ul-Qadri med sin falske fatwa lurer de vantro
Sylvi Listhaug stakk fingeren rett inn i den stinkende islamske kreftsvulsten uten at muslimene gjorde ærlige forsøk på å oppklare «misforståelsen». Oppgjøret i Sarpsborg er like ødeleggende for luremuslimene, som NRK-dokumentaren var for sigøynerligaene i Bergen. Derfor ser vi at muslimene febrilsk fortsetter sine tåkeleggingskampanjer.
Yasin Adil, jihadist for Allahs sak
Arne Tumyr lekser opp for Minhaj i 2013
Etter at Hamza Ansari, styremedlem i Minhaj Ungdom er blitt grundig avkledd i sine hvitvaskingsforsøk på islams ondskap, trer nestlederen Yasin Adil frem i Aftenposten, for å redde ryktet og fremtidige års statstilskudd.
Ettersom stadig flere ikkemuslimer får øynene opp for realitetene i islams bedervede lære, og fraværet av godhet i anførslene fra såvel lærde, ledere og samfunnsdebattanter med en destruktiv agenda, ser vi at muslimene faktisk ikke eier ett eneste saklig, holdbart argument til forsvar for sin sak. Derfor hengir de seg til sedvanlig muslimsk kommunikasjonsstrategi, herunder uriktigheter i ymse valører, personangrep og luftig vissvass uten forankring i islamsk teologi.
Yasin Adil hevder at muslimcampens hovedbudskap ble undergravet, idet integreringsministeren hadde frekkhet nok til å påpeke at det er laaang avstand mellom liv og lære hos mannen som har stiftet og driver hele sjappa som Adil er en del av. Kritikk og sannhetssøken er negativt ladede begreper i enhver god muslims begrepsunivers.
Adil pensler ut nøyaktig de samme patetiske innlærte setninger som likesinnede luremuslimer (og det som verre er), har utgytt i årevis før ham. Argumentene blir ikke gode av den grunn;
Pakistan er langt unna. Derfor nekter minhajene å forholde seg til den virkeligheten som Føreren deres har skapt der hjemme i minhajenes eget lykkeland. Vet ikke disse luremuslimene at jorden tilhører Allah, og at landegrenser ikke gjelder i islam? Joda, men de satser på at v i ikke vet det.
Så lenge ul-Qadri ikke tar avstand fra egne synder, og selv velger å komme for å indoktrinere sine undersotter i Norge, må vi legge til grunn at innholdet i budskapet hans er årsaken til at «vantro» ikke fikk delta på indoktrineringscampen i Sarpsborg.
Legg merke til de store ord om minhajmuslimenes angivelige verktøykasse. Vi får ikke se den, vi får aldri vite innholdet. Men vi får høre at den er der, og at den er fantastisk. Man skal ikke ha hørt mange muslimløgner her i livet for å ane at dette kanskje er noe overdrevet fremstilt fra de gode muslimer i Minhaj.
Adil ber om «samarbeid på tvers av instanser i samfunnet». Hvordan skal det gå til, når Minhaj sitt eget rede er fullt av dritt som de nekter å feie ut? Når de kjører muslimkonferanse Verboten for Kafirs? Tomme ord på samlebånd, som vanlig fra Minhaj.
Verktøykassa – læreplanen – er «kategorisk» og skal visstnok være grunnen til at jihadistene i Minhaj pr dags dato fremdeles bare fører jihad med pennen, og ikke med sverdet – her i Vesten.
Ingen som kjenner islam bør være beroliget over akkurat det.
Som vi vet er det ikke mer enn noen sekunders nevrontrafikk oppi muslimskallen, som skiller en verbaljihadist fra en væpnet jihadist. Sudden jihad syndrome. Allah pålegger alle muslimer å delta i jihad, enten de liker det eller ikke. For øyeblikket gir Minhaj i Vesten inntrykk av å kun bedrive verbaljihad.
Historikken til deres store Fører beviser dessverre at overgangen fra skriverier til muslimsk gladvold er sømløs.
Kan det være at historien om antiekstremismeverktøykassa er en like stor muslimløgn som ul-Qadri sin beryktede «fatwa mot terror» som viste seg å slett ikke være en fatwa mot terror?
Terror er like islamsk som Amen i kjerka er kristent. Ingen muslim har lov å gå på tvers av Allahs ord og Muhammeds gjerninger. Enten muslimen er en gærning, løgner eller reformist, er det ingen grunn til å hoppe på hans påstander om at en stusselig fatwa har rettskraft til å annullere Allah og Muhammeds evig gyldige budskap.
Fatwaen er en muslimløgn i klasse med det like berømte “Letter to Baghdadi”, som ikke dokumenterte annet enn at de anførte hyggeligmuslimer selv står på tilsvarende ideologisk grunn som Den Islamske Stat. Se [her] og [her].
På ett punkt skal jeg dog gi Yasin Adil rett. Han sier; «Samtidig må myndigheter og storsamfunnet forstå viktigheten av teologien i den ideologiske kampen mot religiøst betinget ekstremisme og vold». Han har nok en litt annen vinkling på temaet enn meg, men realiteten er at nettopp teologien er terrorister og jihadisters beste kort, i legitimering av sine muslimske onde handlinger. Ingen er en bedre muslim enn han som kjemper for Allahs sak, han som har solgt seg til Allah i bytte mot evig liv i Paradis, idet han dør i hellig krigføring.
Jeg begynner å bli lei av budskap fra muslimer som avviker sterkt fra islam, samtidig som budbringeren slett ikke fremstår som en ærlig reformist. Dere lurer oss ikke lenger. Dersom vi ikke har lykkes å formulere oss tydelig nok tidligere kan budskapet til herværende muslimer kort formuleres slik:
Vi er lei av løgnene deres. Offermentaliteten deres. Den notoriske klandringen av alle andre som årsak til muslimenes fravær av evne til selv å bygge velfungerende samfunn.Vi kjenner teologien deres. Vi vet hva dere holder på med. Vi vil ikke la dere lykkes. Om dere misliker dette, står dere fritt til å flytte til et islamsk lykkeland. Om dere fortsetter å oppføre dere som gode muslimer, vil dere på ett tidspunkt bli deportert til et islamsk lykkeland.