.

Kaster
FrP ut
Krekar
Den første prøve-saken for den nye regjeringen innen asyl-politikken, blir spørsmålet om å kaste ut mulla Krekar. FrP har vært alene om kravet - at denne terroristen skal utleveres til Irak, men vil Siv Jensen og Per Sandberg få den nødvendige makt til å kunne gå fra ord til handling?

Dramatiske forhandlinger
Alt mens disse dramatiske begivenhetene finner sted - i lukket rom - går landet langsomt mot stupet.
Alt mens politikerne prater øker innvandringsstrømmen.
Hittil i år har det kommet 29 prosent flere asylsøkere til Norge enn i samme periode i fjor.
Finansavisen har publisert et regnskap som viser blodrøde tall knyttet til innvandring.
Det går også heftig for seg i København der en ny stormoské, finansiert av Qatar med 150 millioner kroner, skal bygges. Her skal også bygges et eget TV-studio som skal produsere programmer til Hamas-kontrollerte AL Aqsa.
Danske brannmenn i likhet med svenske, tyske og franske kolleger, blir møtt av steinkasting, bakholdsangrep og bensinbomber når de rykker ut til innvandrergettoer. «Det er en skremmende og katastrofal utvikling,» sier lederen av den nasjonale brannforeningen.
I Göteborgs gater har i løpet av tre år skuddløsninger funnet sted. Onsdag kveld i siste uke ble to unge menn drept. I gettoen Husby i Stockholm settes det fyr på biler.

Hva skjer?
Det store spørsmålet er hva FrP får til med nasjonens største problem - destabilisering av landet – som følge av at de politiske myndigheter de siste 30 - 40 år har åpnet for en masseinnvandring av ideologisk skakkjørte muhammedanere. Disse menneskene har i det alt vesentlige kommer hit for å nyte godt av velferdsstatens økonomiske og sosiale ytelser. Her kan de leve et liv i luksus uten å arbeide, samtidig som de med statsmidler kan dyrke Allah og Profeten – og de kan i full åpenhet propagandere for sharialovgivningen.

Radikal omlegging

FrP gikk til valg på et program der partiet krever en radikal omlegging av innvandrings- asyl og flyktningepolitikken. Strenge vilkår for familiegjenforening og strengere fortolkning av FN's konvensjoner hører med til de politiske ingredienser. Det er uten videre klart at FrPs program for neste stortingsperiode legger opp til en kraftig innstramming av asyl og innvandringspolitikken – som i særlig grad rammer innvandringen fra islamske områder. Partiet har blant annet vedtatt krav om 24-årsgrense for familiegjenforening, innføring av en språk- og kunnskapstest som må bestås og kommunal vetorett mot etablering av asylmottak.

- Vi må sørge for en bærekraftig innvandringspolitikk, slik at både det økonomiske aspektet og integreringsmulighetene ivaretas. Det nye programmet legger til rette for en
nødvendig innstramming, slår Per Sandberg fast. Vi ser at tempoet i innvandringen er alt for høyt. Da må vi fatte grep, og det har FrP gjort, sier Sandberg.
Men så er spørsmålet: Hvor mye av dette får FrP gjennomført i praksis?
VG har gått gjennom hva vi kan vente oss av endringer - betegnende nok har avisen ikke med ett ord tatt for seg endringer i «islam-politikken».
Her er noe av det avisen har funnet fram til:

Skatt
Skatten din skal kuttes på flere måter: Innslagspunktet for toppskatten, som nå er på 509.600 kroner, settes opp, slik at færre blir toppskattytere. Forrige gang Høyre satt i regjering ble det 250.000 færre toppskatteytere.
I tillegg vil bunnfradraget økes, i alle fall for arbeidsinntekter, slik at de med lav inntekt skattes mindre.
Formueskatten skal i tillegg kuttes kraftig, men blir ikke helt fjernet.
Arveavgiften fjernes helt i løpet av to år.

Eldreomsorg
Eldre loves flere sykehjemsplasser, og økte rettigheter til fritt å velge blant ulike tilbud.
Dersom legen din mener at du trenger en sykehjemsplass, så vil dette trolig bli en rettighet du får. Men finansieringsansvaret vil trolig fortsatt ligge hos kommunene.

Sykehus
Helsekøene skal bli kortere ved at staten kjøper opp den ledige kapasiteten i det private helsevesenet.
Private sykehus vil få lov til å gjøre flere behandlinger betalt av det offentlige, men Høyres løfter om at du som pasient fritt skal få velge hvor du skal få behandling vil ta flere år å innføre.

Søndagsåpne butikker / alkoholutsalg:
Allerede fra neste år vil du trolig kunne handle i større, søndagsåpne butikker.
Det blir neppe åpnet for vin- og spritsalg i butikkhyllene, men i grisgrendte strøk blir det flere små vinmonopol i dagligvarebutikkene.

Kollektivtrafikk
Folk rundt de store byene skal få raskere jobbreiser, blant annet har borgerlige partier gitt løfter om statlige penger til Fornebubanen, T-banetunnel i Oslo og forlenget bybane i Bergen hvor staten tar halvparten av regningen.

Veier og bompenger
Planlegging og bygging av veier skal skje raskere og færre statlige instanser skal ha innsigelsesrett.
Et av de store slagene i regjeringsforhandlingene står om bompenger. Et sannsynlig kompromiss er at flere nye veier blir bygget uten bompenger, men at dagens bomstasjoner i hovedsak blir stående.

Arbeidsliv
Det skal fortsatt gis full lønn under sykdom. Men det blir trolig innført faste lengder for sykmeldinger, som gjør at folk må komme raskere tilbake i jobb.
Arbeidsmiljøloven blir endret slik at det blir mulig å jobbe turnus med lengre skift, såkalt nordsjøturnus. Lovendringen skal også gjøre det mulig å jobbe mer i perioder, uten overtidsbetaling, men kompensert av lengre friperioder etterpå.

Trygd/Pensjon
Gifte og samboende pensjonister kan få økt pensjon. I dag er «fradraget» for samordning på 15 prosent.
Det kan bli mer lønnsomt å spare til egen pensjon.
Sosialhjelpsmottakere vil bli møtt med strengere krav om å være i aktivitet, dersom de skal motta sosialhjelp fra Nav.

Skolene
Det blir fortsatt frukt i skolene, men den skal nå betales av foreldrene, slik de fleste i barneskolen gjør allerede.
Elever i barneskolen vil fortsatt ikke få karakterer, selv om det kan komme som forsøk på noen skoler.
Du vil få større mulighet til å sende barna dine på en privatskole i stor grad betalt av det offentlige, men skolene vil ikke kunne ta ut utbytte.
For dem som velger yrkesfag, blir det mer praksis og mindre teori.

Kulturtilbud
Du må fortsatt betale NRK-lisens, men de årlige økningene vil trolig bli færre og mindre, slik at NRK må kutte i utgiftene.

Gir du pengegaver til frivillige organisasjoner, så skal du kunne trekke fra deler av dette på skatten.
Flere aviser vil trolig få kutt i pressestøtten, mens nettaviser kan få lavere moms.

Boliger
Dersom du investerer i varmepumpe, energieffektive vinduer eller lignende energisparende tiltak vil du trolig kunne få trekke deler av utgiftene av på skatten.
Du skal slippe å spare like lenge til kjøp av din første bolig, ved at kravet til egenkapital igjen senkes fra 15 til 10 prosent.
Har du BSU vil du trolig raskt få muligheten til å spare 25 000 i året, totalt opptil 300 000 kroner.
Skattefradraget ved Boligsparing for ungdom kan også bli økt fra 20 til 28 prosent.

Barn og familie
Foreldrepermisjonen blir to uker kortere. Fedrekvoten beholdes, men ligger an til å bli kuttet fra 14 uker til 10 eller 12 uker.
Det kan bli dyrere barnehager, for de borgerlige åpner for å øke maksprisen. Betalingen kan i større grad bli gradert etter inntekten din.

Politi/beredskap
Det skal bli flere politifolk i jobb ved at alle som består Politihøgskolen skal sikres jobb.
Det blir trolig en større satsing på beredskap, blant annet koordineres nasjonal beredskap på Statsministerens kontor.
Forsvaret kan få flere oppgaver knyttet til å bistå politiet.

Forvaltning
Bor du i en liten kommune, blir den trolig slått sammen med en eller flere nabokommuner. Erna vil ned til bare rundt 100 kommuner, men sammenslåingen vil ta tid.
Bygge- og reguleringssaker skal avgjøres raskere, og det kan bli enklere å få bygge i strandsonen.
Så langt VG.

Nytt departement?
FrP bør opprette et nytt departement som styrer innvandringspolitikken, herunder asyl, flyktninge- og integrering av innvandrere. Her må det snarest komme et midlertidig forbud mot innvandring fra islamske områder – fordi muhammedanismen som er kommet til Norge med 200.000 muslimer – har allerede forårsaket store problemer for landet. Opprettholdes denne folkestrømmen med tilhørende islamisering – da er løpet kjørt for landets egne fremtidige generasjoner.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder

Ny bok
og nye
feil om
SIAN

Det er kommet ut en ny bok - «KonspiraNorge» som feilaktig fremstiller det SIAN står for.

Forfatteren skal tilgis at han helt feilaktig bringer til torgs: «SIAN har neppe mer enn 400 medlemmer, et tall som antagelig er på vei nedover» (s. 268). Derimot er det kritikkverdig at forfatteren angriper SIAN og undertegnedes islam-motstand, uten å tilbakevise eller argumentere mot det SIAN står for. Fjærseth skriver: «En utbredt forestilling er at islam ikke kan sammenlignes med andre religioner (...) og at det ikke er mulig å skille mellom religionen islam på den ene siden og politisk islam eller islamisme på den andre. Politisk islam og islams religionsutøvelse er sammenvevd og utgjør en politisk ideologisk enhet (...)» (s. 271-272). Forfatteren går ikke i rette med standpunktet – naturlig nok fordi dette såvisst ikke er en «forestilling» men en realitet.
Neste gang Fjærseth skriver om temaet bør han ha lest noen flere bøker om islam. Det blir helt feil når han skriver at vi vurderer «islam ut fra sine mest ekstreme utslag og at de mest fundamentalistiske holdningene blir fremhevet som det egentlige islam.» Et bevis på hvor feil han tar får man ved bare å kaste et blikk på den politisk-religiøse situasjon i islamske stater i Midtøsten.
Det fremgår av forlagets omtale (Humanist forlag som eies av Human-Etisk Forbund) at forfatteren er utdannet «medieviter», noe som ikke betviles, men han er langt fra å være «islamviter» når han får seg til å spørre antiislamisten Bjørn Funder Halldal: «Hvis nordmenn kan reise til Afrika for å spre kristendommen, hvorfor kan ikke en pakistaner eller araber reise hit for å misjonere for islam»? (s. 273). I dybde er han på nivå med Øyvind Strømmen – de har samme forskrudde virkelighetsoppfatning om islam – Strømmen islam-kritikk består i at han liker ikke islams holdning til øl og bacon.
Forfatteren takker i forordet den samme Strømmen for verdifull støtte under skrivingen, den samme takken går til Henik Lunde, mannen som ble dømt for urettmessig å ha beskyldt et annet menneske for å ha rasistiske oppfatninger. I den samme gruppen er Tor Bach - som anbefaler vold mot «nazisvina».
Med denne boken har John Fjærseth plassert seg i gruppen som finnes på den ultrapolitiske venstreside – der man finner idealistene som alltid har tatt feil.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder

Domprosten var opptatt av om religionene - som hadde fred på agendaen - også kunne ha en kime i seg som sto for fanatisme og endog vold. Han understreket at religionsledere måtte stå sammen i kampen mot misbruk av religionen.
Mehtab Afsar sa at ekstremisme og terrorisme hadde ikke noe med islam å gjøre. Han pekte på en rekke forebyggende tiltak - og opplyste at Islamsk Råd hadde bestemt seg for å samtale med ekstreme islamistiske ungdommer i Oslo – en holdning han mente hadde gitt positive resultater. For som han sa - de er jo muslimer.
Representanten for Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn, som i sitt bryst trolig hadde et vell av anklager mot islamsk ekstremisme og muslimers forfølgelse av jøder, lå lavt i denne debatten. Han var så vidt innom Yusef Al-Qaradawi og muslimer i Midtøsten - som vil jage israelerne på sjøen - men ellers sto Kohn sammen med Afsar og de andre lederne og fordømte religiøs ekstremisme.
Som deltaker fra salen fikk Arne Tumyr to minutter. Han refererte til en kronikk fra Lars Gule der han hevdet at Gud, Allah og Jahve er verdens største terrorister - om man skal ta dem på alvor. Taleren gikk til et frontalangrep på religionene som står for omkring 90 prosent av alle kriger og konflikter i verden. Tumyr sa videre: «Islam er ikke først og fremst en religion, men et politisk system som omfatter kultur, politikk, religion, juss og økonomi. Islam representerer en totalitær ideologi knyttet til alle elementer i en samfunnsmodell, men vi ser i den islamske verden at ikke en eneste stat har maktet å skape et samfunn der det hersker fred med frihet.»
Hovedpunktene i dette innlegget var det ingen som imøtegikk. Likevel var det som om innlegget til Tumyr var et «hår i suppa» i dette møtet - som var arrangert av Human-Etisk Forbund og «Forum for tros- og livssynssamfunn». Det ble da også annonsert i forkant av møtet at her skulle det ikke være debatt «og ingen dueller» - her skulle det kun være samtale og dialog. Dermed er også norske tros- og livssynsaktivister på vei inn i samme sfære som FNs menneskerettighetsråd - så vel som i muslimske trossamfunn: Ingen kritikk av islam, ingen debatt om islam.
Selv om Tumyr ikke fikk noen respons verken fra paneldeltakerne eller fra salen, nettopp fordi debattilløpet ble kvalt av møteleder - hadde SIAN-lederen likevel et påfallende lydhørt publikum. Kanskje han ga innspill til refleksjoner hos noen av de fremmøtte?
Bodil - redaksjonen SIAN's nettavis

Splittelsen muslimene innfører i europeiske land med sine religiøse demonstrasjonsplagg, kommer nå også til syne i Canada. Her skal ingen personer i offentlig tjeneste ha lov til å bære klær som er religionsrelatert. I Quebec var det nylig demonstrasjoner mot forbudet. Her var alle «minoritetene» - muslimene kom i hijab og niqab, shiker med sine turbaner, kristne bar på store kors og jødene var der med kalotten på hodet.
Prangende islamske plagg anses for å være konfliktskapende i det sekulære samfunn. En ny eksperimentell studie fra institutt for sosialt arbeid ved NTNU avdekker: Den norske befolkning oppfatter hijaben som et viktig symbol på «fremmedhet». Det utslagsgivende for folks skepsis var ikke den muslimske kvinnen, men hijaben hennes.
Det kan slås fast som et udiskutabelt faktum: Det er islam, muslimer med sine regler og krav basert på sin religion, der hijaben symboliserer «det fremmede og skremmende» – som skaper motsetningsforholdet folkegrupper imellom. Strid av denne karakter hadde vi ikke her i landet før folkestrømmen av muslimer kom til landet. Det er fare for at mange muslimer vil fronte de samme konflikter som Kemal Atatürk bekjempet for ca. 80 år siden.

Kvinnenes frigjøring
Atatürk fikk innført forbud mot bruk av slør, som etter hans mening var et symbol på en lavere status – som var påtvunget kvinner i det tidligere islamske ottomanske riket. Han ivret for at tyrkerne måtte ta til seg atferdsmønsteret og sikker fra vestlige land. I 1922 skrev han en visjon til kvinnene om utviklingen av Tyrkia:
«Vinn slaget om utdannelse. Hvis dere kvinner ikke deltar i nasjonens liv, så vil vi aldri nå vår fulle utvikling. Vi vil da sakke bakut i forhold til Vestens sivilisasjoner. Gi adgang for vitenskap og nye tanker i deres liv - ta lærdom fra Vesten.»
Atatürk hatet å bli motsagt. Da et fremtredende medlem av kabinettet mente at det ikke sømmet seg for kvinner å danse offentlig, slengte Mustafa Kemal koranen i hodet på ham. Han ble jaget ut av kontoret med en stokk.

Religionsfrihet
Atatürk ville ha religionsfrihet, men religionen skulle være avsondret fra staten. Religionen var en gift som hadde undergravd samfunnet. Før religionen var utryddet kunne han ikke gjøre Tyrkia til en moderne, levedyktig nasjon. Han sa: «Islam, denne absurde læren til en usedelig beduin, er et råttent lik som forpester våre liv.»
Hele sitt politiske liv strevet Atatürk for avvikling av religionsinnflytelsen i statens liv. Han omskapte Tyrkia fra et islamsk landområde til en sekulær stat. Over alt i Tyrkia ser man i dag statuer av «Tyrkias far», Kemal Atatürk, statuer som det påstås, for en stor del han selv fikk reist.

Kampen mot fez'en
Fez'en måtte vekk. Den var osmanenes og muhammedanernes personlige islamske fane. Atatürk sa: Hvis vi vil være et sivilisert folk må vi gå sivilisert og internasjonalt kledd. Fez'en er tegnet på uvitenhet. Muhammedanerne var rystet da Atatürk opptråde på et stort folkemøte i Kustamuni i panamahatt!
Den tidligere militære leder fikk tilnærmet all makt i Tyrkia. På 1930-tallet vedtok nasjonalforsamlingen, etter ordre fra Atatürk, en lov som forbød bruken av fez'en - og satte straff for å gå med den. To dager senere tok politiet oppstilling på de mest trafikkerte stedene i Ankara og konfiskerte alle fez'er. De som gjorde motstand ble arrestert.
Det kom protestbrøl fra hele landet. Bøndene som kom til byen med landbruksvarende sine ble rasende da hodeplagget ble revet av dem. Imamene frontet det som etter hvert ble opptøyer – de sa at forbudet mot å bruke det islamsk-symboliserende hodeplagget var et nytt angrep på religionen fra djevle-regjeringen i Ankara.

Atatürk grusom despot
Da protestene ikke ville avta, viste Atatürk en annen side av seg selv som politiker. Han ble en grusom despot. Han sa: «Revolusjoner krever blod. En revolusjon som ikke har kostet blod vil ikke ha varig virkning. Tropper ble sendt ut i landet. Alle som fortsatt protesterte fikk en hard behandling. Hundrevis av tyrkere ble hengt, skutt eller kastet i fengsel. En annen straffemetode var stokkepryl under fotsålene.

Motstanden ga seg
Muhammedanerne skiftet ut fez'en med hatt. Dette ga Atatürk blod på tann. Turen kom nemlig til imamene og munkene. De var dødvekt i et arbeidende samfunn. Klostre ble stengt og munkeordene oppløst.
Mustafa Kemal Atatürk hadde ødelagt hele det religiøse grunnlaget for land og folk. Han innførte nesten uforandret den tyske handelsloven, den italienske straffeloven og den sveitsiske borgerlige lovboken. Dette forandret hele rettsvesenet. Kvinnenes stilling innen familiene og i samfunnet ble totalt endret. Polygamiet og haremer ble forbudt. Kvinnene sluttet å være kveg. De ble selvstendige individer og frie borgere.
Islam tilbake i Tyrkia
I dagens Tyrkia er det et spenningsforhold mellom islam og den ideologi og praksis Atatürk skapte for samfunnslivet i landet. Islamister har i alle år prøvet å få islamske regler og skikker tilbake - noe som et stykke på vei har lykkes. Over 90 prosent av landets innbyggere regner seg som muslimer, moskeer har grodd opp over alt og det religiøse liv med bønnerop er utbredt.
Istanbul er riktig nok en moderne by der mange kvinner går lettkledd med utildekket hår. Alkohol selges fritt over alt. Tradisjonelle islamske leveregler har ingen allmenn gyldighet. Samtidig er det en muslimsk by. Ved bønnetidene er det ikke ørens lyd å få for høyttalerne på de talløse moskeene. Mange kvinner går med skaut og lange skjørt. I de fattige bydelene er alle jenter over tolv år kledd i svart drakt der bare øvre del av ansiktet er synlig.
Tyrkia beveger seg på stram line - der det er stor fare for å falle ned igjen i det tradisjonelle islamske samfunn. Spenningen mellom det religiøse og sekulære liv i Tyrkia er til å ta og føle på. Sikkert er det at Atatürks ånd og politikk ikke har hatt nevneverdig fremgang etter hans død - snarere tvert imot.
Det som skjer i Tyrkia i dag er på dette området det samme som skjer i Norge: Islamister vil islamisere samfunnet.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr

Man har på konferansen bestemt seg for at mediene er direkte ansvarlige for å spre islamofobi. Dette er jo litt pussig. Her i vesten har vi jo normalt den oppfatningen at mediene bidrar til undertrykking av den frie ytring og meningsutveksling, nettopp ved å misbruke ordet islamofobi sammen med ord som rasisme. Muslimene er altså likevel ikke fornøyde med innsatsen til vår halv- og helkommunistiske journaliststand.
Det mest groteske uttrykket for muslimenes dobbeltmoral er at de i konferansens slutterklæring bruker menneskerettighetene som et skjold mot kritikk av islam.
Som kjent har de muslimske land valgt å vedta sin egen lightversjon av FNs menneskerettighetserklæring, nemlig Kairotraktaten av 1990 (Cairo Declaration on Human Rights in Islam). til erstatning for FNs menneskerettighetserklæring. Likevel finner de det opportunt å dra frem FNs menneskerettighetserklæring når det passer dem selv.
Nettopp det faktum at muslimene setter egne standarder til bruk i shariainfiserte områder som på ingen måte er kompatible med det som normale mennesker ser for seg når de hører ordet menneskerettigheter, er en meget god grunn til at opplyste siviliserte mennesker har holdninger som gjør at en blir stemplet som islamofob.
Muslimske land som Sudan, Iran og Saudi-Arabia har ofte kritisert FNs menneskerettighetserklæring for det de oppfatter som menneskerettighetserklæringens manglende evne til å ta hensyn til kulturelle og religiøse forhold i ikke-vestlige land (les: muslimske land). Sagt med andre ord, muslimene fant det så plagsomt å bli avkledd som barbarer av den ekte menneskerettighetserklæringens innhold, at de erstattet den med en hyggeligere erklæring som lovliggjorde alle islams uhyrligheter så lenge de var begått med hjemmel i sharialovgivning. Allah er i sannhet god og vis!
Som om det ikke er nok for muslimene at de gjennom kairotraktaten har etablert sine egne sterkt modifiserte og direkte parodiske menneskerettigheter i muslimske territorier, har de effektivt strangulert FNs evne til å påtale muslimers barbari. Dette skjedde ved at organisasjonen for Islamske konferanser OIC overkjørte og overtok makten i FNs menneskerettighetsråd (UNHRC).
Etter at muslimene tok makten i UNHRC har de utstedt titalls resolusjoner mot Israel, men ingen resolusjoner mot folkemord begått i årtier av arabere i Sudan mot tre millioner svarte som er uønskede i det islamske kalifatet.
Muslimenes kupping av UNHCR har også gitt seg uttrykk i resolusjonen "Ærekrenkelse av religioner". Her nevnes kun en religion ved navn og det er Islam. Islam er ifølge resolusjonen dermed den eneste religionen i verden som har krav på beskyttelse mot ærekrenkelser. Dette urimelige faktum burde gi selvstendig tenkende mennesker betenkeligheter med å omfavne islam.
Ordet "Islamofobi" er fabrikert av UNHRC etter at det ble kuppet av OIC. OIC sin definisjon av ordet islamofobi er “a baseless hostility and fear vis-à-vis Islam”. Med andre ord veldig likt den definisjonen av ordet “fobi” som gis på wikipedia.
I dag brukes ordet islamofobi ofte mot meningsmotstandere, siden ordet rasist er blitt impotent etter langvarig misbruk og kraftig utvanning av de venstreradikale og muslimer.
En fobi er en irrasjonell (baseless), intens og vedvarende frykt for visse situasjoner, aktiviteter, gjenstander, dyr eller mennesker.
Siviliserte menneskers frykt for islams vesen og islams evne til å destruere annerledes tenkende er på ingen måte irrasjonell. Tvert i mot har islam gjennom århundrene lært både vantro og muhammedaner at islam har evne og vilje til å ødelegge enhver som ikke underkaster seg. Frykt for islam kan derfor aldri være irrasjonell. Det dreier seg om noe så enkelt som et fundamentalt overlevelsesinstinkt som trigger flukt eller forsvarskamp i ethvert menneske.
Selv en forhistorisk huleboer uten kunnskap om konseptet religion ville hentet klubba si dersom han ble presentert for fenomenet islam.
En som hevder at det ikke er noe ved islam som skulle berettige årvåkenhet og kampinstinkt hos den som utsettes for islam er historieløs. Og han har neppe lest koranen.
I dag brukes ordet islamofobi mer om fordommer og hat mot islam. Mens det i den opprinnelige betydningen av ordet fobi var en tydelig forutsetning at hatet eller fordommene skulle være irrasjonelle og grunnløse, er denne forutsetningen helt eller delvis falt bort i nyere tid.
Sannsynligvis skyldes denne utglidningen at muslimene og deres medløpere nå er i ferd med å vanne ut ordet islamofobi på samme måte som de ødela rasismebegrepet.
Tølpere som SOS rasisme har latt det gå inflasjon i å omtale for eksempel SIAN som “rassister” og “nassister”. Ta en kikk på hjemmesiden deres. Den eneste grunnen til at de ikke anklager oss for islamofobi er nok at ordet er for komplisert å uttale. Hvis SOS rasisme er så opptatt av å bekjempe nazisme burde de kanskje hørt på Heinrich Himmler som sa “Der islam is unserer weltanschauung sehr ähnlich”. Islam er svært lik vår verdensanskuelse.
I møte på Humanismens hus 3 august 2011 har Lars Gule sin egen versjon av begrepet islamofobi. Gule mener islamofobi er “..når noen sier at islam er en farlig religion og derfor må vi begrense antallet muslimer. Når du skifter fra kritikk av en ideologi og til demografiske argumenter”. Gule konstaterer uten blygsel at det SIAN selv kaller islamkritikk i realiteten er demografianførsler. Dvs trusselen er ikke islam, men muslimene. Vi takker Gule for en klart formulert mening, men den er dessverre fjernt fra virkeligheten og ikke egnet til å underbygge at SIAN er islamofobe. Det Gule ikke nevner er at SIAN aldri har båret bannere med “muslimfritt Norge” på. Vi holder oss til “islamfritt Norge”. Likevel tillater han seg å uttale islamofobi og SIAN i samme setning.
Gule sier at du kan være 99,9% sikker på at du står overfor en islamofob når han nevner “taqyia”. Dette at muslimene lyver om sine egentlige hensikter. Slik mistro hos en vantro er av Gule et bevis på at vedkommende er islamofob. Dette er nok et eksempel på gulelogikk av ypperste merke. Dersom du står overfor en person med en gudegitt rett til å lyve for deg i den hensikt å erobre ditt land og gjøre din stamme til slaver, er det helt naturlig å ta det han sier med en klype salt. Det er svært lang vei derfra til å være besatt av en fobi. Både Clausewitz og Sun Tzu har understreket viktigheten av å kjenne sin fiende. Vantro nordmenn må få lov til å dele kunnskap om hvilke stridsmidler fienden besitter uten at kunnskapen skal brukes for å beskrive den vantro nordmann på noen negativ måte.
Slik har Lars Gule definert islamofobi svært mye videre enn det Kofi Annan gjorde i sin tid. Men dette er jo Gule ekspert på, må vite. Bortsett fra å misjonere for sin allerede fortapte menighet bidrar ikke Gule til annet enn ytterligere utvanning av islamofobibegrepet.
Lars Gule er dessverre bare en av mange. “Dette er islamofobi i praksis” sier generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge etter at noen hadde glemt igjen en flintstek på plenen foran Hovland barnehage i Larvik. Eksemplene på misbruk av ordet islamofobi er legio.
Ordet islamofobi har mistet enhver tilknytning til hva en fobi faktisk er. Tiden er overmoden for å finne et bedre ord. I dag sier det oss ikke noe annet enn at den omtalte personen ikke er særlig begeistret for islam. Ordet bør erstattes med ett som ikke inneholder endingen “fobi”.
Betegnelsen islamofob er en grov diskriminering og stigmatisering av det rasjonelle islam-mislikende mennesket. Selv om “islammisliker” klinger litt som Ibsens ripsbusker er det i det minste en langt mer korrekt og objektiv beskrivelse. En sak for Norsk Språkråd.
Lars Thorsen

Selvfølgelig må FrPs motstandere ha lov til å kalle FrP for et høyrepopulistisk parti, samtidig som FrP med god dokumentasjon kan tilbakevise karakteristikken. FrP er først og fremst et liberalt parti og er på ingen måte et populistisk parti - i den forstand at partiet snur sin politiske kappe etter som stemningene i folket svinger. Tvert imot står partiet prinsippfast på sitt program foran valget - og partiet oppnådde et valgresultat som var 4 ganger bedre enn det Lysbakkens parti oppnådde..
Under NRK-debatten i kveld gikk Audun Lysbakken og Martin Kolberg til et frontalangrep mot Høyre og Erna Solberg, etter først å ha demonisert FrP. De to listet opp innstramningstiltakene FrP har foreslått i innvandrings- asyl- og flyktningepolitikken - som lukkede asylmottak og krav om revisjon av flyktningekonvensjonen - for deretter å klistre partiets holdninger til det de kalte høyreekstreme partier i Europa - bl. a. Dansk Folkeparti og Sverigedemokratene.
Som et skrekkens eksempel ble det trukket fram drapet i disse dager i Hellas, angivelig begått av personer fra det nynazistiske miljøet, men Kolberg og Lysbakken var selvfølgelig tause om drapet på Theo van Gogh i Nederland som ble begått av en muslim.
Martin Kolberg er åpenbart i en trengt situasjon i sitt parti. Han har for mange år siden gitt uttrykk for at hvis man ikke lykkes med integreringen har samfunnet i sitt midte en udetonert bombe. Trond Helleland kunne referere fra en artikkel i Drammens-avisen der det gikk fram at Kolberg mente at man om nødvendig måtte ta i bruk nye lover dersom radikal islamisme ble en trussel mot samfunnet.
Kristin Clemet fra Høyre mente at FrP hadde en rekke likhetstrekk både med Sverigedemokratene og med Dansk Folkeparti, mens Norheim på sin side bedyret at FrP ikke hadde noe samarbeid med disse partiene- derimot med Radikale Venstre i Danmark. Det bemerkelsesverdige var at Norheim siterte en uttalelse fra dette partis leder - at dersom muslimene ikke var fornøyde med tilværelsen i Danmark kunne de reise hjem igjen.
Norheim forklarte også hva som er innholdet i begrepet «snikislamisering». Her fikk han for liten tid, men det er åpenbart at FrP med Ketil Solvik-Olsen i spissen ikke har på agendaen et massivt angrep på islam og alt hva islam står for. Det er også klart at Siv Jensen har posen full av disse elementene - det er bare et tidsspørsmål før hun åpner posen.
Det virket jo også fullstendig urimelig når Lysbakken sa i kveld at FrP går inn for uhemmet bruk av penger. Det er med respekt å melde det rene tøv.
Kveldens debatt bekreftet at FrP er på vei. Det er noe helt nytt at noen der ute i det politiske miljø ikke lenger vil demonisere partiet - men tvert imot forsvare det mot urimelige angrep.
Dette er begynnelsen på noe mer som nok presser seg fram - og da kommer man ikke til å gå rundt grøten som politikerne til dels gjorde i kveld - knyttet til den trussel islam gjennom den ukontrollerte innvandringspolitikken representerer for det norske samfunn. Dette viser også at SIAN er på rett vei.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder

Det vanskeliggjorde partilederens situasjon etter at Ketil Solvik-Olsen på den såkalte internasjonale pressekonferansen sa at «snikislamisering» var et «dårlig ordvalg». Tybring-Gjedde sier på sin side at han gjerne kan bruke et annet ordvalg, (som i realiteten er mye sterkere). I stedet for å si «snikislamisering» kunne han tenke seg å si «tilpasning til islamsk kultur basert på sharialovgivning». Dette understøttes av at i den nye stortingsmeldingen om livssynspolitikk foreslås at shariaekspertise kommer inn i norske konfliktråd.
Siv Jensen har nektet å beklage bruk av ordet «snikislamisering» - Carl I. Hagen har gitt sin fulle støtte til Tybring-Gjedde - og dermed har man i prinsippet samme situasjon som under Kleppe-konflikten - en del av partiet som vil ta kampen mot islam og islamiseringen av det norske samfunn - og en annen gruppe som vil at partiet på grunn av mulighetene for å komme i regjering - på dette området skal ligge lavt terrenget.
Vi vet at Erna Solberg er for en islam-venn å regne. Hun tilhører silkefronten. Da hun var kommunalminister (2001-2005) foreslo hun at sharialoven skulle innføres innen familieretten.
For en tid tilbake under en flyreise kom den islam-sympatiserende Erna Solberg i samtale med et medlem av «Stopp islamiseringen av Norge». Hun ga da uttrykk for at hun var helt uenig i det synet SIAN står for.

Islam-kritikk sentralt
Det er bemerkelsesverdig at man først etter valget har fått det man kan kalle tilløp til en islam-debatt - der man får fram den trussel islamiseringen representerer for det norske samfunn. På den annen side har man norsk-fiendtlige islamske politikere med Abid Q. Raja fra Venstre i front – som den mest aggressive politisk-engasjerte islamist – og som tar helt av i sine verbale utfall mot Christian Tybring-Gjedde.
Det er trolig bare et tidsspørsmål før islamske toppolitikere på tvers av politiske skillelinjer danner «Samarbeidsrådet til fremme av islam i det norske samfunn.» I denne gruppen vil man også finne Mohammad Usman Rana, som i et utsagn på nettet hevdet at nordmenn som stemmer på FrP er halvrasister. I denne debatten befinner professor Frank Arebrot seg som på FrPs internasjonale pressekonferanse sa at Tybring-Gjedde sine uttalelser er uttrykk for xenofobia, samtidig som han kalte Tybring-Gjedde for en xenofob - hvilket utlagt betyr at FrP-politikeren lider av en sykelig form for fremmedfrykt. Tybring-Gjedde på sin side karakteriserer uttalelsene som «uhyrlige».

Dumt av Tybring-Gjedde
Christian Tybring-Gjedde har gjort noe dumt - som avsporer debatten og som har resultert i at han har gitt de islam-vennlige krefter innen akademia lett spill. Han krevde nemlig overfor Universitetet i Bergen at (UiB) skulle gi Arebrot «en advarsel». De kom fram hele gjengen - blant andre professor Bernt Hagtvet (Lars Gule sin akademiske våpendrager), professor Thomas Hylland Eriksen, (som ga uttrykk for at Steinar Lems islam-kritikk var for kloakk å regne). Også jurister står fram og sier at Tybring-Gjedde har misforstått ytringsfrihetens grenser. Nei, Tybring-Gjedde burde tatt debatten videre fra der han karakteriserte Arebrots uttalelser som «uhyrlige».

Rabiate islamist Raja
Islam-aktivist og kommende stortingspolitiker, Abid Q. Raja, som Trine Skei Grande har tatt inn i varmen, skrev en kronikk i Morgenbladet i 2006 der han formulerte seg slik: «Det skremmer vannet av de fleste mørkhudede å tenke på FrP i posisjon. Etter min mening er ryggraden til flere FrP-ere gjennomsyret av hat mot innvandrere, utlendinger og flyktninger. De er ikke simple populister som formann Carl I. Hagen, noen er reinspikka gærne rasister.» For Raida er også sianister rasister. Raja tar i dag intet tilbake av det han skrev i 2006.
Rabin Q. Raja har vært og er talsperson for islam, noe han bekrefter i sin bok som kom ut for fem år siden. Her heter det på side 203: «Ved nærmere gransking viser det seg gang på gang at det ikke er plass for urettferdighet og undertrykkelse i islam, og hver gang vi gjør en slik oppdagelse, ser vi hvor dynamisk religionen vår er.»
Som medspiller har Raja Zahid Mukhtar i Islamsk Råd som i 2004 uttalte: «Sharialoven står over norsk lov. Jeg har forståelse for de som skjøt og drepte filmskaperen Theo van Gogn.»

Strid innen FrP
Islam-kritikk har i alle år vært et kryptisk tabu-emne innen FrP. Det synet har fått gjennomslag at det vil være selvødeleggende for partiet å angripe islam som tross alt er verdens neststørste religion - fordi partiet da tukler med selve «religionsfriheten». Partiets ledelse har også vært frenetisk opptatt av ikke å bli slått i hartkorn verken med Sverigedemokratene, Dansk Folkeparti eller med France National Front. FrP-ere med Carl I. Hagen i spissen har vært opptatt av å sparke til den ideologi disse partiene representerer. Ifølge Per Willy Amundsen vedtok FrPs stortingsgruppe at gruppen ikke skulle ha noen forbindelse med «kontroversielle organisasjoner», herunder SIAN. Ingen FrP-politikere kunne holde foredrag på SIAN-møter av den grunn.

Silkefronten har seiret
Mange representanter innen ledersjiktet i FrP - særlig innen det underliggende tillitsmannsapparatet - er rasende og frustrert over den omseggripende islamisering som skjer i samfunnet. Men partiets silkefront på dette området, representert ved Tor Mikkel Wara, Per Arne Olsen, Hans Johan Røsjorde og en halvhjertet Carl I. Hagen - har advart mot en fast, reflektert islam-kritikk. Derfor har man i alle år sett at FrP har ikke hatt kontroll på dette problemområdet - alt har vært flytende - først og fremst fordi fremtredende medlemmer av FrP ikke har satt seg inn i hva som egentlig er islamisme - som i mange sammenhenger er det samme som nazisme.

Tybring-Gjedde går ut
Nå har silkefrontens leder i partiet, Ketil Solvik-Olsen, fått et nytt problem - idet Tybring-Gjedde har profilert seg utenfor det halvlunkne gode selskap – idet han går til et massivt, kunnskapsbasert og radikalt angrep på islam. Dermed er det mange i partiet som får kalde føtter. Situasjonen kompliseres ved at Siv Jensens hjerte i denne saken er på linje med Tybring-Gjedde. Hun deler i hovedsak hans synspunkter - samtidig som hun støter mot en vegg av regjeringsforhandlere - som i utgangspunktet avviser alle hennes krav om en radikal omlegging av innvandrings-, flyktninge-, asyl-, og islamiseringspolitikken.

Tybring-Gjedde fast i fisken
Tybring- Gjedde som vinglet litt i sin islam-holdning etter 22. juli, har nå tatt seg inn igjen og hevder synspunkter som er helt på linje med det SIAN står for, men det nesten latterlige ved situasjonen er at spør SIAN om han vil holde foredrag om sitt islam-syn, avviser han det - åpenbart med angstfylt avsky. Det gjelder at han ikke må komme i «dårlig selskap».
På den andre siden har den norsk-irakiske flyktningen og skribenten Walid al-Kubaisi stilt opp på møter i vår organisasjon. Han skrev i Klassekampen 5. februar 2005 kronikken «Norge for nordmenn». Kubaisi skrev at han i SIAN (tidligere FOMI) hadde møtt en variasjon av tanker og meninger innenfor rammen av frykt for islamisme. «Frykten for islamisme er sunt og legitimt for Europas befolkning, og i den muslimske verden», hevdet Kubaisi.
Kan dokumentere
«Jeg kan dokumentere at alt jeg sier er sant», skriver Christian Tybring-Gjedde. Kristian Norheim fra FrP som stilte opp i debatten i Litteraturhuset, var også svanger med argumenter som påviser at islamiseringen av Norge pågår. Dessverre er det slik at med de venstrepolitiske holdninger innen media, er det mulig å komme til med islam-kritiske synspunkter bare i ultrakorte sekvenser. Hele tiden blir det avbrytninger fra journalister - som ikke vil høre om islamisme - konfrontert med nazisme og kommunisme.
Situasjonen er klar: Islamister, sympatisører og silkefrontens talspersoner, forsøker krampaktig å holde stand mot den islam-fiendtlige flodbølgen som ligger latent i folkedypet. Flodbølgen har bygget seg opp som et resultat av at islam er på kollisjonskurs med norsk lov, våre vestlige grunnverdier og menneskerettighetene. Presset på demningen øker måned for måned. Før eller siden vil demningen bryte sammen - med en altomfavnende kollaps av alt det onde islam står for. Sannheten vil komme for en dag, alt mens Bernt Hagtvet, Thomas Hylland Eriksen og Lars Gule ikke lenger vet hva de skal si. I en slik situasjon vil Gule ikke lenger finne noen kloakk å stake i.
Det som står det tilbake og som det er grunn til å frykte aller mest - er det som forstander i Det islamske forbundet, Basim Ghozlan, skrev i Aftenposten som kan tolkes slik: Hvis man mistenkeliggjør islam på samme måte som Christian Tybring-Gjedde har vi bare en ting i vente, krig.
Ja, nettopp! Tybring-Gjedde er en krigshisser! Få ham vekk! La heller islamiseringen gå sin gang!
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder

VG-vern
sikrer
islam!
Nå har VG nok en gang stilt seg bak islam. Islam er en religion, skriver avisen - og stikker dermed under stol at islam er politikk, ond politikk.

Det er åpenbart utenfor enhver rimelighet å brenne ned 124 moskeer som til nå er etablert i Norge. Heller ikke vil det være mulig å «brenne» moskeenes -antidemokratiske budskap – som er det samme i Norge som over alt ellers i verden der islam har fått fotfeste.

Drep de vantro
Ordren fra Allah lyder: Som «god muslim» er det din plikt å forfølge og hvis mulig drepe de vantro og alle andre som krenker vår «Profet».
I februar 1989 toget 3000 rasende muslimer oppover Karl Johans gate med krav om at en forfatter måtte drepes - han hadde skrevet en bok muslimene mislikte. I 2004 uttalte Zahid Mukhtar på vegne av Muslimsk Råd at han hadde stor forståelse for de som skjøt og drepte filmskaperen Theo van Gogh – etter som han hadde fornærmet profeten. Direktøren ved Arkivet i Kristiansand, Aslak Brekke, hadde også et godt argument for ugjerningen: Theo van Gogh hadde kalt muslimer for esel- pulere! Direktøren lot de tilstedeværende forstå at dermed hadde offeret selv skyld.

Vold i moskeen
Hva vet VG om det som foregår i moskeene? Regner redaktøren med at det er omtrent det samme som i kirkene – utelukkende from religionsutøvelse? Med ujevne mellomrom kommer meldinger om imamer som begår alvorlig vold mot muslimske barn – på grunn av at de ikke har resitert Koranen tilfredsstillende. Abid Q. Raja omtaler i sin bok tre voldelige hendelser - han skriver: «Det var en annen gang også, da var det en ny imam som klinte til med stokken på foten min så tårene spratt på meg. Han tok også tak i en liten jente og løftet henne opp etter håret; beina hennes sprellet en halvmeter over gulvet, og hun hylskrek.»

Jihadisten i moskeen
VG har ikke brydd seg med å informere sine lesere om de «skjult kamera-avsløringene» i England der imamen direkte oppfordrer sine tilhørere til å slakte ned de som fornærmer «Profeten». Vi vet også at i Midtøsten er moskeen ofte det siste tilholdsstedet for jihadistene før de går ut og sprenger seg selv i biter – i den hensikt å drepe flest mulig andre mennesker.
Det er nettopp i moskeen store og små muslimer hjernevaskes og indoktrineres - og det med en uhyggelig lære: Drep de vantro, ha ingen jøder eller kristne som venner, lev etter Allah-skapte lover, forlater du islam må du dø. Det er forbudt for muslimske kvinner å gifte seg med ikke-muslimer. Videre lyder den udiskutable ordren: Islam skal dominere Europa og hele verden. Allah er den eneste Gud. Demokrati, ytringsfrihet og religionsfrihet underlegges sharialovene.
Diktatorens og despotens politisk-religiøse ondskap doseres i moskeene.

Islamsk barbari
Så og si hele det norske folk vil være motstandere av det islamske barbariet - som intet har med religion å gjøre. Nordmenn som blir opprørt over at dette foregår i vårt land - endog med statsstøtte - og som ikke er i stand til å protestere på adekvat måte - kan falle for fristelsen til å gjøre noe dumt og uakseptabelt - som f. eks. å sende en mail av samme karakter som den VG refererer til.
Avisen rubriserer en annen konkret hendelse som hets mot muslimer. En moské i Fredrikstad er utsatt for «sjikane». Ved inngangen ble det hengt opp en pølseplakat stjålet fra Statoil med påskriften «alltid en wiener for en muslim». Men dette er ingen hets, snarere en meningsytring som antas å være rimelig godt innenfor bl. a. Grunnlovens ytringsfrihetsbestemmelse - men selvfølgelig ganske usmakelig.

«Det nye Norge»
Videre forteller VG at det på trappen foran Norges største moské, Central Jamaat-e Ahl.e Sunnat i Oslo - ble funnet et avskåret grisehode - som ifølge avisen også er for hets å regne. Men hva er da muslim-kravet ved Sørlandet sykehus der en tegning av en gris på barneavdelingen måtte fjernes etter krav fra muslimer? Ikke et ord skrives i VG om hvordan norske skoleelever som har servelatpølse eller leverpostei på skolematen hetses - heller ikke når muslimske barnehage-ansatte nekter å ha noe med svinekjøtt å gjøre fordi det er «uren mat». I Danmark har muslimenes krav om forbud mot svinekjøtt tatt helt av. Er det ok for VG at det trampes på norske mattradisjoner - når det er muslimer som må forholde seg til «haram»? Avisen støtter seg tydeligvis på Jonas Gahr Støre som sier: Vi må tilpasse oss det flerkulturelle samfunn - vi må akseptere «Det nye Norge».

Drep dem som hunder
VG-redaktøren henviser til generalsekretær Mehtab Afsa i Islamsk Råd som forteller at medlemmene er redde etter «hets-episodene». Avisen fortier at det er all grunn for nordmenn til å være mer redd for Afsa og hans islamske brødre, som er medlem av Minhai-ul-Quran-moskeen. Sektens leder, Muhammad Thair ul-Qadri fra Pakistan, har som målsetting at islam skal dominere verden. Hans budskap er klart: De som fornærmer profeten - det være seg muslimer, jøder eller kristne - skal drepes som hunder.
Allerede for 15 år siden advarte Per Lønning i en kronikk i Aftenposten mot ul-Qadri fordi han forlangte dødsstraff for de som viser forakt for profeten. Det er denne mannen og denne ideologien Mehtab Afsa i Islamsk Råd forholder seg til - alt mens VG-redaktøren åpenbart ser en annen vei når slike forhold avdekkes.

Overlevde så vidt
Muslim og islam-kritiker Walid Al-Kubaisi var en håndsbredd fra å bli drept av «gode muslimer» - og underegnede har fått mail om at Allah tar meg snart av dage. Dette er ikke interessant for VG - heller ikke når muslimer og deres våpendragere angriper våre stands, destruerer vårt utstyr og jager oss fra standplassen - mens de selv deler ut sine flyveblader.
Nei, det VG er opptatt av er at «i et godt samfunn slår man ned på hets mot religioner og minoriteter», samtidig som avisen stikker under stol at islam er ingen religion men en samfunnsmodell hvis hat-ideologi domineres av terror og drap og «hellig krig» mot alt og alle som ikke vil underkaste seg Allah, «Profeten» og sharialovene. Avisen registrerer heller ikke hvor absurd situasjonen er - når militær-regimet i Egypt forbyr Det islamske Brorskap som har bred støtte i folket!

Med bind for øynene
VG skriver imidlertid også, og som vel de fleste i vårt land kan slutte seg til: «Vi kan ikke akseptere trusler mot noen trosretninger og forventer at alle, uavhengig av hvilken religion de tilhører, respekterer andres livssyn.» VG-redaktøren må da vite at her skriver han eller hun med bind for øynene! Islams mål er å utrydde alle religioner - bare én religion skal være tilbake.
Det blir feil når det skrives: «Trosfriheten er ukrenkelig, og befestet i grunnloven.»
Retten til religionsfrihet er ikke absolutt. Hvis religionsutøvelsen strider mot den sekulære lovgivning på en måte som er en trussel mot samfunnet, åpnes det nasjonale så vel som det internasjonale lovverk for - at landets myndigheter kan treffe tiltak som faktisk begrenser religionsfriheten.

Politikerne svikter
Det er her våre politikere og samfunnseliten svikter totalt - for islam er på kollisjonskurs mot de grunnleggende norske og vestlige verdier.
Det islam står for er ikke innenfor «lov og rett» - islam krenker «rett og sømnd».
Den angivelige utålelige hets mot muslimer som VG her har hvirvlet opp - er i virkeligheten nesten uten substans - mens avisen på den annen side ikke vil se den massive forfølgelse mot ikke-muslimer som islam står for. I Matt. 7:3 kan man lett omskrevet lese: Vg-redaktøren ser splinten i sin kristne brors øye, men bjelken i muhammedanerens øye blir VG ikke var.»
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder

I desember i fjor opphevet den spanske regjeringen min flyktningstatus fordi jeg produserte filmen «The Innocent Prophet». Jeg var etter sigende en trussel mot rikets sikkerhet. Siden da har myndighetene iherdig forsøkt å få meg deportert til et islamsk land, hvor jeg risikerer dødsstraff.

Hva galt har jeg gjort? Ikke annet enn å uttrykke min mening om livet til profeten Muhammed – på samme måte alle kan uttrykke sin mening om livet til for eksempel Jesus Kristus. Jeg lever i et fritt land i Europa, og utøver den mest dyrebare retten i dette samfunnet, nemlig ytringsfriheten. Regjeringen fryktet tydeligvis voldelige reaksjoner på filmen, og trakk derfor tilbake min rett til ytringsfrihet – sammen med min flyktningstatus – og ville deportere meg fra landet.

Alt dette ble utført kun for å sende en melding til muslimer i Spania og resten av verden: Den vestlige verden er livende redd for deres voldshandlinger! Tilbakekallingen av min flyktningstatus var ensbetydende med å fortelle den muslimske verden at deres voldelige fremverd – brenning av vestlige ambassader, angrep mot vestlige interesser, drap og og ødeleggelse – virker.

Jeg anket regjeringens beslutning, men 3. november fikk jeg beskjed fra min advokat om at anken var blitt avvist. Det besynderlige ved ankedomstolens avgjørelse er at den ikke har bevist min delaktighet i noen forbrytelse mot staten eller at jeg har forbrutt meg mot spansk lov. Videre har retten ignorert flere punkter som jeg presenterte i mitt forsvar.

For eksempel: Jeg fikk innvilget asyl først og fremst på grunn av min kritikk av islam. Så hvorfor ble min flyktningstatus tilbakekalt med den samme begrunnelsen? Jeg har kritisert islam sammenhengende gjennom de siste åtte årene. Selv det spanske parlamentet tok opp min begjæring om å forby Koranen.

Jeg holdt alltid myndighetene underrettet om mine aktiviteter, og jeg ble ikke hindret. Jeg gjorde dem klar over mitt filmprosjekt, og forsøkte å få i stand en avtale om å vise dem filmen før den ble sluppet. Men det kom aldri noen respons fra deres side. Like etter utgivelsen, derimot, ble min flyktningstatus opphevet, og jeg ble utropt til en trussel mot rikets sikkerhet. Hvorfor hindret myndighetene meg ikke før? Ventet de bare på at jeg skulle produsere filmen? Var de bare ute etter en unnskyldning for å deportere meg?

Muslimske organisasjoner i Spania hadde også anlagt søksmål mot meg på grunn av filmproduksjonen, som angivelig krenket muslimers religiøse følelser. En domstol i Madrid tok saken til behandling, og fant meg ikke skyldig i å ha begått noen forbrytelse. Jeg ble frikjent.

Hvis det å kritisere islam i den spanske regjeringens øyne er en alvorlig forbrytelse, så hvorfor har det ikke blitt iverksatt tiltak mot «El Mundo, El Pais og El Periodico de Cataluña», som gjenga Jylland Postens tegninger av profeten Muhammed i år 2005? Det vakte verdensomspennende protester og voldelige angrep utført av muslimer, inkludert angrep på vestlige ambassader. Jeg har også referert flere rettssaker, hvor spanske borgere var saksøkt for å ha fornærmet Jesus Kristus på det groveste, men de ble frikjent med henvisning til ytringsfriheten.

Her ser vi den åpenbare diskrimineringen. Hvis noen kritiserer Jesus Kristus, den høyest aktede religiøse skikkelsen for det store flertallet av spanske borgere, så blir det ansett som kritikerens rett til ytringsfrihet, men hvis jeg kritiserer den høyest aktede religiøse skikkelsen for muslimer, så blir jeg en trussel mot rikets sikkerhet.

Videre: Når aviser trykker svært støtende karikaturer av profeten Muhammed, så iverksettes ingen tiltak, men når jeg lager en film om profeten Muhammeds liv, så blir jeg en trussel mot rikets sikkerhet, og min oppholdstillatelse i Spania blir umiddelbart opphevet. Kritikk av henholdsvis islam og kristendommen blir altså behandlet ulikt av det spanske rettsapparatet, og det samme gjelder kritikk av islam som utføres av henholdsvis utlendinger og spanske borgere. Tillater den spanske grunnloven slik diskriminering?

Som begrunnelse fremholdt domstolen at mine aktiviteter vekker ekstrem følsomhet og harme, og at min film og mine artikler om islam provoserer muslimer. Men spørsmålet er: Er debatt om islam en forbrytelse? Hvorfor blir islam behandlet som et unntak, når andre religioner fritt kan kritiseres i Spania? Fastslår rettsapparatet at vi må slutte å kritisere islam, kun fordi muslimer kan svare med vold og brenne våre ambassader?

Det var ikke helt uventet at ankedomstolen ville legge seg på samme linje som regjeringen og avvise min anke. Jeg kommer nå til å anke saken inn for Høyesterett. Dersom Høyesterett også avviser anken uten å holde meg skyldig for å ha begått en bestemt forbrytelse under spansk lov, så vil jeg gå videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Jeg vil benytte alle muligheter for å søke rettferdighet over myndighetenes urettferdige behandling av meg for å berolige voldelige muslimer som truer livet mitt.

Mest av alt vil jeg fortsette å kjempe for at alle kan utøve sin grunnlovsfestede rett til ytringsfrihet, herunder kritikk av islam, i Spania. Det er en æressak for meg å kjempe for at islam ikke blir behandlet som et unntak, men blir gjenstand for kritiske spørsmål på samme måte som enhver annen religion.

Forholdene forverres år for år. Norge får i 2013 ny rekord med 13.000 - 14.000 asylsøkere. Kravet fra Utlendingsdirektoratet er at det opprettes 30 - 40 nye mottak. Kommunestyret i Årdal var en av landets mange kommuner som sa nei til asylmottaket, men lokalbefolkningen ble tvunget av Staten til å ta imot 150 asylsøkere. De ca. 15.000 som sitter i asylmottak venter på å bli plassert i en kommune med bolig og hele pakka av underhold, men som rimelig er - kommunene vegrer seg.
Et annet uløselig problem på kort sikt er de 5000 som har fått avslag på opphold og som skal sendes ut av landet. Disse menneskene skulle vært avvist ved grensen. Om det hadde skjedd ville de ha blitt spart for den belastning som utvisningsproblemene påfører dem.
Det norske folk har ikke ønsket denne utviklingen - det er politikerne - og bare politikerne – som må ta ansvaret for «Det nye Norge».
Skal det bli en endring som merkes må den norske regjeringen sette seg inn i den innvandrings- og asylpolitikken som Finland, Danmark og en rekke andre land har etablert - og som har muliggjort at problemene blir håndterbare.
Nye tall viser at Norge ligger i toppen blant landene som prosentvis tar imot flest av de som søker asyl. Norge avviser færre asylsøkere enn andre europeiske land.

Partiet Rødt bør ta opp igjen AKPs sin gamle parole for 40 år siden: «Steng grensene rundt den norske nasjon, spesielt for muslimer.» Venstresosialisten Jørgen Sandemose har også gått inn for å sette opp nærmest et stengsel for asylsøkere fra islamske områder – fordi islam står for verdier som er på kollisjonskurs med det Vesten står for.
Hele den politiske venstreside - inklusive Arbeiderpartiet - og dessverre også Høyre, Kristelig folkeparti, Venstre og Senterpartiet - står politisk ansvarlig for at vårt land styres mot stupet. Nasjonen er ført inn i en utvikling som uten at det tas grep på sikt vil kunne innebære at Norge går i oppløsning.
Det er kanskje 10.000 personer som oppholder seg ulovlig i Norge - de fleste har rømt fra mottak etter at de fikk avslag på asylsøknaden. Hvem er de - hvor er de? Vi vet at de representerer en risiko for hele samfunnet. Av de som skal sendes ut av landet er det mange som myndighetene ikke kjenner identiteten til. Derfor må de bli i Norge fordi ingen land vil ta imot dem.
Norske fengsler er overfylt med utlendinger. Oslo er blitt en utrygg by. Muslimers protestholdning mot det norske samfunn gir seg utslag i trusler, vold og drap.
Våre politikeres innvandrings- og asylpolitikk påfører landet ca. 50 milliarder kroner i utgifter hvert år. Vi har 200.000 muslimer som ut fra sin religion ikke vil assimileres i det norske samfunn. Den siste trenden innen islamske ungdomsmiljøer er: Er du ikke en god muslim, hvorfor er du da blitt så norsk?
Får vi en ny utvikling med den nye regjeringen? Det er fare for at de grep som tas blir mer av kosmetisk karakter - et grunnleggende oppgjør med islamismen vil ikke skje.
De fleste nordmenn har intet imot innvandrere som ønsker å gå inn i det norske fellesskapet, men de fleste sier nei til islamister som destabiliserer ethvert demokratisk samfunn - det gjelder også Norge.
Politikerne har grunn til å engste seg - det skal ikke skje så mange flere grufulle overgrep fra ikke-vestlige innvandrere før det norske folk samler seg mot den ondskap, de overgrep og den kriminalitet som er i ferd med å undergrave vårt samfunn. Situasjonen kan komme ut av kontroll.
Føler folket at samfunnsvernet smuldrer bort? Er tryggheten borte? Er det frykten som styrer våre ord og handlinger? Les dette brevet (et av mange av samme innhold) som vi fikk i dag:
«Jeg ber vennligst om å bli strøket fra medlemslistene i SIAN. Ikke fordi jeg er uenig med det dere står for, men av hensyn til familiens sikkerhet. Slik utviklingen er i Norge i dag kan man ikke være forsiktig nok.»

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder