Muhammed, det opprinnelige islamonsteret. Forbilde for muslimske monstre i 1400 år (ill: Bosch Fawstin)
Allahs ondskap er nå vel etablert i Vesten. Barbari som tidligere kun var forbeholdt fjerntliggende tilbakestående islamske møkkhøl, er nå en realitet også i det en gang så siviliserte Vesten. Muslimske barn har ikke tid til å frykte monstre under senga. De har mer enn nok med å frykte at ens egne foreldre – eller nabomuslimen - skal være gode muslimer.
Himmelsk drapshjemmel
Afghansk unge tegner sin opplevelse av islams ondskap
Vi har tidligere viet oppmerksomhet til det faktum at muslimenes sharialov gir adgang for foreldre til å drepe sine egne barn. Se Reliance of the Traveller o1.2 (4). Drap på egne barn er hensiktsmessig – ja en ren nødvendighet - for å opprettholde islams terrorregime. I islam er det jo ikke bare oss «vantro» som skal terroriseres og drepes inntil vi underkaster oss Allahs erobrerideologi. Også muslimenes kvinner og barn må mishandles, terroriseres og om nødvendig drepes for å hindre dem i å rømme fra det helvete på jord som det faktisk innebærer å være underkastet den onde terrorprofeten og hans antigud. Derfor er det viktig at det muslimske storsamfunnet tar ansvar og myrder muslimske barn, når barnets egne foreldre svikter sin islamske oppgave.
I disse dager utgis en bok som gir et innblikk i gode muslimers forstyrrede hjerner. En god muslim får medhold av en britisk shariadomstol i at han kan drepe naboens barn, fordi de var lovet bort til hans egne barn. De gjenstridige nabobarna nektet, de hadde andre kjærester - hvilket ble ansett som utroskap (!) - og attpåtil pleide de omgang med hvite mennesker. Naturligvis var dette mer enn tilstrekkelig til at nabobarna i henhold til islam fortjente å dø. Når barnefaren sviktet sin muslimske plikt til å myrde barna sine, så måtte naturligvis den forulempede nabobarbar tre inn og rydde opp. Med den britiske shariadomstolens velsignelse.
Det er ikke ofte islams ondskap rulles ut i all sin prakt i Vesten. I land som er svøpt i islams mørke kappe er derimot dette barbariet dagligdags. Gode muslimers drap på det de oppfatter som ikke fullt så gode muslimske barn, omfatter blant annet unger som myrdes for å ikke lage runde nok brød, for å ikke dekke håret under måltidet, for å få dårlige karakterer, eller for å ønske å leve et normalt liv.
En annen fiffig variant av islamsk sharialov er muslimen som voldtok og drepte sin datter, og ble løslatt da han gikk med på å betale blodpenger til barnets etterlatte (seg selv). Allah er i sannhet vis og nåderik.
Gode muslimers barnedrap er som vist, hjemlet i sharialoven. Den bakenforliggende koranske hjemmelen er 18:74, der det fremgår at å drepe et uskyldig barn er forbudt. Antitetisk innebærer dette at å drepe et skyldig barn er helt ok. Ulempen for barnet er jo at i islam er det så mange regler å forholde seg til at intet levende menneske er i stand til å overholde alle, ergo; skyldig. Muslimsk logikk er egnet til å fremkalle ståpels på normale mennesker.
Muslimenes drap på «vantro» barn er et kapittel for seg, i den forstand at det hjemles i en annen artikkel i sharialoven, [RoT o1.2 (2)]. Pedofeten Muhammed selv godkjente drap på ikkemuslimske kvinner og barn. Koranen 5:32 hjemler drap på a l l e mennesker som ikke er muslimer. Drap på kvinner og barn er en helt rutinemessig affære i islams krig mot menneskeheten. Islam er i sannhet en vakker ideologi, for morderiske hensynsløse psykopater.
Storbritannia har i årevis tillatt de onde muslimske shariadomstolene å operere på sivilisert jord, til stor skade for bla muslimske kvinner. Erna Solberg anser islams ondskap som en berikelse. Erna ville innføre shariadomstoler i Norge i 2003. Til høsten er det valg. Ta ansvar. Redd våre barn fra Erna og fra islams ondskap.