Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik, her på Stortingets talerstol i 2010, iført symbolet på hat mot Israel, nemlig palestinaskjerfet - det samme symbolet som terroristmistenkte Lars Gule bar da han ble arrestert i Libanon.
Måtte det mislykkes for Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, når han nå skal ta kampen mot «hatefull høyreekstremisme» - for hans kamp burde selvsagt først og fremst vært rettet mot barbarisk islamisme - fordi muslimer og nazister spinner av den samme blodstenkte ulla. Støre har åpenbart tro på at han skal kunne vinne tilbake velgere ved å igangsette en politisk debatt om «det ekstremistiske og farlige bakteppet» knyttet til 22. juli 2011.
Muslimene spinner av den samme blodstenkte ulla som nazistene.
Jens Stoltenberg led nederlag - han måtte trekke tilbake forslaget om at de som krenket muslimers religiøse følelser skulle straffeforfølges.
Raymond Johansen seiler opp som ny leder i Arbeiderpartiet etter at Støre har gitt opp.
Partilederens hensikten er åpenbart å påvise at Anders Bering Breivik hadde og har samme ideologi som antiislamske grupperinger, herunder bl. a. SIAN og bloggeren Fjordman (Peder Jensen). FrP trekkes også inn - etter som ABB var medlem av partiet i noen år.
Martin Kolberg (Ap) sa: «Høyresidens politikk skaper grobunn for terror.» Uttalelsen sier i klartekst: Hvis vi ikke foretar oss noe som påkaller muslimenes vrede, skjærer Norge klar av islamsk terrorisme.
Partiets valgkampleder, Gjermund Orrego Bjørndal, beskyldte Sylvi Listhaug for å være «Norges Goebbels» og «jævla rasistkjerring». Bystyrerepresentant fra Arbeiderpartiet i Kristiansand, Trond Blattmann, ble rasende da representantene fra en anonym giver fikk som gave Hege Storhaugs siste bok «Islam - den 11. Landeplage» - Blattmann sa: «Bokverket er et sammensurium av feilsitater og historieforfalskning.» Bystyrets medlemmer skulle ikke få kunnskap.
Sannheten er at Arbeiderpartiet, sammen med hele det politiske establishment med venstresiden i front, er i ferd med å tilpasse seg islam - som på sikt ikke bare vil bryte ned vår samfunnsordning - hele den vestlige humanistiske sivilisasjon er i faresonen. Dette skjer til tross for at arbeiderbevegelsen og islam ideologisk og politisk er på hver sin galakse i den politiske sfære.
Hadde ikke islam og 300.000 muslimer fått invadere Norge, ville vi ikke hatt et splittet folk. Vi hadde også vært spart for karikaturstridens ydmykende islam-underkastelse der Jonas Gahr Støre som utenriksminister ba muslimene om unnskyldning fordi de angivelig var blitt krenket. Som takk ble Støre rost opp i skyene av terroristorganisasjonen Det islamske brorskap - som har dette mottoet: «Allah er vårt mål. Budbringeren er vår leder. Koranen er vår lov. Jihad er vår vei. Å dø for Allahs sak er vårt største håp.»
Statsminister Jens Stoltenberg var den første vestlige statsminister som anerkjente en regjering styrt av terrororganisasjonen Hamas - etter press fra SV, LO og AUF. Målet til Hamas er å utrydde Israel og heise Allahs flagg over hele Palestina.
En av Arbeiderpartiets ungdomspolitikere, Ivar Fjeld, skrev i boken han ga ut i 2013 at den politiske venstreside i Norge, innbefattet AUF, har samarbeidet med militante muslimske organisasjoner i Midtøsten.
Da Trond Giske ble Kultur- og kirkeminister i 2015 bedyret han at støtten til Islamsk Råd skulle åttedobles.
Et par år etter karikaturstriden fremmet Stoltenberg-regjeringen et lovforslag der det gikk frem at de som krenket muslimers religiøse følelser skulle straffeforfølges.
«Radikal islam er ikke noe problem i Norge», sa Jonas Gahr Støre i 2009.
«Et angrep på muslimer er et angrep på meg og alle nordmenn», sa Arbeiderpartiets sekretær, Raymond Johansen, på partiets landsmøte i 2011. Delegatene reiste seg og klappet.
Partiets nestleder, Hadia Tajik, mener at Koranen må gis til unge muslimer som er i faresonen for radikalisering. Underforstått: Følger de denne læreboken blir de ikke IS-krigere, enda det er nettopp denne boken som har inspirert IS-muslimene til «dåd».
I likhet med muslimer flest hater Hadia Israel. I den islamske tradisjon anses jøder for å være etterkommere etter aper og svin.
I 2010 gikk hun på Stortingets talerstol med palestinaskjerfet - det samme hatsymbolet som terrormistenkte Lars Gule brukte da han ble arrestert i Libanon.
Tajik stemte i Stortinget for omskjærings-kjønnslemlestingen av guttebarn på norske sykehus - i tråd med muslimenes krav. I 2016 foreslo hun å frata pass og reisedokumenter fra personer som utgjør en sikkerhetsrisiko uten å gå veien om domstolene, men to år senere snur Tajik - for da gjelder det å knekke Sylvi Listhaug.
Aps representant i Oslo bystyre, Nasir Ahmed (34), hyller
Tahir ul-Qadri, mannen som ønsker en verden underlagt islam.
Mullah Krekar ser sosialistene som mulige alliansepartnere. I 2040 30 prosent av befolkningen i Europa være muslimer, sier han.
Det er mange islam-sympatisører i Arbeiderpartiet . I de muslimske miljøer er der stemmer å hente. Etter de siste signaler blir det ikke Trond Giske eller Hadia Tajik som seiler opp som leder når Støre må kaste håndkleet inn i ringen. Det vil trolig skje når partiet kommer under 20 % på meningsmålingene. Et nytt navn har dukket opp, byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen. Han vet å gjøre sine hoser grønne i muslimske grupperinger. Men også han vil slite, for Arbeiderpartiet har ikke lenger de velgergrupper Einar Gerhardsen henvendte seg til: Industriarbeidere, fiskere, småbrukere og skogsarbeidere.
Først når Arbeiderpartiet har kollapset fullstendig, er spørsmålet om det er i stand til å reise seg igjen som fugl Fønix av asken. Det er mulig, men da må det bygges en ny og bred front mot islam og mot tilhengerne av den nazistiske islamismen.
Jonas Gahr Støre kommer ingen vei ved fortsatt å gnage på den absurde påstanden at «den hatefulle høyrepopulismen» var grobunnen for handlingene til Anders Bering Breivik. Den dag partiets tillitsvalgte sier at ABB var syk på sinnet og at han ble inspirert av islamsk terrorisme er man på rett vei. Når man så også erkjenner at fravær av motstand mot islamiseringen var og er en ulykke for land og folk - først da har Arbeiderpartiet en mulighet til igjen å spille en fremtredende rolle i norsk politikk - men vil det skje?
Arne Tumyr