Faktisk.no – gribbene samler seg, de lukter kristenmannsblod.
Hege Storhaug har fått tyn fra faktisk.no. Denne virksomheten er vårt nyeste offspring av fakenewsleverandørene NRK, TV2, Dagbladet og VG. Slik sett var det oppklarende å se første runde av møkkleveranse fra faktasjekkerne.
Muhammed slapper av i sanden etter slaget ved Badr. Fakta?
facebookbildet til Ubaydullah Hussein. En herremann som ikke er sjenert for å klargjøre hva islam dreier seg om. Risikerer neppe å bli hjemsøkt av faktisk.no.
Hege Storhaugs uttalelse, som faktisk.no gjør sitt beste for å skyte ned, er at «id-feiringen er knyttet til slaget ved Badr». Etter faktisk.no sin gjennomgang er det gode grunner til å hevde at Hege Storhaug står på rimelig trygg grunn, og at faktasjekkerne ikke har levert fakta av bedre kvalitet enn det Storhaug byr på.
Det er viktig å se på hvilken påstand faktasjekkerne påtar seg å bekrefte eller avlive. Storhaug hevder at Id er knyttet til slaget ved Badr. Hun hevder ikke at Id utelukkende er feiret for å markere muslimenes plyndring og masseslakt ved Badr. Sistnevnte ser likevel ut til å være oppfatningen blant de som faktisk.no har hyret inn for å ta Storhaug.
At slaget ved Badr var et vendepunkt kan ingen – verken muslim eller ikkemuslim – benekte. I tillegg til de store rikdommene som muslimene plyndret til seg, ga slaget muslimene en boost av selvtillit som de har den dag i dag.
Muslimenes feiring er nevnt i The Sealed Nectar (Ar-Raheeq Al-Makhtum) side 106. Her fremgår det at festingen det strides om, ble etablert nettopp da muslimene hadde vunnet slaget ved Badr i år 2 (dvs 624). Dette beskriver forfatteren av «The Sealed Nectar» som et “vidunderlig og slående sammentreff”.
«A wonderful and striking coincidence was the establishment of Shawwal ‘Eid (the Festival of the Fast-Breaking) directly after the manifest victory of Badr. It was actually the finest spectacle ever witnessed of Muslims leaving their houses praying, acclaiming Allâh’s Name and entertaining His praise at the top of their voices in recognition of His favour and grace, and last but not least, the support He rendered them and through which the forces of the Truth overpowered those of evil».
Det fremkommer altså her at muslimene «sist men ikke minst» feiret Allahs støtte som ga dem seieren ved Badr, og at muslimene ikke hadde hatt en tilsvarende feiring tidligere. Med andre ord er det gode grunner til å hevde at Badr ble feiret under Id, idet tradisjonen med festligheter i følge muslimene selv ble etablert nettopp da muslimene hadde slaktet og plyndret hedningene. En påstand om at Id kan knyttes til Badr er etter mitt syn underbygget av denne boken. Det må følgelig i det minste legges til grunn at det er/var en alminnelig oppfatning blant muslimer at det er en sammenheng mellom Id og Badr.
Vanlige muslimer er sjokkerende inkompetente om religionen sin. Hadde de hatt mer kunnskap – og i tillegg ha bevart noe av sin medfødte medmenneskelighet tross barndommens islamske hjernevask – så ville muslimen raskt blitt en ex-muslim. Det er derfor viktig å påpeke det faktum at i hvilken grad den enkelte muslim i dag forbinder festen med Badr, (eller innrømmer dette i offentlighet til de vantro), er irrelevant for om festen faktisk erknyttet til slaget ved Badr (som er den påstanden som skal ettergås).
At faktasjekkerne på faktisk.no selv mangler islamkompetanse er tilgivelig. De skal sjekke mangt og meget, og kan ikke forventes å være universalgenier. Men da er det en fordel om de kunne konsultere fagfolk med hjernen i vater og vilje til å kommunisere usminket sannhet. Her har faktisk.no et forbedringspotensiale:
Islamapologeten Kari Vogt har litt av et rulleblad. Vogt vektlegger progressive tolkningsbevegelser blant muslimer, og kaller det islam. Slik pisser Vogt på både koranen og Muhammeds sunna som rettesnor for muslimsk adferd, i sitt forsøk på å skape håp om noe anstendig ut av Muhammeds pure ondskap. Vogt sier sågar at «religion i seg selv ikke er opphav til voldshandlinger», og spytter slik på gravene til hundrevis av millioner dødsofre for islam. Vogt har kritisert en skole for å fortelle sannheten om Muhammed. Hun har sammenlignet ex-muslimen Ibn Warraqs utmerkede “Why I am not a muslim” med det jødefiendtlige falsumet “Sions Vises Protokoller”. En slik uttalelse ville normalt medføre umiddelbar avskjed på grått papir, men for islamapologeter gjelder helt egne regler. Som Storhaug selv sier om Vogt;«Hennes underkommunikasjon av vår tids største verdiskandale er intet annet enn en tragedie for samfunnet vårt». Vogt er med andre ord et enda verre sannhetsvitne enn hva feks Lars Gule ville vært.
Kari Vogt bedriver i herværende sak bortforklaring som om hun var en dreven luremuslim, når hun til faktisk.no redegjør for ramadan. Som slett ikke er hva saken gjelder.
Også de to danske kildene til faktisk.no benytter Kari Vogt-distraksjonen ved å fokusere på ramadan, som Storehaug slett ikke har hevdet at har sitt opphav knyttet til slaget ved Badr.
Islamapologeten Ulrika Mårtensson er neste-hen ut i faktisk.no sin slakterpatrulje. Hun har tidligere hevdet at «Om rätten att bära niqab i offentligheten inskränks, så kommer andra friheter snart att følja efter» . I den forbindelse må det påpekes at dersom muslimkjerringer tillates å gå i shariauniform, så er dette et sterkt virkemiddel, en brekkstang for andre former for shariatilpasning, som etterhvert nettopp vil medføre det tapet av friheter som Mårtensson påberoper seg å ville beskytte ved å hegne om onde islamisters rett til å kle damene sine i telt. Mårtensson har slik dokumentert at hun lever i en farlig villfarelse. Og det er ikke det verste; I Klassekampen 23.6.2015 s 18 fremsatte dessuten Ulrika Mårtensson en uriktig påstand om at «europeiske muslimer er noe mer dedikerte til demokratiet, landets lover og rettsvesen enn befolkningsgjennomsnittet». Da er det sannelig pussig at muslimene topper statistikken for alle typer voldtekt, og at de er ekstremt overrepresentert som gjester i våre fengsler. Denne dama er ikke en troverdig sensor i noe spørsmål av interesse for offentligheten. Faktisk.no burde heller ta for seg Mårtenssons eget virke når de kommer tilbake fra sommerferie.
Realiteten er at verken forfatteren av The Sealed Nectar, eller de konsulterte islamapologeter vet - like lite som alle oss andre - hva som faktisk gikk gjennom hodet på Muhammed da han beordret festing etter seieren. Det er umulig å påstå at det nye påfunnet med utagerende muslimfesting overhodet ikke hadde sammenheng med den nettopp vunne seieren, der de tok hjem vanvittige rikdommer. Men det er ikke for dristig å anta at det er mer enn tilfeldigheter som ligger bak at Muhammed iverksatte denne festligheten rett etter seieren. Det er selvfølgelig mulig også å påstå at muslimene ikke feiret sin historiske seier, men rent logisk vil en meningsbærer som hevder at mulimene ikke feiret denne merkedagen i islams historie, ha en brattere bakke å gå, enn en som hevder at seieren ved Badr faktisk ble markert under sjørøverfesten til Muhammeds pirater i 624, slik det hevdes i The Sealed Nectar.
Den 11. Landeplage, der Storhaug hentet det omdiskuterte utsagnet, har vært lest med lupe av destruktive elementer siden utgivelsen, for å rive ned hennes beskrivelser av den begredelige tilstand samtidens Europa befinner seg i pga islam. At ingen har reagert på dette i boken, skyldes vel ganske enkelt at svært mange muslimer og apologeter rent faktisk knytter Id til Badr. Likegyldig hva innleide apologeter måtte finne det for godt å kommunisere til almennheten nå når faktisk.no kommer på banen.
Det er faktisk mye her i verden det ikke kan settes to streker under svaret på. Som Storhaug selv har påpekt, vi vet ikke en gang hvor vidt Muhammed har eksistert. Å kreve vitenskapelige bevis for den ene eller andre påstand er rett og slett ikke mulig, i alle spørsmål knyttet til historiske begivenheter. Dette ignorerer «faktisk.no».
For å visualisere Storhaugs poeng, kan det på samme måte stilles spørsmål ved hva som er rett antall ofre for islams ondskap. Det vanligste tallet er 270 millioner ikkemuslimske ofre. Men det fremsettes også begrunnede påstander om at rett antall ikkemuslimske dødsofre er 590 millioner, eller 669 millioner. Hvilken av påstandene som er «fakta» vet man ikke. Ingen av landene som ble invadert og okkupert av de onde muslimene hadde velfungerende folkeregistre. Anslag må basere seg på beste skjønn fundamentert på tilgjengelige historiske kilder. For en apologet av i dag vil fornektelsesterskelen være lav, men det innebærer likevel ikke at islam er et hyggelig fenomen. For min del er det av mindre viktighet hvor mange hundre millioner dødsofre islam har skylden for de siste 1400 år. Uansett er tallene astronomiske, og egnet til å fremkalle alvorlig frykt for vår sivilisasjons fortsatte eksistens, her våre folkevalgte helt frivillig lar landet invadere av islamske okkupasjonsstyrker, morderzombier og seksualpredatorer.
I den konteksten er det faktisk enda mer alvorlig at faktisk.no turer frem i et forsøk på hvitvasking av islams ondskap. Vi kommer nok til å høre mer fra disse løkene i fremtiden.