Mohammed Usman Rana sin jihad er forvrengning, villeding og andre former for ukorrekt fremstilling av faktum. Bare slik kan han skape en illusjon av berettigelse for sin onde ideologi.
Det nedenstående er en kommentar til Ranas kronikk i Aftenposten 26.12.2016.
Rana og kosegutten Basim i uislamsk samkvem (Thomas Knarvik)
Det er mye oppløftende ved Trumps utnevning av mannskap om dagen, og det er ingen overraskelse at dette medfører tenners gnissel hos folk av Ranas støpning. For første gang på svært lenge ser vi konturene av politikere som snakker sant om islam.
George Bush løy om islam. Det gjorde også bla Blair, Cameron, Kerry, Obama, Paven og Dalai Lama. Alle normale mennesker ser og gjennomskuer disse løgnene. Det lyves i et forsøk på å bygge bro til de av muslimene som hittil ikke har tatt opp sverdet. Denne løgntaktikken er kontraproduktiv. Ikke bare gir den signal til de hittil ikkevoldelige muslimene om at vi er svake (muslimer løser primært problemer med vold eller trusler om vold, og dialog tolkes som svakhet), men løgnen gjør at vår egen befolkning mangler kunnskap om faktum, og settes i en tilstand ute av stand til å forebygge og forsvare seg.
Den anførte demoniseringen Rana kaller løgn om muslimenes 9/11 feiring, er ikke en løgn. Muslimer over hele verden spiste kake den dagen. Dette er beviselige fakta, rapportert bla fra venstrevridde medier. Også muslimer i FBI feiret.
Den anførte trakasseringen av den gode muslimen hvis sønn var en god amerikaner, går i korte trekk ut på at muslimen falskelig påberoper seg en konstitusjon som han selv mener er underordnet hans egen onde sharialov. Ranas sharialov. Den samme gode muslim har forfattet en bok, «Sharia explained» der han korrekt nok på s 25 anfører at «All other juridical works which has been written during more than thirteen centuries are very rich and indispensable, but they must always be subordinated to the Shari’ah». Slik fremstår Khizr Muazzam Khan som en like god luremuslim som Rana selv. Det må bli slutt på at gode muslimer misbruker våre sekulære lover for å gjøre kål på vår sivilisasjon. En person som bekjenner troskap til islams sharia er en fiende av Vesten.
Rana er ikke bare en luremuslim, han gjør også et forsøk på å være komiker. Han hevder at Thomas Jefferson og Benjamin Franklin var islamfans.
Thomas Jefferson fikk solid erfaring med islams ondskap allerede før han ble president. Jefferson var den første president som førte krig mot muslimske barbarer (terrorister).
I sitt siste brev skrev Benjamin Franklin satirisk om slavehandelen i sørstatene. Argumentene han benytter tilskriver han en muslim, for å vise hvor umenneskelig slavehandelen er. Dette satiriske brevet klarer stokk dumme muslimerå tolke som apologeti, når Franklin i realiteten kun bruker islamsk hjerteløshet for å illustrere umenneskeligheten ved slaveriet.
Ranas fravær av integritet og ærlighet om fakta manifesteres ved at han fremmer anførselen om at “hatkriminalitet” mot muslimer har økt 67%. Realitetene er at såkalt hatkrim, som ikke på noen måte er dokumentert å ha sammenheng med hat, har økt med 67 % (den biten er sann), til 257 tilfeller. Dette er mindre enn én hendelse per million innbygger. En bølge av hatkrim? Rana unnlater selvfølgelig å nevne de 695 tilfeller av “hatkrim” mot jøder.
Alt i alt fremstår Ranas kronikk som nok ett av hans mange forsøk på bedrag av de vantro.