Leder i Arbeiderpartiet og statsministerkandidat, Jonas Gahr Støre: Nordmenn må tilpasse seg «Det nye Norge»
Det er ikke til å forstå at muslimer ikke har noen problemer med å oppnå medlemskap i norske politiske partier, enda muhammedanernes lærebok og «bibel» har en form og et innhold som strider mot innholdet i ethvert norsk politisk parti. Hvordan er det mulig at muslimen på et politisk møte omfavner de demokratiske verdiene, mens han i moskeen lærer at menneskeskapte lover skal avskaffes til fordel for lover gitt av Allah! Arbeiderpartiet er blitt muslimenes parti – 8 av 10 muslimer stemmer A.
Av og til avdekker dette hykleriet pinlige forhold. På et debattmøte i Oslo mandag sa Arbeiderparti-politikeren Afsghar Ali at han ikke ville avvise dødsstraff for homofile. Han er styremedlem i Oslo Arbeidersamfunn.
Det er ikke mange år siden Abid Raja, som nå har ambisiøse planer om å bli ny leder for Venstre, sa at det ikke finnes muslimske homofile. Selv sier Raja at han ikke kan huske at han har sagt dette, men det han i hvert fall har skrevet i sin bok «Talsmann» er følgende: «Det er ikke plass for urettferdighet og undertrykkelse i islam.»
Muslimer i Norge som deltar i samfunnsdebatten gjør sine hoser grønne i liberale miljøer ved å hevde at de er moderate muslimer, de er sekulære muslimer, de er kulturelle muslimer - siste luregreie er formuleringen fra Osman Rana som sier han er «norsk muslim». Hva det betyr er uvisst, for oss bekjent foreligger ingen utgave av Koranen der innholdet er tilpasset norske forhold. Heller ikke har Rana sagt noe om hva han som «norsk muslim» forkaster av det islamske lærestoffet.
Arbeiderpartiet har Hadia Tajik som nestleder. Hun går på gummisåler når hun får spørsmål om islamisme, men hun har i hvert fall kommet med denne klare meldingen: «Jeg kjenner noen kulturelle muslimer, hva nå det måtte bety. For min del er jeg opptatt av at jeg bare er muslim.»
Det mest urovekkende med islamisten i norsk politikk er at vedkommende under en vennlig overflate i sitt sinn er tilhenger av en ideologi og politikk som går på tvers av menneskerettighetene, norsk lov og våre grunnleggende verdier for øvrig. Det burde derfor være innlysende at ingen som er tilhenger av den islamske lære kan samtidig være medlem av f. eks. nasjonalforsamlingen eller kommunestyret.
Et lyspunkt er Sylvi Listhaug, som alle sine ideologiske blindspor til tross, er den politiker i posisjon som har mot og som har forstått hva dette dreier seg om. Hun vil nå svarteliste og nekte «ekstreme» utenlandske imamer som «sprer hat» å komme til Norge. De vil ikke få innreisevisum. Hun har også pekt på noe av det som er uakseptabelt innen islam. Problemet er bare at den bisarre islamske samfunnsmodell og menneskeråskapen står sentralt i Koranen. Lærestoffet blir ikke misbrukt av «radikaliserte muslimer», IS-krigere, jihadister eller imamer som sprer hat. Alle disse ideologisk skakkjørte menneskene forsøker bare å praktisere det som står i læreboka. Det er innholdet her vi nordmenn sammen med muslimene må diskutere, diagnostisere og dissekere på samme måte som ble gjort med «Mein kampf».
Vi kommer ikke utenom oppgjørets realiteter.
I denne situasjon er det for undertegnede bare trist når mitt gamle parti fraterniserer med de som «i sitt hjerte» er demokratiets motstandere - alt mens Støre & Co. pakker Koranen inn i slikepapir for deretter å legge den bort.
Arne Tumyr
Leder av SIANs
Agderavd.