I Dagsavisen har Liv Torill Evenrud tatt for seg undertegnedes tale på SIANs årsmøte – der et av temaene var om SIAN i større grad bør konsentrere seg om å bekjempe politisk islam, mens man aksepterer at muslimene kan dyrke sin tro. Evenrud skriver: «Det ble flertall for at islam skal bekjempes og at man dermed ikke aksepterer at muslimer kan dyrke sin religion. Og så bruker man altså uttalelser om at religionsfriheten er under press i sin retorikk!» Her blandes sammen to vidt forskjellige temaer – som egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre. Det er ikke vanskelig å dokumentere både nasjonalt og internasjonalt at religionsfriheten er under press, ikke minst fordi FN's menneskerettighetsråd vil ha forbud mot religionskritikk - og her hjemme er forholdet at regjeringen måtte trekke sitt forslag til lovendring som også, hvis forslaget hadde blitt vedtatt, i vesentlig grad hadde innskrenket muligheten for religionskritikk. Når det så gjelder SIANs forhold til islam som religion, er nok hovedsynet innen organisasjonen det samme som i de islam-kritiske miljøer over hele den vestlige verden – at det er ikke mulig å skille hva som er politisk islam og hva som er religion og religionsutøvelse. «Alt henger sammen med alt», islam er islam. Vedtektene slår fast « SIANs eneste formål er å bekjempe islamsk ideologi og praksis.»
Først om religionskritikk-innsnevringen:Den 28. mars 2009 vedtok FN's menneskerettighetsråd en resolusjon som forbyr islamkritikk. Human Rights Counsil slår i denne resolusjonen fast at religioner ikke skal kritiseres. Resolusjonen oppfordrer medlemslandene til å yte beskyttelse mot hat, diskriminering, trusler og tvang i forbindelse med ærekrenkelser av religioner og ansporing til religiøst hat i sin alminnelighet.