Shoaib Sultan bekrefter ekstremisme i moskeene

I forbindelse med den pågående rettsaken mot Ubaydullah Hussein kommer det frem at Shoaib Sultan innrømmer at ekstreme muslimer rekrutterer i moskeene. Med tanke på at terror, jihad, plyndring, undertrykkelse, voldtekt og drap på vantro er det bærende og mest sentrale konseptet i islam – så er det på ingen måte overraskende hva som foregår i moskeene. Uten det fenomenet som Sultan gir inntrykk av å være bekymret for, så ville ikke islam eksistert i dag. Det er barbariet som er islams varemerke, og som har motivert gode muslimer til dyst siden 622. Islam var en liten sekt på hundre medlemmer, før barbariet ble autorisert som foretrukken arbeidsmetodikk i spredning av den islamske pesten.   

Realiteten er at tilnærmelsesvis alt som skjer i moskeene  e r  ekstremt, sett med siviliserte vestlige briller. Indoktrinering av småunger, islamkurs for konvertitter, fredagsbønn, etc. Det er intet i islam som er godt for ikkemuslimer. Javisst finnes det forskjellige grader av god muslimsk oppførsel (ekstremisme). Ubaydullah Hussain er selv for feig til å dra til Syria. Han hekter svake sjeler, som faller for Allahs lovnader om jomfruer og evig ereksjon i Paradis. Disse gode muslimer blir ofte betegnet som mer ekstreme enn for eksempel islamister av typen Muhammad Usman Rana. Realiteten er at  a l l e  islamister i sin natur er ekstreme idet de søker å oppfylle Allahs befaling om å ødelegge enhver nasjon som ikke er islamsk, og å innføre sharia i det okkuperte området.

Rabita er én av moskéene der gode muslimer forvandles til enda bedre muslimer, med det dertil hørende begjæret etter å myrde, herje og undertrykke vantro for Allahs sak. Rabita er en tentakkel på det sleipe uhyret som kalles Det Onde Muslimske Brorskapet. Shoaib Sultan anbefaler denne moskeen for konvertitter, til tross for at den slik HRS dokumenterer, «bedriver anti-integreringsarbeid og undergraving av demokratiet». Som jeg gjentatte ganger tidligere har påpekt, så har dette Brorskapet som dokumentert formål å tilintetgjøre den vestlige sivilisasjon. Dette er et faktum, og Sultan må være tilbakestående dersom han ikke vet dette. Likevel plager det ham åpenbart ikke det minste å henvise svake søkende sjeler til dette menneskefiendtlige miljøet.

Hva sier det oss om Shoaib Sultans intensjoner med sitt virke i de vantros land?

Shoaib Sultan selv tilhørte den al-Qaidavennlige kulten ICC. Ikke noe bedre det. ICC står for et bedervet maududiinspirert menneskesyn. Shoaib Sultan står slik tilsynelatende med begge beina godt plantet i to gigantiske islamistiske møkkruker. Med et slikt utgangspunkt er det altså at han uttrykker bekymring for at islamistiske ekstremister bruker moskeene som rekrutteringsarena. For ordens skyld gjentar jeg; Enhver islamist er en ekstremist, idet hans mål er å underlegge verden islamsk overherredømme.

Min bekymring strekker seg adskillig videre enn Sultan sin. Men så har jeg trolig en helt annen agenda enn den godeste Sultan (husk at alt som er godt for islam er dårlig for Norge). For folk som ønsker å videreføre Norge som en demokratisk nasjon fundamentert på humanistiske verdier slik de fremgår av vår nåværende Grunnlov, vil det i realiteten være av underordnet betydning hvorvidt den muslimske ekstremisten er en ekstremist av typen Ubaydullah Hussein, eller en ekstremist av typen som vil overta landet med sivilisasjonsjihad - ved list og lempe og demografisk krigføring, fremfor den mer slitsomme (og farlige) konvensjonelle krigføringen.  

For fremtidige generasjoner etniske nordmenn (samt ekte ikkemuslimske flyktninger i Norge) vil det være likegyldig hvilken metode de gode muslimene benyttet da de overtok Norge og omgjorde landet til et islamsk helvete på jord.

Om en moské i Oslo – eller en hvilken som helst annen ansamling av gode muslimer – skulle motivere en ekstremist til å reise til Syria og bli bombet til lungemos av russerne, så ville det faktisk være mye bedre for menneskeheten, enn at moskéene utdanner folk i islams ondskap, hvoretter disse tikkende bombene (noen ganger bokstavelig talt), rusler rundt i våre nærområder, potensielle morderzombier som kan klikke på et øyeblikk og bestemme seg for at de vil bli enda bedre muslimer (sudden jihad syndrome), og slik sikre seg billett til Paradis ved å kverke noen skitne vantro. Gode muslimske ekstremister som feks ved å engasjere seg politisk søker å gjøre kål på vår sivilisasjon, er heller ikke mindre farlige for oss enn de mer triggerhappy muslimene. Enhver muslim som stikker hodet inn i en moské vil nødvendigvis komme ut igjen, fylt med islamsk visdom. Og islam har én overordnet formålsparagraf: Vår undergang. Det har vi Allahs egne forsikringer om.

Moskéene er gigantiske rugekasser for islamske ekstremister av allehånde karakter. Det er fullstendig morbid at den norske stat bidrar til å finansiere disse anstaltene.