Muslimsk strekmann denger muslimsk strekbarn.
Daglig leder Imran Mushtaq ved Islamskole Bærum gir redegjørelse som ikke samsvarer med sannheten, om islamsk teologi.
Gode muslimer følger Muhammeds eksempel og mishandler barn.
De gode muslimene ved den islamske hjernevaskingsanstalten «Islamskole Bærum» sliter med å ro seg vekk fra medieoppmerksomheten, etter at de i ett øyeblikks ubetenksomhet har kommunisert sannheten om islam på Facebook, slik at også ikkemuslimene kan få se svart på hvitt hvor umenneskelig islam er.
Muslimer har lov til å denge ungene sine. Barnemishandling er helt sentralt i muslimenes arbeid med å vaske medmenneskeligheten ut av de uskyldige barnesinn, slik at deres barn kan bli gode muslimer. Dette har vært vel kjent i mange år også i Norge.
SIAN har tidligere satt fokus på det konstaterbare faktum at islamsk lov gir muslimer lov til å drepe sine egne barn. Dette bekreftet nylig en britisk shariadomstol. At de mishandler barna, er i den konteksten, temmelig innlysende. Når du har lov å drepe en person, har du selvfølgelig intet forbud mot å mishandle den samme.
Den muslimske barnemishandlingen i vestlige moskemiljøer er intet nytt fenomen. Men så er jo også Storbritannia i stor grad et muslimsk land, der muslimer oppfører seg slik Muhammeds eksempel forteller dem at de skal opptre. Det vil si; de er dårlige medmennesker. Onde barbarer. Preston, som artikkelen kommer fra, er ikke bare velsignet med berikelsen fra muslimers mishandling av egne barn. Det er ett av stedene der gode muslimer – onde seksualpredatorer - bedriver seksuelt misbruk av ikkemuslimske småjenter i industriell skala. Et ekte islamsk møkkhøl. Et bilde på Norge om noen år, når islam har fått samme fotfeste her, som det i dag har i Storbritannia.
I sitt forsøk på å slukke brannen, heller Imran Mushtaq mer bensin på bålet. Han sier;
«Tekstene er hentet fra en utenlandsk kontekst, og gjelder ikke i vår norske kontekst. Profeten er vårt beste eksempel, og han slo aldri et barn i hele sitt liv».
Imran Mushtaq forsøker seg med det luremuslimske knepet med å benytte ordet kontekst. Hva er forskjellen i kontekst mellom Norge og Storbritannia, Mushtaq? At UK er nærmere enn Norge til å bli en fullblods tilbakestående islamsk barbarstat?
Kontekstanførselen kunne vært latterlig, om det ikke var for stundens alvor. Det interessante er ikke hvor i verden vi befinner oss, men hva islam foreskriver. At islamiseringen av Norge henger litt etter andre steder i verden – slik at sharia i mindre grad er implementert her – er en avsporing i spørsmålet om hva islam sier om barnemishandling. Dette vet selvfølgelig luremuslimen Mushtaq godt, han er bare vant til at de skitne vantro nordmennene er lettlurte.
Allah har aldri brukt ordet kontekst. Tvert om. Koranen er kopi av Allahs befaling til muslimene. Den er evig, ufeilbarlig og uforanderlig (i gode muslimers hode). Koranen er utolkelig, og således upåvirkelig av kontekstanførsler i følge Allah. Koranen 5:48 sier «Så døm mellom dem ifølge det (disse bud) som Allah har åpenbart, og følg ikke lystene deres ved å vike bort fra den sannheten som har kommet til deg» (Pickthall). Dette er en klar befaling om å kutte ut tolking, herunder kontekstvilledning. Koranen 6:155 kommanderer muslimene til ikke å tukle med den rettstilstand som koranen har anvist; «Og denne (koranen) er en skrift full av velsignelse som Vi har åpenbart, så følg nå den. Og frykt alltid Allah, slik at det må bli vist dere nåde».
Mushtaq fremsetter en påstand om at Muhammed aldri slo et barn. Det er imidlertid udiskutabelt at Muhammed slo Aisha. Som hun selv sa i en hadith; «He struck me on the chest which caused me pain». Realiteten er at Muhammed giftet seg med Aisha du hun var seks år, og han voldtok henne da hun var ni år. De var deretter gift i ni år, til han døde i 632. Hun var mao maks 18 år da han døde. Aisha var juridisk sett et barn praktisk talt hele ekteskapet, etter vestlig sivilisert verdibarometer. Videre sa Aisha selv at Muhammed aldri slo en kvinne. Siden Aisha også sa at han hadde slått henne, så innebærer de to hadithene sett i sammenheng, at Aisha anså seg selv som et barn, og ikke en kvinne, på det tidspunkt hun refererer at Muhammed slo henne.
Nå kan det jo hende at den godeste Mushtaq (som alle gode muslimer) ser bort fra vestlige siviliserte normer, og holder seg til god islam. I så fall vil han nok betrakte Aisha som voksen i det øyeblikk den pedofile profeten hans voldtar og mishandler barnebruden sin. Men her må vi holde beina godt plantet på (den norske) jorden, og konstatere at i vår kulturkrets forstår vi begrepet «barn» annerledes enn i islam. Dersom Mushtaq ønker å etablere en islamsk norm her, er det nok best for alle barn bosatt i Norge, om han forlater landet.
Mushtaq sin bastante påstand er i strid med sunnaen. Enten er Mushtaq en religiøs analfabet, eller han er en løgner.
Mushtaq skal ha kreditt for en ting; Han konstaterer at Muhammed er malen for hva som er en god muslim. Dette er helt i samsvar med koranen, og Mushtaq beviser derfor at gode muslimer er definitivt dårlige medmennesker.
Muhammed var som kjent et av de mest bedervede mennesker som har forurenset jordens overflate med sitt nærvær.
Når vi ovenfor har dokumentert at barnemishandlingen som anbefales av Islamskole Bærum faktisk er «god islam», er det naturlig å reflektere over h v o r f o r gode muslimer finner det hensiktsmessig å mishandle sine barn. En medvirkende årsak er det enkle faktum at det ikke eksisterer nestekjærlighet i islam.
Koranen er klokkeklar på at Allah eier hele verden, og at det er muslimenes fordømte plikt å sørge for at Allahs religion er enerådende. Forutsetningen for islams overlevelse og evne til ekspansjon – okkupasjon av ikkemuslimske land - er den massive undertrykkelsen og mishandlingen av muslimske kvinner, samt hjernevask og mishandling av muslimske barn. Et normalt menneske er simpelthen ikke i stand til å følge islams onde leveregler, dersom mennesket tillates å tenke og uttrykke seg fritt, ha kritisk sans og omtanke for sine medmennesker.
Andre Servier skrev for over nitti år siden boken «Islam and the Psychology of the Musulman». På side 191 forklarer Servier hvordan muslimsk hjernevask og barnemishandling påvirker de arme muslimske barn:
«The deadening influence of Islam is well demonstrated by the way in which the Musulman comports himself at different stages of his life. In his early childhood, when the religion has not as yet impregnated his brain, he shows a very lively intelligence and remarkably open mind, accessible to ideas of every kind; but, in proportion as he grows up, and as, through the system of his education, Islam lays hold of him and envelops him, his brain seems to shut up, his judgment to become atrophied, and his intelligence to be stricken by paralysis and irremediable degeneration».
Denne degenereringen av hjernen er en ubetinget forutsetning for at et menneskebarn skal kunne bli en god muslim. Det er i denne prosessen koranskolene mishandler muslimske barn, hver dag - over hele verden.