Innledere var Aslak Brekke, direktør for stiftelsen Arkivet og imam Yasir Fawsi fra Ahmadiyya-muslimene.
Fawsi sa: Vår menighet i denne byen har 50 medlemmer. Vi ønsker nå å bygge en ny liten moské som skal inneholde to rom, administrasjonskontor og en leilighet for imamen. Imamen må nemlig være tilgjengelig 24 timer i døgnet. Muslimer skal be 5 ganger om dagen og da må imamen være til strede. Vi holder oss til Den Hellige Koranens lære. Vi tror at Jesus ikke døde på korset, men at han fikk en naturlig død.
Imamen fortsatte: Her i Kristiansand har vi mange aktiviteter. I morgen skal vi ha stand i Gågata. Av andre muslimer blir Ahmadiyya-muslimer kalt kjettere. Vi blir ikke regnet som muslimer. Vi skulle gravlegge en av våre på det muslimske gravfeltet, men vi ble nektet. Det er helt klart at muslimer som har bodd i Norge blir mer moderate.

Hva er forskjellen?
I møtet utspant det seg flere spørsmål: Hva er forskjellen mellom muslimer og Ahmadiyya-muslimer. Neste innleder, Aslak Brekke, forklarte forskjellen slik: Det er omtrent som innenfor kristendommen - Den norske kirke - og lomelenderne.
Aslak Brekke, tidligere prest, la hovedvekten i sitt innlegg på nødvendigheten av toleranse. Vi må kunne se hverandre i øynene og diskutere med de vi er sammen med og som har en annen mening.
Vi bør kunne tåle å se at en nyhetsoppleser på TV har på seg et lite kors, halvmåne og David-stjerne må vi også kunne akseptere i en slik sammenheng. Nøytralitet i det offentlige rom fører ikke noe godt med seg, sa Brekke.

Dengte løs
Tumyr slapp til i debatten - og heller ikke denne gangen holdt han noe tilbake. Han sa bl. a.: Aslak Brekke, hvor tolerant vil du være? Skal vi ikke sette foten ned når vi står overfor den komplette politisk-religiøse ondskap? Du snakker om dialog, men var det galt av oss ikke å gå i dialog med Hitler? Skulle vestens demokratier gått i dialog med Sovjet-kommunismen?
Hvorfor tar ikke Arbeiderpartiet et oppgjør med islam som skaper ufred og konflikter over hele Europa?
Islam vil ikke ha dialog, vil ikke samarbeide med noen - islam vil ha den politiske og religiøse makt i ethvert samfunn. Over 60 prosent av det som står i Koranen handler om å drepe vantro og andre som ikke vil underkaste seg islam.
Tumyr fortsatte: Islam Net søkte Universitetet i Oslo om å få slippe til med en studentforening, men Universitetet sa nei - begrunnelsen var at Islam Net står for helt andre verdier enn de Universitetet bygger på.
Det samme bør hele det norske samfunn si til islamistene: Vi vil ikke ha noe med dere å gjøre - fordi verdiene dere bygger på er på kollisjonskurs med de norske. Nå er det på tide at vi setter foten ned. Det er ingen fare for vår generasjonen, men det er kommende slektsledd som får problemene, sa Tumyr.

Måtte medgi
Aslak Brekke måtte medgi at det hadde ikke nyttet å gå i dialog med Hitler. Toleransen hadde visse grenser.
Tidligere statssekretær, Randi Øverland, som ledet debatten, var opptatt av likestillingsproblematikken. Hun gikk til et mildt angrep på imam Fawsi som forsvarte at den nye Ahmadiyya-moskeen måtte ha to rom - et for menn og et for kvinner.
Det virket som det sterke innlegget til Tumyr gjorde inntrykk.
Bodil - nettredaksjonen - SIANs nettavis

«Det nye Norge», «Det fargerike fellesskap» og «Det multikulturelle samfunn» er den største ulykke som har rammet land og folk siden invasjonen og okkupasjonen i årene 1940 -45. «Norge er vårt», sa statsminister Johan Nygaardsvold i sin mai-tale fra London i 1940. Den nordmann som sier det samme i dag blir av muslimer og muslimsympatisører stemplet som rasist.
Nei, Norge er ikke «vårt» lenger - vi har fått ordre fra det politisk korrekte Norge om at vi må «tilpasse oss våre nye landsmenn». Ja, og da må vi akseptere at muslimene oppretter sine egne skoler der de kan forklare for barna at de som muslimer er de beste innen menneskeheten. De blir fortalt at de ikke skal blande seg med de vantro. Vestlig og norsk måte å leve på blir de pålagt å ta avstand fra.
Kvinnen som ifører seg hijab flagger islam. «Den gode kvinnelige muslim» signaliserer: Jeg vil ikke integreres, jeg får ikke lov til å leve som en fri kvinne, og det vil jeg heller ikke - jeg verken vil eller kan gifte meg med en norsk mann. Hvis vi er gode muslimer vil Norge og det norske folk en dag også tilhøre det muslimske ummah.
Ja, nettopp.
Vi må bare konstatere nok en gang at ingen god muslim har noe ønske om å bli integrert i det norske samfunn. De vil ha de økonomiske fordelene ved å bo i dette landet, men ellers har de intet ønske om å bli en del av det norske fellesskapet med humanistiske, vestlige verdier.
Jo, vedtaket i Kringkastingsrådet var et lys i mørket som viser vei for regjering og storting - et lys som signaliserer at vi vil ikke ha religiøse symboler (les islamske symboler) i det offentlige rom - men ellers er det mørkt - faktisk bek svart. Islam skal inn i det politiske liv. Imamene og Islamsk Råd Norge har mange nordmenn med seg som aktive hjelpere.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder

Bøhler kan ikke si som Knut Hamsun som under krigen støttet «nyordningen». Ingen fortalte meg at det jeg mente og gjorde var galt, sa Hamsun. Utallige ganer er Arbeiderpartiets ledelse - til og med fra sine egne - blitt fortalt at innvandrings- asyl- og integreringspolitikken er feilslått. Det multikulturelle fellesskap likeså. Enda alle var klar over at bare 2-3 prosent av asylsøkerne hadde et beskyttelsesbehov, var politikernes snillistiske og naive holdning nesten uten grenser. Til tross for at de fremmedkulturelle ved kriminell atferd ødela sine identifikasjonspapirer og reisedokumenter, ble de ønsket velkommen. Resultatet av denne ansvarsløse politiske holdningen er at myndighetene i dag ikke har noe sted å returnere tusener lovbrytere. De burde før innreise vært snudd og uten opphold sendt hjem igjen, for da var det mulig å bevise hvor de kom fra.
Sekretæren i Arbeiderpartiet, Raymond Johansen, sa under trampeklapp på Arbeiderpartiets landsmøte: Et angrep på islam er et angrep på meg, men hva sier partiets sekretær når islamister angriper «de norske horene», når kravet er at det norske samfunnet må tilpasse seg islamske lover og regler?
Det er med oppgitthet vi konstaterer at Stortinget har fastslått at islam er i overensstemmelse med «lov og rett», at muhammedanernes lære er innenfor «rett og sømnd». Nasjonalforsamlingens politikere har til og med vedtatt at islam har grunnlovsbeskyttet statlig økonomisk understøttelse - til sin norskfiendtlige, inhumane, antidemokratiske og menneskefiendtlige religionsrasisme.
Italia har besluttet at islam skal ikke ha statsstøtte fordi muhammedanismen bedriver en uakseptabel politikk som er uforenlig med demokratiet.
Vi i SIAN har en jobb å gjøre.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder

Kristne
mot
islam?
Mange kristne fortviler over at førjuls-forberedelser i skoler og barnehager må vike plass for «inkluderende arrangementer». Muslimer aksepterer «vinterfest» og «lysmesse» uten nisseluer og markeringer av adventstid og Jesu fødsel. Islamske ledere vil ikke i skole- og barnehagesammenheng ha noe å gjøre med markeringer som «lukter kristenmanns blod». Det ulmer blant kristne mot islam på en rekke andre områder.

Religion er en privat sak, sa Trygve Bratteli og la til: «Ingen profeter - ingen paver kan gi oss holdepunkter for den samfunnsutvikling vi ønsker.» Ikke desto mindre er det nettopp profeter, paver, guddommer og andre overjordiske vesener som har preget verdens menneskesamfunn fram til i dag - helt fra den tid våre forfedre reflekterte over natur-fenomener de ikke skjønte. Noen sto fram som ledere og sa at de visste - svarene hadde de fått direkte fra himmelske makter!
Her i verdens nordlige område fikk man på 1000-tallet en dramatisk kulturkonflikt da «Kvite Krist» sin frelsesreligionen overtok den norrøne ikke-dogmatiske folkereligionen. Det sentrale temaet ble nå synd, nåde, fortapelse og frelse. Den nye transcendentale misjonerende og monoteistiske tro - fortrengte langsomt åsatroens dennesidige religion - samtidig som kristentroens utøvere ville bestemme i sekulære spørsmål og i lovgivningen.

Helvete på jord
Men dette primitive landet her langt mot nord lå langt etter utviklingen i Europa, for keiser Konstantin hadde allerede på 300-tallet, for å støtte sitt eget imperium, opphøyet kristendommen til statsreligion. Ca. 300 år senere kom Muhammeds hær med sine erobringskriger - og dermed var det duket for helvete på jord.
Man kunne jo tro at disse religionene, som angivelig hadde på programmet fredens og nestekjærlighetens budskap, ville ha blitt en krigsdempende faktor i forhold til de utallige krigerske skrekkregimer som gjorde seg gjeldende i førkristen tid. Slik ble det ikke, tvert imot. Fra å være en religion som ble undertrykt, kom kristendommen med Pavekirken som bygget opp både politisk og militær makt. Islam erobret kristne landområder i Midtøsten, hele Nord-Afrika og videre mot Europa, alt mens kristne sto imot de islamske horder som best de kunne. Katolisismen var som islam - nådeløs mot alle som ikke ville underkaste seg den rette tro. Da munken Martin Luther gikk til angrep på paven i 1517 - var det også en krigserklæring - som førte til krig i Europa i 30 år.
Vår tids kriger er som oftest religiøst motivert, men det har lykkes europeiske keisere og politikere å stagge så vel Pavekirken som Luther-kirkens verste overgrep. Muhammeds hærstyrker derimot herjer som aldri før. De endeløse politiske konfliktene i den islamske verden - følges opp på alle samfunnslivets områder med en rå og barbarisk krigføring. I vår tid er også det kristne og sekulære Europa i faresonen.

Det skjer i Syria
Ifølge vestlige kommentatorer ville Bashar al-Assad bli styrtet i løpet av kort tid, etter «demokrati-opprøret» som startet i mars 2011. Snart ville demokratiforkjemperne overta makten i landet, ble det sagt og skrevet. I dag vet vi at det er med Syria som i alle andre regimer som mer eller mindre styres av islam - man kan ikke legge til grunn at menneskene i de sharia-styrte områdene tenker på samme måte som vi i Vesten - hva angår fred, demokrati, frihet, lov og rett. Til enhver tid avgjør Allah hva som er lov og rett - som tolkes av «islamske lærde». Islams politiske ledere, som kriger innad så vel som utad, har med seg fordekte væpnede horder som aldri gir seg. Dermed er det ikke lenger vett og forstand som styrer samfunnsutviklingen i disse områdene - det er menneskehetens groteske og grusomme svøpe - religionens maktutøvelse.
I Syria i dag er det ikke snakk om «demokrati-opprørere» - det er over 1000 forskjellige islamske grupperinger - nesten ingen av dem har demokrati på programmet. Den sterkeste av dem alle er Islamsk Front som har 45.000 mann under våpen. De har som mål å styrte Assad-regimet og opprette en islamsk stat med sharia-lovgivning. En styrke på 10.000 mann har alliert seg med Al-Qaida. Islamistene har tatt kontrollen over en stadig større del av den opprinnelige frie syriske hæren. De mest ytterliggående islamister gjør som Muhammed - de hogger hodet av fienden i Allahs navn - alt mens Syria flerres i biter. Hittil er 120.000 mennesker drept. Store deler av landet ligger i ruiner etter krigshandlingene.
Vestens politikere som i utgangspunktet ville støtte «frigjøringshæren» mot Assad's terrorregime, vet i dag ikke hvem de skal støtte. Det er fare for at det nye islamske regimet som Islamsk Front har planer om å opprette, fjerner seg enda mer fra demokratiet enn det Assad-regimet står for.
Ingen tror på de planlagte fredsforhandlingene i Geneve. I Midtøsten er det islam som rår - den islamske ideologi - religion og politikk - som har resultert i endeløse væpnede konflikter. Denne læren - islam - tvangspåføres barn i de islamske områder gjennom madras-skolene. Her lærer imamene forsvarsløse barn at de skal frykte og elske Allah og «Profeten» - og at de som voksne skal kjempe med sitt liv for å utrydde de «vantro». Den samme lære doseres i moskeer og Koran-skoler her i landet.

«Fredens religion»?
Når muslimer i Norge holder foredrag om islam forteller de oss at islam er fredens religion, men muhammedanerne har ikke en gang maktet å skape fred muslimer imellom - sunni- og shariamuslimene - pluss diverse andre mindre grupperinger - kan ikke leve sammen i fred og fordragelighet. Islam fører med seg en endeløs rekke med grusomme terroraksjoner som ikke tar slutt.
Vi er tilbake i Europa for 400 år siden da krigen mellom katolikker og lutheranere syntes heller ikke å ha noen ende. Også den gang var det «de lærde» med den «rette lære» som med militær makt hogde ned for fote alle som sto imot «Guds vilje». Kristendommens maktpersoner ble imidlertid av 1700-tallets opplysningsfilosofer, humanister og til slutt verdslige politikere - tvunget til nå ta til vettet. Dermed opphørte de religiøst motiverte massakrene i Europa.
Innen islam er ethvert tilløp til sekulær endring, reformasjon eller opprør, blitt slått ned. En opplysningstid over 200 - 300 år - som tilslutt temmet de maktsyke kristne ledere - har vært fraværende i islam. Her er det Allah som styrer alt - også de vitenskapelige resultater. Enhver som i et muslimsk land stiller kritiske spørsmål ved Allah og Profetens ufeilbarlighet henrettes. Som følge av indoktrineringen i madras-skolene stiller ca. 80 prosent av befolkningen seg bak slike avgjørelser.

Grunn til engstelse?
Kan vi få konflikter og kriger med islam også her i landet? Det ligger i demokratiets system at det legges åpent for totalitære, destruktive krefter. I snillhetens, toleransens og velvillighetens politiske, religiøs og kulturelle atmosfære, har islam fritt spillerom i Norge. Historien viser at muslimer underordner seg et lands lover og forordninger inntil de blir mange nok - da presses inn islamske normer, leveregler og sharia. Vi har sett i andre områder at islamister bevæpner seg, utfører gerilja-aksjoner, dreper og truer til taushet alle som protesterer. Frykt produseres av islamistene - en frykt som lammer ikke-muslimers handlemønster. Denne prosessen er så vidt begynt her i landet. Vi i SIAN ser allerede nå hvordan Ola og Kari viker unna - de tør ikke å protestere mot «Det nye Norge» av frykt for konsekvensene. Da tyskerne skjønte hva Hitler sto for, var det for sent å til motmæle.
På den politiske venstresiden under den kalde krigen var en utbredt oppfatning «heller rød enn død» - i betydningen av at det var bedre å underkaste seg Stalins armeer dersom de inntok Norge - enn å kjempe mot og dø. Overført til vår tid vil det si at det er bedre å underkaste seg islam fremfor å få strupen skåret over.
Menneskene har nemlig gjort den erfaring at det er fullt mulig å leve - og endog leve rimelig godt under et diktatur - hvis man bare tier stille, gjør sin daglige dont og ikke reagerer mot uretten. Også i vår tid kan det være fordeler å hente dersom man arbeider for «det multikulturelle samfunn» (les det islamske samfunn). Under krigen var det 130.000 «gode nordmenn» som tjente grovt på å bygge festningsverker for fienden. Mens timelønnen var 1 krone hos norske arbeidsgivere, fikk arbeidstakerne 2 kroner for å arbeide for okkupantene. Det var ofte de samme «gode nordmenn» som gikk i spissen for toget i mai-dagene i 1945 og hedret frihetskjemperne.
Dagens situasjon er den at vi har ingen Winston Churchill - vi har nesten bare chamberlinere i vår nasjonalforsamling.

Virkelighetens verden
I virkelighetens verden er religionskrigene en realitet - foreløpig langt borte - på samme måte som verdenskrigens begynnelse var langt borte i 1930-årene - som derfor ikke bekymret Arbeiderpartiets Johan Nygaardsvold.
Noen timers flytur unna er vi i hjertet av Afrika - i Den sentralafrikanske republikk - som franskmennene som kolonimakt overlot til muslimer og kristne innbyggere i 1960. Republikken har flere kupp og blodige opprør bak seg etter at franskmennene dro. I byen Bossangoa har 40.000 flyktninger søkt tilflukt ved kirken. En kilometer unna har muslimer søkt beskyttelse i en moské. Landet har 5 millioner innbyggere - 80 pst. av disse er kristne - ca. 20 pst muslimer.
Reporter Marcus Blesdale som nylig er kommet hjem forteller: Brutaliteten kjenner ingen grenser. Fembarnsmoren var vitne til at tre av hennes barn fikk strupen skåret over. Menn ble bundet på hender og føtter og kastet i elven. Døde kropper ble lempet inn i brennende bygninger.
Kristne utgjør Anti Balaka-kjempere som har tatt kampen opp mot muslimenes Séléka-styrker. Barn får stukket i hendene kniver, macheter og rifler - de må kjempe - drepe eller selv bli drept. 400.000 mennesker er på flukt. Moskeer angrpipes og settes fyr på. Kirker brennes ned. Det begås drap i et enormt omfang. I bygd og by går mennesker i dekning i frykt for at naboer skal angripe.
Krigen bare fortsetter - en krig som har religion som både for- og bakteppe for myrderiene. Samme situasjon hadde vi i Europa for 500 år siden. Alt håp er imidlertid ikke ute, for den dag sekulære mennesker har nedkjempet eller klart å kalle de troende til fornuft, blir det slutt på den religiøst inspirerte nedslaktingen av mennesker.

Krigen som kommer?
Det er trolig bare et tidsspørsmål før nye, voldelige islamske krigere aksjonerer i Oslo. Byen så ut som en slagmark i januar 2009. Politiet tok på bøllene med silkehandsker, alt mens islam-sympatiserende kommentatorer forklarte urolighetene med at dette var innvandrer-ungdom som var satt utenfor fellesskapet og som hadde opplevd diskriminering og rasisme i Norge.
Av hensyn til landets fremtidige sikkerhet burde skadevolderne blitt sendt ut av landet, som selvsagt er et uakseptabelt synspunkt for stortingsflertallet.
Dette hatet som muslimsk ungdom har overfor Norge, Europa og den vestlige kultur er fanatisk og innbitt. Derfor ønsker de ikke å bo i dette landet på annen måte enn at de vil ha sitt eget parallelle islamske samfunn med Koranen som lov, slik de har søkt om for Grønland-området, dog med det tillegg at nasjonalstatens regler for økonomiske velferdsordninger også skal gjelde også for denne islamske enklaven.
Det islamske annerledeslandet søkes nå etablert i Norge av 200.000 muslimer, som danner bakgrunnen for den krigen som kommer. Denne gang er det ikke kristne mot muslimer - kanskje gjør de kristne felles front med sekulære nordmenn som i fellesskap ser seg nødt til å verne vårt samfunns idealer mot det totalitære og uforsonlige islam. Det blir demokratienes kamp for de universelle menneskerettigheter, som islamistene vil ha underlagt sharia-lovgivningen.
Forløpet til denne krigen er muslimers krav om at norsk lovgivning - ut fra religionsfriheten - skal ta hensyn til islamske lover og regler. Og norske mellomledere har vært mer enn villige: Skoleklasser segregeres med jenter og gutter hver for seg, muslimske jenter fritas for gymnastikk, spesielle dager avsettes i svømmehallene for muslimske kvinner som bader med klær på. Jenter får innredet spesielle dusjkabinetter da de ikke kan vise seg nakne for andre jenter, halalmat kreves servert for muslimer i fengsler, i helseinstitusjoner, i barnehager og bedriftskantiner. Egne bønnerom innredes i undervisningsinstitusjoner, hijab-kledde kvinner i kjøpesenterets kassaavdelinger skal slippe å ekspedere alkoholholdig varer, drosjesjåfører behøver ikke ta med blindehund eller befordre passasjerer som har alkoholkvoten med etter utenlandsopphold. Egne regler kreves innført i syke- og aldersinstitusjoner. Alt dette på grunn av at muslimer, ut fra sin tro, ikke kan eller vil assimilere seg i det norske samfunn.
Over hele Europa eksploderer de parallelle islamske samfunn. Tusenvis av moskeer som i fremtiden blir islamske bastioner har også rom for voldelige muslimer. De hører til det islamske ummah, må vite. Tilstrekkelig langt fram i tid vil Koranen, Islamsk Råd Norge og imamer definere hva som er uislamsk - som først og fremst er nordmenns livsstil. Det hevdes at vi står overfor en krig som ikke blir en konvensjonell krig der hærstyrker fra ulike land er involvert - krigen vil foregå i nærområdene der muslimer slåss mot ikke-muslimer - alt mens myndighetene, politiet og heimevernet ikke vet hva de skal foreta seg. Dermed seirer islam også her i landet - på samme måte som de etter erobringskriger har seiret på tre kontinenter i snart 1400 år.
Noen skeptikere sier at vi går inn i en tid da verken sivil myndighetsutøvelse eller militær makt kan hindre krigen. Jo lenger folkets tillitsvalgte vender ryggen til disse problemene - og jo høyere Lars Gule og hans medspillere skriker om rasisme og islamofobe konspirasjonsteorier - jo bedre vil islamistene få alburom for fremtidig maktutfoldelse. Situasjonen er allerede den at Europa i dag har hundrevis av områder som er tilnærmet hermetisk lukket for vestlig påvirkning. Her er det «no-go-zooner» der verken enkeltpersoner, ambulanse eller brannvesen kan begi seg inn i uten massiv politieskorte. Det blir trolig i Norge som ellers i Europa - etter hvert vil myndighetene miste kontrollen fullstendig i disse områdene. Nasjonalstaten, velferdssamfunnet, den norske kultur og den vestlige sivilisasjon vil smuldre hen.
Er der så intet lys i mørket?

Barnelærdommens klister
Det er små sjanser for at Norge, på linje med den vestlige verden, skal kunne klare å opprettholde velferdssamfunnet, vår kultur og sivilisasjon. Vi går mot stupet. Politikere, det være seg muslimer eller kristne, er mentalt fornufts-svekket som følge av «barnelærdommen» som har lagt seg som et klister-teppe over hjernens assosiasjonssentre - som er en betingelse for vårt bevisste sjelsliv og for den frie, skapende tanke og fantasi. Dette har omfattende negative og varige utslag, det være seg hos politikeren eller professoren med islamsk, jødisk eller kristen bakgrunn. Islamist og president Hassan Rouhani oppfatter seg som leder av Muhammeds hær som skal bekjempe Vesten, Kjell Magne Bondevik ser seg som leder av Martin Luthers sekulære og åndelige regiment. Den avdøde professor, Bertold Grünfeldt vil ut fra sitt jødiske opphav lemleste jødeguttenes kjønnsorganer - for dette hører til hans barnelærdom. Vitenskapelige kjensgjerninger og alminnelig sunn fornuft i det sekulære samfunns tjeneste - må ofte vike hos mennesker som ikke har frigjort seg fra barnelærdommen.
Mens flertallet av norske statsministre etter krigen - Einar Gerhardsen, Oskar Torp, Otto Lyng, Trygve Bratteli, Kaare Willoch, Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg - etter beste evne har forsøkt å styre unna innblanding av religion i det politiske virke - har vi de siste årene fått et sterkt press for at religiøse holdninger nettopp skal inn i de politiske fora. Dette har i særlig grad kommet til uttrykk i Stålsett-utvalget arbeid. I dette politiske spillet har både kristne og islamister funnet hverandre. Til og med Human-Etisk Forbund vil ha hijab-kledde politibetjenter. I og med at våre stortingspolitikere ikke lenger kraftfullt opprettholder skillet mellom politikk og religion, men tvert imot sier tja til denne utviklingen, går dette bare én vei: Islam kommer mer og mer til syne i det politiske liv, mens de kristne er på vikende front. Dermed legges grunnlaget for et høyt fremtidig konfliktnivå - både i en europeisk og nasjonal sammenheng.

Langsiktig løsning
Skal vi gjøre oss håp om å komme over i en ny og bedre utvikling, må vi fjerne det religiøse klisteret fra maktpersoner som avgjør undervisningsinnholdet i den offentlige skole. Det kan ikke være en oppgave for staten å underbygge og sementere den irrasjonelle, religiøse opplæringen de unge har fått i hjemmet, på søndagsskolen, i moskeen og synagogen. Skolen må snarere løse opp denne sementen - ved hjelp av filosofi og etikk på et uavhengig religiøst grunnlag. Fremfor alt må skolebarn få lov til å stille det helt grunnleggende spørsmål: Er det sant? Elever fra muslimske hjem må i den offentlige skole kunne stille kritiske spørsmål også om «Profeten». I Koran-skolene vil slike spørsmål resultere i en lusing fra imamen.
Fremtidige politikere og samfunnstopper med en slik sekulær ballast vil i et verdensperspektiv aldri gå til krig mot hverandre på basis av religion. Overbevisningens religiøse fanatisme med utropstegn - vil i mange situasjon bli endret til troen på tvilen - kanskje med et spørsmålstegn.
Religionsfriheten er ikke i fare selv om den religiøse undervisningen fjernes fra fellesskapets skole og overlates til heimen og til det enkelte trossamfunn, som må bli pålagt en opplæring som ikke bryter med norsk lov - heller ikke med verdenssamfunnets universelle etikk. På dette grunnlaget vil menneskene kunne bygge opp en fredeligere verden, men først må religionenes maktpolitikere fjernes fra posisjoner i politiske fora. I vår tid representerer imidlertid kristendommen, i motsetning til islam, ingen trussel mot humanisme eller andre religioner og livssyn, snarere tvert imot. Kristne bør derfor gå sammen med sianistene - hvis formål er «å bekjempe islam i teori og praksis»
Vi står foran en smertefull og langvarig prosess, men «den gode sak vil seire til slutt» - omtrent på samme måte som da seieren kom - etter at keiseren og de sekulære politikere omsider klarte å stagge pavens maktbrynde.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder

På folkebiblioteker landet over har muslimer (Ahmadiyya-bevegelsen) hatt «opplysningmøter» og utstillinger der Koranens og islams fortreffeligheter har vært i «fri flyt». Her har ikke vært noen motforestillinger i forhold til det vanvittige budskapet som fremmes:
«De kristne har ikke vist en religiøs og moralsk utvikling, derfor har Allah straffet dem som ingen annen med to verdenskriger i en generasjon, og utsikten til en ødeleggende atomkrig.» (Koranen, Ahmadiyya-oversettelsen side 156). Islam-guruen Yusef Al-Qaradawi følger opp: «Holocaust var Allahs straffedom mot jødene».

Søknad til besvær
Biblioteket skal fremme opplysning - hele ideen bak bibliotekvirksomheten er kunnskapsformidling. SIAN driver så langt det er mulig sannferdig opplysning om islam - ikke desto mindre er organisasjonen av Kristiansand folkebibliotek foreløpig blitt nektet å leie det samme lokalet i biblioteket som muslimene fikk adgang til. Verken biblioteket eller Kristiansand kommune liker angivelig ikke det SIAN driver med, men siste ord i saken er ennå ikke sagt.
Den 2. desember i år ble det fra SIAN sendt til Kristiansand folkebibliotek denne søknaden:
Kristiansand Folkebibliotek,
v/biblioteksjef Anne Kristin Undlien,
Kristiansand.

Fra
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd., v/Arne Tumyr

Søknad om leie av lokale i Kristiansand folkebibliotek til opplysningsmøte

Det vises til tidligere kontakt i denne sak. Herved oversendes en formell søknad i henhold til bibliotekets krav.
Søknaden omhandler leie av bibliotekets 2. etasje torsdag 27. februar 2014 fra kl. 19.15 til kl. 21.15
Temaet er: Islam – en trussel?

Undertegnede vil holde foredrag på ca. tre kvarter og deretter vil det bli anledning til frie ytringer fra «salen».

Organisasjonens vedtekter vedlegges. Dersom man ønsker ytterligere informasjon om vår organisasjon fremgår disse på vår nettavis: www.sian.no

Kristiansand, den 2. desember 2013

Med vennlig hilsen
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN),
Agder avd.

Arne Tumyr
Leder

Ingen kurant sak
Det burde ha vært en kurant sak for biblioteksjefen å ta stilling til søknaden så og si på dagen - knyttet til det enkle forhold om lokalet var ledig angjeldende kveld - eller om det var andre praktiske vanskeligheter. Nærmere en måned etter at søknaden ble sendt foreligger ennå intet svar. Bak kulissene har det imidlertid vært hektisk aktivitet.
Biblioteksjef Undlien som ved søknadens mottagelse ga uttrykk for at hun var uenig i det SIAN står for, oversendte saken til sin overordnede, kommunens kulturdirektør, Stein Tore Sorthe. Direktøren fikk også kalde føtter og sendte den over til sin overordnede, rådmann Tor Sommerseth.
Etter det som er opplyst kan SIAN, Agder avd. regne med å få avslag på søknaden.
Avslaget vil ventelig bli begrunnet med bl. a. Kristiansand kommunes «inkluderende holdning» overfor innvandrere.

I strid med loven?
Biblioteket så vel som Kristiansand kommune og det politiske miljø i kommunen, får nok noen betenkeligheter knyttet til likebehandlingsprinsippet, når de godkjenner i bibliotekets møtelokale et islamsk propagandamøte, mens de da eventuelt velger å utstenge islam-kritiske SIAN. Dessuten heter det i Kristiansand folkebiblioteks egne verdiregler: «Vi skal vise åpenhet og toleranse for det som er nytt og annerledes.»
Verre blir det kanskje at man kan komme i konflikt med bibliotekloven der det heter: «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det skal vektlegges kvalitet, allsidighet og aktualitet.»
Dersom SIAN anker avgjørelsen som er forventet må saken behandles politisk - da kommer den trolig til kulturstyret der Alan Ahmadi er leder.

Ikke de eneste
De som hører til kommune-eliten i Kristiansand er såvisst ikke de eneste som på generelt grunnlag priser ytrings- og forsamlingsfriheten, men som fornekter disse verdiene når de på det konkrete plan møter holdninger de misliker. Til og med Norsk Redaktørforening, hvis medlemmer bokstavelig talt lever av ytringsfriheten, snur ryggen til når problematikken forsurer forholdet redaktørkolleger imellom.
Bakgrunnen er at Dagsavisen ved sjefredaktør Arne Strand sa nei til å ta inn en annonse fra SIAN - en avgjørelse som er klart i strid med den såkalte Redaktørplakaten - som krever fri informasjonsformidling. SIAN sendte 13. november en klage til Norsk Redaktørforening med krav om at bruddet Dagsavisen gjorde seg skyldig i blir påtalt. Hittil er svar uteblitt. Vi antar at ledelsen i foreningen leter etter en formulering som ikke dømmer Arne Strand, men samtidig må de skjele nettopp til Redaktørplakaten. Den lange behandlingstiden tyder på at SIAN med sin klage har satt Norsk Redaktørforening i en kattepine.

Fritt land?
SIAN hadde som et mulig alternativ å avholde en landssamling på Lillehammer på vårparten. Fire hoteller ble oppringt men alle takket nei til å være, som det ble sagt, «vertskap» for SIAN. Enkelte måtte konferere med kjedeledelsen. Et hotell hadde muslimer som jobbet der og derfor kunne det bli bråk, lød unnskyldningen. Hotellsjefene sa de måtte tenke på personalets sikkerhet - og de ønsket ikke å bli «assosiert» med det SIAN står for.
Rett skal være rett - én hotelleier (den 5. vi kontaktet) sa: Jeg har ingen betenkeligheter med å leie ut til SIAN - vi lever vel i et fritt land?!

Islam-frykten
Når etniske norske skolebarn klager til rektor, etter å ha blitt utsatt for grov religionsrasisme fra dominerende muslimske elever i klassen, slår frykten ned i skolelederen - frykt for konsekvensene dersom han gjør det han burde ha gjort. Han velger helst å forholde seg passiv.
Maria på 5 ble beskyldt for å være rasist fordi hun ikke inviterte de somaliske «venninnene» i fødselsdagsselskap. Maria sa at hun inviterte dem ikke på grunn av at de hele tiden biter og klorer.
Norske jenter med lyst hår blir av regjerende muslimske guttegjenger kalt for horer, mens muslimske jenter uten hijab blir trakassert nettopp av den grunn. Tyranniet hersker i islamske familier i Norge - overfor jenter som vegrer seg mot å bære dette islamske demonstrasjonsplagget - når de går ut. Norske leietakere i boligområdet som registrerer brudd på ordensvedtektene - tør ikke å irettesette barn av muslimer eller deres foreldre - av frykt for ubehageligheter.
Birkeland trykkeri våget ikke, av frykt for islamske straffereaksjoner, å trykke boken som var et angrep på religionen islam. Walid Al-Kubaisi tok i lokalradioen i Arendal kraftig til motmæle mot islam. Det kostet ham nesten livet. I 1989 utga Salman Rushdie boken «Sataniske vers». Alle verdens muslimer ble oppfordret til å drepe forfatteren. I Oslo sto 3000 muslimer bak kravet: Rushdie må dø - for han hadde fornærmet profeten. William Nygaard i Aschehoug forlag trykket boken, til tross for voldsomme islam-protester som grenset til skremmende forfølgelse. Selv ble han skutt og nesten drept. I ren frykt pakket bokhandlerne boken inn i gråpapir og gjemte den under disken - kun beregnet for de som spurte etter den.
Noen år senere skrev Vebjørn H. Selbekk boken «Truet av islamister». Han fikk over 50 drapstrusler. En større bokhandel i Oslo avlyste signering-arrangementet av frykt for sikkerheten til personalet. Melding er mottatt om at Allah vil ta undertegnede av dage om ikke lenge. Om så skjer vil islamister ganske sikkert si: Han fikk som fortjent.
Islam-vennen Aslak Brekke ved Stiftelsen Arkivet sa i et debattinnlegg da han kommenterte mordet på Theo van Gogh - at han hadde kalt muslimer for eselpulere. Underforstått - da var det ikke rart at en muslim ble så opprørt at resultatet ble som det ble.
Aviser tør ikke, av frykt for konsekvensene, ta inn anti-islamske kunngjøringsannonser fra SIAN. Illustratører tegner gjerne for avisene karikaturer av hendelser og personer knyttet til kristendommen, men ingen tør å tegne en sann karikatur av barnesex-misbrukeren, ransmannen og krigsforbryteren Muhammed. Kasper Jespersen satte fyr på Bibelen, men det var for farlig å gjøre det samme med Koranen.
Et bibliotek i Telemark måtte demontere en kunstutstilling. Muslimer likte ikke det som ble vist. På Sørlandet sykehus ble en tegning av en gris fjernet - muslimer liker ikke griser.
I skolen har islam enerett på å fremstille islam slik Islamsk Råd Norge og imamene doserer denne læren. Læreren må bevare sin munn og i stedet bidra til at den ideologiske lummerheten og løgnene i religionsundervisningen opprettholdes. Læreren må ikke fortelle elevene - som sant er - at islams lære strider mot alt det norske barn har lært i hjem og skole. Sannheten forties, skolens undervisning skal vise «respekt» overfor islam.
Hele det norske folk skal visst nok også vise respekt overfor islam s store sønn, ayatollah Khomeini, som bedriver anerkjent islamsk seksualopplysning i en av sine fatwaer: «Man kan ikke ligge med kona før hun fyller ni år. Men resten av de seksuelle nytelsene, som å kjenne på med begjær, klemme og kline med. er tillatt, uansett om kona er et spedbarn.» (Utsagnet finnes i boken Tharir Al-Wasilah der Komeinis fatwaer er samlet, sitatet finnes i bind 2 s. 241).
Norsk skole følger opp kravene fra islamske foreldre - klasser segregeres - jenter for seg og gutter undervises i et annet klasserom. I svømmehallene behøver ikke muslimske kvinner dusje eller kle av seg før de går i bassenget. De krever egne dager for seg i svømmehallene.
Muslimer krever halal-slaktede dyr som regelrett er tortur i strid med norsk dyrevernlov.
Det kreves forbud mot alkohol, forbud mot mat av gris. Skolebarn som har leverpostei eller servelatpølse på skolematen blir mobbet - de spiser uren mat. Muslimer krever egne gravsteder, som er stengt for Ahmadiyya-muslimene på grunn av at de ikke har «den rette tro»).
SIAN har ukentlig kontakt med mennesker som berømmer organisasjonen for det opplysningsarbeidet som utføres. Det er ikke uten grunn at ca. 10.000 har meldt seg på i den åpne Facebook-gruppen. Det er imidlertid mange som på grunn av frykten for islamister ikke tør å melde seg inn og stå åpent fram som SIAN-medlemmer.
I skoler, innen offentlige institusjoner, i næringslivet og nesten over alt i samfunnet ellers - gjør islam-frykten seg gjeldende - det er helt nødvendig å opptre «korrekt» overfor de fremmede - slik at ikke lovens håndhevere kommer med anklager om brudd på rasisme-paragrafen. På toppen kommer frykten for overfallsvoldtekter og for ran.
Man kunne tro at våre myndigheter og alle som er i offentlige og private styringsposisjoner, ville ha vendt seg mot islam i avsky. Nei de gjør ikke det - frykten har lagt seg som et slimslør over hele samfunnet. Da norske avisredaktører ikke våget å trykke karikaturtegningene av Muhammed, skrev daværende generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold: «Frykten må ikke styre våre handlinger». Nettopp det skjer.
FNs menneskerettighetsråd, der muslimer har overtatt kontrollen mer eller mindre, vil gjøre det straffbart å kritisere islam. Her hjemme nøyer the establishment seg med - i uforstand og frykt - å undertrykke, hindre og kvele opplysning som avdekker islams sanne ansikt.
Tyst - sover Norge.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder

Det var verken Fjordmann eller SIAN redaktør Skartveit hadde i tankene da hun skrev om konsekvensene dersom «alle som tar til motmæle ikke får delta i debatten». VGs frihetskjemperne omfattet kun muslimer som protesterer mot «ekstremisme». Avisen fortier at det er islamsk terrorisme som er foranket i Koranen vi står overfor. Dermed opprettholder VG silkefronten mot islam - en front som består av stadig glattere stoff.
Realiteten i det denne saken dreier seg om uttrykkes i en melding en norsk-iraner har sendt SIAN:
Islam er en trussel mot menneskelighet og hele verden. Jeg er en norsk/iraner derfor har jeg kunnskap om islam. Religionen ble dannet av mordere, med hjelp av terror. Koranen består av brutalitet. Vi har oppdaget at islam er grunnen til alle problemene våre.
Islam er en trussel mot mennesker, dyr og natur. Som et normalt menneske respekterer vi
alle religioner. Islam er annerledes. Ifølge Koranen er muslimer pliktige til å invitere oss til islam. Hvis vi ikke aksepterer, må de drepe oss.
Den norske oversettelse av Koranen er ikke riktig og er en modifisert bok. Jeg og mange av mine venner har vært i Norge i over 30 år. Vi har jobbet hardt og har bidratt til oppbygging av landet. Det er pinlig å oppleve dagens situasjon. Vi må ikke begrense de grupper som motarbeider islam, særlig når vi forstår muslimenes språk og mentalitet.
Jeg og mine venner støtter SIAN.

Vennlig hilsen
en norsk-iraner

Aden islamist
Hanne Skartveit overser at norsk-somalieren Amal Aden i klartekst tilkjennegir at hun hører til det islamske ummah. Hun har åpenbart ikke lest eller forstått Koranen og islams lære. I sin bok «Se oss» skriver hun i forordet: «Boken er ikke minst en skarp påminnelse til norske myndigheter om hvor dårlig det går med integreringen av mitt folk.» I stedet burde hun ha skrevet at Koranen og islam må ta det hele og fulle ansvaret for at somaliere - og muslimer for øvrig - ikke ønsker å bli assimilert i det norske samfunn.
Enda Amal Aden i sitt miljø selv har måttet lide forferdelig, frikjenner hun utrolig nok islam. Hun skriver: «Islam er ikke farlig i det hele tatt, men religionen blir misbrukt.» Dermed skaper hun det inntrykk at den opprinnelige Koranen handler om - ja, om godhet. Det er åpenbart dette komplette feilaktige bildet Aden sprer når hun er rundt på skoler og holder sine foredrag.
Situasjonen
Da striden om karikaturtegningene raste som verst omkring 2006, var det store spørsmålet om norske aviser ville trykke den aktuelle tegningen (Muhammed med en tent lunte i turbanen). Daværende redaktør i VG, Bernt Olufsen, ble spurt på TV om han kom til å trykke en karikaturtegning av Muhammed. Redaktøren unnskyldte seg med at først måtte avisen finne en som var villig til å tegne.
Da Halvor Tjønn i 2011 ga ut boken «Muhammed, slik samtiden så ham« skrev daværende politiske redaktør i VG, Olav Versto, at han ikke våget å sitere noe av det som her var skrevet om Muhammed - fordi folk var blitt drept av islamister som tålte langt mindre enn det som sto i denne boken. Nei, VG ville ikke skrive sannheten - at Halvor Tjønns bok var et veldokumentert bevis for at despoten Muhammed var et inhumant monster av et menneske.
Avisen satt også igjen med vanære etter at den norsk-pakistanske journalisten, Kadafi Zaman, herjet i VGs spalter - der han på finurlig vis gikk til angrep på Hege Storhaug, som ble utsatt for en tilnærmet forfølgelse. Det ble fellende dom i Pressens faglige utvalg.
Minefelt for VG
VG deljer løs på alle som kan knyttes til «høyreekstremisme» . Det innhentes kommentarer fra Antirasistisk (les venstreekstremistisk) Senter - og fra «ekspert på høyreekstremistisk terrorisme», Øyvind Strømmen - (mannen som ikke har noe imot islam, bortsett fra at han ikke liker at muslimer vil ha forbud mot bacon og øl). VG er åpenbart ikke interessert i kritiske kommentarer og analyser knyttet til islamsk terrorisme. Etter 22. juli drev VG klappjakt på alle som kunne tenkes å ha bidratt til Anders Behring Breiviks «radikalisering». SIAN ble også listet opp som ideologisk bakteppe for ugjerningsmannens ideologi.
Hvor stor oppmerksomhet har avisledelsen viet det forhold at islamister bare siden «9/11» har utført ca. 25.000 terroraksjoner med omkring 60.000 døde? Dersom VG hadde spurt: Hvor får terroristene inspirasjonen fra, ville forfatter og tidligere imam - og professor ved Al-Azhar-universitetet, Mark A. Gabriel, ha svart: Inspirasjonen får de islamske terroristene fra Koranen og Profeten.
Det er bare å innse at muslimer tåler ikke å lese noe eller høre foredrag der islams og profetens sanne ansikt avdekkes. Da ville «de gode muslimene» gått fullstendig amok. VG tør ikke skrive sannheten -at å drepe uskyldige mennesker i tusentall i Allahs navn er noe islamister fortsetter med over hele verden. I disse dager er russerne i særlig grad blitt rammet.
Det var en stolt George W. Bush da han erklærte at nå hadde amerikanerne frigjort irakerne fra diktaturet til Saddam Hussein - nå skulle de selv bygge opp sitt land med fred, frihet og demokrati. Busch begikk en vanlig feil blant vestlige politikere - han trodde muslimer har de samme grunnverdier som vi i den vestlige verden. Da muslimene i Irak fikk sin frihet brøt et blodig innbyrdes helvete løs - borger mot borger. Kan vi se for oss da de allierte hærstyrker trakk seg ut av Norge etter å ha nedkjempet nazistene i 1945 - at vi da skulle ende opp i en borgerkrig uten ende?
Hanne Skartveit skriver i VG (16.09.07): «Denne gangen står slaget blant muslimer. Moderate, demokratiske muslimer står mot totalitære, militante muslimer.»
Hvor er de moderate muslimene? Hvor foregår denne kampen? Svaret er: Ingen steder i den islamske verden - det er ingen arabisk vår - det er kun muslimer mot muslimer - sunnier mot shiaer - alle mot alle i voldelige oppgjør som fortsetter og som aldri synes å ta slutt. Fra den sør-afrikanske republikk meldes at barn halshugges.
Skartveit skriver også: «Muslimer flest vil ikke ha det shariastyrte samfunnet al-Qaida kjemper for. De vil ha frihet, demokrati, økonomisk vekst og et godt liv for seg og sine.» En meningsmåling i Egypt viser at over 80 prosent av befolkningen vil ha pisking av kvinner som straff for sex utenfor ekteskapet - 84 prosent krever dødsstraff for frafall fra islam.
Skartveit lever dessverre i en drømmeverden, sammen med politikere og samfunnseliten, som pålegger norsk skolevesen å bygge opp også muslimske elever som "gagns menneskje» og gode samfunnsborgere - samtidig som de anviser en undervisning om islam som er preget av løgn og bedrag. Resultatet av denne «undervisningen» kan man lese i Aftenposten i dag - der 21 år gamle Mia skriver: «Vis menneskene den sanne islam, vis dem et godt forbilde av en flott og fredelig religion. Vis dem hva profeten sa og gjorde.»
Den fullstendig skakkjørte islam-opplæringen lar elevene gå ut av skolen som intellektuelt fordreide individer - godt rustet til kamp med livet som innsats mot alt og alle - som «fornærmer vår kjære profet». Medregnet moské-skolene blir indoktrineringen omtrent den samme som i Pakistan.
Fra virkelighetens verden kan man på SIANs nettavis lese denne kommentaren:

«MUSLIMBARN FLASKES OPP MED HAT MOT VANTRO.
Som tidligere ”fredsbevarende” soldat har jeg tjenestegjort i muslimsk land. Et vondt minne vil jeg nå dele med dere. Soldater har ofte med seg søtsaker som drops osv. for å øke blodsukkeret. En gang vi ble omringet av glade muslimske barn så ga vi bort litt søtsaker til dem. Barna smilte, jublet og takket oss. Så dukket det opp en illsint muslimsk far til noen av barna og skrek opp. Han ga streng beskjed til barna at de måtte levere tilbake alle drops osv. Muslimen skrek at vi soldater var vantro og annet stygt som ikke egner seg på trykk. Barna kastet fra seg sjokoladen, gråt og løp hjem. Vi lot søtsakene ligge og gikk. I øyekroken kunne vi se at muslimen grafset til seg søtsakene fra bakken.»
Man skulle tro at sannhetssøkende journalister og redaktører ville tatt fatt på islam som en av de store og krevende -, men også uhyre spennende utfordringer. Dessverre - de vil ikke, kan ikke, tør ikke. Det går seg til i Norge som i Sverige - pressen setter munnkurv på seg selv. Kommende generasjoner må betale prisen.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder

Nesten daglig kommer meldinger om muslimer som dreper hverandre. Islams krigføring har tatt livet av ca. 270 millioner mennesker. Det hevdes at islam og muslimer er involvert i ca. 85 prosent av alle kriger, vold og blodsutgydelse i verden - at bare siden 1945 har muslimer drept 11 millioner andre muslimer.
Kan vi få «seriøse tallunderlag» for disse påstandene, spør Jan O. Nielsen. Uansett «tallunderlag» eller andre beviser ville de ha blitt godtatt av Nielsen som «seriøse». Klippe, klippe, sa kjerringa. Når SIAN argumenterer med at i 13 islamske land kan det å ta avstand fra islam straffes med døden - eller vi påpeker at muslimer som promoterer sharia fremmer en lovsamling som er i strid med menneskerettighetene - da driver SIAN med «muslimhets».
På kommentarfeltet i SIANs nettavis blir denne islam-vennlige Jan O. Nielsen naturlig nok presset opp i et hjørne på grunn av sine uholdbare standpunkter. Vi som forsøker å få islamister og islam-sympatisører til å innse at islam kan sammenlignes med kommunisme og nazisme, møter ofte en massiv motstand - i denne sammenheng representert ved Jan O. Nielsen. Den samme islam-sympatien gjør seg gjeldende i brede lag av folket. Imidlertid avdekket en undersøkelse i 2011 at 25 prosent av befolkningen anså islam som en trussel mot norsk kultur. Halvparten av tyskerne mener islam er en trussel og hører ikke hjemme i Tyskland. I Danmark hevdes det at islam er den største trussel mot vår sivilisasjon.
Jan O. Nielsen står ikke alene når han bebreider undertegnede for ikke å vektlegge at «islam har mange ansikter, men velger å fremstille muslimer som en egen gruppe.» Dette poenget som mange godtroende nordmenn kjøper, har mange varianter: Vi må ikke greie alle muslimer over en kam, det er mange sekulære muslimer, mange moderate muslimer - det sies at europeisk islam er noe annet enn islam i Midtøsten - noen snakker til og med om norsk islam.
Nielsen er neppe enig i det statsminister Erdogan i Tyrkia slår fast: Islam er islam.
I 1930-årene var millioner av tyskere motstandere av nasjonalsosialismen, men etter at Hitler henrettet alle som ikke anerkjente ham som «Germany», var nesten alle tyskere nazister. Vi fikk tyskerne tilbake etter avnazifiseringen etter krigen, men først måtte nazistene nedkjempes - her var «dialog» utenkelig. Den samme situasjonen hadde man under Stalins diktatur.
Islams lov krever dødsstraff overfor alle muslimer som forlater det verdensomspennende ummah. Verken her hjemme eller i de islamske områder finnes noen politiske grupperinger blant muslimer som tar av stand fra «profeten», Koranen eller sharia. Derfor har ikke islam «mange ansikter» - kun det ansiktet som til enhver tid har makten.
Under krigen møtte man mange hyggelige tyskere som helt privat kunne komme med en betroelse om at de var ikke enig med alt det Hitler foretok seg. Hvor mange velmenende og godtroende kommunister var det ikke som drømte om det klasseløse samfunnet - noen tok sitt eget liv da de ble konfrontert med virkeligheten! Det er også mange hyggelige muslimer, men de er ikke kafir'er - de er ikke forrædere - derfor stiller de opp når de som styrer ummah-brorskapet krever det.
SIAN vil verne om det norske samfunn og den vestlige sivilisasjon. Vårt formål er å bekjempe islams teori og praksis. Kollaboratøren Jan O. Nielsen derimot understøtter den totalitære ideologi og politikk vi motsetter oss. Den politiske litteratur og historie er imidlertid full av eksempler der aktivister har skiftet standpunkt. Først har tvilen om eget standpunkt kommet sigende, og det spørs om ikke Nielsen etter hvert er kommet i denne situasjon - han skriver nemlig at det finnes farer i islam. Ja, nettopp, og hvis denne islam-sympatisøren åpner for tvilen vil stormen komme. Han søker kanskje medlemskap i SIAN for nettopp å verne Norge mot farene fra islam - eller han starter sin egen gruppe - i kamp for det gode mot det onde.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder

Linda Alzaghari ble bergtatt av islam da hun som 18-åring besøkte Iran. Trolig så hun ikke noe til steining av kvinner - og hun var neppe tilskuer til pisking og henrettelser av homofile. Ikke desto mindre - hun ble islam-frelst, kuttet ut sitt kristne navn og valgte et med islamsk klang. Dessuten deltok i NRK-«panelet» en av islams mange støttespillere i Norge - EX-terroristen og hatefull SIAN-motstander, Lars Gule. Selv skriver han: Bedre å være EX-terrorist enn rasist.
Temaet for NRK var hvordan muslimer skal kunne etablere en bærekraftig islamsk kultur i Norge. Utgangspunktet var at Usman Rana hadde vært på en internasjonal kongress i Toronto i sommer med 25.000 deltakere - de fleste muslimer. Her hadde han funnet et islamsk vidsyn som han ikke fant her hjemme. Rana refset sine egne for trangsynthet. Et problem er de rasistiske holdninger muslimer fra Pakistan og Midtøsten viser overfor muslimer fra Afrika.
Programlederen lurte på om ikke «jihad» betyr «hellig krig», men nei-da, kunne Rana opplyse, jihad betyr «streve». Nå skulle muslimer streve for å få bedre og grønnere klima. Programlederen godtok umiddelbart omformuleringen. Gule sa ikke et ord enda han i sitt skrift «Islam, menneskerettigheter og utviklingsprosesser» har definert jihad som «hellig strid, vanligvis hellig krig». Gule kan jo unnskylde seg med at dette skrev han for 22 år siden.
For øvrig er det påfallende hvordan muslimske aktivister i Vesten forsøker å mildne og endog bortforklare de mest brutale påbud innen islam. Den fryktede sharia-lovgivningen betyr «kilden», ifølge Shoaib Sultan. Imanen forklarte at når det står i Koranen at du kan pryle kona hvis hun ikke vil gå til sengs, betyr det at mannen kan slå henne med en fjær! Arabere som har lært seg norsk og som har lest den norske oversettelsen til Einar Berg sier at den er en modifisert utgave av Koranen. Berg orket åpenbart ikke de arabiske bestialske formuleringene.
Men tilbake til dagens islam-program: Usman Rana var opptatt av at muslimer må være lojale mot Norge. Det var et synspunkt NRK nok likte, og det hadde passet dårlig inn i det gode selskap dersom Ekko-redaksjonen hadde invitert en annen konvertitt til mikrofonen, nemlig Nora Sunniva Eggen, som sier: "At jeg skulle forplikte meg moralsk overfor Norges lover fremfor Koranen eller føle en ideologisk lojalitet til Norge fremfor islam, det vil aldri skje.»
Det var selvsagt ikke noe poeng for denne programlederen hvordan det står til i de land der muslimer
virkelig har fått manifestert sin religion og sin kultur i et statlig islamsk ummah. Finnes en eneste islamsk stat hvor det hersker gode samfunnsforhold - sett med vestlige øyne?
I stedet for å være bekymret for uteblivelse av islamsk kultur i Norge, burde NRK hatt som tema - hvordan skal nordmenn opprettholde norsk kultur og samfunnsliv når muslimene har fått etablert en «islamsk bærekraftig kultur» - og når muslimer ved århundreskiftet kanskje er i flertall?
Det ble opprør i Syria for to år siden. Konflikten har kostet 130.000 mennesker livet. Opp til 2000 ulike grupperinger slåss tidvis delvis med - og til andre tider mot hverandre, men alle kjemper for Allah og «profeten».
Vi vet så inderlig vel at hvor islam kommer inn i et land blir det krig, men det snakket heller ikke noen om i dette programmet, selvsagt ikke. Også NRK er med på «opplæringen»: Vi skal, enten vi vil eller ikke, tilpasse oss det multikulturelle samfunn, enda alle som ikke er forblindet ser at nettopp «mangfold-samfunnet» med islam i front - har spilt fallitt.
Muslimene vil tilpasse seg over tid, sier Gule, enda de har kunnet tilpasse seg vestlige grunnverdier i en periode på snart 1400 år. I vår tid er muslimene mer fiendtlige og erobringslystne overfor Vesten enn noen gang.
Men amanuensen Lars Gule ser lyset - alt mens han bruker de groveste skjellsord mot SIAN-medlemmer generelt og undertegnede spesielt - som mener at islam er den største trussel Norge og Vesten har stått overfor siden den kalde krigen. Kanskje må EX-terroristen om noen år enda en gang medgi at han foretok en «feil politisk analyse».
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder

Stig Andersen skriver: «Personlig synes jeg at du har en stygg måte å debattere på, Lars Gule. Din nedlatende holdning med bruk av ord og uttrykk for å prøve og vinne en debatt. Du bommer stort Lars og grunnen er enkel. Du kaster rundt deg med fine og vanskelige ord, men retorikken din tilsier at du er på samme nivå som en blitzer. Ideologi er vanskelig å skjule Lars og den tar alltid prioritet.
PS. Du er mannen som sier at det ikke finnes "no go zones". Har du noen gang vært i disse områdene? Vi tar en tur til Frankrike. Jeg bestemmer hvor du skal gå fra/til på natta. Avtale ?»
Lars Gule svarte ikke på invitasjonen, men slo fast i et nytt innlegg at det finnes ikke no-go-soner i Europa. Han hadde selv vært i et av disse områdene som angivelig skulle være styrt av muslimer, Gare du Nord, men der hadde han ved selvsyn sett at her var det ingen muslimer som skapte uorden.
Stig Andersen har dette svaret: «At du har doktorgrad og har offentlig støtte til å drive med denne diskusjonsformen der du kaller folk du diskuterer med for stupide og ikke engang gidder å sjekke fakta er for meg skremmende. At du som person er tatt inn i den politiske varmen i Norge er så absurd at jeg nesten ikke kan tro det.
Som jeg har sagt tidligere så kan du bare spørre om de er muslimer før du blir "grise" banka. Du vil få svar . Tilbudet mitt står fortsatt oppe. Når skal vi reise? Gleder meg til å se Gule så redd som jeg har vært. Da forsvinner ideologien fort. TRO DU MEG.»

Ikke bare fine ord
Selv om Gule er førsteamanuensis, kanskje snart professor - altså en mann som representerer det mest høyverdige akademiske nivå, klasker han til sine meningsmotstandere med et heller primitivt ordbruk. Han ble da også utestengt på VG-nett og på verdidebatten til Vårt land.
Vi sianister og andre islam-motstandere er, ifølge Gule: Rørete, tåpelige, fusentaster, uvitende, dumme, idioter, løgnere, stupide, fjollete, svinske, lavpannede tullebukker, sjofle og vi er «de simpleste rasshøla». Eks-terroristen Gule har oppnevnt seg selv som kloakkstaker. Han har ingen forståelse for at det kan være behov for å rense eget avløp.

«Les og lær»
Les og lær, skriver Lars Gule i en av sine kommentarer, samtidig som han fremhever sine egne skrifter om islam. Den som vil lære om islams sanne ansiktet, bør imidlertid lese Lars Gule med en klype realisme.
I doktoravhandlingen om politisk tenkning innen islam, heter det på side 80: «Gjennom pakten med umma'en er dhimmi'en sikret liv, frihet og til en viss grad eiendom. Som motytelse for denne beskyttelse var de forpliktet til å betale en større skatt enn muslimene. »
Å påstå at dhimmiene var sikret frihet er direkte galt.
Da de islamske erobringshordene begynte på 600-tallet og underla seg «nytt land», bl. a. Jerusalem, dikterte kaliffen Omar til patriarken av Jerusalem, Sofronios, betingelsene for jødenes liv. Jødene ble annen klasses mennesker i forhold til muslimene.
Jødene skulle betale en ekstra skatt som ble fastsatt vilkårlig av kaliffen til enhver tid. Koranen fastsatte spesielt at jødene skulle «ydmykes» når de betalte denne skatten. I praksis ble det gjerne ordnet slik at jøden fikk et slag i hodet som «kvittering» når han betalte.
Jøder fikk ikke ri på hest. De måtte ri på esel, men måtte stige av dyret når de møtte en muslim.
Jøder fikk ikke bygge nye synagoger, og heller ikke reparere gamle.
Jødenes religiøse aktivitet måtte ikke sees eller høres av muslimer.
Jødene måtte ha klær som klart skilte dem ut fra muslimene.
En jøde måtte aldri slå en muslim, heller ikke i selvforsvar.
En jøde måtte ikke heve stemmen mot en muslim.
Jødene måtte ikke ha høyere hus enn muslimene.
Jøder kunne ikke ha offentlige stillinger.
Omars pakt omfattet «Bokens folk» - jøder og kristne.
Les og lær om Omars pakt, Lars Gule!

Uholdbart om islam
Lars Gule har en grunnleggende feilaktig oppfatning om islam, som han tar på med silkehansker. Dermed får man ikke det sanne bildet av islam - som er en politisk-religiøs ensrettet ideologi og en samfunnsmodell som har elementer i seg av kommunisme og nazisme. Hva sier Gule til dette? Vi får et slags svar i en kronikk han skrev i Klassekampen 11/10 - 2008. Tittelen på kronikken var «Islams elendighet». Gule skriver: «Islam er grunnleggende sett et selvmotsigende teologisk-filosofisk system.» Han karakteriserer islam som en «stor og mangfoldig religion».
I 1997 skrev Gule: «Islam framstår, med sitt budskap om solidaritet mellom muslimer, både som et verdi- og velferdsmessig alternativ til den vestlige orienterte - og ofte vestlige dikterte - økonomiske og sosiale politikk som de arabiske elitene fører.» Til Østlands-Posten uttalte han i 2006 at han ikke er enig i at «islam er en voldelig og aggressiv religion og kultur».
Gule er åpenbart ikke enig i at islam må nedkjempes - og kan ikke ses på og vurderes som andre religioner. Når islam-kritikk reises er Gule snar til å henvise til kristendommen eller jødedommen (takk Gud for at jeg ikke er født som kvinne). Han ignorerer at kristne har tatt til vettet - etter at opplysningsfilosofer, humanister og vitenskapsmennhar presset dem i omkring 300 år.
Gule fikk en forespørsel på kommentarfeltet om islam er forenlig med demokrati. Gule svarte omtrent som mannen med økseskaftet: Kristendommen har de siste 100 år hadde gått mot demokratiet i Norge.
Det store spørsmålet er om Lars Gule en gang i fremtiden vil si det samme om sin holdninger og vurderinger av islam - som han i dag sier om holdningen til den revolusjonære marxist og terrorist: Det var en feil politisk analyse.
Angrer terroristen Lars Gule? Selv sier han: Jeg har ikke så mye å angre på. Jeg utførte jo ingen terrorhandling. At min politiske analyse var gal kan jeg ikke angre på.
Som kommentar på SIANs nettside skriver han: «Det er bedre å være Eks-terrorist enn rasist»

Hater Israel og USA
Gule hater Israel og USA. I 2006 fremstilte han Israels statsminister som en sadistisk kommandant og lystmorder i en nazistisk konsentrasjonsleir. Hatet i de islamske områder som er rettet mot USA, understøttes av Lars Gule. I 1991 skrev han: «Norge har lagt seg på en krypende holdning overfor USA, og USA er ingen moralsk uklanderlig og høyverdig stormakt. Amerikanerne bør ikke snakke så høyt om demokrati og små staters ukrenkelighet.»
Er det noen som tror på at eks-terroristen får visum til USA og Israel? Selv om han er en utbrent terrorist, er amerikanere og israelere redd denne mannen - det er undertegnede også. Han blander sammen sin politiske ekstremisme med sin vitenskapelige habitus. Joseph Goebbels hadde studier bak seg i filosofi og historie - han hadde også en doktorgrad i litteraturvitenskap. Verden har vært full av vitenskapsmenn som er blitt fanget inn av ekstreme ideologier - som nazisme og kommunisme - og som folkeopplysere har de ført land og folk galt avsted. Lars Gule føyer seg inn i denne rekken.
Som revolusjonær marxsist mente han at kampen mot imperialismen (først og fremst USA og England) var en uløselig del av kampen mot det kapitalistiske system - som var knyttet til den internasjonale klassekampen - en kamp som skulle bane vei for det sosialistiske og kommunistiske samfunnet.
Da dette mønsteret hadde festnet seg hos Gule, var han - i likhet med mange andre idealister - «frelst». I 1930-årene dro noen av disse idealistene som kjempet for sosialisme, fred og rettferdighet til Spania - i kampen mot Francos diktatur. De slåss i militære avdelinger - det samme gjorde de som dro til Finland. Gule derimot dro til terroristene i Midtøsten som har som mål å stryke Israel av kartet. Gule tar avstand fra Israel - som «ble opprettet blant annet ved hjelp av terror og etnisk rensning». Staten Israel var basert på «et kolonialistisk innvandringsprosjekt som innebar at palestinernes land ble frarøvet dem.»
Gule har ikke sans for at Israel ble opprettet av FN. En egen delingsplan for området ble godtatt av israelerne men avvist av muslimene. Araberne gikk øyeblikkelig til krig mot den nye staten - seks ganger har israelerne måttet forsvare seg fra arabernes angrepskriger. Muslimer har utarbeidet kart over området der Israel er fjernet - israelerne skal jages på havet.

Gule som terrorist
I 1977 dro Lars Gule til Midtøsten - nærmere bestemt til terrorgruppen DFLP (Democratic Front for the Liberation of Palestina). Denne gruppen hadde tre år tidligere drept 22 skolebarn under et terrorangrep i Israel. Gule visste om denne grufulle terroren. Under dette oppholdet var Gule læregutt hos DFLP-terroristene. Han lærte hvordan man skulle behandle våpen, hvordan man skulle skyte i den hensikt å drepe - og han lærte hvordan han skulle opptre under terroraksjoner. Han fikk også trening og instruksjoner knyttet til tidsinnstilte bomber.

Snedig plan
I mai 1977 var Gule klarert som terrorist. Han fikk 800 gram sprengstoff gjemt i to bokpermer, denatorer og fenghetter var også på plass i ryggsekken. DFLP hadde blinket ut tre alternative mål for den unge norske terroristen - han kunne plassere bomben på et hotell i Jerusalem, i et finere villastrøk i byen eller han kunne sprenge bomben i en tett befolket fotgjengerundergang under torget i Tel Aviv.
For at aksjonen skulle være «idiotsikker» pønsket de ut følgende plan: Gule skulle reise fra Beirut til Norge, der skulle han gå til politiet og si at han hadde mistet passet sitt - og etter at han hadde fått et nytt skulle han dra til Jerusalem. Det egentlige passet hans var nemlig fylt med arabiske stempler - som kunne påkalle mistanke hos israelske sikkerhetsvakter. DFLP hadde utstyrt ham med reisepenger.
Den 5. mai 1977 tikket nyheten verden over: En ung nordmann var arrestert i Beirut, anklaget for å begå en terrorhandling i Israel.

Fengsel i 15 år?
Det ble spekulert i avisene om Gule ville få kanskje 15 års fengsel, men Gule senior og Utenriksdepartementet satte seg i sving. De skaffet ham den beste advokat som kunne oppdrives. Han fikk under rettssaken gjennomslag for det syn at selv om tiltalte var involvert i en forbrytelse, var ikke forbrytelsen påbegynt. Resultatet ble at Gule ble dømt til seks måneders fengsel - og en bot for å være innehaver av ulovlig sprengstoff.
Det finns nok i Utenriksdepartementets arkiver dokumenter som viser hvilken rolle UD spilte i denne saken bak kulissene - og om inngripen fra norske myndigheter medvirket til at straffen ble nesten symbolsk. Etter fengselsoppholdet kom Lars og Jostein Gule med fly til Norge. Påtalemyndighetene her ville ta sak mot den hjemvendte, men det ente med påtaleunnlatelse.
Spørsmålet mange stiller er:
Har Lars Gule gjort opp for seg?
I dag dømmes terrorister som har planlagt en terroraksjon til fengsel i kanskje ti år.
Angrer Gule? Egentlig ikke - tvetydighet preger hans svar når han får spørsmålet - han sier gjerne: Jeg har ikke så mye å angre på. Heller ikke er han innstilt på å fordømme terror - han sier (i 1992) «...når vi vet at grensene mellom terror og annen vold er diffus, er det klart at heller ikke terroren er like lett å fordømme.» I dag er han komfortabel med heller å være eks-terrorist enn rasist.
Det er ikke til å forstå at ledelsen i landsdekkende radio- og tv-kanaler benytter Lars Gule som folkeopplyser - som politisk og etisk veileder - og som en uhildet ekspert som skal kunne peke på hva som er rett og galt.

Sosialister og islam
Det må sies til Lars Gules fordel at han har skrevet og sagt en god del som SIAN kan applaudere (det medfører vel at Gule føler ubehag), men islams sanne ansikt er fraværende i hans bøker og kronikker. Den i ham iboende ekstremisme har medført konvertering fra terrorisme til voldsomme og grove angrep mot oss som ser islam som en trussel. Men også her glir Gule inn i folden, for over hele Europa har sosialister unnlatt å fordømme islam, enda denne ideologien står i motstrid til den politiske venstresides idealer. Gule blir aldri lei av sine hatefulle utskjellinger av islam-kritikere som rasister . De som frykter islam er islamofobe og fremmedfiendtlige - de har ikke kunnskaper, er idioter, nazister, hyklere og har dobbeltmoral.
Når Gule er ferdig med sin nedrakking og brutale utskjelling henviser han gjerne til sin egen vitenskapelige posisjon.
Det gjelder å ha begge beina plantet på jorden når sosialistene tar av - som f. eks. da Bernt Hagtvedt og Lars Gule i 1994 foreslo at SOS Rasisme - som senere ble avdekket som en kriminell organisasjon - burde trekkes inn i arbeidet for et undervisningsprosjekt innen landets lærerhøyskoler!

Gule generalsekretær
Hvordan kunne terroristen Gule bli generalsekretær i Human-Etisk Forbund? Forbundet var om ikke formelt så reelt kuppet av de politisk venstreorienterte. Det var således tette ideologiske bånd mellom medlemmer av sentralstyret og Gule.
Ledelsen forklarte ansettelsen i 2000 med at Gule hadde tatt avstand fra sin fortid som terrorist. Dermed fikk man en helt ny ånd inn i organisasjonen klart uttrykt av den nye generalsekretæren: «Ingen som er motstander av innvandringspolitikken har noe i Human-Etisk Forbund å gjøre.» Enkelte i HEF følte seg brydd over denne uttalelsen, som de bortforklarte med at Gule hadde ennå ikke tiltrådt som generalsekretær og hans uttalelse var dermed ikke forankret til HEF.
Men den nye kursen var klar. Derfor ble det hevdet at mitt avisinnlegg fra 1999 «oste av menneskeforakt og spilte på fremmedfrykt og rasisme.» Da dommen i Oslo tingrett slo fast at her var det verken rasisme eller menneskeforakt, ble dommeren stemplet som en tullebukk.

Gjennomført forakt
Selvsagt har Gule en gjennomført forakt for undertegnede som gikk til sak mot HEF og som ovenikjøpet vant og fikk 30.000 kroner i oppreisning. Han har også en nedlatende holdning overfor Kjell Horn som omtaler saken som Davids kamp mot Goliat. Gule mener at jeg burde ha «fordømt Kjell Horns perfide angrep mot tidligere generalsekretær Levi Fragell». Det var saksforholdet uvedkommende, men siden Gule trekker inn i debatten min tidligere gode venn, må sies at mens Human-Etisk Forbunds ledelse hetset meg på det verste, satt Fragell som den sjuende far i huset i hornet på veggen og var åpenbart glad for at ingen spurte etter hans mening i «Tumyr-saken». Han så vel konsekvensene - en helhjertet støtte fra hans side til min rett til å ytre meg som jeg gjorde, ville kunne medføre splittelse av Human-Etisk Forbund. Derfor valgte trolig Levi Fragell «å holde tyst». Trolig ville jeg i samme situasjon ha gjort det samme.

Pussig intermesso
Lars Gule må være i beit for rammende argumenter mot undertegnede, når han må trekke fram en privat henvendelse til ham som mulig vitne i en rettssak. Han skriver at jeg ba ham om hjelp i saken mot Bergensavisen. Jeg var interessert i om han ut fra sin vitenskapelige posisjon ville kunne fortelle retten - at ut fra vanlige rasisme-begreper var jeg ingen rasist slik «BA» hevdet.
Etter at det ble forlik i saken hvor avisen beklaget uttalelsen og med 30.000 kroner i oppreisning, kom Gules brev på 4 tettskrevne sider der han hevdet at jeg var rasist og at jeg burde trekke saken mot Bergensavisen!
Jeg svarte :
Hei, Lars Gule!
Takk for langt mailbrev – som riktig nok var svært vidløftig og som berørte forhold som gikk langt utover det feltet mitt spørsmål angikk.
Jeg vedlegger den avtalen som er inngått mellom Bergensavisen og undertegnede – hvis innhold dokumenterer utover enhver tvil – at du befinner deg ikke bare utover alle vidder – men at du er langt ute i ørkenen også i denne saken.
Av bevismessig grunn gjengis her avtalen i sin helhet:
«Mellom Bergensavisen AS og Arne Tumyr er det i dag inngått følgende avtale, som gjelder artikkel i Bergensavisen som er gjenstand for søksmål ved Kristiansand tingrett i sak 12-160236TVI-KISA/29.
Partene er enige om at saken skal anses endelig avgjort gjennom ved følgende forlik:
Bergensavisen AS betaler til Arne Tumyr kr 30.000 (kronertredvetusen) som fullt og endelig oppgjør for ethvert krav av økonomisk art, ikke-økonomisk art og enhver annen utgift eller omkostning.
Bergensavisen vil også innta følgende tekst i avisen:
"Den 3. februar i år hadde Bergensavisen omtale av et debattmøte i Studentersamfunnet i Bergen under tittelen: «Tara vil be rasist på te». Det fremgikk av ingressen at vedkommende person var lederen i organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Arne Tumyr. BA hadde ikke dekning for tittelen og vi beklager ordbruken."
Partene skal etter dette ikke ha noe krav mot den andre i anledning saken, og hver part bærer sine egne omkostninger.
Etter undertegning av denne avtalen vil partene undertegne et felles prosesskrift, og innesende dette for heving av saken.
30. november 2012
Vidar Strømme for Bergensavisen Arne Tumyr
Dette viser med all tydelighet, Lars Gule, at din rasismebelæring er milevidt fra det folk flest mener. Jeg vil likevel takke for ditt råd om at jeg burde trekke saken og din omfattende vurdering – for den avdekker – i motsetning til det jeg håpet – at heller ikke Lars Gule – går klar av den fellen som mange vitenskapsmenn går i: Når deres vitenskapelige vurderinger kommer i en konfrontasjonssituasjon med deres religiøse tro eller politiske livssyn – søkes de vitenskapelige vurderinger tilpasset livssynet. Professor F. Pettersen (1839-1903) sa det slik: «Fast tro, og dog fri videnskap.»
Man skal selvfølgelig ikke se bort fra at du vedrørende denne saken – så vel som «ditt forbud» mot å ha innvadringsmotstandere som medlemmer i Human-Etisk Forbund – samt hele ditt islamske medløperi – om noen ti-år eller så enda en gang må erkjenne: «Det var en feil politisk analyse».

Selv om det ikke er de artiklene jeg har skrevet som du finner grunn til å angripe, må det erkjennes at det er en del jeg helst hadde sett ikke var skrevet - eller bedre - at formuleringene var annerledes. Konsekvens: Jeg har måttet pønitere meg som følge av min brøde. Det er kanskje en og annen der ute som stiller med noe mangelfullt i forhold til det å sone.
Med vennlig hilsen
Arne Tumyr

Det er bare å konstatere at Lars Gule er på linje med muslimene i FNs menneskerettighetsråd: Kritikk av islam er rasisme.
Eks-terroristen hevder: Ingen no-go-soner i Europa - det er bare visse områder i Paris med mer kriminalitet enn andre steder - akkurat som i andre storbyer. Det har intet med islam å gjøre.
Har Håvamål et poeng: Du skal ikke være så dum at du kaster bort tiden ved å trette med en tosk.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder

Bakgrunnen for opprettelse av denne gruppen er et seminar Oslo kommune arrangerte i november etter «22. juli» der følgende organisasjoner var representert: Den norske kirke, Islamsk råd, Det mosaiske trossamfunn, Oslo katolske bispedømme, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, Human-Etisk Forbund, Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Integrerings- og mangfoldsdirektoatet (IMDI), Oslo kommune, Oslo politikammer og Oslo Røde kors.
En ildsjel blant møtedeltakerne ba HEF opprette en nettverksgruppe som kunne hjelpe ham med argumenter. Han skrev at det var krevende å gå imot ekstreme synspunkter. Han trengte hjelp fra en «ressurspool». Det har han nå fått, men det er et åpent spørsmål om de tidligere nevnte organisasjoner vil være med, eller om de reserverer seg. Gule har nemlig på planen at nettverket ikke bare skal kjempe mot «islamofobi» og rasisme. Målet er å slå ned på «alle former for ytterliggående tankegods». Opplysninger om «no-go-soner» i Europa vil ventelig bli stemplet som «ytterliggående tankegods som ikke er bevist». Det antas at det blir Lars Gule som bestemmer hva som er innenfor og utenfor rammen av «ytterliggående tankegods».
Gule har imidlertid en rev bak øret der den tidligere marxsisten er ute med sin klo - han skriver nemlig at denne nye nettverks basen også skal bekjempe «konspirasjonsteorier, irrasjonalitet og ekstremisme tilknyttet alternativmiljøene.» Hva dette omfatter er det nok bare amanuensen selv som vet. Her er det motstanderne av innvandringspolitikken som skal nedkjempes – foruten de som fremmer feilaktige påstander om islam – og det er som kjent SIANistene.
Gule er ikke opptatt av å si hva islam står for, han foretrekker å hetse og skjelle ut de som påviser islams sanne ansikt. Det er ikke å undres over at han blir sliten av sin rolle som nettdebattant - der han fremstår som en kontraproduktiv humanist - i egenskap av at han ikke tydelig tar avstand fra islam-diktaturet. På kommentarfeltet til SIANs nettavis er innsiktsfulle kommentatorer som spikrer Gule på veggen - der han henger og freser mot meningsmotstandere han karakteriserer som idioter og rasshøl.
Den nye anti-SIAN-basen skal bekjempe «ekstremisme», «høyreekstremisme». Med i gruppen er Shoaib Sultan, mannen som ble ansatt i Antirasistisk Senter for å holde under oppsyn de «høyreekstreme», inkludert SIANistene. Han kritiserte at politiet ikke i større grad kontrollerte oss på nettet, men han ble satt på plass av PST-sjefen, Benedicte Bjørnland, som ga klar beskjed: PST er ikke noe meningspoliti.
Etter at det er blitt tørke rundt om i verden på terrorhandlinger begått av «høyreekstreme», og etter at Sultans trosbrødre skjærer strupen over på hverandre og spenner selvmordsbeltene på som aldri før, er hans stillingsbenevnelse endret til at han skal ta seg av «ekstremisme». Sammen skal de nå hjelpe kunnskaps-uformuende islam-sympatisører med å finne «de fremmedfiendtlige nettstedene» - og hvordan de skal «debattere med denne gjengen».
Nå er det snart bare Nye SOS rasisme og Øyvind Strømmen som går løs på de «høyreekstreme». Kanskje de bør dempe engasjementet litt de også og heller søke seg inn i varmen rundt Gule og Sultan. Felles for alle i denne grupperingen er at de har en unnvikende holdning til problemstillingen: Er islam en trussel mot menneskeheten? Mens Strømmens aversjon mot islam er begrenset til at muslimer liker ikke øl og bacon, har en av Gules trosfeller og tidligere medarbeider, Levi Fragell, gitt uttrykk for meninger og holdninger SIAN fullt ut kan underskrive.
I 2003 sa Fragell til Dagbladet:
-Islam er livsfarlig.
-Hvis vi ikke klarer å åpne for det samme tvisynet i islam som innen kristendommen, er vi fortapt.
-Islam er mye farligere enn kristendommen.
-Der islamistene får flertall styrer de etter Koranen.
-I land etter land ser vi nå islam spre seg.
-Jeg tar selvkritikk for ikke å ha sett islam-trusselen før.
-Nå truer fundamentalistiske muslimer verdensfreden.
-Det er bare et tidsspørsmål før vi ser nye terroraksjoner i Allahs navn.
-Islams kulturhat mot Vesten skyldes ikke fattigdom.
-Vi kan ikke sitte og se på at islam bryter ned respekten for kvinner, hindrer integrering og undertrykker annerledes tenkende.
I 2003 satt humanisten dr.Shaikh fengslet i Pakistan - dødsdømt for blasfemi. Fragell forsøkte å få til en demonstrasjon utenfor den pakistanske ambassade i Oslo, men lyktes ikke. Han henvendte seg til de på venstresiden som «vanligvis mobliserer folk i gatene», men de sa nei - de ville ikke engasjere seg fordi det ville ramme minoritetene i Norge.
Det er nettopp disse holdningene og verdiene som Fragell her er opptatt av som også SIAN kjemper for, men vi skal tvinges i kne - av Human-Etisk Forbund, Antirasistisk Senter, Shoaib Sultan, Lars Gule - og med økonomisk støtte fra Oslo kommune. Islam og islamiseringen skal vernes!
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder