Antirasistisk Senter, som i de senere år har kritisert PST for ikke å holde øye med «høyreekstreme miljøer», der også SIAN ble listet opp som en farlig organisasjon, fikk svar på tiltale av sjefen for PST, Benediktcte Bjørnland, som sa: Politiets Sikkerhetstjeneste er ikke noe meningspoliti.
Tidligere leder i Islamsk Råd, Shoaib Sultan, som ble ansatt i Antirasistisk Senter for å avdekke «høyreekstremisme», har hatt et uttørket marked som er praktisk talt uten rasisme - med det resultat at stillingen er blitt omdefinert. Nå «forsker» Sultan på «ekstremisme». Antirasistisk Senter liker åpenbart ikke at det bare er potensielle terrorister fra islamske miljøer som er i søkelyset - der i gården har de nemlig et ideologisk «vern» av islam.
Jo mer Antirasistisk Senter kan hause opp om rasisme i det norske samfunn, jo lettere er det for regjeringen å forstå at Antirasistisk Senter, som en selvbestaltet privat stiftelse uten noen organisasjon bak seg, trenger enda flere midler for å «stoppe rasismen » her i landet.
Den nye lederen i ARS, Rune Berglund Steen, er ikke snauere enn at han hevdet i et debattmøte: SIANs virksomhet kan føre til folkemord - derfor bør organisasjonen forbys.
I en kronikk i Dagbladet 28. september 2013 forsøkte de to å hvitvaske islam - og det gjorde de ved å an gripe Islam Net - som de anklaget for å spre hat. Islam Net ved leder Fahad Qureshi gikk til motangrep og anklaget Antirasistisk Senter for rasisme. Qureshi dokumenterte dette ved å vise til Koranen som Islam Net forholdt seg til. I tråd med «læreboken» oppfordret han på Islam Net's fredskonferanse i 2012 muslimer til ikke å ha vantro som venner. Ja, det gjelder å følge Koranen som krever steining av utro kvinner og dødsdom for praktiserende homofili.
Vi gjentar brevet som en ung muslimsk kvinne som brøt ut av det islamske miljøet fikk fra sin far: «Hei Sara. Jeg vil bruke resten av mitt liv på å ødelegge ditt. Velger du selvmord hjelper jeg gjerne til. Hilsen pappa »
Denne fanatismen, går igjen i all den grenseløs og meningsløse galskap som finnes i hengivenhetsrusen til Allah. Det er på dette plan våre myndigheter må sette mottiltakene inn. Uten en fullstendig avislamisering er alt fånyttes.
PST-sjefen tør ikke å røre ved ideologien. Det gjør heller ikke justisminister Anders Anundsen som mener at islam - og åpenbart også islamisme - er innenfor «lov og rett».
En liten smakebit fra «Fredens religion»: «Hodene til de vantro fløy i alle retninger, og deres lemmer ble spredd over alt. Seierens time var kommet for islam, og seieren som vi vant i Jemen vil fortsette». (Dette fremgår på en rekrutteringsvideo for al-Qaida i 2001 etter angrepet på U.S.S. Cole.)
Dersom regjeringen vil komme med reelle mottiltak må det holdes bl. a. forelesninger i moskeene - der muslimene får motforestillinger. De må få høre at det er ikke sant det imamene lærer dem som imamene tar rett fra «den hellige skrift»: «Allah belønner martyren med seks ting: Allah tilgir ham, viser hans sete i paradiset, sparer ham for gravens tortur, lar ham slippe det store skremsel, han blir pyntet med en krone av korund der enhver korundstein er dyrere enn hele verden, han får ta 72 jomfruer til ekte og han kan anbefale Allah å frelse 70 av hans slektninger.» (Muhammed ifølge al-Tirmidhi)
Justisminister Anders Anundsen, PST-sjef Benedicte Bjørnland og hele det politiske miljø har ikke forstått - vil ikke forstå - de vender ryggen til det faktum at enhver islamsk terrorist finner ispirasjon og oppfordring om å gå til dåd i Koranen. Belønningen er overdådig fristende. Enhver muslim som gir sitt liv i kampen for Allah «er en god muslim».
Det politikerne og samfunnets støtter nå fokuserer på er å «fange opp på et tidlig tidspunkt framtidas ekstremister». På det området har vi mislykkes som samfunn, sier PST-sjefen. Så sant - så sant: Fullstendig mislykket.
Det blir tøv når myndighetene leter med lys og lykte etter noen som muligens kan utføre terrorhandlinger etter at de er blitt preget av giftangrep - politikerne må jo ufarliggjøre selve giften!
Stopp islamiseringen av Norge
Arne Tumyr
Leder

Hykleriet
om islam
lenge leve
Regjeringen er opptatt av å forebygge islamsk ekstremisme. Det skal komme en plan før sommeren. Er det noen som tror at regjeringen vil peke ut islam, «Profeten», Allah og hele den islamske lære som det reelle bakteppet for all islamsk terrorisme? Hykleriet vil nok fortsette - Koranens mange oppfordringer til terror og drap vil bli fortiet også i den nye planen.

Sorthe med
SIAN i den
sorte gryte

Kulturdirektøren i Kristiansand, Stein Tore Sorthe, har vunnet fram i kommunens kulturstyre - der han fikk et vedtak - som på den ene siden hyller ytringsfrihet, åpenhet, debatt og fri flyt av informasjon på folkebiblioteket - men som på den andre siden setter kroken for SIAN på bibliotekets dør - for å hindre at nettopp disse verdiene kommer til uttrykk. Kulturdirektør Sorthe innbød kulturstyret til å vedta et for ytringsfriheten helsvart vedtak - han puttet ingrediensene i den sorte gryte - og Sorthe fikk sin sorte vilje. Her blir det kanskje velsmakende mat for Sivilombudsmannens stab.

Møtet startet på en spesiell måte. En av møtedeltakerne, en godt voksen mann - som med kroppsspråk og væremåte utstrålte ekstrem selvsikkerhet - ga seg til å pakke ut et helt «middagsmåltid» - for deretter i ensom majestet å gafle i seg svære mengder med «fast food»!! Mannen ga seg god tid under mimikken: Nå spiser jeg - det er min måte å markere meg på i dette forum!
Det er åpenbart at dersom folkevalgt skiftarbeider Armand Hansen alene hadde satt seg ned i en bystyresal og slurpet i seg en diger porsjon fiskesuppe - da ville møteledelsen ha funnet det upasssende.
Hvem var så denne mannen som så suverent kunne sette seg utover vanlig møte-folke-skikk? Normalt er det ingen representanter i et kulturstyre som setter seg til å spise en «personlig middag». Det merkelige var at ingen reagerte - møteleder, Harald Sødal fra Krf, gjorde som om han ikke så noe til mannen som gaflet i seg.
Etter hvert viste det seg for uinnvidde, at det var en stooooooor mann som satt og spiste - en stjernetopp fra akademia! Vi hadde nemlig foran oss tidligere rektor ved Universitetet i Agder, den profilerte Ernst Håkon Jahr!! Selvfølgelig måtte denne store mann få markere seg som det passet ham. Kongen hadde, må vite, utnevnt 25. november 2008 Jahr til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats som forsker og institusjonsbygger.»
Jahr er nå i Kulturstyret i Kristiansand som Arbeiderpartiets medlem - der han var blant dem som vendte tommelen ned for ytringsfriheten - stikk i strid med alle frihetsverdier akademia står for. Jahr var blant dem som stemte mot at SIAN skulle få avholde sitt møte.
Den tidligere universitetsprofessor Ernst Håkon Jahr, nå kultur-Arbeiderparti-politiker light, la imidlertid for dagen betydelig åndsfrihet i sitt innlegg i kulturstyret. Han var mot biblioteksjefens avgjørelse, men han ville stemme for på det formelle grunnlag - at det var bibliotekets ledelse som hadde avgjørelseskraften. Han forholdt seg altså som «anbefalt» av Henrik Ibsen: «Jeg faar vel følge dem på ferden,-/ men protesterer for Alverden.»
Tragisk for akademia - tragisk for Ernst Håkon Jahr - som sviktet en grunnleggende frihetsverdi til fordel for et formelt politisk parti-anliggende.

Forskjellsbehandling
Biblioteksjefen i Kristiansand, Anne Kristin Undlien, nekter SIAN å ha noe møte på biblioteket - med denne begrunnelsen: «Formålet til organisasjonen SIAN og opplegget for deres planlagte opplysningsmøte 27. februar, er etter biblioteksjefens syn ikke i samsvar med de verdier som Kristiansand kommune og Kristiansand folkebibliotek skal legge til grunn for sitt virke...»
Tør vi be om en nærmere begrunnelse - ikke forblommende fraser - men en konkret grunngiving slik forvaltningsloven krever.
En islamsk organisasjon har tre ganger hatt utstilling på biblioteket og har én gang hatt opplysningsmøte - nøyaktig over samme lest som det påtenkte SIAN-møtet. Denne grenen av islam (Ahmadiyya Muslim Jamat) bygger på islams religiøse-politiske læresystemer - (Koranen og sharia) - som står i motstrid til menneskerettighetene og norsk lov. Biblioteksjefen mener åpenbart at dette, i motsetning til det SIAN står for, er verdier biblioteket kan akseptere.

Formålsparagrafen parkeres
På Kristiansand folkebibliotek har man de siste årene sluppet til foruten muslimer en rekke kristne organisasjoner med bl. a. Domkirkens barnekor, Det Norske Bibelselskap og mormonske misjonærer. Mens Undlien parkerer folkebibliotekenes formålsparagraf, fremmer hun åpenlyst bibliotekets møte- og arrangementsvirksomhet inn i irrasjonalitetens sfære.
Det kan neppe herske tvil om, ut fra den nye formålsparagrafen for folkebibliotekene, at et opplysnings- og debattmøte som omsøkt av SIAN ville ha passet på biblioteket som hånd til hanske. Dette går klart fram av den nye loven for folkebiblioteker.

Departementets forslag
«Departementet slutter seg til at bibliotekenes uavhengighet er viktig for å fylle funksjonen som en demokratisk arena, som skal være tilgjengelig for alle. Dette aspektet ved folkebibliotekenes funksjon bidrar til å oppfylle retten til ytringsfrihet, blant annet nedfelt i Grunnloven § 100, som pålegger staten å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Det bør være klart at ingen skal kunne legge føringer på aktiviteter ved et folkebibliotek, eller innholdet i et folkebiblioteks programmering. Et folkebibliotek skal være et sted for alle kommunens innbyggere, uavhengig av politisk ståsted, religion og sosial bakgrunn. Det presiseres at folkebibliotekene skal være uavhengige arenaer for offentlig samtale og debatt.»
Det er disse holdningene biblioteksjefen, kulturdirektøren og kulturstyret har satt til side.

Ikke så lurt likevel?
Biblioteksjef Undlien kom muligens til at begrunnelsen for avslaget til SIAN var kanskje ikke så bra likevel, for i en samtale med avisen Fædrelandsvennen var det ikke snakk om at SIAN er på kollisjonskurs med bibliotekets verdier. Det heter i artikkelen den 27. februar: «Biblioteksjef Anne Kristin Undlien fastholder at det var ensidigheten i arrangementet som gjorde at hun nektet SIAN å holde møte, ikke andre forhold.»
Biblioteksjefen har imidlertid ingen problemer med «ensidigheten» når muslimer agiterer for islam. Kan man kalle det likebehandling?

«Plaster på SIAN's sår!»
Etter planen skal SIAN nå få «plaster på såret» idet Kristiansand folkebibliotek arbeider med et debattmøte der undertegnede skal få sitte i panelet - (tenk det, Hedda!) Det blir imidlertid ikke lett for Undlien å få en imam til å stille opp. Akmal Ali i Muslimsk Union Agder vil over hodet ikke ha noe med SIAN å gjøre. Han gikk til angrep på oss ved en anledning der han beklaget seg over at vi ikke viste respekt overfor hans religion. Hvortil han fikk dette svaret: Skal vi respektere steining av kvinner?
Muslimer så vel som muslim-sympatisører vet at skal de stille opp mot SIAN og forsvare islam må de nærmest argumentere for at jorden er flat.
Biblioteket må nok slite for å finne noen som vil sitte sammen med undertegnede i et panel!

Kulturdirektøren aktør
Enda kulturdirektør Stein Tore Sorthe skriver at det er formålsparagrafen i bibliotekloven som styrer bibliotekets arrangementsprofil, en lov som jo nettopp åpner for foredrag og debatt - får direktøren seg til å kreve sensur. Sorthe vil åpenbart ikke ha noe av at muslimer i byen kan føle seg «krenket».
Kulturdirektøren skriver: «Folkebiblioteket skal speile det flerkulturelle samfunnet for hele befolkningen i Kristiansand, og få fram et nyansert og flerfrasettert bilde. Det er dette flerfrasetterte bildet biblioteksjefen har liten tro på at Stopp islamiseringen av Norge kan ivareta med sitt møte om «Islam - en trussel?»
På møtet er det avsatt tre kvarter til foredrag og like lang tid til fri debatt. Her kunne både biblioteksjefen og kulturdirektøren vært til stede og kanskje bidratt til en «flerfrasettert debatt».
Muligens hadde Stein Tore Sorthe på SIAN's møte fått utvidet sin horisont – etter som han i sin innstilling blir en tvilsom politisk aktør: Kulturdirektøren skriver nemlig: «Islam blir håndhevet og praktisert på ulik vis, slik også kristendommen blir.» Ja, nettopp, i en rekke kristne land drepes de som faller fra sin kristne tro og homofile henges. Kulturdirektøren mener åpenbart at kristendom og islam er hipp som happ.

Lovbrudd på lovbrudd
Ikke minst betenkelig er det at biblioteksjefen og kulturdirektøren - med kulturstyret som overordnet organ - i denne saken har begått lovbrudd på lovbrudd.
Forvaltningsloven stiller nemlig visse krav til saksbehandlingen. Som klager har SIAN ifølge loven rett til å få vite:
-Hvordan vil Kristiansand kommune forklare bruddet på prinsippet om likebehandling?
-Hvordan vil Kristiansand kommune - v/biblioteksjef og kulturdirektør forklare at de - stikk i strid med biblioteklovens formålsparagraf - blokkerer ytringsfriheten?
- Hva er det ved SIAN som er uakseptabelt - og på hvilket grunnlag?
- Hvilke lover og forskrifter er det man henviser til når søknaden til SIAN avslås?
I forvaltningslovens kapittel 5 er det forbud mot forskjellsbehandling. SIAN er blitt utsatt for forskjellsbehandling idet muslimer fikk holde et pro-islamsk møte - SIAN fikk nei til å holde et anti-islamsk møte.
Det kommunale organet (i dette tilfellet biblioteksjefen) har plikt til å gi en skriftlig redegjørelse for de vurderinger og hensyn som ligger til grunn for vedtaket. Professor Anders Frihagen skriver: «For forvaltningsorganet vil grunngivningsplikten medføre at de i større grad tvinges til å tenke gjennom alle sider ved saken. Det sikrer at avgjørelsen skjer etter en allsidig vurdering av forholdet.»
Etter § 25 skal begrunnelsen kort nevne de omstendigheter som har vært avgjørende for vedtaket. Her gjelder både faktiske forhold og rettslige vurderinger. Dersom forvaltningsorganet forholder seg til forskrifter, kan organet ikke vise til programmessige, uapproberte velmenende kommunale viljeserklæringer. Det heter i lovkommentarene at er «en sak særlig viktig, kan det også være på sin plass å grunngi vedtaklet særlig grundig».
I denne saken var ikke grunngivningen bare særdeles overfladisk - den var også motstridende idet biblioteksjefen i sitt avslagsbrev oppga «verdikollisjon» som grunn til avslaget, mens hun til avisen sier at avslaget skyldes «utelukkende møtets ensidighet».

Det dobbelt triste i denne saken er at byens folkevalgte i kulturstyret, bortsett fra FrP og Pensjonistpartiet, frontet en unnfallende prinsippløshet i et spørsmål som handler om grunnpilarene i vårt samfunn. Ved å formalisere problematikken og knytte ansvaret til biblioteksjefen - stenger de folkevalgte for de viktige spørsmål SIAN har reist.
Tredobbelt trist er det at heller ikke tidligere rektor ved Agder Universitet, Ernst Håkon Jahr, sa ja til ytringsfrihet og likebehandling. Han talte for, men stemte mot. «Vi kan ikke se at det er noen god grunn for å nekte SIAN å avholde sitt møte som omsøkt.» Slik lød forslaget som ble nedstemt. Dermed trampet kulturstyret i Sørlandets hovedstad ytringsfriheten under fot.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder

Det var Vidar Kleppe fra Demokratene som åpnet debatten ved å fremme denne interpellasjonen:
«Interpellasjon: likebehandling av lovlige lag og organisasjoner som ønsker å leie kommunale møtelokaler»

Ærede ordfører

Kulturstyret i Kristiansand har med stemmene 5-3 vedtatt at Agder-avdelingen av SIAN ( Stopp islamiseringen av Norge) sin anke på beslutningen til biblioteksjefen om å nekte SIAN få leie møterom i Kristiansand folkebibliotek - blir stående.

Demokratene mener at beslutningen om å nekte en lovlig demokratisk organisasjon som SIAN å få leie et møterom i Kristiansand folkebiblioteker som en "demonisering" av organisasjonen som helt klart strider mot grunnleggende demokratiske rettigheter som ytringsfriheten og likebehandling.

Flertalls vedtaket i kulturstyret ovenfor SIAN sin anke om å få leie et lokale på Kristiansand folkebibliotek - gir nå grunnlag for å stille spørsmålet om vedtaket i kulturstyret vil medfører at SIAN i fremtiden - ikke kan få leie lokaler av Kristiansand kommune til sine møter.

Kan ordføreren garantere at SIAN som en lovlig organisasjon for fremtiden gis den samme retten som andre lovlige lag og organisasjoner til å leie - ledige kommunale møtelokaler?

Vidar Kleppe
Demokratene

På forhånd var det gjort kjent at et flertall bestående av bl. a. Høyre, Krf, FrP og Demokratene, ville støtte denne holdningen, men debatten endte med å bli hengende i løse luften, først og fremst som følge av ordførerens lunkne holdning, selv om han sa at SIAN burde få bli en del av den offentlige debatt.

Et spesielt kom fra representanten Alan Ahmadi. Han sa:
Jeg er selv overbevist om at ytringsfrihetens takhøyde skal være høy nok, slik at alle samfunnets medlemmer og lovlige organisasjoner kan fritt få rom og anledning til å delta i samfunnsdebatt og samfunnsaktiviteter. I et demokratisk samfunn er den eneste begrensningen for å begrense ens frihet er at man truer eller krenker andres frihet.
Jeg er dypt uenig i måten SIAN framstiller enkelte grupper av mennesker, men til tross for dette så er jeg for at de kan være aktive deltakere i samfunnets offentlige debatter og legger fram sine synspunkter og meninger.
Dersom hensynet til SIAN er å debattere et tema uten å appellere til vold, ekskludering av en gruppe av mennesker og stridigheter i samfunnet, skal de få lov til å bli behandlet med respekt og verdighet.
Sian selv sier at de ikke har noe mot muslimer men at de heller har som formål å stoppe Islamiseringen av Norge og Europa. Mange innvandrere måttet rømme fra totalitære regimer fordi det ikke er mulig å ha de demokratiske verdier som ytringsfrihet som vi har i Norge. Jeg som har muslimsk bakgrunn og opplevd et diktatorisk islamistisk regime vil ikke ha sharialoven og islamsk stat i Norge. Mange innvandrere er lei av totalitaristiske regimer om de er muslimske, kommunistiske eller i hvilken som helst form. Men at SIAN assosierer muslimer med det tankesettet at de ønsker islamisering av Norge er en vrang forestilling.
Klarer man på en riktig måte og gjennom opplysende debatter som gir både islamsk kritikere men også forsvarere av islam anledning til å komme med sine standpunkter og meninger, så har vi bevart demokratiets kjerneverdi som er ytringsfrihet. Det er ingen som skal skjermes mot ytringsfrihet. All ekstremisme er uheldig for et land eller samfunn. Islamske terrororganisasjoner og radikale voldelige rasistiske organisasjoner og liknende grupper og tankesett er den største trusselen mot demokrati og ytringsfrihet. Det finnes ikke et eneste eksempel som viser at radikalisme og vold har ført til økt demokrati og respekt for menneskerettigheter.
Avslutningsvis vil jeg si at SIAN skal og bør behandles som alle andre organisasjoner. Demokrati, respekt for ytringsfrihet, menneskerettigheter og likebehandling skal være våre felles holdepunkter.

Takket Vidar Kleppe
Sissel Andersen FrP som frontet saken i kulturstyret sa i bystyredebatten: «Jeg har lyst til å takke Vidar Kleppe for at han har vist stahet i denne saken og for at ikke kulturstyrets ord ble de siste som ble sagt i denne debatten.
Etter møtet i kulturstyret fikk jeg følelsen av at vi var på vei mot et slags ytringsdiktatur, som på en måte skal bli tuktet på frykt og kameraderi. At grensene mellom «de» og «oss» blåses opp i uante dimensjoner i en prosess, og av frykt for å sette sinn i kok og trykke på noens følelser, så var det bedre å tie og legge lokk på,
Jeg sa det i kulturstyret og jeg sier det igjen, har vi fått grupperinger i denne byen som ikke tåler og få sin overbevisning belyst og kritisert, da blir jeg redd for fremtiden.
Utad har det også kommet mye kritikk at Kristiansand kommune ved biblioteksjefen - stikk i strid med biblioteklovens formålsparagraf - blokkerte ytringsfriheten med den begrunnelse at det ble en verdikollisjon ved å la SIAN holde møtet. At Tumyr i SIAN har fått tale i en moske i hovedstaden, men ble hindret i å entre talerstolen i Kristiansand bibliotek er jo et paradoks.
Et bibliotek er ikke et sted der man bare skal stille materiell til disposisjon, det skal være et sted som aktivt formidler idealene om meningsutveksling og demokrati, At SIAN skal ha samme demokratiske rettigheter som andre lovlige organisasjoner i kommunens bygninger som er åpne for dialoger og debatter er en selvfølge.

Halvor Fjermeros, Rødt sa: Rabiate Tumyr blir hysterisk straks han hører ordet islam - denne mannen som Vidar Kleppe i sin tid utropte til hero (helt).
Kleppe fra salen: Det er han fortsatt!

Fjermeros hadde åpenbart et negativt forhold til alt det SIAN og Tumyr står for.

NRK Sørlandet hadde denne omtalen av møtet:

Av Svein Sundsdal:

Stopp islamisering av Norge (SIAN) fikk ikke leie lokaler i Kristiansand folkebibliotek. Nå vurderer organisasjonen å gå til Sivilombudsmannen.
– SIAN er en lovlig organisasjon. De har synspunkter som de fleste er uenige i, men organisasjonen bør likevel få en plass i den offentlige debatten, sier Arvid Grundekjøn til NRK.no.
I går behandlet bystyret i Kristiansand på nytt den omstridte saken. Bystyrerepresentant Vidar Kleppe tok opp saken i en interpellasjon til ordføreren. Kleppe spurte Grundekjøn om han kan garantere at SIAN har rett til å leie kommunale lokaler på lik linje med andre lovlige lag og organisasjoner.

Misfornøyd med svaret
SIAN-leder i Agder Arne Tumyr var misfornøyd med svaret fra ordfører Arvid Grundekjøn i bystyret. Biblioteksjefen skal fortsatt bestemme hvem som får ja til å leie plass.
– Ja, med mindre det kan påvises at denne bestemmelsesretten konsekvent diskriminerer lovlige organisasjoner, og det har jeg ingen grunn til å tro at biblioteksjefen legger opp til, sier Grundekjøn.
Men det svaret var SIAN-leder Arne Tumyr langt fra fornøyd med etter å ha fulgt debatten og hørt svaret fra ordfører Grundekjøn.
– Jeg tolker svaret som veldig diffust. Det henger i løse luften. Bystyret vil ikke si klart hva de mener, sier Tumyr.
Opp til biblioteksjefen
Han mener det er et helt åpent spørsmål om SIAN får leie biblioteket. Tumyr mener det vil avhenge av hvordan biblioteksjefen oppfatter signalene fra Grundekjøn.
– Hvis vi ikke får det som vi synes er rimelig, så vil vi undersøke om vi skal gå til Sivilombudsmannen. Vi mener forvaltningsloven er satt til stede. Vi har fått en begrunnelse for avslaget som ikke er i samsvar med det forvaltningsloven krever, mener Tumyr.
Biblioteksjef Anne Kristin Undlien fulgte forhandlingene i bystyret i går. Hun er glad for at hun fortsatt skal få bestemme hvem som skal få holde møter.
Redaktøransvar i eget hus
– Jeg har redaktøransvar i eget hus når det gjelder programmet. Jeg tror det er forståelse for at det vil bære galt av sted dersom det er det politiske flertall til enhver tid skal få bestemme hvem som kan få leie biblioteket, sier Undlien.
– Hva skjer dersom SIAN på nytt ber om å få leie biblioteket?
– Det kommer an på hvordan den søknaden er. De hadde opprinnelig en søknad som gikk ut på at de skulle ha et arrangement i egen regi. Her skulle de fortelle om sitt budskap i 45 minutter, så skulle det bli åpnet for noen spørsmål på slutten. Det var det jeg sa nei til, fordi jeg synes det ble for ensidig.
– Den praksisen vil du fortsette med?
– Ja. jeg kommer nok til å være veldig bevisst overfor alle søkere slik at det blir en likebehandling. Det skal være rettferdig, sier Undlien.

Alt tyder altså på at sist ord er ennå ikke sagt i saken.
Bodil SIAN's nettredaksjon

På årsmøtet den 15. mars 2013 ble følgende styre valgt Leder Arne Tumyr, nestleder Morten Schau sekretær Christian Krogvig, styremedlem Eivind Myhr, kasserer Lillian Oulie.
1. vararepresentant Janne Louise Lindfeng, 2. vararep. Tore Justvik Tobiassen, 3. vararep. Eilert Sannes, og 4. vararepresentant Magnus Klausen.
Selv om det til tider har vært heftige diskusjoner, har samarbeidet i styret vært godt. Det er naturlig at selv om det er fullstendig enighet om, slik det fremgår av vedtektene, at SIAN skal bekjempe og reversere islamiseringen av Norge, kan det være delte meninger om hvilke konkrete virkemidler som er mest hensiktsmessig å benytte seg av.

Arrangementer
Lørdag 20. april ble det holdt en særdeles vellykket markering å Eidsvolls plass (nedenfor Stortinget) Her var det taler av leder og nestleder i tillegg var Eilert Sannes og Ronny Alte på «talerstolen».
Forut for arrangementet ble Dagbladet angrepet fra muslimsk hold som hadde tatt inn i avisen en annonse for arrangementet fra den «rasistiske organisasjonen SIAN».
Etter møtet var det sosialt samvær der man foretok en evaluering av arrangementet som totalt sett ble betegnet som vel utført.

Styret oversende til Universitetet i Oslo følgende brev:
«Styret i SIAN er kjent med at Universitetet har nektet å godkjenne Islam Net som studentforening. Begrunnelsen er at foreningens formål og praksis er i strid med Universitetets grunnleggende verdier.
Ut fra et generelt samfunnsmessig engasjement basert på islam-kritikk, mener vi det blir feil å avvise en forening med ca. 2000 «gode muslimer», uten at Universitetet tar et oppgjør med islams ideologi og praksis – som nettopp står i strid med Universitetets – så vel som vårt samfunns grunnleggende verdier.
I NRK (kulturnytt) 10. april sa rektor at «dette er ingen diskriminering av islam». En besynderlig uttalelse. Vi antar at rektor ikke hadde nektet å anerkjenne en nynazistisk studentforening og samtidig uttalt: «Dette er ingen diskriminering av nazismen».
Islam er en totalitær ideologi – som tilrettelegger et ensrettet samfunnssystem – og som gjør menneskene til slaver.
Vi oppfordrer Universitetet – ta en konfrontasjon med islam på vitenskapelige premisser – der Universitetets fundament er norsk lov og menneskerettighetene.

Oslo, 11. april 2013
Styret i SIAN»

To betydelige arrangementer
Lørdag 20. juli, ble de etter kraftig motbør fra bydelsadministrasjonen avholdt en markering på Trygve Lies plass, Furuset. Dette for å markere fødselsdagen til Trygve Lie, som i egenskap av FNs generalsekretær i sterk grad bidro til opprettelsen av Israel. Det lå også i kortene at Furuset er «hovedstaden» i Groruddalen, der etniske norske flytter ut og muslimer flytter inn. Vår annonse om arrangementet ble ikke tatt inn i lokalavisen «Aker avis/Groruddalen budstikke».
Markeringen ble holdt like ved statuen av Trygve Lie. Her var det taler, musikk og mange mennesker til stede, men arrangementet ble noe redusert – da politiet hadde sluppet for tett på vår stand ca. 5o personer fra Nye SOS Rasisme – som skrek taktfast sine slagord.
Flere medlemmer i SIAN gjorde en flott innsats med det praktiske knyttet til arrangementet, som totalt sett må sies å være vellykket - også tatt i betraktning at det var midt i ferietiden.

Sanne dag som arrangementet på Furuset fant sted, ble SIAN invitert til et debattmøte i moskeen til Minhaj-ul-Quran i Oslo. Dette vakte oppmerksomhet i media. Et av spørsmålene som meldte seg var om SIAN-medlemmene ville ta av seg skoene i respekt for Allah. Dette ble løst på en snedig måte idet representantene fra SIAN tok blå plastovertrekksposer på skoene, noe som ledelsen ved moskeen aksepterte.
Aftenposten Net skrev om saken bl. a.: « Organisasjonens SIAN arbeider med å «motarbeide, stoppe og reversere islamiseringen av Norge», og Tumyr hadde på forhånd varslet at vertene i Galgeberg-moskeen ville få «en lekse de sent vil glemme». Da han fikk plass på talestolen gikk han rett i strupen på dem. Stolradene i moskeen var delt i to, etter kjønn, og Tumyr rettet en pekefinger mot kvinnene.
- Jeg må si at når jeg ser de skjønne damene som sitter der, med sin islamske uniform, som skjuler det flotte håret som muslimske kvinner pleier å ha, så vil jeg si: kast uniformen og gå og sitt ned blant gutta, slik vi gjør i det norske samfunnet, sa han.
- Dere signaliserer at dere er muslimer, at dere ikke vil integreres.
- Før dere gjør opprør og brenner hijaben, slik muslimer har gjort før dere så blir det ikke en åpning i dette bastante miljøet.»
Det ble en intens debatt i den fullsatte moskeen der både Lars Thorsen og Eilert Sannes fra SIAN kom med verdifulle innspill.
Det som skjedde i moskeen fikk betydelig medieoppmerksomhet.

Strid om hijab-forbud
Styreleder fremmet på styremøtet 28. mai et forslag om at SIAN skulle sende til Stortinget og Regjeringen et forslag om forbud mot islamske demonstrasjonsplagg, burka, niqab og hijab i det offentlige rom. Nestleder mente det var for vidtgående og foreslo at SIAN skulle gå inn for avgrensning av hijabforbud til barnehager og barneskolen. Det ble en heftig debatt som konkluderte i at leder stilte «kabinettspørsmål» hvis hans forslag ble nedstemt ville han umiddelbart trekke seg fra ledervervet. Nestleder trakk sitt forslag og styreleders forslag ble vedtatt enstemmig.
Uttalelsen, som ble overlevert Stortinget, har denne ordlyd:
«Dersom Stortinget fortsatt vil verne det offentlige rom som en nøytral sone og allmenn arena – der alle borgere i dette land opplever fellesskap og samhørighet uavhengig av religion eller livssyn – må den omseggripende og provoserende islamske religionsutøvelse forbeholdes den private sfære. Muslimske kvinner og mindreårige jenter som med eller mot sin vilje bærer det iøyenfallende politisk-religiøse demonstrasjonsplagget hijab – blir også bærere av islam i det offentlige rom – en ideologi som ikke anerkjenner menneskerettighetene, norsk lov, rettsstatens prinsipper, demokratiet, religions- og ytringsfrihet.
Muslimske kvinner med hijab avviser integrering og assimilering i det norske samfunn – det islamske parallellsamfunnet fremmes. Unge muslimske kvinner segregeres i skole og fritidssammenheng – og har forbud mot normal sosial omgang. Det religiøst pålagte hijab-påbudet viderefører i Norge islamsk kvinneundertrykking – som er i strid med universelle menneskerettigheter og frihetsidealer. Muslimske kvinner har forbud mot å gifte seg med norske menn.
Trakassering, diskriminering og voldsbruk rammer kvinner som nekter å bruke hijab. Trolig kjenner vi bare «toppen av isfjellet». En observasjon fra et identifiserbart vitne anskueliggjør situasjonen: «I dag sto jeg og ventet på min sønn og barnebarn utenfor en barnehage på Kampen. Da kom en mann gående sammen med sin hijab-bærende datter. I det hun satte seg inn i bilen tok hun av hijaben. Mannen slo henne med flat hånd i ansiktet – hun tok på seg hijaben igjen.»
En livsbejaende positiv lov mot å bære hijab i det offentlige rom – vil frigjøre mange kvinner fra det tvangspålagte press de utsettes for i islamske miljøer – loven vil være for dem en befrielse og berikelse.
Nordmenn vil oppleve et forbud mot bruk av hijab i det offentlige rom som integreringsfremmende og inkluderende. Det må tas grep for å motvirke det motsetningsforhold og de konflikter hijab-uniformen fører med seg – og som setter skille og splitter etniske nordmenn og grupper av innvandrerbefolkningen – «dem og oss».
Den historiske dommen i Den Europeiske menneskerettighetsdomstol fra oktober 2011, åpner for at stater kan regulere bruk av hijab – også når hensikten er å verne om statens sekularitet. På denne bakgrunn oppfordrer SIAN Stortinget til å innføre forbud mot bruk av hijab i det offentlige rom.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)»

Sommeravslutning
Medlemmene ble invitert til en sommeravslutning hjemme hos Jan Erik Winås i Aremark i Østfold. Dessverre ble det en regntung dag, men partyteltet var tett og mat og drikke smakte fortreffelig Ca. 20 mennesker deltok i et arrangement som Jan Erik sto for og som han har all ære av.

Debattmøte - moské i Larvik
Onsdag 4. september arrangerte SIAN et åpent møte på Grand Hotel i Larvik - i forbindelse med at den tidligere barnehagen på Hovland var kjøpt av Islamsk kulturforening som hadde planer om å bygge moské på området. Til møtet kom også tidligere ordfører i Hedrum, Olav Bergene Holm. Vår styreleder og Holm holdt innledningsforedragene og deretter var det fri debatt.
Over 30 mennesker deltok på møtet.

Opprettelse av lokallag
Styret har også i dette året vært opptatt av opprettelse av lokallag. En av våre kontakter i Bergen som forsøker sier: Det er meget, meget vanskelig. Også i Stavanger-regionen har vi hatt kontakt med hyggelige mennesker som er med oss, men det har ikke lykkes å få til noe helt konkret. Problemet er først og fremst å finne noen som er villige til å ta den belastning som det utvilsomt er å fremstå som ledere.
I Trondheim har vi imidlertid hatt positive resultater med gruppen som jobber der - som muliggjorde en stand SIAN hadde i byen.

Stand i Trondheim
Arrangementet i Trondheim ble avholdt 5. oktober, også takket være dugnadsinnstilte SIAN-medlemmer i Oslo-området som reiste den lange veien. Dessverre nektet politiet oss å holde appeller og vi fikk heller ikke være på plassen vi ønsket. Såkalte antirasister møtte opp til en motdemonstrasjon, men SIAN-aktørene vendte dem ryggen noe som viste seg å være effektivt.
Det ble god dekning i media og totalt sett nok et vellykket arrangement.
SIAN er misfornøyd med at politiet nektet oss «ytringsfrihet» og styret har sendt en klage.

Stand i Oslo
Årets siste stand ble avholdt i Oslo 26. oktober, som kanskje var det mest vellykkede ute-arrangementet SIAN noen gang har hatt. Dagsavisen nektet å ta inn en kunngjøringsannonse, mens Aftenposten tok den inn. SIAN har klaget Dagsavisen inn for Norsk Redaktørforening for brudd på den såkalte Redaktørplakaten, som i prinsippet er for fri flyt av lovlig informasjon knyttet til samfunnsforhold. Det var mange mennesker i området som lyttet til våre appeller fra det kraftige høytaleranlegget. Aktivister fra Nye SOS Rasisme ble langt på vei passivisert, selv om de brølte og skrek så godt de kunne. ktfast skrek
Medlemmer av SIAN hadde etter avslutningen et hyggelig sosialt restaurant- samvær.

Medlemsmøte 14 november
På medlemsmøtet 14. november holdt Christen Krogvig foredrag om temaet «Islam og begreper» – der han foretok en analyse av ordvalg og begreper knyttet til islam og islamiseringen. Etter foredraget ble det en heftig debatt som sammen med det gode foredraget bidro til at medlemsmøtet, som var godt besøkt, ble givende.
Julebord-samling
SIAN-medlemmer ble invitert på julebord 6. desember. Ca. 20 tok imot invitasjonen. Det ble et vellykket sosialt samvær med god mat og godt drikke. Samtaler og utveksling av synspunkter bidro til at trolig de fleste for ikke å si alle var fornøyd med arrangementet.

Grove injurier
I tilknytning til våre arrangementer på Furuset 20. juli og markeringen i Oslo 26. oktober, har Nye SOS Rasisme rettet massive beskyldninger om at vi er nazister.
Styret har i den sammenheng under vurdering om vi skal ta ut stevning mot Nye SOS Rasisme etter de grove og usanne beskyldningene.

SIAN uønsket på biblioteket
I Kristiansand søkte Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Agder avdeling, om å få leie et lokale i folkebiblioteket til en foredragskveld der temaet var «Islam - en trussel?» Det ble avslag og begrunnelsen var at dette kunne virke negativt overfor innvandrere. Agder-avdelingen har anket avgjørelsen.

Avsluttende bemerkninger
Selv om det i året som gikk har vært rimelig god aktivitet, står SIAN overfor en rekke utfordringer. Det kan nevnes i fleng: Treghet i tilgang på nye medlemmer, angrepene fra «antirasistene» og den kalde skulder fra «de politisk korrekte», kun omtale i media når vi blir angrepet, problemer med å leie lokaler og likegyldighet i folket og blant myndighetspersoner når det gjelder islamiseringen . SIANs budskap er uønsket på skoler og i det offentlige rom form øvrig.
Men ved disse utfordringene er der også et hav av muligheter, som vi håper og tror det nye styret vil ta fatt i. Vi takker alle som har bidratt til de resultater vi oppnådde i årsmøteperioden – og ønsker påtroppende tillitsvalgte lykke til med det videre arbeid.

Oslo, mars 2014
Styret

Til Kulturhuset kommer 25 «gode muslimer» fra asylmottaket og voksenopplæringen som en del av publikum, men Allah krever bønn like etter solnedgang - og det betyr at muslimene må be under forestillingen. De henviser til religionsfriheten og hevder at Norge er også for muslimer. Derfor har de rett til å avbryte og be under en teaterforestilling.
Det gjorde 20 islamister under en teateroppsetning i fjor. Selv om det resulterte i betydelig støy og forstyrrelser, avfant de fleste publikummere seg med denne islamske forordningen. De 20 muslimene lå i trappa og ba på korrekt vis vendt mot Mekka og med rumpa i været.
Det var imidlertid noen «rasister» og «muslimhetsere» som ga uttrykk for mishag. Noen viste «så stor grad islam-hat» at de gikk! Politiet burde ha vært på plass og arrestert hele bunten - når de på denne måten viser null respekt for Profeten (fred være med ham). Det er på tide at muslim og politiker Abid Q. Raja sammen med Islamsk Råd Norge får inn i lovverket en bestemmelse som gjør det straffbart å kritisere islam.
Heller ikke Riksteaterets aktører viste ærbødighet og ærefrykt for muhammedanernes Allah-dyrkelse . Skuespillerne burde jo ha avbrutt forestillingen og annonsert en islamsk bønnepause. Det vil imam Akmal Ali i Muslimsk Union Agder skal skje 26. mars. Våre korrekte politikere vil nok mene at det er et høyst rimelig krav - etter som vi har fått et «fargerikt fellesskap» og et «multikulturelt samfunn». Men skrekk og gru. Kultursjefen i Kvinesdal, Jan Schou, svarer med å legge ned bønneforbud under forestillingen 26. mars. Mannen har åpenbart ikke forstått hva «Det nye Norge» krever. Det har derimot jurist Marte Bauge ved kontoret til likestillings- og diskrimineringsombudet forstått. Forbud mot bønn er feil formulering, sier hun. Bauge vil ikke ha forbud mot bønn. Likestillingsombudets talsperson vil ha forbud mot forstyrrelser under forestillingen! Denne islamiserings-tilretteleggeren sier også: «Bønn er en viktig del av religionsutøvelsen - og det er viktig at samfunnet legger til rette for dette.»
Skuespillet «Folkestyre» handler ikke om «folkestyre» i islamske land, men om utviklingen i Norge knyttet til grunnlovsjubileet. Muslimene hadde gått amok hvis noe negativt hadde blitt ytret på scenen om «folkestyret» i den muslimske verden. Et islam-kritisk stykke ville aldri ha blitt satt opp på en norsk scene - av frykt for konsekvensene. Norge har allerede fått begrenset ytringsfrihet.
Agder-imamen Akmal Ali lar oss forstå at nå må nordmenn begripe at det er tvingende nødvendig for en muslim å be når den islamske religionen krever det. Han har full forståelse for at de 20 måtte bryte av og be når bønnetiden var inne. Ali sier: «Det er en stor synd for en muslim ikke å be når det er en religiøs plikt. Riksteateret kan bare utsette forestillingen, eller legge inn en bønnepause.»
Ali har naturligvis rett: Det er nordmenns plikt å legge til rette for gode vekstvilkår for islam i Norge. Det vil trolig også Arbeiderpartiets kommende leder, Jonas Gahr Støre, bekrefte. Våre politikere - og samfunnseliten for øvrig - hjelper da også fram, promoterer og påskynder en akselererende islamisering - mens landet går inn i en tidsepoke hvor norskeverdier er i fritt fall. Men er det slik Ola og Kari vil ha det?
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder

Denne saken ble behandlet i Stortinget for 15 år siden. Da var det Fremskrittspartiets John I. Alvheim som i spissen for FrP's stortingsgruppe førte en seig kamp mot omskjæringen. FrP fremmet et lovforslag mot omskjæring av guttebarn. Det blir en skjebnens ironi dersom Siv Jensen nå må bøye seg for Erna og Bent Høie i denne saken.
FrP ble i 1999 stående alene om lovforslaget, alt mens representantene for de andre partiene påberopte seg «religionsfriheten».
I de senere år har det praktisk talt vært umulig å få utført omskjæring ved norske sykehus - simpelt hen fordi legene har tatt til vettet og satt foten ned - de vil ikke drive med religiøst begrunnet medisinske inngrep som kan få alvorlige komplikasjoner. Det heter i Legeforeningens etiske regelverk: «Legen skal allltid adlyde en menneskelige solidaritets allmenne lov. Legen bruker alltid vitenskapen og sin egen samvittighet når legen gir behandling.»
Enhver lege som følger sin samvittighet og som nekter å solidarisere seg med religiøse overgrep mot vergeløse barn, har i denne saken bare ett alternativ - det er å si nei og atter nei til Bent Høie.
Saken kommer til Stortinget. Det blir trolig omkamp i forhold til det som skjedde for 15 år siden.
Omskjæring av muslimske guttebarn er et viktig islamiseringsfremstøt.
Stopp islamiseringen av Norge SIAN
Arne Tumyr

SIAN-
drama
i Oslo
Etter at årsmøtet har talt består styret i SIAN nå av Leder Stig Andersen, nestleder Eilert Sannes, sekretær Oddbjørg Stave, kasserer Mona Solvang og styremedlem Line Thorbjørnsen. Varamedlemmer: Lars Thorsen, Veronica Solvang, Jan Henneli og Arne Tumyr.
Det ble fremsatt to forslag som uttalelse til Stortinget fra Rune Bye og Stig Andersen - som egentlig illustrerer de ulike holdningene. Mens forslaget fra Bye er så «tampt» at det kunne vært kommet fra en hvilken som helst forening, var forslaget fra Andersen av helt annen støpning. Vi gjengi her de to forslagene:

POSTBOKS 66 KJELSÅS, 0411 OSLO
Til
Stortingets representanter,
Stortinget,
0026 Oslo.

Det foreslås at årsmøtet Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) oversender til Stortinget følgende uttalelse:
«Etter krav fra islamske miljøer innføres stadig nye ordninger rundt om i landet vårt – basert på religiøs tilhørighet – et forhold som skaper motsetninger og konflikter i samfunnet. Vi ber derfor om at regjeringen gjør det klart at i Norge er det norske lover, regler og normer som gjelder. Ingen skal kunne kreve særordninger som er religiøst-kulturelt begrunnet.

Over hele Europa – først og fremst i Belgia, Holland, Frankrike, England og Sverige – ser vi en skremmende utvikling med mulige fremtidige borgerkrigslignende tilstander – som følge av at de politiske myndigheter tillater en masseinnvandring av muslimer som har tilhørighet – ikke til deres nye land ¬– men til islam. De fronter verdier som er uakseptable i et vestlig demokratisk samfunn – og de har en atferd som gjør at etniske nordmenn flytter ut av områder der muslimer flytter inn.

Vi ser med bekymring på at bare de siste årene har 20.000 nordmenn flyttet ut fra Groruddalen i Oslo - mens ca. 2000 fremmedkulturelle, de fleste muslimer, flytter inn hvert år.
– Det islamsk-religiøse «politiet» i Oslo øst trakasserer og hetser jenter som ikke følger det islamske klespåbudet.
– Muslimer som spiser under ramadan blir antastet av truende islamister som krever at islamske tvangspåbud følges.
– Det kreves egne bønnerom på skoler og universiteter.
– Egne dager for muslimske kvinner innføres i offentlige badeanlegg – der de besøkende går i svømmebassenget med klær på.
– Muslimer krever fritak fra arbeid og skole når de skal utføre sine «religiøse plikter».
– Barn tvinges til å gå på Koran-skoler uten tilsyn fra myndighetene.
– I islamske hjem lever unge kvinner nesten som i et fengsel.
– Kvinnelig muslimsk helsepersonell kan ikke pleie menn i sykehjem.
– Muslimer krever at islamske demonstrasjonsplagg som burka, niqab og hijab skal godtas i det offentlige rom.
– Det kreves segregerte klasser for gutter og jenter.
– Homofile blir hetset med ropene: «Måtte Allah forbanne deg.»
– Kvinner våger ikke å gå vestlig kledd i områder hvor de plutselig kan bli omringet av «islams voktere».
– Muslimske kvinner oppnår ikke reell skilsmisse gjennom norsk lovgivning – uten kontrasignering fra det religiøse lederskap.
– Halalmat – som er et resultat av en slaktemetode som er i strid med dyrevernloven – kreves i alle kantiner – offentlige så vel som i private.
– Muslimske kvinner krever rett til ikke å håndhilse på menn.
– Drosjesjåfører nekter å ta med blindehund, fordi en hund ifølge islam er et urent dyr.
– Barnehageassistenten krever ikke å servere til barna mat som er av gris - fordi maten angivelig er uren.
– Den muslimske kassadamen i butikken kan ikke slå inn pris på alkoholholdige drikker – fordi det er forbudt for en muslim å ha befatning med alkohol.

Vi har nå ca. 200.000 muslimer her i landet – som allerede er en politisk maktfaktor.
Mange ser på islam som en trussel for kommende generasjoner – fordi ufred og krig er et særtrekk ved islam.
Vi mener det er uakseptabelt at det offentlige hvert år bevilger ca. 300 millioner kroner til fremme av denne religionen – som i virkeligheten er en ensrettet politisk- religiøs ideologi. Italienske myndigheter har fratatt det islamske trossamfunn statsstøtte – fordi islam anses ikke som en religion i Italia. Samme diskusjon har man i Spania. I Sverige og England, og de senere år i Norge, er segregering av muslimske grupper blitt et stort problem. Dette kommer ikke bare av tilbud og pris på boligmarkedet, men islamsk lære som baserer seg på muslimers holdning til ikke-troende.

Vi ber regjeringen sette ned et utvalg for å vurdere om islam i teori og praksis er en religion –slik vi oppfatter religionsbegrepet i den vestlige verden – eller om vi har å gjøre med en totalitær politisk-religiøs samfunnsmodell – som er på kollisjonskurs med norske og vestlige verdier.»
Oslo, 28, mars 2014
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
(Forslagsstiller : Stig Andersen)

Forslaget fra Rune Bye hadde denne ordlyd:
Uttalelse til Stortinget
i anledning årsmøtet
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
28. mars 2014
Inneværende år vil stå i grunnlovsmarkeringens tegn med et historisk bak-
teppe som ga grunnlaget for en etter hvert formidabel nasjonsbygging. Begi-
venhetene for 200 år siden var av en slik gjennomgripende karakter at deres
betydning for etterfølgende samfunnsutvikling vanskelig kan overvurderes. De
betydelige endringene som fant sted med blant annet Norges gjenopprettede
status som suverent kongedømme { om enn i union med Sverige { var bemer-
kelsesverdige. Like bemerkelsesverdig var det at disse hendelsene kunne forløpe
på fredelig vis. Det var tid for klokskap { en egenskap daværende politikere og
alle berørte parter tjente på i denne omveltningens tid.
Grunnlovsfedrene var påvirket av tidens strømninger med frihet, likhet og
brorskap som de bærende verdier. Det ga seg utslag i { for den tiden å være { en
svært progressiv og fremtidsrettet grunnlov. Grunnloven { med senere tilpasnin-
ger { dannet grunnlaget for et fremvoksende velferdssamfunn, som store deler
av dagens befolkning på forunderlig vis tror først ble etablert etter oljefunnet i
Nordsjøen. Velferdssamfunnet med alle dets institusjoner var i all vesentlighet
etablert lenge før dette skjellsettende funnet. Det er nok heller slik at utviklin-
gen etter eventyret i Nordsjøen setter verdiene som velferdssamfunnet hviler
på, på prøve. Hvor godt klarer vi _a holde samfunnsverdiene i hevd { og der-
med videreføre velferdssamfunnet { når definisjonen av velferdssamfunnet ofte
knyttes til størrelsen på statsbudsjettet?
Likhetsidealet har fremstått som en vesentlig faktor for velferdsutviklingen
i landet. Dette idealet blir ofte karikert og uglesett fordi det blir feiltolket i en
retning av å tro at alle skal være like. Idealet om ett folk ble stadig sterkere.
Dette underbygget fremveksten av en velferdsstat. Det norske folk har historisk
aldri fremstått mer homogent enn for noen få tiår tilbake. Et homogent folk
ansees ikke lenger som bare positivt, og det er i denne sammenheng at vi så
smått kan se konturene av velferdsstatens utfordringer. Disse utfordringene har
i seg en dimensjon av permanent karakter, som på sikt vil true velferdsstatens
fundament og dermed dens videre eksistens.
Det er ikke så rent sjelden i det offentlige ordskiftet at det blir tatt til orde
for at vi, det norske folk, har vært heldige. Som de humanister vi er, ser vi det
ønskelige i at også andre skal få ta del i resultatene av dette ufortjente hellet. En
utbredt mangel på forståelse for hvilke verdier som er bårende og avgjørende for
velferdssamfunnet som vi i dag nyter godt av, vil være skjebnesvanger i bestre-
belsene på å opprettholde den i historisk sammenheng temmelig enestående
samfunnsmodellen vi har utviklet. Mange innvandrere kommer fra land i for-
skjellig grad av oppløsning. Hvilke muligheter har så de til å forstå grunnlaget
1
for den norske modellen når denne forståelsen ikke bare forvitrer blant folk flest,
men også hos de folkevalgte? Selvfølgelig har de begrensede muligheter til å kom-
me så mye som i nærheten av å forstå dette. Hvor mye av den norske folkesjelen
ofte omtalt som den sosiale kapitalen { er det som faktisk er grunnlaget og
forutsetningen for det mellommenneskelige fellesskap som vi har i dag, og som
er bærende for nasjonen?
Mangt og meget ved norsk lynne og væremøte blir betegnet som provinsielt.
Det virker som at nærmest alt av ny kulturell påvirkning ukritisk blir klassifisert
som en berikelse. Mange av dem som bringer denne berikelsen, har utvandret fra
land og kulturer der den mellommenneskelige toleranse, samkvem og forståelse
har gitt seg ganske andre utslag enn de holdninger og det tankesett som har
vunnet frem og blitt rådende i de skandinaviske land. Så har da også konikt-
nivået i geopolitisk målestokk vært ubetydelig i Skandinavia de siste to hundre
årene.
Grunnlovsfedrene evnet å se generasjoner fram i tid. Dagens politiske tidsho-
risont oppleves mye kortere. Hvordan ser Norge ut om 50 til 100 år? Det er ikke
mange valgstemmer å hente ved å beskjeftige seg med slike fremtidsscenarier.
Det som derimot fremstår tydelig og med overveiende grad av sannsynlighet
er at det norske samfunn i løpet av de nærmeste 50 år vil erfare forandringer
av mer gjennomgripende karakter enn det de fleste er i stand til eller er villig
til å ta inn over seg.
Gjennom å opplyse om og fokusere på dette særdeles delikate og ømtålige
problemområdet vil vår organisasjon bidra til at disse erfaringene og endringene
faller så skånsomt ut som mulig for nasjonen. Det er jo Stortinget også opptatt
av.
Vi ønsker Stortinget et vellykket og lærerikt jubileumsår!
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
De to forslagene fikk like mange stemmer hver, loddtrekning måtte til, men ifølge Bye var det etter utfallet ved valget naturlig at Stig Andersens forslag ble sendt Stortinget.
Det er allerede kommet meldinger om noen som har meldt seg ut av organisasjonen - blant andre Rune Bye og Morten Schau. Grunnen er trolig skuffelsen over at ikke «den mildere linjen» til Rune Bye ført fram på årsmøtet.
Referent - Arne Tumyr

Islam
ut av
skolen!
Islam må ut av norsk skole. En religion som er en politisk bevegelse, på kollisjonskurs med demokratiet og som står i motstrid til menneskerettighetene, norsk lov, rett og moral - kan ikke ha noen plass i skolens læreplan.

Men lærerne må gå på gummisåler, for det er vanskelig å snakke høyt om at islam er fredens religion, når sunni- og shiamuslimer forsøker å utrydde hverandre. Bare i Syria er 150.000 mennesker drept under borgerkrigen. Norsk skole går på akkord med sannheten når den fremstiller islam som «fredens religion» – og sharialoven som «kildevann».
Det er islamske «lærde» som har godkjent islam-stoffet i norske lærebøker. En lærebokforfatter ville ha bilde av en dame i burka for å illustrere noe særegent ved islam, men det ble ikke godkjent. Enhver antydning om kvinneundertrykking ble ikke godtatt. Bare det som positivt for islam omtales i lærebøkene . Steining av kvinner og pisking av homofile forties samt dødsstraff for frafall. Det er en skam for norsk undervisningsvesen at dette narrespillet fortsetter år etter år.
Nazistene kontrollerte hva skolebarna skulle lære om nazismen, kommunistene kontrollerte hva barna i Sovjet-unionen skulle lære om «kamerat Stalin» og islamistene kontrollerer hva norske skolebarn skal lære om islam.
I Høyskoleforlagets lærebok: «Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering» for 8. klasse - presenteres islam under vignetten «Jordens religiøse rikdommer». Sannheten er at islam er en av de ondeste ideologier som noen gang er blitt påtvunget menneskeslekten. Hovedinntrykket elevene får fra denne boken er: Islam og sharia vil være bra for Norge.
Elevene får oppgaven: «Hva er sharia?» Spørsmålet kommer etter at sharialovgivningen er omtalt som «islams hellige lov». Her forties lovens inhumane og barbariske innhold. Skolen feier under teppet at sharia står for en fanatisme og råskap som står i motstrid til norsk lov og menneskerettighetene.
I Universitetsforlagets lærebok for 3. klasse heter det: Alle kunne se hvor snill og god Muhammed var. Han fikk tilnavnet «Amin» som betyr «den en kan stole på».
Ja, nettopp, det menneskene kunne stole på var at underkastet de seg ikke Muhammed ble de et hode kortere.
Fortellingen om Muhammeds liv er en usann historie og en glorifisering av hans liv. Barna får en informasjon som innebærer at de synes synd på Muhammed. De onde menneskene i Mekka ville drepe ham - derfor måtte han rømme. Sannheten er at Muhammed var en karavanerøver, slavehandler, sexovergriper og massemorder.
Sannheten forties
Norsk skole bidrar til islamiseringen av Norge

Arne Tumyr
redaktør SIAN's nettavis

Flere av Silkefrontens tilhengere har gått ut på egne facebooksider og forskjellige diskusjonsgrupper og meldt seg ut av SIAN - for nå besto organisasjonen av «kristenfundamentalister, rasister og nazister» - noe som naturligvis er det rene sludder. Etter det SIANs nettavis forstår er det nye styret med leder Stig Andersen i spissen i full gang med å konsolidere og bygge opp igjen organisasjonen etter det som nå har skjedd.
Det bemerkelsesverdige er at Silkefronten synes å ha blitt splittet opp i ytterligere en fløy - idet de toneangivende og forstandige silkefronterne på årsmøtet i SIAN, nemlig Rune Bye, Morten Schau, Magnus Klausen og Tor Thomassen, i huj og hast har stiftet en ny organisasjon som de har kalt «Verdier i sentrum». Den er tuftet på bekymringen over «forvitringen av gode, norske samfunnsverdier». Det er uvisst om man bygger på kristne grunnverdier eller om man anser at islam truer disse verdiene. Det store spørsmålet blir naturligvis om denne nye organisasjonen er innstilt på å samarbeide med SIAN.
Situasjonen på årsmøtet til SIAN avdekket at Silkefronten ikke hadde den nødvendige modenhet knyttet til demokratiets virkemåte. Politikere i alle politiske partier må i hopetall svelge avstemninger som går dem imot, men det skal mye til før en gruppering blir så bitter at den bryter med sitt parti. Det skjer det også - f. eks. på Venstres landsmøte i 1972 da det ble brudd og en gruppe marsjerte ut av landsmøtesalen og etablerte Det liberale folkepartiet, eller da Finn Gustavsen og Orientering brøt med Arbeiderpartiet.
Man må imidlertid bare undres over det som her har skjedd - etter som Silkefrontens tilhengere gjentatte ganger under årsmøteforhandlingene bedyret at det i realiteten var ingen forskjell i synet på nødvendigheten av å bekjempe islam.
Det virker som om det ikke er grunnlag for å kritisere SIAN's handlemåte under disse dramatiske begivenhetene. Silkefrontens utbrytere må anses - bokstavelig talt - som outsidere. Det virker som om SIAN fortsatt har stø kurs etter en mindre nødvendig avskalling - som ganske sikkert var et gode både for de som gikk og for SIAN som organisasjon.

SIANs nettavis
Arne Tumyr
redaktør

Etter årsmøtet. Hva nå?

Flere blant dem som nå har valgt å melde seg, ut stod for en sånn linje. Andre blant de utmeldte hadde kanskje en mindre tydelig politisk profil. Alle var medlemmer av SIAN. Jeg ser ingen grunn til omtale dem som en «silkefront» et uttrykk som går tilbake til krigens dager, og som handler om holdninger til landssvikoppgjøret. La oss forlate en slik retorikk. Det skjerper motsetningene, unødig.

Organisasjonens vedtekter slår tydelig fast hva vi står for. Det kom meg bekjent, intet forslag til vedtektsendringer frem på årsmøtet, hverken fra det sittende styret, eller folk i valgkomiteen. Så da stod vedtektene fast. Nå opprettes det en ny organisasjon Verdier i sentrum (VIS) av de samme mennesker som meldte seg ut.

Bitterhet

Det er vel liten tvil om at valgkomiteen som hadde innstilt Rune Bye som leder, følte seg overkjørt og tilsidesatt. Folk som får en slik opplevelse, melder seg gjerne ut. Det var dette som skjedde. Noen vil også hevde at det var urent politisk trav fra ledelsens side som ikke etterkom valgkomiteens innstilling. Påstandene om «kupp» forekommer på begge sider. Bitterhet hersker i etterkant, og gamle venner blir «fiender». Den samlede vurderingen av årsmøtet i 2014 vil i fremtiden kanskje bli vurdert som, resultat av dårlig kommunikasjon mellom valgkomite og styre, og ikke så mye om ideologi. Kanskje. Det er lov å håpe, fordi alt tyder på at frontene mellom islamister og anti-islamister vil skjerpe seg

Uten filter

Sånn er det ofte i mindre bevegelser som rives opp av interne splittelser. Alle som var på Universitetet på 70 tallet husker de marxistiske fraksjonsdannelsene og striden om «den rette lære». Flere i SIAN, både undertegnede og tidligere SIAN medlem, Morten Schau, har en fortid på venstresida.

At en anti-islamist skulle komme fra venstresida, stemte ikke helt med kartet til den politisk korrekte venstresida. Men sånn ble det bare.

Jeg tror at folk med tidligere erfaring fra venstresida bærer videre arbeiderbevegelsens inngrodde skepsis til religiøs dominans og presteskap.
Fra denne posisjonen er det lettere å granske islam, uten filter, og komme til konklusjonen om at islam er en fiende av frihet og demokrati, likestilling og kvinners rettigheter. Og konklusjonen må derfor bli å støtte alle demokratiske krefter internasjonalt, som kjemper mot Jihad og islamisering.

Aksen høyre/venstre er likegyldig.

Alle som har jobbet mot islamisering vet at aksen «høyre og venstre» er likegyldig i det anti-islamske arbeidet.
Man finner sammen helt uavhengig av synet på skatteøkning eller skattelettelser, eller overføring til landbruket, for den saks skyld.

Samtidig er det slik at venstresida i Norge og ellers i Europa har hatt solidaritet med fattige og utjevning som de viktigste politiske markørene. Uavhengig av talent og ideologi folk bringer med seg. Folk er folk, til tross for at det motsatte er bevist en rekke ganger.

Vi er trolig nå bare i den første fasen av islamiseringen av Europa. Den heroiske Oriana Fallaci som døde i 2006 fortalte oss at «vi har adskillig verre ting i vente».

Å forsvare sitt eget folk og egen arbeiderklasse mot masseinnvandring av muslimer og jihadisme, har imidlertid glimret med sitt fravær. Den eneste ærlige kommunisten som har rettet søkelyset mot denne misæren, er Universitetslektor Jørgen Sandemose i boken; «Venstrefløyen og Islam» (Sandemose 2011)

Her skriver Sandemose bl.a. «Det store problemet for islam som tankeretning betraktet, er at den er bundet til en erobringsideologi som i våre dager dør av elde, og uten at dens talsmenn er i stand til å erobre noe. Tendensen til en desperat og formålsløs vold er derfor nedlagt i islams nåværende form.»

Jeg er ikke enig med Sandemose, s utsagn: «dens talsmenn er ute av stand til å erobre noe».
Trolig ville Jørgen Sandemose kommet til en annen konklusjon i dag. I opplag nummer 2, etter 9/11 og etter Syria.

To linjer.

Både før og etter årsmøtet kan vi i hvert fall snakke om to linjer. Jeg velger å kalle dem; de forsiktige og de konfronterende.

De konfronterende beholder SIAN og driver organisasjonen videre. Begge organisasjoner har det til felles at de er motstandere av islamisering. VIS sier det imidlertid ikke så åpent. Enda?

Begge organisasjoner har også det til felles at de jobber for å nå ut til folk flest. Lykkes man ikke i å mobilisere folk på et bredt plan som kan presse politikere, så sitter man kun igjen med en ideell organisasjon med noen få ildsjeler.

Hvis man leser VIS mellom linjene så fremgår det at de mener folk best kan nås, dersom retorikken dempes og de anti-islamistiske kortene holdes tettere til brystet.
SIAN derimot står på samme linje som fra 2008 der det i vedtektene heter at «Islam er en totalitær bevegelse osv.»

Har noe endret seg i Norge og verden vesentlig siden 2008? Etter mitt skjønn kun at trusselen fra militant islam stiger. Det popper opp nye moskeer som enten allerede er radikale, eller som jihadister kan radikalisere. PST er bekymret og det tror jeg også at Kari og Ola er, når alt kommer til alt.

Det muslimske bidraget til innvandring og befolkningsvekst i Europa, danner det demografiske fundamentet for radikalisering og jihadisme i vår tid. Velgere og politikere lar det skje.

Hva nå?
Hvordan når man så best ut til folk, enten man jobber i den ene eller andre organisasjonen?

Ved å rette søkelyset mot det som folk umiddelbart ser er et problem. Et problem som rir hele verden som en mare, fra det Afrikanske kontinentet via Asia og Midtøsten til Europa, Russland, USA og Norden.

Islam er fred (!)

De islamske jihadistene griper tilbake til grunnleggende tekster i Koranen for å begrunne sine avskyelige massakrer på uskyldige mennesker over hele kloden, enten det er i Russland, Nigeria eller Kenya. Eller andre land.

Jihadistene har krigsherren og massemorderen Muhammed ibn Abdullah som forbilde. Samtidig blir vi foret, så og si daglig med påstandene om at «Islam er fred» både fra muslimer selv, fra PK media og kirkelig hold.

Man ser åpenbart ikke den logiske bristen i utsagnet; «islam er fred» når alle kan se islamistene utføre massakrer over hele verden, og nå i Syria i særdeleshet, på TV eller Youtube.

Islamister ønsker selvsagt å skjule sin agenda. De sier at islam er fred. Og de har rett. Men den islamske «fred» inntreffer først når de vantro enten er drept, fordrevet, har gått over til islam, eller funnet seg i å bli behandlet som 2. klasses borgere (dhimmier) og betale jizya (skatt) til det muslimske herrefolket.

Det er denne «Drømmen om det perfekte samfunn» (professor Øystein Sørensen 2011) som motiverer jihadister og islamister over hele verden, på samme måte som utopi og verdensherredømme inspirerte arkitektene bak Komintern og Det tredje Riket. Øystein Sørensen er tidligere venstreradikal.

Hovedfienden.

Islam er, som den svarte modige kvinnen Ayan Hirsi Ali har uttalt, ingen fredsreligion, men «en politisk bevegelse som søker makt og erobring». Dette skal selvsagt en anti-islamistisk organisasjon stå for, og for å nå ut til «folk flest» må vi rette lyskasterne mot den islamistiske fortroppen som er de islamistiske jihadistene.

Tusenvis av islamister fra Europa har reist til Syria for å kjempe for al-Qaida mot al-Asads regime.

I vårt land dreier det seg kanskje om rundt 50. Disse har nå begynt å vende tilbake til Norge. Politikerne i Norge og mange land i Europa, forstår ikke hvilken fare disse islamske terroristene representerer. Etter noen samtaler med PST får de gå fritt omkring i samfunnet. Mange av dem kan ha begått grufulle handlinger og blitt herdet, eller kun vært vitner, og blitt traumatiserte. Eller begge deler. Uansett så har vi al-Qaida folk midt i blant oss.

Hvis ikke det gjør deg skremt og forbanna, så vet ikke jeg.

Vi vet at «Profetens Umma» har medlemmer som nå kommer tilbake til Norge. Det er dette som burde oppta oss. Ikke indre splid.

Vårt åpne, demokratiske og naive samfunn er svært sårbart for islamsk terror.

Radikalisering av moskeer og en den demografiske utvikling blant den muslimske befolkningen, øker faren for militante islamske angrep. Det vil utvilsomt komme.
Al-Qaida i Norge ved Profetens Umma demonstrerte mot Norge, og for jihad, på Universitetsplassen den 12. februar 2010.

Al-Qaida truet Norge med jihad om vi ikke underkastet oss.

Det samme underkastelses kommando krevde de tyske okkupasjonsyrkene som marsjerte opp Carl Johans Gate 9. april 1940.

Islamistene valgte Universitetsplassen fordi dette er et viktig signal. «Vi kommer til alle universiteter og læresteder for å dominere dere. Vi starter i det små med krav om egne rom for oss, så tar vi det videre når vi ser hvor svake dere er.»

En oppfordring til SIAN og VIS. Ta tilbake Universitetsplassen i en felles demonstrasjon mot al-Qaida i Norge på Universitetsplassen.

Thomas Christensen