Hvem snakker Bushra Ishaq for?

Mens den siviliserte verden i stadig større grad våkner opp til en erkjennelse av at vi trues av invaderende hitreiste okkupanter med islam i bagasjen, vokser behovet hos de som ikke vil oss vel, for å vende oppmerksomheten vekk fra det tankesettet som motiverer gode muslimer til udåd.

For islamister som har innsett at det ikke er mulig å overbevise oppegående Kuffar om at Muhammeds islam er hyggelige greier, er det alltids en utvei å lede oppmerksomheten vekk fra Allahs og Muhammeds islam, og heller fokusere på individer som er født inn i en islamsk kulturkrets – herunder gode muslimer, dårlige muslimer, hyklere og kjettere. Disse individene sauses sammen til det sterkt misbrukte begrepet «muslimer», og vips så fremstår menneskemassen som ikke fullt så farlige som det islamistene faktisk er – enten islamistene er væpnede jihadister eller sleipe verbaljihadister.

Luremuslimer har gode erfaringer med å dreie fokus vekk fra problematiske realiteter. Kreativiteten er stor, ikke bare i bortforklaringer av innholdet i Allahs befalinger. I mediene tillates luremuslimer å la være å svare på brysomme direkte spørsmål. De tillates å stille motspørsmål der de skulle levert svar, de bygger stråmenn, fremsetter stundom grove løgner, og de klandrer de fæle islamkritikerne eller Trump for alt vondt og leit som vederfares menneskeheten.

Allerede før boklanseringen sin pådro Bushra Ishaq seg berettiget harme, når det kom frem at hun mener muslimterroren mot Charlie Hebdo i 2015 var Fjotolf Hansen sin skyld. Sett hen til Ishaqs tidligere bravader, er det også all mulig grunn til å være årvåken og evaluere påstandene hennes med et skeptisk blikk. Ishaq har for eksempel dokumentert at hun går langt utenfor alle rammer for sannhet og anstendighet i sin verbaljihad. Til NRK har hun hevdet at PEGIDAønsker å utrydde muslimer. Dessverre viser Ishaqs CV at hun heller ikke er glad i grunnleggende vestlige frihetsverdier. Bushra Ishaqs fremlagte arbeid bør sees i lys av hvordan hun selv har markert seg på temaer som berører forholdet mellom muslimer og oss skitne vantro kjøtere.   

Bushra Ishaq har tidligere nektet å svare på spørsmål fordi det krevet ikkereligiøse svar.

Vi ser derimot at Mehtab Afsar nekter å svare, fordi det krever religiøse svar. Som vi kan konstatere, tilpasser luremuslimene argumentasjonen skruppelløst etter hva som gavner islams sak til en hver tid. At det hele ender opp med komiske selvmotsigelser er de åpenbart likegyldige til. Eller kanskje de ikke evner å oppfatte det. For som kjent er det ingen humor i islam. Slike erfaringer er nyttige å ha i bakhodet, når vi skal evaluere godheten i muslimers utsagn.

Det er mulig det beror på tilfeldigheter, men jeg har aldri opplevd representanter for de øvrige livssyn fremsette ville løgner i forsvar av sin tro. Muslimer derimot, er ikke sjeldent skamløst lemfeldige i sin omgang med sannheten, når islam står på agendaen. Jeg opplever aldri så mye løgn som i samtale med gode muslimer. Koranen hjemler muslimløgn i vers 3:28 der muslimløgnen kalles «pious dissimulation». Muhammed sa selv at han var en løgner som du ikke kan stole på. Bør vi da stole på de som hevder å følge hans lære?  Muhammed har gitt en blankofullmakt for løgn som i realiteten hjemler en hver muslimløgn fremsatt i Dar al Harb (Norge). Denne hadithen danner grunnlag for løgnhjemmelen i sharialoven Reliance of the Traveller r8.2.  Der fremgår det også en nyttig presisering fra selveste al-Ghazali:  

«Speaking is a means to achieve objectives. If a praiseworthy aim is attainable through both telling the truth and lying, it is unlawful to accomplish through lying because there is no need for it. When it is possible to achieve such an aim by lying but not by telling the truth, it is permissible to lie if attaining the goal is permissible».

Som kjent er verdensherredømme islams uttalte mål. En hver muslimløgn som bidrar til å oppnå dette målet, er derfor tillatt. Med andre ord; Løgn er ok når det gavner islam. De forskjellige formene for muslimløgn som muslimene selv har satt navn på, er Taqiyya; Å si noe som ikke er sant. Kitman; Å lyve ved unnlatelse, feks å referere et halvt koranvers i hensikt å gi et falskt fordelaktig bilde av islam. Tawriya; Å skjule noe, eller kreativ løgn. Sharialoven Reliance of the Traveller o19.1 og o19.3 gir gode eksempler på slik muslimløgn. Muruna; Fleksibilitet. Å fremstå som sivilisert når muslimen er blant Kuffar. En kamelontaktikk. Ett eksempel er å gifte seg med ikkemuslim og å bryte koranvers (midlertidig) når adferden tjener islam.

Det er altså noe i det gamle ordtaket, som lett kunne omskrives til «løgn, forbannet løgn, og muslimløgn».

Muslimene prøver å lure oss til å tro at islam og vestlig sivilisasjon kan blandes. Historien har vist oss at det ikke er sant. Og minst like viktig; Allahs erobringsbefalinger i koranen umuliggjør likeverdig sameksistens mellom muslimer som følger koranen, og ikkemuslimer. Koranen omtaler ikke menneskeheten som en enhet. Hele verden er delt mellom islam og vantro. Den eneste uttalelsen om menneskeheten, er at hele menneskeheten må underkastes islam. Dette er grunnleggende islam. Alle muslimer vet det. Men de færreste av dem ønsker at de vantro skal vite det. Derav de omfattende muslimløgner.

Islamister tyr ikke bare til bokskriving når islam skal promoteres. Tedrikking er også et verktøy som er brukt for å lede oppmerksomheten vekk fra islam, og over på «muslimer» i den hensikt å skrelle av oss «fordommene» våre. Men er det hensiktsmessig? Når noen spør om du vil ha varm te eller iste kan du ikke svare «ja takk». De to kan ikke blandes og samtidig beholde egenskapene. Muslimsk kamelontaktikk lurer enkelte til å tro at islam er en kurant affære, bare fordi nabomuslimen smiler. Men du lærer like lite om islam av å drikke te med pakistanere på Stovner, som du lærer om Afrika av å se på negerutstillingen i Frognerparken. Eller som migrantprest Massoud Fouroozandeh sa det; «Bare fordi min nabo Ali og pizzamanden Hassan er søde mennesker, er moskéerne og islam ikke gode for samfundet».  Skal man skaffe seg egnet informasjon om hvor vidt islam er en trussel mot menneskeheten, kan du ikke spørre tilfeldige individer, uansett om vedkommende skulle hevde å være muslim. Du må skaffe deg kunnskap om hva Muhammed mener om saken. Det er han som designet ideologien. Alle andre islamversjoner enn Muhammeds egen er forfalskninger, og irrelevante. «Moderat islam» er navnet på en slik forfalskning. Nettopp fordi muslimløgn er så vanlig, er det særlig viktig å skaffe seg korrekt kunnskap om islams vesen selv. Stol aldri på den informasjonen du får fra en muslim eller apologet.

Bushra Ishaq har sin egen måte å fremme islams sak i Norge. Denne gangen presenterer hun en meningsmåling som indikerer at muslimer vil ha både vestlig demokrati og islam. Dette er selvfølgelig en umulighet, og jeg mistenker Ishaq for å vite det. I Litteraturhusets programhefte i anledning bokslippet hennes den 8.11.2017, er overskriften talende nok «La oss snakke om muslimene». Ja - for dersom vi insisterer på å snakke om islam, så vil muslimer og apologeter stå avkledd tilbake; Islams ondskap kan ikke skjules. Den kan ikke forsvares. Derfor dette fokus på «muslimene». En sleip, farlig og villet distraksjon fra Bushra Ishaqs side.

Når Bushra Ishaq fremsetter så vidt oppsiktsvekkende konklusjoner i sin poll, kan det være nyttig å vurdere hennes troverdighet i islamspørsmål. Den er ikke målbar. [Her lyver Ishaq] i det hun sier at Muhammed besvarte krenkelser med kjærlighet. Sunnaen beviser nemlig det motsatte.   Det er viktig å merke seg at Ishaq i samme video forsvarer ytringsfriheten til Max Hermansen. Det kan hun som muslim ikke gjøre. Islam forlanger at muslimene skal drepe de som fornærmer profeten. Hadde Ishaq sagt det samme i et muslimsk land ville hun i beste fall blitt pisket.

Bushra Ishaqs bokstunt reiser spørsmålet:  Hva er viktigst å diskutere,innholdet i islams teologi, eller hvordan enkeltindivider hevder at de etterlever innholdet i islams teologi på et gitt tidspunkt på et gitt sted?  Ishaq ser ut til å hevde at enkeltindividers påstander skal tillegges vekt – når de påviselig avviker fra innholdet i teologien. Men det er ikke forsvarlig av det norske vertssamfunnets lederskap å legge til grunn at de som kaller seg muslimer har valgt å ikke leve etter islamske prinsipper. Undersøkelsen endrer ingen ting på hva islam er, og på islams veldokumenterte evne til å styre muslimenes liv, og påvirke deres handlinger i det som etter et vestlig verdikompass må defineres som destruktiv retning. 

Det Bushra Ishaq gjør med sin meningsmåling, er å avlede oppmerksomheten fra islam, og henlede oppmerksomheten mot hva hun hevder er holdningene til muslimer bosatt i Norge. Dette er betenkelig av flere grunner. Viktigst er det faktum at hva enkeltindivider måtte mene, er irrelevant. Den tause majoritet er irrelevant. Det er det faktiske innholdet i muslimenes teologi – konkret beskrevet i koran, sunna og lettleselige shariasamlinger – som avgjør hva islam er og hva islam ikke er. Det faktum at islam i følge Ishaq er noe annet enn det Allah og Muhammed selv hevder, innebærer slett ikke at Ishaq snakker sant. Men de vantro dårene som gjerne vil tro at muslimer kan fungere sammen med ikkemuslimer i likeverdig harmoni, ignorerer teologien. De ignorerer empirien fra 1400 års blodig muslimadferd. Håpet om å klare å rive i filler de velfungerende vestlige sekulære velferdssamfunnene gjør at kulturmarxistiske godfjotter kjøper tankegodset til Ishaq. Realiteten er at folk som kaller seg muslimer opp gjennom årene siden Muhammeds død, har vinglet hit og dit. De har beveget seg vekk fra islam, mot sivilisert og menneskelig tankesett, humanisme, vitenskap og andre uislamske fenomener – for deretter å bli tvunget inn i folden, tvunget til å påny bli gode muslimer. I følge Allah er en god muslim en som følger Muhammeds liv og lære. Allah er så sikker på at Muhammed har skjønt hva islam går ut på, at koranen peker på Muhammed som det beste eksempel til etterfølgelse – i 91 koranvers. Muhammed er gullstandarden for «rettferdighet og godhet» i islam. (Dette er årsaken til at disse to ordene betyr det motsatte på muslimsk og sivilisert språk). Muhammed var nemlig et avskyelig og gjennombedervet umenneske, i følge muslimenes egen muhammedbiografi. At Bushra  Ishaq vil ha oss til å tro at islam defineres av enkeltindividers tanker og gjerninger er ille. Enda verre er det at dårlige nordmenn som ryggsekkturist Lars Gule samt  ekstremapologet og historierevisjonist Knut Vikør  støtter Bushra Ishaq i denne eventyrfortellingen, som udiskutabelt er i strid med Allahs befalinger. 

Bushra Ishaq har vært talsperson for Muslimsk studentsamfunn. MSS fremstår som et islamistreir som bejubler notoriske islamister. En av de gode muslimene heter Zulqarnain Sakandar Madni. Som rett er, påpeker han at «Det går ikke an å velge det beste fra to kulturer, når man er muslim. Gjør man det, kan man ikke kalle seg en muslim. Det er bare en lovgivning, og den kommer fra Muhammed». Dette er noe alle muslimer, alle imamer vet. Så sier da også lederen i Islamsk Råd Norge at Madni er nettopp den imamtypen Norge (dvs Norvegistan) trenger. Men mange muslimer sier det motsatte av sannheten, ofte for å forlede de vantro. Når Bushra Ishaq stadig påstår at islam defineres av individet, så er dette en påstand hun ikke finner dekning for verken i teologien eller hos de lærde.

Selv om vi nå har fastslått at muslimers påståtte holdninger ikke er av relevans for feks spørsmålet om islam bør forbys, om moskeene bør stenges og om islamister bør deporteres eller interneres, så er det likevel nødvendig å se nærmere på innholdet i Ishaqs famøse meningsmåling. Ikke minst fordi boken hennes allerede er inkorportert i undervisningen ved en av Norges viktigste høyskoler. Våre unge skal ødelegges. De skal lures til å tro at islam ikke er et problem for dem. Dette får forferdelige konsekvenser for ungdommen. Noen dør og andre ødelegges for livet, som følge av den kulturmarxistiske forherligelsen av islam i skoleverket.

Min gjennomgang av Ishaqs undersøkelse baserer seg på en 13 siders artikkel i A-magasinet 27.10.2017. Jeg ønsker ikke å gjødsle Ishaqs økonomi ved å kjøpe boken. Jeg tar en Gule (jamfør hans anmeldelse av den 11. landeplage), og kommenterer påstandene til Ishaq uten å ha lest boken. Jeg mener at A-magasinet samt tilstedeværelse på boklanseringen der jeg gjorde opptak av Ishaqs utlegninger, gir godt underlag for de kommentarer jeg nedenfor knytter til Ishaqs påstander. Jeg går med dette sikkert glipp av noen gode poenger som jeg kunne verbalslaktet Ishaq for, men det er rikelig med stoff i A-magasinet. Det er jo ikke nødvendig å bringe troverdigheten hennes lavere enn til nullpunktet, og i så måte gjør A-magasinet nytten.

Jeg går ikke inn på metodekritikk slik andre har gjort, da jeg ikke har kompetanse på slikt. Islam derimot, kan jeg noe om. Derfor kan jeg konstatere at enten har Ishaq fremsatt tvetydige spørsmål, eller så er respondentene frafalne, ex-muslimer. Sistnevnte ville jo vært veldig hyggelig, men jeg tror ikke det er tilfellet.

Ishaq prøver å selge en illusjon av et moderat islam ved å fremstille individer som moderate. Det er en uærlig tilnærming. Individ og ideologi er to forskjellige ting.

Vår oppfatning av «moderat» er formet av definisjonsapparatet i vår egen judeokristne kultur; Formodningen om at den moderate er i stand til å anerkjenne behovet for skille mellom kirke/moske og stat, samt å praktisere de uislamske dydene tilgivelse og toleranse. Men en muslim er  i k k e  moderat selv om han unnlater å i full åpenhet støtte væpnet jihad. De fleste gode muslimer i Vesten foretrekker faktisk å ødelegge oss med andre former for jihad, fordi væpnet jihad er den mest slitsomme og minst effektive formen for jihad.  

Dessuten; Hvis en «moderat muslim» er en person som praktiserer islam på en moderat måte, så finnes det pr. definisjon et annet, mindre moderat alternativ. Uten en underliggende forståelse av at det er noe spesielt farlig ved islam, gir ikke uttrykket «moderat muslim» noen mening. Gode mennesker som flykter fra islam, slår fast at moderat islam ikke finnes. Bushra Ishaq hører ikke med i denne kategorien mennesker. Hun har en annen agenda. Ishaq er flasket opp i den hatefulle kulten til muslimløgneren Tahir ul-Qadri. Hvilken åndelig bagasje har Bushra Ishaq fått som følge av dette?   I hvilken grad hun faktisk vet at det tankegodset hun pusher ikke er i samsvar med det sanne islam slik Muhammed designet det, må hun svare for selv.

Ishaq hevdet under boklanseringen på Litteraturhuset, at muslimer blir syke av at ikkemuslimer er skeptiske til å bli invadert og okkupert. Dette sludderet har jeg tidligere omtalt [her]. Ishaq nevnte også den patetiske muslimløgnen om at Norge er ett av verdens mest muslimske land. Påstanden er tidligere fremsatt hos NRK. Det er et forskerteam ved George Washington University, som har definert islam totalt og fullkomment forskjellig fra Allah og Muhammeds egne definisjoner slik disse fremgår av koranen og sunnaen. Forskerne påstår nemlig at «grunnverdiene i islam ikke handler om sharialover eller en religiøs stat». Allerede her forstår vi at påstanden er fake news big time. Forskeren som siteres er økonom. Ikke teolog. Han har også vært rådgiver for den saudiske regjeringen. Med andre ord en skikkelig luremuslim. Som jobber på et universitet som ikke går av veien for å sysselsette jihadister. Hvor mange millioner petrodollar får GWU for å spre tøvete muslimløgner i Vesten? Kildekritikk viser seg å være fraværende, når Bushra Ishaq finner en påstand hun kan nyttiggjøre seg i sin egen verbaljihad. Realiteten er at sharia er et konsentrat av den islamske trilogi, slik den er lest og forstått gjennom århundrer av muslimenes beste lærde. Sharia er islam. Sharia er lover og leveregler utledet direkte av de hellige skrifter. Sharialover finnes for at muslimen skal slippe å bla gjennom flere hyllemeter med litteratur for å finne frem til den 16 punkts islamske prosedyren for å gå på dass. (Du finner rutinen i Reliance of the Traveller E9). Å si at sharia ikke er en grunnverdi i islam er en muslimløgn av episke dimensjoner. Norge er ikke en shariastat. Derfor kan ikke Norge representere islamske verdier. Så enkelt er det.

Nærmere om Ishaqs «funn» i meningsmålingen;

Kvinners rettigheter

På likestillingsområdet viser Ishaqs undersøkelse at muslimer i Norge er uhyre uislamske (eller at meningsmålingen ikke viser realiteten). Ishaq selv synes å ha sin helt private islamtolkning, som konkluderer med at islam er en frigjørende kraft for kvinner. Men Sannheten om islams kvinnesyn er dessverre en annen enn hva Ishaq liker å hevde.

Undersøkelsen viser at 97% av norske muslimer ønsker full likestilling mellom kjønnene, og at kvinner bør få velge ektefelle. Hva sier så islam om likestilling mellom kjønnene?

«En mann behøver ikke å stå til rette for hvorfor han slår sin kone. Det er en udiskutabel rett» (Ibn Kathir kommentar til K.4:34).   Pedofeten sa selv at«En mann vil ikke bli spurt om hvorfor han denger sin kone».

Muhammeds første kone kunne velge ektefelle, fordi Muhammed ikke hadde funnet opp islam ennå. Khadia arvet sin avdøde mann. Etter islams tilblivelse sier koranen at kvinnen bare arver halvparten av mannen. Likestilling? Koranen sier dama er mannens åker han kan harve over når  han vil. Rettigheten er ikke gjensidig. Likestilling? Koranen 65:4 hjemler seksuelt misbruk av jentebarn, Likestilling? 

Enten er 97 % av norges muslimer frafalne fordi de fornekter en rekke koranvers, eller så er de fleste muslimer i Norge løgnere og/eller teologiske analfabeter. Svare på gåten er ikke så interessant. Islam er islam, uansett.

Muslimenes shariatilbøyelighet

Bushra Ishaq har tidligere gjort seg bemerket ved å støtte sharialovene, herunder de bestialske hududstraffene. I [denne artikkelen] uttrykker hun nemlig støtte til det lett bedragerske dokumentet  «letter to Baghdadi». I dette brevet står det f eks i punkt 16: «Hudud punishments are fixed in the Qur’an and Hadith and are unquestionably obligatory in Islamic Law».  

Til tross for Ishaqs tilsynelatende forståelse for at sharia i realiteten er selve essensen av islam, så ser vi at A-magasinet fremfører en luremuslimsk frase som er blitt veldig vanlig i islams propagandakrig mot menneskeheten: Det hevdes at mange nordmenn setter likhetstegn ved hudud og sharia, mens sharia faktisk er adskillig mer variert. I hvilken grad nordmenn faktisk tror at sharia kun omfatter hududstraffer er det ikke gjort noen undersøkelse på så vidt jeg vet. Påstanden er en stråmann. Uansett, det er helt korrekt at sharia omfatter mye mer enn straffelov, uten at det gjør saken det spor bedre. Sharia er og blir ondskap, slik islam er det. Ondskap i detaljstyring av muslimers liv fra vugge til grav. Straffefriheten for å myrde ikkemuslimer. Straffefriheten for å myrde egne opprørske barn. Ondskap i erobringsbefalingene. Ondskap i omgangen med apostater, homofile og kritikere. Ondskap i kapittelet om undertrykkelse av de ulykkelige dhimmier. Og hundrevis av andre usiviliserte islamske enkeltbestemmelser, som oser av ondskap i vestlig forståelse av ordet.

Islams ondskap har ikke gått ubemerket hen; Den europeiske menneskerettighetsdomstol slo i 2003 fast at muslimenes sharialov -  det vil si islam selv – er i strid med menneskerettighetene.

Når Ishaq spør muslimene om det er viktig å leve i fred med de vantro, så svarer 95% «enig». Har Ishaq presisert for respondentene hvilken definisjon av ordet «fred» hun benytter?  Vestlig eller islamsk? Fred på muslimsk betyr en tilstand av fravær av opposisjon mot islam. Noe helt annet enn vi legger i begrepet fred (som inkluderer en opplevelse av frihet).

Stikk i strid med de funn Ishaq hevder å ha gjort, kan vi konstatere følgende:

70 % av muslimene i den muslimske verdenønsker å gjøre sharia til landets lover.

77 % av danske muslimer vil ha shariastyrt Danmark.

40 % av britiske muslimer vil ha shariastyrt UK.

51 % av amerikanske muslimer vil ha shariastyrt USA.

65 % av muslimer i Europa mener sharia står over landets sekulære lover.  

Se forøvrig HRS.

Disse meningsmålingene representerer selvfølgelig ikke nødvendigvis hver for seg absolutte tallmessige sannheter, men trenden i et stort antall foreliggende statistikker er et definitivt dødsstøt for sludderet til Ishaq. 

Demokrati er viktig

Under shariapåstandene respondentene skal besvare, er påstanden “Demokrati er viktig”. Det første problemet med påstanden er; hvordan defineres demokrati? Siviliserte mennesker forstår at demokrati ikke bare omfatter alminnelig stemmerett og frie valg, men også mindretallsbeskyttelse - liberalt demokrati. Som Ishaq har fastslått at ikke er løsningen for muslimske land! Hva da når muslimene bestemmer i Norge? Farvel demokrati. Velkommen Ishaqs kvasikrati (som jeg mistenker at i realiteten er et ekte helstøpt muslimsk terrorregime). Når vi ser at Ishaq selv ved sitt utsagn har utropt seg til fiende av demokratiet og Norges konstitusjon, er det enklere å forstå hvordan meningsmålingen hennes er blitt som den er.

94% av respondentene til Ishaq hevder at «Demokrati er viktig». Men demokrati er uislamsk. Du kan ikke være muslim og demokrat samtidig. Koranen 9:33 slår fast at Allah har sendt Muhammed til jorden med ett oppdrag: Islam skal overvinne og herske over alle andre livssyn.  Dette kan ikke skje ved frivillighet eller ved vestlig demokrati (med mindretallsbeskyttelse). Koranen konstaterer at all makt tilhører Allah (2.165, 35:10, 35:13, 64:1). Koranen 4:59 befaler muslimer å adlyde Allah, Muhammed og de av muslimene med autoritet. I den rekkefølgen. Vantro lover er ikke nevnt og skal følgelig ikke adlydes.

Koranen 5:51 og 9:23 sier at muslimer ikke har lov til å la seg styre av Kuffar (protectors).

Dersom muslimer sier at de betingelsesløst og permanent aksepterer demokrati – så lyver de. Eller de er ikke muslimer. I islam finnes ikke demokrati i den forstand vi definerer ordet.

Allahs lov står over norsk sekulær lov (6:114).  Araberne hadde ikke noe ord for demokrati da de ble introdusert for fenomenet av europeiske imperialister. Muslimer i mindretall skal følge norsk lov så lenge den ikke bryter med sharialoven. (ordlyden i 4:59). Koranen 21:44  beskriver hvordan islam gradvis skal overta de vantros land inntil islam er enerådende. 

Et godt praktisk eksempel på at jeg har rett og at Bushra Ishaq fremstiller virkeligheten feil, er en rettsavgjørelse fra Indonesia. Den kristne guvernøren i Jakarta ble i mai 2017 dømt til to års fengsel for blasfemi. Hans forbrytelse var å påstå at koranen gir muslimer adgangtil å la seg styre av ikkemuslimer. Indonesisk rett slo fast at koranen ikke tillater at vantro styrer over muslimer. Å påstå motsatt – var blasfemi.  

Islamsk Råd Norge bekrefter også at muslimenes sharialov står over norsk lov. Følgelig er demokrati bare en illusjon i de områder som er okkupert av muslimene. Meningsmålingen til Ishaq er villedende, fordi den beskriver fullstendig uislamske holdninger om demokrati.  

Når 94 % av respondentene sier at demokrati er viktig, er det en formidabel manifestering av at muslimer hegner om «det norske»? Nei dessverre. For realiteten er at et standpunkt til støtte for demokrati i en vestlig forståelse av demokratibegrepet er helt uforenlig med islam. Bare halvparten av respondentene mener at de ikke skal følge sharia. Disse har ved dette utropt seg selv til frafalne. Det er mer trolig at teologisk inkompetanse, mulig manglende språkkompetanse eller andre forhold påvirket svarene. Realiteten er at sharia = islam. Alle vesentlige bestemmelser i sharialovene har sine hjemler i koranen og sunnaen. Benekter du berettigelsen av en shariabestemmelse fornekter du selve islam = apostasi = dødsstraff. Jeg betviler at muslimer i Norge er særlig interesserte i å pådra seg en muslimsk dødsskvadron på dørstokken.  

Abul Ala Maududi (som er ledestjernen til den onde ICC sekten på Tøyen) konstaterer i boken Towards Understanding the Qur’an, vol. III, side 202 at demokrati – likeverdig deltagelse i beslutningsprosesser – er en umulighet. Ikkemuslimer kan ikke tillates å delta i styre og stell av samfunnet;

«The unbelievers have, however, absolutely no right to seize the reins of power in any part of God’s earth nor to direct the collective affairs of human beings according to their own misconceived doctrines. For if they are given such an opportunity, corruption and mischief will ensue. In such a situation the believers would be under an obligation to do their utmost to dislodge them from political power and to make them live in subservience to the Islamic way of life».  (Corruption and mischief betyr i en koransk kontekst enhver opposisjon mot islams herredømme, beskrevet med det arabiske ordet fasàd).

Det islam som Bushra Ishaq vil lure på oss, er demokratifiendtlig, fordi demokratiet er basert på folkestyre etter menneskelagde lover, Islam tillater kun teokrati basert på Allahs lover. «When anyone studies a little or pays a little attention to the rules of Islamic government, Islamic politics, Islamic society and Islamic economy he will realize that Islam is a very political religion. Anyone who will say that religion is separate from politics is a fool; he does not know Islam or politics». ― Ruhollah Khomeini

En god muslim beskriver islam på følgende måte, i det han selv vil definere som positive ordelag: «Islam is neither capitalistic nor socialistic. Islam is not a democracy or a theocracy. Islam is not a republic or a despotic regime. Islam is its unique own ideology that does not resemble other ideologies such as Capitalism or Communism.  As in other ideologies, Islam does not accept being dominated over but being dominant».

Den europeiske menneskerettighetsdomstol fastslo i 2001 - ikke overraskende - at sharialov og muslimske teokratiske regimer er inkompatible med demokrati. Det er derfor helt umulig å kalle seg muslim og samtidig påberope seg støtte til vestlig demokrati. Dersom Bushra Ishaq hevder det motsatte er hun enten en muslimløgner eller en teologisk analfabet.

«If Islam is the basis, the kafir [non-believer] won’t be equal with the Muslim» Imam Zaid ShakirChairman of Islamist Zaytuna College in California

«Our job is to change the Constitution of America»  Sayyid SyeedNational Director for the Office for Interfaith & Community Alliances for the Islamic Society of North America

Menneskerettigheter er viktig

Ishaqs undersøkelse hevder at 98 % av respondentene mener at menneskerettigheter er viktig. Her som ellers er det viktig å ha klart for seg om vi benytter sivilisert eller muslimsk ordbok. Det A-magasinet glemmer å konfrontere Ishaq med, og som Ishaq kanskje med vilje har unnlatt å presisere overfor sine respondenter,  er hvilke menneskerettigheter som er viktige; FN sin universelle menneskerettighetserklæring, eller muslimenes umenneskelighetserklæring – Kairotraktaten. Som kjent er ikke FNs menneskeretter gyldige på islamskokkupert område. Muslimenes menneskerettigheter tilbyr svært få rettigheter til vantro. Basert på Ishaqs islamistiske fremferd er det all grunn til å regne med at hun lener seg på den muslimske umenneskelighetserklæringen. Sånn sett er det ikke overraskende at respondentene er enige. Å tolke meningsmålingen til Ishaq dithen at muslimer har respekt for FNs universelle menneskerettighetserklæring er mildt sagt tendensiøst. (A-magasinets forfatter har bekreftet at presisering av hvilket sett menneskerettigheter som faktisk omhandles i omtalen av meningsmålingen ikke har vært et tema).

Menneskerettigheter blir av normale siviliserte mennesker tolket som et sett av konvensjoner (herunder UNHR) utarbeidet av FN, som er ratifisert av og etterleves i siviliserte land. Muslimenes såkalte menneskerettigheter derimot, den islamske umenneskelighetserklæringen – Kariotraktaten fra 1990er forfattet av de gode muslimene i OIC. Kairotraktaten slår fast at de rettigheter den gir, er forbeholdt de som er underkastet Allah. Videre slår den fast at enhver artikkel må vike, ved konflikt mellom konvensjonen og sharialoven. I realiteten er kairotraktaten tomme ord, som på en lett gjennomskuelig måte forsøker å gi inntrykk av at den tildeler menneskerettigheter til hele menneskeheten.

Dette gedigne muslimske bedraget bidrar Akhtar Chaudry på godt islamsk vis til å fremme i A-magasinet når han siteres på at «Menneskerettighetene er en innebygd del av den muslimske lære». Chaudry er en like flink luremuslim som Ishaq, i det han elegant unnlater å presisere hvilket sett av menneskerettigheter han omtaler. Når skal nordmenn slutte å la oss lure av de sleipe formuleringene fra våre skamløse luremuslimer?  

Den illusjonen Bushra Ishaq prøver å selge oss Kuffar er ikke en alment anerkjent versjon av islam, nettopp fordi den avviker fra Muhammeds islam. Gode norske muslimer som identifiserer seg med det ekte Muhammeds islam, avviser rett og slett at FNs universelle menneskerettighetserklæring er kompatibel med islams forståelse av menneskerettighetsbegrepet og innholdet av dette. 

«Selve konseptet menneskerettigheter er en judeo-kristen oppfinnelse og er utillatelig i islam». Sa’id Raja’i”-Khorassani, Irans FN-utsending, 1985. 

Uansett hva Ishaq måtte påstå, islam er i strid med menneskerettighetene. Dette faktum er stikk i strid med hva Ishaq «finner» av holdninger til menneskerettigheter. Det er også et faktum at de aller fleste muslimer i verden ikke anerkjenner menneskerettighetene. Støtten til dødsstraff for apostasi feks, er massiv blant muslimer.

Terror og islam

Undersøkelsen har en bolk om terror, der det fremkommer at 94% mener at den som oppfordrer til terror bør straffes. Temaet muslimterror og dennes årsaker har jeg tidligere drøftet i [denne artikkelen]. Definisjoner og teologi er viktig å ha klart for seg. Realiteten er nemlig at det som du og jeg anser som terror, kan være legitim erobringskrig for gode muslimer. Når muslimen svarer på spørsmål om terror, vil derfor ikke begivenheter som vi kaller terror, nødvendigvis påvirke den muslimske respondentens besvarelse. Rett og slett fordi gode muslimer nødvendigvis vil se på muslimterror mot de vantro som helt berettiget og uproblematisk krigføring i samsvar med Allahs befalinger. Dette har A-magasinet unnlatt å problematisere.

Abid Raja er A-magasinets ekspertkommentator på muslimterror i anledning Ishaqs poll. Raja er i A-magasinet ikke mindre snau enn før nevnte Chaudry; Raja sier at «De som begår terror, misbruker religionen. Å hevde noe annet er idiotisk». Intet mindre! Raja utroper her seg selv til en frafallen, eller en gedigen taquiyyaakrobat. Realiteten er at Muhammed selv påberopte seg stor suksess med terror. Mener Raja at profeten misbrukte islam? Realiteten er at Allah hjemler og befaler terror som maktmiddel i koranen [3:151], [8:12] og [8:60].  Mener Raja at Allah misbruker islam?  Jeg tror ikke det. Jeg tror at han vet hva islam er. Jeg tror at Abid Raja er en farlig mann.

Videre ser vi av besvarelsene at de muslimske respondentene synes å klandre oss for muslimterror. Vi må øse mer penger over forfeilede tilbakestående islamske stater. Vi må redusere arbeidsledigheten blant ikke integrerbare og/eller ikke integreringsvillige yrkesmessige analfabete / arbeidsuvillige hitreiste velferdsturister – som har like mange bønnepauser som en polsk snekker har røykepauser. Herav alle kvinner som på grunn av en barbarisk ørkenkult nektes å ta seg arbeide fordi de i stedet skal fungere som rugekasse for hemningsløse barnekull i den islamske demografiske krigføringens sak.

Ishaqs undersøkelse viser at kun 2% av muslimene mener at muslimterroren mot New York 11. september 2001 kan rettferdiggjøres. En annen meningsmåling av islamapologeten John Esposio derimot -  viser at 36 % av muslimene rettferdiggjorde muslimterroren 9/11. Vi vet også at  hele 20 % av engelske muslimer støttet 7/7 bombingen. Og at 16 % av unge muslimer i Belgia, synes terror er helt ok.  PEW har fastslått at bare 57% av verdens muslimer tar avstand fra al-Qaida.  Andre polls som viser muslimsk terrorstøtte som i betydelig grad avviker fra det Ishaq hevder, kan sees [her], [her], [her] og [her].  Hvem skal vi tro på, Bushra Ishaq eller alle de andre?

Terror er bare ett av verktøyene i den muslimske verktøykassa for å bedrive hellig krig for Allahs sak. «Holy war (Jihad) is an Arabic virtue, and a divine obligation: the Muslim is always mindful that his religion is a Qur'an and a sword ... the Muslim then is forever a warrior». Al-Azhar Magazine, Kairo, åpningsartikkelen av Ahmad Hasan az-Zayat, August 1959. Dette er nyttig og sjeldent ærlig tale fra en god muslim. Jihad er ryggraden i islams ekspansjon. Dette kan ikke Bushra Ishaq bortforklare.

Meningsmålingen hennes berører det islamske verktøyet terror. Men hvorfor unnlater Ishaq å undersøke muslimenes holdning til ikkevoldelig islamisme – okkupasjon ved demografi, og avskaffing av demokratiet via demokratisk valg? Kan det være at meningsmålingen hennes hovedsaklig er konstruert for å lure de vantro til å sitte stille mens invasjonen av Vesten stadig aksellererer? Viktigere enn andelen direkte terrorstøtte er jo støtten til ideologien. For våre etterkommere er det helt uvesentlig om Norge ble islamisert ved terror/jihad eller ved demografisk krigføring. Slik sett er fokuset på muslimterror en gedigen distraksjon. Det er andelen muslimer i landet som avgjør om sivilisasjonen overlever eller erstattes med islam. Antallet nordmenn som muslimene dreper på sin vei mot målet er av mindre betydning i det store bildet.  

Muslimer liker / liker ikke

Det muslimene liker best ved Norge er velferdsstaten. Det skjønner jeg godt. Helt siden de første pakistanerne kom, har muslimene som gruppe vært en kvernstein om halsen på velferdsstaten. Muslimer kommer fra dysfunksjonelle søplestater. De har en ideologi som hindrer kvinner i å jobbe, og som binder dem til løpestreng mellom senga og kjøkkenbenken. De avler uansvarlig store barnekull. De lever som følge av dette i relativ fattigdom,  og de tar i mot det som bjudas på fra velferdsstaten. Også blant de invaderende horder fra 2015 til dags dato, er det hovedsaklig yrkesmessige analfabeter uten utsikt til noensinne å levere positivt verdibidrag til vertsnasjonen.

Det virkelige problemet er islams menneskesyn. Islams iboende ondskap. Ikke «nordmenns holdninger til muslimer», som Ishaqs respondenter misliker aller mest ved sitt vertskap her i Norge.  Dersom muslimer faktisk misliker nordmenns syn på muslimer; Hva med å gå litt i seg selv? Kan det være noe galt med ideologien og tankesettet deres? Er det så urimelig at vi er skeptiske, når vi vet at antiguden deres hater oss og vil drepe oss?

Konklusjon

I den grad spørsmålene fra Ishaq er formulert på en entydig, klar og ærlig måte, kan man slå fast at Norge trolig huser verdens største diaspora av frafalne muslimer. Det innebærer nemlig frafall, å benekte koranvers eller noe det er konsensus om blant de lærde. Svarene Ishaq lister opp, er i stor grad i direkte og klar motstrid til islams teologi; koranen, sunnaen og sharialoven.  Respondentene er enten lekemuslimer, kjettere og frafalne, eller løgnere og luremuslimer. Dårlige muslimer og lekemuslimer vil dessverre i løpet av sekunder kunne finne tilbake til det sanne islam når det røyner på (mer enn hva det allerede har gjort i samtidens Norge). Jo mer islam, jo mer gruppepress og totalitær tankegang, shariatilpasning og islamsk ondskap. Når det en gang i ikke så veldig fjern fremtid kommer dithen at det spyrjast etter spjot, så er det innholdet i den islamske teologien som avgjør hva muslimene sier og hva de gjør. Ingen muslim vil stille seg på menneskehetens side – mot islam. Da er Ishaqs poll et fjernt minne om en tid da de lettlurte vantro kjøterne trodde på peace and love, coexistence, rosa enhjørninger og «islam er fred».

Det store spørsmålet blir;  Når islam er det samme over hele verden, hvorfor skal vi tro at muslimer kan være annerledes i Norge enn i Islamabad?

Koranen har sagt at hele verden tilhører Allah, og at muslimene kan leve som parasitter på oss. Ansvaret ligger helt og holdent på våre folkevalgte som gjennom 40 år har arbeidet for å avskaffe både velferdsstat og nasjonalstat, gjennom å åpne landet for feilkulturelle med islam i bagasjen.

SIAN ønsker at Norge skal fortsette å være et demokrati som anerkjenner menneskerettighetene også i fremtiden. Da er det helt nødvendig at islam nektes innflytelse på vårt samfunn. Det er ingen menneskerett å få invadere, okkupere og ødelegge fremmede land og folk. Derfor er det så viktig å påtale forsøk fra destruktive islamistiske krefter på å undergrave innholdet i og betydningen av begreper som demokrati og menneskerettigheter.