De senere årene har det gått inflasjon i såkalte samfunnsdebattanter som formidler mer eller mindre falske fremstillinger av virkeligheten, i den hensikt å skape illusjonen om at gode nordmenn slett ikke behøver å frykte nærværet av gode muslimer. Dette til tross for at 1400 års verdenshistorie dokumenterer at en slik illusjon er et korthus bygget på sandgrunn.
Hamza Ansari. God muslim, ergo dårlig nordmann.
Muhammed, løgner og forbilde for muslimene
Muslimene erklærte krig mot menneskeheten i 622. Siden har krigen pågått, med varierende intensitet og våpen. I vår tid er hijra og demografisk krigføring mest fremtredende metodikk i Vesten. En ivrig Allahs soldat er Hamza Ansari. Han driver jihad med pennen, og fremmer Allahs sak i offentligheten både støtt og stadig. Nå sist har han kastet seg på bølgen av gode muslimer og dårlige nordmenn som gir Sylvi Listhaug pepper for å gjøre jobben sin. I Dagbladet spør Ansari retorisk om det må et blodbad til, før vi forstår hvilket alvor vi befinner oss i. For egen del må jeg få opplyse at jeg har kjent til realitetene omkring stundens alvor i mange år, herr Ansari, det er derfor jeg bruker tid på folkeopplysning om islams ondskap.
Det patetiske angrepene hans på Listhaug, Trump og vestlig oppvåkning generelt, får vi sette på kontoen for frustrerte utbrudd over uventede hindringer i prosessen med å islamisere Vesten. Sett i sammenheng med tidligere uttalelser fra Ansari, jf nedenfor, er det derimot grunn til å reagere, og kanskje sette ham på listen over muslimer som bør døgnovervåkes.
Ansari har tidligere gjort seg bemerket som en gedigen luremuslim. Eksempelvis da han leverte et hyklersk angrep på Mulla Krekar i 2015. Den mest iøyenfallende falskheten i Ansaris anførsler den gang, var at han anførte behov for å konfrontere Krekar med teologiske argumenter, men unnlot likevel å gjøre nettopp dette. Årsaken er åpenbar for alle som vet noe om islam; Mulla Krekar er en ærlig og god muslim. Krekar har teologien og profeten på sin side. Hamza Ansari er en luremuslim som forsøker å tilsløre realitetene. De vantro må for all del ikke få kunnskap om Allahs onde plan for å utslette oss.
Ansari deltok i debatten på Sliperiet i Larvik, der Hodne og Bayan sin disputt over shariauniformering var et tema. Foruten å være sykelig opptatt av det konstruerte stigmatiseringsverktøyet «islamofobi», viste Ansari den gang tydelig sitt muslimske sinnelag. Gode muslimer bruker jo som kjent vestlige samfunns frihet og demokrati, for å ødelegge vår frihet og demokrati. Ansaris kjepphest var at liberale prinsipper tilsier at muslimske kvinner må tillates å flagge tilhørighet til en ond erobrerideologi. Å nekte shariauniformering av muslimske kvinner vil «nøre opp under en motreaksjon fra muslimer» truet Ansari med. Dersom jeg hadde sagt noe tilsvarende, ville jeg hatt PST på døra før jeg hadde rukket hjem, den kvelden.
Ansari markerer seg ikke bare med trusler. Han er også blant de tydeligste og sterkeste muslimske forkynnere av usannheter. Dette skyldes kanskje at han er flasket opp i løgneren Tahir Ul Qadri sin Minhaj moske i Enebakkveien.
Allah har utnevnt muslimene til Übermensch i koranen 3:110. I all beskjedenhet anser Hamza Ansari seg å tilhøre kremen av dette herrefolket. Siden Dagbladet er blant de mest iherdige i prosessen med å gjøre kål på vestlig sivilisasjon og erstatte den med tilbakestående islamsk barbari, så har Ansari klippekort på levering av innlegg der. I 2015 kunne han således meddele almennheten at hans profet Muhammed var en hyggelig fyr. Faktisk så hyggelig at Ansari fremsetter den dristige påstanden at «Profeten Muhammed stod for harmoni, sameksistens og likeverd, intet annet».
Jeg kan ikke huske å ha observert en mer åpenbar løgn.
Om Muhammeds liv vet vi en del, fra Ibn Ishaqs Sira. Vi har også hadither i haugevis å krydre biografien med. Samtidig vet vi at det var Muhammed som bragte koranens åpenbaringer ut til folket. I imponerende grad ser man at de koranske åpenbaringer sammenfaller med Muhammeds jordiske behov til enhver tid. Det vi ikke vet, er om Muhammed var en ærlig fyr som bare var mentalt syk, og trodde han fikk åpenbaringer, at Muhammed faktisk ble besatt av Satan i hulen og ble lurt til å tro at ondskapen han lærte faktisk var Guds vilje, eller om Muhammed bare var en god muslimsk løgner som konstruerte ideologien som et verktøy for å virkeliggjøre sine erobrerambisjoner. (Det er helt utenkelig at en ekte Gud kan være så ond som muslimenes Allah. Vi kan derfor utelukke at Muhammeds åpenbaringer var ekte åpenbaringer fra en himmelsk skaper/gudeskikkelse).
Harmoni defineres bla som samstemmighet. Slik sett kan man jo på et vis anføre at Muhammed sto for samstemmighet. Koranen slår fast at alle mennesker skal følge samme ideologi, og de som nekter, skal drepes, slavebindes eller «frivillig» konverteres til islam. Harmoni brukes av Ansari for å beskrive Muhammeds totalitære islamofascisme. Ansari misbruker et plussord for å hvitvaske en ond profet.
Sameksistens var på sitt vis en kjepphest for den godeste Muhammed. «La det ikke være en eneste jøde og kristen igjen i Arabia, pep han med sin siste utpust før han krøp i pennalet i 632. Da blir det jo enkelt for den homogene masse med ørkenbarbarer å sameksistere. Kort etter, da muslimene startet sine erobringstokter til MØ, østover til Kinas grense og vestover til Atlanterhavet, besto sameksistensen i at muslimene invaderte, plyndret, myrdet, voldtok og slavebandt landenes rettmessige innbyggere. Muslimene var Allahs utpekte herrefolk, og de vantro var slaver. Men det var jo en slags sameksistens. Ansari hevder jo ikke at Muhammed foreskrev sameksistens på like vilkår. Og for muslimene var det viktig å ha vantro slaver og dhimmier som kunne arbeide og generere inntekter og skatter til kalifatet, mens muslimene henga seg til islamske aktiviteter - som voldtekt, plyndring og drap i varierte former. Av denne grunn viser verdenshistorien at muslimene for eksempel etter invasjonen av det indiske subkontinent vegret seg for å tvinge de vantro til å velge mellom konvertering eller sverdet. Det var praktisk å ha treller. I Tyrkia ble vantro nektet å konvertere, fordi det ville svekke skatteinntekten fra jizyaen. Islam har aldri hatt som mål å gjøre verdens innbyggere til muslimer. Allah har skapt noen av oss til å være vantro undermennesker, slaver for muslimene, og fyllmasse i helvete. Han sier det ihvertfall selv.
Likeverd er et begrep som Hamza skal slite mye med å underbygge, dersom en legger til grunn at fenomenet skal omfatte kvinner og menn, frie og slaver, muslimer og ikkemuslimer. Den konstaterbare forskjellen på kvinner og menns vilkår, speiler kartet for islam sin infisering av verdens land. Det er altså ikke bare islams teologi som er kvinnefiendtlig. Muslimene etterlever den også beviselig. Islam selv sanksjonerer slaveriet. Muhammed hadde slaver. Derfor består slaveri i islamske stater til evig tid. Likeverd mellom muslim og ikkemuslim er en umulighet siden Allah har utropt muslimen til overmenneske, og de vantro i følge Allah er verre enn dyr. Koranen har 527 vers med intoleranse mot vantro som garanterer evig undertrykkelse og hat fra muslimenes side, og ditto fravær av likeverd.
Ut i fra en moderne vestlig forståelse av begrepene, har ikke Hamza objektivt sett noe grunnlag for å hevde at Muhammed sto for harmoni, sameksistens og likeverd. Muhammed kan muligens ha fremsatt en perifer anførsel om at det skal herske harmoni, sameksistens og likeverd mellom frie, muslimske menn. Dette har i så fall absolutt ingen relevans i vår tid og i vår kulturkrets, hvor likhet og likeverd forutsettes å gå på tvers av blant annet kjønn, livssyn og sosial status. Ikke bare fremsetter Ansari disse ubegrunnede plussordene om profeten, han hevder at disse tre ordene – og intet annet– beskriver Muhammeds gjøren og laden. De tre plussordene kan man diskutere, og være uenige om. At Muhammed utelukkende må beskrives ved disse tre ordene er beviselig ikke riktig.
For eksempel kan det fastslås at Muhammed var en skruppelløs snikmorder, morder og massemorder. Muhammed var også en terrorist av episke dimensjoner, og han var stolt av det. Muhammeds kvinnehat, perverterte seksualmoral, mentale forstyrrelser og predatoradferd, er blant noen av profetens øvrige karaktertrekk som Hamza Ansari glemmer å trekke frem. Det må således anses bevist at vesentlig mer enn Ansaris tre plussord er påkrevet for å gi et korrekt bilde av den historiske personen Muhammed.
Når Hamza Ansari fremfører uriktige påstander om Muhammeds liv, påstander som tydelig strider mot informasjonen i islams egne hellige skrifter, og budbringeren (Ansari) forutsetningsvis er kjent med innholdet i trilogien – Da må vi konkludere med at Hamza Ansari er en løgner. Men han er neppe en patologisk lystløgner. Løgnene hans har sannsynligvis det samme motiv som alle andre luremuslimske samfunnsdebattanter; Lure de vantro til passivitet, inntil islam i Norge har kapasiteter til å oppfylle Allahs befaling, og tilintetgjøre de vantros gudløse (uislamske) styre, og gjøre Allahs religion enerådende.
It’s all in the Quran!
Slike sleipe og falske påstander tillates spredd via våre sosialistiske og ekstremliberale nyhetsmedier. Slik gis luremuslimer potensiale til å lure det norske folk med muslimløgnene sine. Dersom Ansaris formål med uttalelsene hadde vært å delegitimere de ekstreme (i betydningen voldstilbøyelige) islamistene, så måtte anførslene nødvendigvis vært ledsaget av teologiske konkrete henvisninger. Fraværet av slikt forteller oss at Ansaris eventyr er formidlet i hensikt å forlede de vantro. Hamza Ansari er derfor farligere for Norge enn skjeggefantene i Potetens Umma. De sistnevnte sier ting rett fra levra, og blir derfor verbalt sablet ned av «vanlige» muslimer - snikislamister - som er sure på ekstremislamistene fordi sistnevnte forteller de vantro om Allahs onde plan, før tiden er inne.
Det hele blir litt som da Al Qaidas Ayman Al Zawahiri i sitt brev 9.7.2005 kritiserte Abu Musab al-Zarqawi for utstrakt voldsbruk i Irak. Kritikken innebar ingen påstand om at voldsbruken var uislamsk (for det var den jo ikke), men omstendighetene var etter al-Zawahiris syn ikke de rette ennå. De gode muslimer burde ha ventet litt med barbariet sitt. Terroristenes gradvise manipulering av befolkningen var ikke kommet langt nok til at det ekte usminkede islamske barbari ville bli applaudert av muslimer flest. På samme måte tenker muslimske samfunnsdebattanter i Norge. Islams ondskap må skjules, tilsløres og omskrives, slik at de skitne norske vantro ikke lukter lunta før det smeller. Og smelle vil det. Det er ikke for ingenting at islam definerer vårt land som «Krigens Hus».
Men en ting skal muslimske løgnere i Norge ha kred for; De er gode muslimer i den forstand at de følger Muhammeds eksempel. I en hadith sier Muhammed selv at han er en løgner som du ikke må stole på.
Nå som islamismen er på fremmarsj er dette en tendens som må slås hardt ned på, og ikke møtes med likegyldige antakelser om at «dette går bra». Slike illusjoner er egnet til å medføre sivilisasjonens endelikt.