrene for terrorangrepene 11. september 2001.

Foreløpig kan seerne se filmtraileren på ulike språk via lenkene nedenfor:

• Engelsk: https://www.youtube.com/watch?v=sz90k9mug24

• Tysk: https://www.youtube.com/watch?v=R6MJblpIHRs

• Norsk: https://www.youtube.com/watch?v=harFh2oE1mQ

• Fransk: https://www.youtube.com/watch?v=JZpe4ZdnmJs

• Spansk: https://www.youtube.com/watch?v=Ppz_qNnHolU

• Arabisk (tekstet): https://www.youtube.com/watch?v=8FcQV82Xs3s

• Dansk (tekstet): https://www.youtube.com/watch?v=nGt2zdgUns0

• Svensk (tekstet): https://www.youtube.com/watch?v=wrPffCHB2jk

• Nederlandsk (tekstet): https://www.youtube.com/watch?v=yoa0mX-HcrE

Seerne gjøres oppmerksom på at Lars Hedegaard og Ingrid Carlqvist av sikkerhetsmessige grunner har valgt å trekke seg fra prosjektet og derfor ikke vil figurere i den ferdigstilte filmen.