Integrering av muslimer er umulig

Islam innebærer å underkaste seg Allahs vilje. Når vi vet hva Allah vil, ser vi at islam ikke er kompatibelt med vestlig tankegang og levesett. I en sekulær stat skal ikke religion påvirke hvordan man lever livet i det offentlige rom. Med andre ord krever Norge at muslimen underkaster seg den sekulære statens regler på bekostning av islamsk sharia. Integrering er rett og slett ikke et akseptabelt langsiktig alternativ, for gode muslimer. Slik sett er integrering av gode muslimer en umulighet.

Fremgangsrike og fredelige samfunn basert på likeverd er aldri blitt bygget med islam som en av byggeklossene, fordi islam er en erobrerideologi hvis eksistens i følge koranen baserer seg på undertrykkelse, terror, drap og parasittadferd. Likevel mener mange kunnskapsløse ikkemuslimer at det er en god idé å invitere Dyret innenfor portene, til samfunn bygget på judeokristent forankret humanisme – islams rake motsetning.

Det finnes ingen gode grunner til å importere islam til Vesten. Det enkle beviset er jo at muslimer selv ikke en gang har klart å leve i fred med hverandre, etter at Muhammed kreperte. Muslimer klarer ikke å integrere seg og leve i harmonisk likeverd i muslimske land. Hvordan kan noen tro at de vil ønske eller klare å få det til i et vestlig samfunn, især etter at vi nå har observert en 40 år lang negativ utvikling på integrasjonsfeltet i Europa? Muslimene flytter hit, og unnlater å integrere seg. Men sine sekteriske konflikter fra hjemlandet, tar de med seg. Resultatet er raskt svinnende sammenhengskraft. Tillitssamfunnet er i ferd med å dø som følge av den observerbare effekten av islamiseringen.

Det finnes dårlige grunner til å importere islam til Vesten. Verden tilhører Allah. Allah sier at han har sendt Muhammed til jorden med ett oppdrag: Islam skal overvinne og herske over alle andre livssyn, uansett om vi motsetter oss dette. Muslimene selv er med andre ord gitt en klar motivasjon for å invadere Norge. De onde globalistene importerer muslimer for å presse ned lønnsnivå og slik undertrykke vanlige mennesker.  Kristne tror islamimport vil revitalisere kirken, Det er imidlertid vanskelig å forstå logikken i denne suicidale adferden, gitt den massive forfølgelsen av kristne utført av muslimer. Det vi observerer er at «kristenfolket» oppmuntrer muslimer til ytterligere islamsk adferd, med sin naive tilnærming til islamproblemet. En forklaring på dette paradokset kan være det faktum at svært mange ledere og geistelige i den norske kirke slett ikke er kristne, men såkalte frigjøringsteologer; onde kommunister og kulturmarxister.  

I islamdebatt blir ofte fokuset dreid mot jihad, nærmere bestemt den formen for jihad som er voldelig. Muslimterror for eksempel. Men jihad har mange former. I hvilken grad en muslim er voldelig eller ei, er faktisk ganske uvesentlig i den store sammenhengen. Det interessante spørsmålet er om hvor vidt en som kaller seg muslim bekjenner seg til Muhammeds islam. Gjør han det, må han deporteres eller interneres. Da er han nemlig en fare for menneskeheten. Dette er harde ord, men det er ikke vanskelig å se at konklusjonen holder vann, om en går nærmere inn på islams teologi samt hvordan gode muslimer har praktisert denne i 1400 år. Det er en menneskerett å få praktisere religion, men islam slik Muhammed designet det, er i liten grad en religion. Det er dessuten ingen menneskerett å få praktisere skadelige grunnlovsstridige tankesett i det landet du selv måtte ønske. Det er nok av land i verden der barbari/islam er vel ansett. Vil du leve etter islams doktriner, så flytt til en islamsk stat.

Muhammed designet islam. Han er den ultimate muslim, et evig forbilde for alle muslimer i følge 91 koranvers. Muhammed selv sier at jihad er primæraktiviteten i islam. Det er nok derfor koranen har 164 vers om jihad, og det er en hel bok i Bukharis hadithsamling dedikert til jihad/muslimvold. Som vi vet er jihad ikke noe hyggelig, til tross for at luremuslimer og muslimløgnere tidvis forsøker å tilsløre begrepets betydning. Allah nevner i flere koranvers «de som emigrerte og kjempet hardt for Allahs sak (Al-Jihad)». Invasjon av Norge - også kalt migrasjon - er med andre ord synonymt med hellig krig, i følge Allah.

Islamapologeter som Olav Elgvin, Lars Gule, Knut Vikør, Kari Vogt mfl, sekularisten al-Kubaisi samt talløse luremuslimer og muslimløgnere, hevder at islam er hva enkeltindividet selv definerer det som. Dette er ikke i samsvar med sannheten, og påstanden er dessuten direkte respektløs overfor Muhammed. Dersom man spør Muhammed, som fant opp ideologien, så er det kun de som praktiserer islam slik han selv gjorde, som kan kalle seg gode muslimer. Allah er også tydelig på at du må følge koranen for å kunne kalle deg muslim. Det er derfor Allah og Muhammed sitt islam jeg forholder meg til, når jeg bruker begrepene «islam» og «muslim». Dette som en presisering til lettkrenkelige lesere.

Det at islam som sådan umuliggjør integrering av muslimer, betyr ikke at ikke enkeltindivider som (oftest av bekvemmelighetsgrunner) benevner seg som muslim, kan være villig til å integrere seg, og å faktisk gjøre ærlige forsøk på å integrere seg. Men så lenge personen har en sykdom i sitt hjerte– islam – er det alltid en overhengende fare for tilbakefall. Vedkommende vil på sekunder kunne beslutte – med eller uten påvirkning/tvang fra ummaen – å bli en god muslim, dvs et dårlig medmenneske. Sudden jihad syndrome er ett eksempel på slikt tilbakefall.

Integreringen går på sett og vis på skinner i Europa. Sporet peker rakt mot Helvete. I Tyskland I, Tyskland II, Storbritannia, Frankrike, Sverige, Belgia og Vesten forøvrig.

Islam i Europa er – for alle som leser mer enn mainstream medier – blitt fellesnevneren for voldsorgier, voldtektsepidemier, drapsepidemier, undertrykkelse, kvinnemishandling, barnemishandling, balkongflickor, skolebranner, bilbranner, opprør, hærverk, skadeverk, steinkasting, og andre former for barbarisk supremasistadferd begått av det nye herrefolket – muslimene. Franske og belgiske myndigheter har for lengst satt inn soldater for å tøyle muslimene sine. Svenskene er innstilt på å gjøre det samme. Når resten av Europa følger etter er bare et tidssspørsmål.

Koranen slår fast at islam bit for bit skal hærta Norge inntil islam er enerådende. Det er ikke noen annen utgave av «islam og muslimer» som invaderer det øvrige Vesten, enn det som befolker de islamske enklaver i Norge.  Slik muslimer oppfører seg i islamske land, slik muslimer oppfører seg i øvrige vestlige land, slik vil muslimer også oppføre seg i Norge. Det hele koker ned til et spørsmål om når. Dette spørsmålet besvares av Dr Peter Hammond i boken «Slavery, terrorism and Islam». Islams ondskap eksponeres nemlig i et omfang som følger økningen i antallet muslimer per capita. «The islamic rule by numbers». Islamsk erobrer- og undertrykkelsestrang vil tilta i styrke når muslimene blir mer tallrike. Da viser de seg som gode muslimer. Barbarer med erobrerambisjoner. Dette har vist seg i alle de landene der man har vært skjødesløs nok til å slippe islam innafor dørstokken. Det er rett og slett et empirisk dokumentert uomtvistelig faktum.

Fordi koranen angir at muslimene vil bli seierrike i det de utgjør 10% av befolkningen i et område (ikke nødvendigvis en nasjonalstat), så trigges den muslimske erobrerplikten når de blir mer tallrike. Det islamske villdyret våkner inni den enkelte muslim, selv om vedkommende muslim i en diaspora med få muslimer har - eller ville ha - oppført seg mer sivilisert. Dette er et påviselig fenomen som kan observeres over hele verden, jamfør oppstillingen i Hammonds bok.

I Norge har vi hatt muslimer og islamrelaterte problemer i 40 år. Den første muslimen jeg kjente ble skutt i en telefonkiosk på Kringsjå i 1983. Jeg kjenner ingen ikkemuslimer som er blitt skutt i en telefonkiosk. Siden vi kan konstatere at tilstanden og islamiseringen blir verre og verre med åra, er jeg spent på når grafen skal snu. Når er det tilstrekkelig dialog, brobygging, logring og Tøyenløft til at muslimene blir så tilfredse at de bestemmer seg for å oppføre seg nogenlunde i pari med normene i vertssamfunnet? 

En ærlig styreleder i en moské i Åkebergveien beskrev integreringsproblematikken vi sliter med slik i VG 24.7.1995:

«Normoppløsningen i det norske samfunnet skyldes [nordmenns] vantro. Å leve her representerer en motpol til det vi selv står for. Derfor er det veldig viktig for oss at våre barn gifter seg med pakistanere. Det er viktig å tilpasse seg det norske samfunnet, men det betyr ikke at vi skal bli som nordmenn. Vi må få lov til å beholde våre verdier, vår kultur. Islam er en politisert religion, et fullstendig system, som omhandler alle aspekter ved livet. Koranen er grunnloven  for oss, og setter rammer for vår utfoldelse». 

Nå, mer enn 20 år senere, ser vi at muslimene fremdeles gifter seg med henteektefeller fra hjemlandet (primært søskenbarn). Hvorfor i helsike skal vi la muslimene beholde sine verdier, når verdiene er destruktive og direkte helseskadelige både for oss og for dem? Mennesker som setter sharia/koranen foran grunnloven, må deporteres fra Norge. Vi vet at 65 % av muslimene i Europa mener at sharia står over vertslandets sekulære lover. Dette alene umuliggjør integrering.

SIAN på integreringskonferanse - vil verden bedras?

Norges Kristne Råd arrangerte sammen med Islamsk Råd konferansen  «Religion og integrering» 25.1.2018. Islamsk Råd har tidligere bekreftet at Sharia står over norsk lov. Sånn sett har en av konferansearrangørene allerede avklart hvordan muslimer stiller seg til «religion og integrering». Dette ble merkelig nok ikke problematisert av den kristne medarrangøren.

Ut i fra programmet lå det an til at deltagerne skulle få svar på flere viktige spørsmål. Dessverre var det lite samsvar mellom dagsorden og hva foredragsholderne leverte under konferansen. Ingen gikk klokere fra denne konferansen.

Lars Akerhaug har gitt en grei oppsummering av de fleste foredragsholderne. At artikkelen hans er bra, følger av det faktum at Lars Gule har reagert negativt på den. Jeg fokuserer derfor nedenfor på å dissekere innlegget fra den viktigste foredragsholderen, som Akerhaug ikke kommenterte:

Grov historieforfalskning fra al-Azhar-general

Dagens mest interessante taler etter mitt syn var Shaykh Rehan Raza al-Azhari fra Skottland, som i følge dagsorden skulle dosere over temaet «Islam: Utfordring eller ressurs i integreringsarbeidet». Dessverre ga han ingen avklaring på dette. Det skyldes ikke at han mangler innsikt i spørsmålet. Han er uteksaminert fra al-Azhar. Dette innebærer at når han sier noe feil, så vet han at det faktisk er usant. Al-Azhar er sunniislams viktigste institusjon. Den har verifisert shariasamlingen min. Der står det for eksempel at det er tillatt å drepe ikkemuslimer, og at muslimer har lov til  å drepe sine egne barn. 1200 sider med god islam. Det islamske barbariet i sharia er utledet av koranen og sunnaen. Det er konsentrert islamsk faenskap.

Tatt i betraktning at «skotten» er så skolert, var det interessant å høre hva han sa – og ikke sa. Sheiken slo fast at islam ikke bare er en religion, men «a complete way of life». Her er han på linje med betydningsfulle islamister. Det er viktig å ha klart for seg at islam faktisk er mye mer enn religion, og derfor må tåle vesentlig mer tyn, idet islam regulerer den troendes livsførsel i mye større omfang enn det religion som sådan gjør. Islam inneholder dessuten strikte leveregler også for ikkemuslimer bosatt på islamskokkupert område (RoT o11).

Rehan Raza al-Azhari påstår at islam foreskriver integrasjon. Begrunnelsen hans er Muhammeds migrasjon til - og opphold i Medina. Han mener Muhammeds kontrakt med jødene var et positivt budskap til jødene. Medina på den tiden besto av tre jødiske stammer. I tillegg bodde det arabiske hedninger der. Disse var klimaflyktninger fra Yemen, 170 år tidligere. På denne korte tiden hadde hedningene utavlet jødene, og var i flertall. De arabiske hedningene ble muslimer etter hvert som Muhammed ble sterkere.

Den avtalen Muhammed tilbød jødene var ikke så vakker som sheiken påstår. Han promoterte en bok (Constitution of Medina), som fremstiller avtalen uriktig. Jødene kan nemlig ikke ha gått med på en avtaletekst som slo fast at Muhammed var Guds budbringer. Dessuten viser historiens gang at muslimene slett ikke integrerte seg i Medina, slik sheiken påsto. Muslimene angrep, beleiret, plyndret, torturerte, herjet, brente, fordrev, slavebandt og/eller henrettet samtlige jøder i Medina.

Når vi registrerer at sheiken kaller dette barbariske folkemordet for et prima eksempel på muslimsk integrasjon – da vet vi hva Vesten har i vente fra sheiken og hans likesinnede. Basert på bl.a Ibn Ishaq og al Tabaris beskrivelser av islams historie, kan vi konkludere med at sheikens begrunnelse ikke kan underbygge hans påstand om at islam foreskriver integrasjon. Tvert i mot. Sheiken serverte oss en gedigen muslimløgn.

Sheiken var også opptatt av islamofobi. Han klaget over at myndighetene fokuserer på ekstremisme (gode muslimer), men ignorerer islamofobi. Sistnevnte er en grovt uriktig fremstilling av faktum idet godtfolk ikke minst i UK, forfølges intenst av myndighetene for å kritisere islams doktriner. Ytringsfriheten er under press i hele Vesten, for å beskytte islam mot sannheten om islam. At muslimer notorisk og urettmessig fremstiller seg selv som ofre er ikke noe nytt. Al-Azhar generalen var den eneste taleren som tok fram det kontroversielle stigmatiseringsverktøyet «islamofobi».  Ved å komme trekkende med islamofobibegrepet setter man seg selv på siden av den saklige debatt. Man flagger at man arbeider for å fremme en totalitær erobrerideologi, og sykdomsstempler opponenten fordi man ikke har saklige argumenter på hånden. 

Sheiken hevdet at tvangsekteskap ikke er et islamsk konsept. Han var frekk nok til å begrunne påstanden ved å vise til vers 2:256. Han vet selvfølgelig godt at verset ikke er relevant i sakens sammenheng, at verset oppsto fordi Muhammed krevde rett til selv å få praktisere sin egen piratkopierte religion da han var politisk/militært svak, og at verset ble abrogert etter bare to år. Han vet også at verset motsies av Allah selv, som bl.a befaler drap på apostater. Det ligner ikke på religionsfrihet slik siviliserte mennesker definerer begrepet.  

Når det gjelder tvangsekteskap konkret, sier jo sharia (RoT m3.13) at en jomfrus far eller farfar har rett til å gifte henne bort uten hennes samtykke. Grov muslimløgn fra sheiken med andre ord. Forøvrig fremgår det av samme hjemmel at stillhet fra jenta er å regne som samtykke. En vettskremt jentunge på ni år anses med andre ord å samtykke til ekteskap, når hun er stum av skrekk. Allah er i sannhet god, mot muslimske seksualpredatorer.

Videre hevdet sheiken at IS krenker fundamentale prinsipper i islam. Dette strider mot hadithen jeg har lenket til ovenfor, der Muhammed selv slår fast at dem som praktiserer islam slik han selv gjorde, er de eneste gode muslimene. Sheiken snakker mot bedre vitende! Alle som har lest sira vet at IS kopierer Muhammeds oppførsel. Realiteten er at Muhammed selv påberopte seg stor suksess med muslimterror. Mener sheiken at Muhammed krenket fundamentale prinsipper i ideologien han selv designet? Realiteten er også at Allah hjemler og befaler bruk av muslimterror som maktmiddel i koranen [3:151], [8:12] og [8:60].  Mener sheiken at Allah krenker fundamentale prinsipper i islam? Påstandene fra sheiken er uhyrlige. Hadde det ikke vært for at at utsagnet åpenbart er muslimløgn – taqiyya – ville sheiken kunne erklæres som frafallen etter å ha fremsatt slike anførsler om islams oppfinner og gudeskikkelse.

Sheiken dro også en historie om at Muhammed en gang hadde lånt bort moskeen sin for bønn, til en gruppe kristne som var på besøk.  Sheiken glemte å nevne at Muhammed med sin siste pust før han kreperte, slo fast at Allah har forbannet de kristne og jødene, og han påla muslimene å jage dem fra Arabia. Hvilket de gjorde. Det er  også et faktum at Allah hater jøder og kristne. Uansett - hvor vidt det er korrekt at Muhammed lånte bort moskeen ved ett enkelttilfelle (begivenheten er ikke omtalt i hadithene), så er dette ikke på noen måte egnet til å oppveie Muhammeds folkemord, plyndring, slavedrift med mer av jøder og kristne.

Jeg er ikke overrasket over at Islamsk Råd under ledelse av Mehtab Afsar har invitert en slik skamløs ormtunge til å kaste blår i øynene på de skitne vantro. Ingen gikk klokere fra denne konferansen.

Oppsummering

Skal en få et grunnlag for å slå fast om islam og gode muslimer er skadelig for Norge, må man sjekke teologien. Det er også lærerikt å høre hva muslimene selv sier - til sine egne. I fora der vantro er tilhørere lyves det ikke sjelden. Vantro er generelt godhjerta og lettlurte. Al-Azhar generalen på integreringskonferansen på Edderkoppen vet dette, og han tilpasset sin retorikk til en antagelse om at de vantro var teologisk inkompetente. Han regnet med å slippe unna med det.

En annen god muslim som nylig gjestet Norge, var imidlertid ærligere enn al-Azhar generalen,  da han snakket på et språk han trodde at de vantro ikke forstår. Da benyttet den gode muslimen Said Ragaeh anledningen til å lære bort hvordan muslimer skal lyve til de skitne kristne.  For åpent kamera. Midt i Oslo. Dette fenomenet – at gode muslimer er løgnaktige overfor vantro og sier helt andre ting internt, er tidligere dokumentert i skulte videoopptak. Arafat var også god på dette. Muhammed sa selv at han var en løgner som du ikke kan stole på.

Bør vi da stole på dem som følger Muhammeds eksempel? 

Dialog og brobygging er blant trylleordene man hører, når visjonen om at muslimer kan integreres inn  i Vesten skal selges. Men muslimene klarer ikke en gang å løse sine egne problemer med dialog.  Broene sprenger de til helvete. Islams brofundamenter er da også alltid fundamentert på sandgrunn. Basert på at muslimene i stor grad deler kultur og religion, burde en normalt kunne forvente at det var fred i islams hus. Ikke minst siden det stadig hevdes at islam er fredens religion. Men det er det ikke. Tvert om. Det meste av krigen i verden er relatert til islam.  I følge Amir Tahiri, redaktør i Politique International i Paris, var muslimer part i 28 av 30 konflikter i verden (2001). Muslimer sto bak 70-80 % av terrordrapene i perioden 1999-2004, der den ansvarlige gruppe var kjent. (Bjørn Erik Rasch, «Islamsk Terrorisme», s231).  International Institute of Strategic Studies konstaterer at muslimer er 1/5 av verdens befolkning, men er involvert i 2/3 av verdens 32 væpnede konflikter i år 2000. (Ayaan Hirsi Ali «Krev din rett» s45). Den islamske krigføringen mot menneskeheten er kraftig opptrappet siden 2010. Kort sagt, en verden uten islam ville vært temmelig fredelig. Vesten må forholde seg til fakta snarere enn ønsketenkning når vi skal løse islamproblemet. Det fungerer ikke å snakke sammen. Gode muslimer ser dialog som et tegn på svakhet.

«Europa er naive. Dere tar i mot mange muslimer. Vi som har levd sammen med muslimer i århundrer vet hva det innebærer. Se bare på hva som skjer i Irak, i Syria».  Det sa erkebiskop Abdulahad Gallo Shabo i Södertälje.  Hvem vet mest om islam og muslimer? Presten som flyktet fra islam, eller norske frigjøringsteologer?   

Det brenner på dass. Men huseieren er like apatisk. Skjerp deg, nordboer - om du vil unngå å svi rompehåra. Du har sovet lenge nok nå. Lær deg sannheten om islams ondskap. Ta grep. Realiteten er at Vesten har to valg; Deporter gode muslimer, eller bli muslimer selv.