Den seneste opinionsundersøkelsen av domstolenes tillit i det norske samfunn, viser at ca. 50.000 nordmenn har null tillit til rettsavgjørelsene. Anti-islamistene vil åpenbart være tallrike i denne gruppen. Høyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstad sa, og han visste hva han snakket om: Du vil aldri får medhold i Høyesterett dersom du har en politisk betont sak med front mot islam.» Praktisk talt alle rettslige avgjørelser, helt opp til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, viser da også at saker som bringes frem av såkalte «høyrepopulister» aldri vinner frem. Også Den europeiske menneskerettskommisjonen har avvist alle saker fra de «høyreekstreme» som «åpenbart ubegrunnede».
Denne ensidige holdningen fra domstolenes side, der dommerne åpenbart har en bakenforliggende sfære av venstredreining og politisk korrekt tankegods, er et speilbilde av hele den politiske tenkning i Europa i vår tid. Lovgiverne har vært ekstremt opptatt av å verne om «minoritetene», herunder muslimene, mens media, kultureliten og akademia har stått for en vedvarende hetslignende forfølgelse av islam-motstandere. De er blitt uthengt som fremmedfiendtlige. islamofobe, voldelige, islamhatere, rasister, nazister.
Et omfattende lovverk med beskytelse av islamsk religionsutøvelse er blitt vedtatt. De som gir uttrykk for noe negativt om muhammedanismen og bærerne av den islamske ideologi, kan bli kriminalisert og stemplet som «hatefulle» før islamkritikerne selv aner det.
En rekke saker som er fremmet for domstolene avtegner et skrekkbilde av ensidige avgjørelser til fordel for holdningene til den politiske venstreside.
Politibetjent Stein-Robin Kleven Bergh som ytret seg om islam, statsminister Stoltenberg og hele situasjonen i landet etter masseinnvandringen av muslimer, ble sparket fra jobben. Politibetjenten mente oppsigelsen var ugyldig, men lagmannsretten mente at ytringene var utilbørlige og han fikk ikke jobben tilbake.
Merete Hodne fikk ingen rettsavklaring i Høyesterett. Hennes sak ble avvist. Dermed sier retten at hijab er et religiøst hodeplagg og er vernet av religionsfriheten, mens Merete Hodne og mange med henne mener at hijab er et politisk demonstrasjonsplagg for islam. Høyesterett snur ryggen til påstanden: Hijab symboliserer islam som politisk ideologi, forkledd som religion.
Lærer Max Hermansen ytret seg i fritiden på Facebook med islam-kritikk. De unge muslimske elevene sa: Du respekterer ikke vår religion. Det ble begynnelsen. Muslimene klarte å fjerne Hermansen som lærer. Hermansen vurderte rettsak, men ble frarådet for utfallet var usikkert. Nok en seier for islamismen i Norge.
Domstolsavgjørelser har fått en kraftig islamvennlig dreining de siste tiårene. Mens Borgarting lagmannsrett i 1995 kom til at rasisme måtte defineres som den klassiske biologiske versjon av rasisme, mente Kristiansand tingrett i 2015 at man måtte legge Lars Gules og den politiske venstresidens definisjon til grunn. Definisjonen i riksmålsordboken ble avvist.
En modig og frittalende motstander av islam, Vivi Krogh (61) fikk i 1981 en fellende dom i Høyesterett. Retten kom til at hun hadde ytret seg rasistisk i de løpesedlene hun distribuerte der hun fremsatte skarpe angrep på islam, muslimer og innvandrere.
Domspremissene er forstemmende lesning. Dommer Schweigaard Selmer peker på at «domfeltes påstand om at det etter Koranens bud ikke er synd å stjele fra den hvite rase er meningsløs og fornuftsstridig.»
Vivi Krog kunne åpenbart mer om islam enn høyesterettsdommeren, for i shia-islam praktiseres taquya . Her heter det: «Muhammad lærte oss å lyve. Folk sier: Lyv ikke, men det gjelder ikke når vi tjener Allah. Han lærte mennesket å lyve, slik at vi kan redde oss i vanskelige situasjoner og forvirre våre fiender. Hvorfor skulle vi ikke slå ihjel, når det er nødvendig for å sikre troens seier? Bedrag, svindel, konspirasjon, tyveri og mord er ikke annet end midler.»
Retten tar avstand fra Vivi Krogs utlegning om hva islam står for, slik det kommer til uttrykk i løpesedlene, et syn som langt på vei er sammenfallende med SIANs oppfatning. Retten skriver: «De uheldige sider ved islam gir ikke dekning for den i løpesedlene sterkt nedsettende omtale av denne religion med bl. a. uttrykkene «terrorreligion», «barbarisme», «råeste mannsreligion» m. m. Retten mener at domfeltes beskrivelse av religionen islam og den islamske religionsutøvelse er feilaktige eller misvisende.».
Vivi Krogh ble dømt til en betinget fengselsstraff på 60 dager.
Ikke bare ble ytringsfriheten satt til side i denne dommen. Vivi Kroghs forsvarer, h.r.advokat Erik Gjems-Onstad, påvisning av hva slags barbari islamistene var og er tilhengere av - prellet av. Retten var av den oppfatning at Vivi Krogs beskrivelse av islam var slik hun oppfattet denne religionen, underforstått: Hun gjorde seg skyldig i en feiltolkning , uten at retten med en eneste bemerkning kunne påvise feil. Det virker som om Høyesterett ikke er langt fra den absurde påstanden som fremkom i Kristiansand-avisen Fædrelandsvennen: «I Koranen dyrkes empati og kjærlighet som det sentrale budskap».
Gjems-Onstad sa i ettertid at han angret på at han ikke anket Høyesteretts avgjørelse i Vivi Krogh-saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen, men angeren kunne han ha spart seg for det er tilnærmet sikkert at EMD ville ha avvist saken - på samme måte som Kjuus-saken ble avvist. Det er nemlig slik at også innenfor EMD og EMK har «høyreekstreme» ytringer null rettslig beskyttelse.
Kyrre Eggen, ekspert på vernet av ytringsfrihet i norsk rett, skriver i sitt hovedverk på side 71: «Det kan også vises til en omfattende praksis fra Den europeiske menneskerettighetskommisjon, hvor alle saker som omhandler slike meningsytringer, er blitt avvist som åpenbart ubegrunnede.». Advokaten mener at det harmonerer dårlig med demokratihensynet at høyreekstreme meningsytringer
i så liten grad beskyttes av EMK art. 10.
Dette viser at vår manglende tillit til rettsvesenet på dette området er saklig begrunnet.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr
Leder