Domstolene og hele det norske samfunnet må nå vurdere islam ikke som religion men som galskapens politikk!

Advokat Kyrre Eggen klargjør i sin bok «Ytringsfrihet» at mens menneskerettsdomstolen er vidåpen for minoriteters juridiske rettigheter, vinner ikke «høyreekstreme» fram med sine saker. Domstolen karakteriserer ofte deres saksanlegg som «ubegrunnet».
Dessverre opplevde vi også under hovedforhandlingene i Jæren tingrett en ekstrem tilbakeholdenhet fra forsvarets side med å fremstille islams sanne politiske ansikt – slik Hodne ser dette ansiktet – og som hele samfunnet i hovedsak burde ha sett på samme måte.

Merete Hodne var egentlig forhåndsdømt uten sjanse til å vinne fram – på samme måte som norske motstandsfolk var det under krigen. Forsvaret hadde åpenbart nådd lenger dersom man hadde fått fram det islam Merete Hodne kjemper mot – et ensrettet og barbarisk islam hvis formål blant annet er å invadere og ødelegge Europa.

Rettens begrunnelse
I domspremissene blir det hevdet at «Hodnes uttalelse om at hun ikke har noen problemer med religionen islam», står ikke til troende.» Videre: «Retten viser til at tiltalte over lang tid har vært engasjert i flere islamkritiske organisasjoner. Hun har i sin forklaring under hovedforhandlingen bekreftet at hun ofte offentlig har snakket nedsettende om muslimer og islam. I facebook-kommentar fra tiltalte heter det bl. a.: «Islam er mye verre enn nazisme …Likevel ønskes islam og muslimer velkommen med åpne armer…Forstå det den som kan. Nå sist nektet jeg å ta inn to hijabkledde damer i salongen min. Ønsker ikke ondskapen inn dørene der jeg kan bestemme.
Retten er ikke i tvil om at tiltalte handlet forsettelig, nemlig at hun med vitende og vilje diskriminerte Bayan ved å vise henne vekk fra salongen fordi Bayan var muslim.«

Retten tar feil
Ingen SIAN-medlemmer hadde hatt noe imot «religionen islam» - dersom islam hadde vært en religion på linje med f. eks. kristendommen eller andre verdensreligioner. Islam er imidlertid ingen religion slik vi oppfatter begrepets innhold i Vesten, men politikk fra A til Å. Det var ikke et dypt troende menneske Hodne avviste, men en aktivistisk politisk person med gruppetilhørighet og den samme uniformen som brukes i de islamske miljøer som steiner kvinner.
Retten finner det åpenbart kritikkverdig at Merete Hodne «ofte og offentlig har snakket nedsettende om islam». Hva er det kritikkverdige og straffbare ved ytringsfrihetsutøvelse knyttet til politiske bevegelser og deres tilhengere? Er det straffbart å snakke «nedsettende» om nazisme og de som bruker prangende nazistiske symboler?
Retten mener åpenbart at det er å gå over streken å sammenligne islam med andre totalitære bevegelser – men sannheten er da vitterlig og det er hevdet av utallige samfunnsaktører over hele verden – at islam er en ensrettet ideologi hvor muslimske lederskap i 57 muslimske stater holder innbyggerne i et politisk-religiøst fangenskap i slaverilignende samfunn.
Det er sant – utallige ganger har Merete Hodne stått på stands og advart mot det islamske barbariet. Hun er et av få mennesker i dette land som kan islam. Hun har merket seg blant annet islamismens mest omtalte kampskrift, «Milepæler» av egypteren Sayyid Qutb, der han skriver: «Islam kan ikke stanse opp ved geografiske grenser eller holde seg innenfor etniske rammer. Alle konkrete hindringer fra statsmaktenes side må islam fjerne med makt. Islam skal befri menneskene på jorden. Menneskene skal ikke tjene mennesker, men Allah.»
Nordmenn har ikke noe imot religiøse bønner i moskeen og i synagogen, men de fleste har imot Koranens, imamenes og islamistenes hatfylte oppfordringer til vold mot vantro, det sekulære samfunn og de vestlige verdier. Heller ikke har vi noe imot religiøse pilgrimsreiser, men når ikke-muslimer i Mekka blir drept, når dødsstraff utstedes for frafall og når Koranen er grunnloven i det islamske samfunn da er religionen blitt politikk. Når den samme «religionen» på politisk grunnlag terroriserer en hel verden er det ikke lenger tale om en fredelig religion – slik vi her i Vesten forstår begrepsinnholdet – da er islam en krigsreligion som truer freden og friheten. Det skremmende er at de som fronter disse «verdiene» er tilhenger av den samme politikken og den samme troen som Malika Bayan.
Hijab symboliserer islam, sharia, segregering og avstandtagen fra det norske samfunn. Det er et faktum at Malika Bayan har den samme tros-tilhørighet som 100.000 muslimske terrorsympatisører. Bare siden 9. september 2001 – er utført omkring 25.000 islamske terrorhandlinger med over 100.000 døde. En hær på 700 politisoldater forsøker å verne norske borgere mot ondskapen.
Det er dette systemet, dette totalitære politiske regimet og deres tilhengere Merete Hodne vender seg mot – ikke mot de som har en religiøs ikke-voldelig tro.

Samstemmighet
Den egyptisk/jødiske filosofen Hassan Hanafi sier det slik: «Islam og politikk har fra begynnelsen av vært tett sammenflettet. Teori og praksis skal være det samme innenfor islamsk tenkning. De troende skal sette ut teorier og ideer i praksis. Skillet mellom religion og politikk er kunstig. Islam er politikk.»
Redaktøren i Charlie Hebdo, Gérard Biard, sa i sitt foredrag under Arendalsuken i fjor: «I prinsippet er det lov å si at Koranen er noe dritt. Når det blir bestemt at Koranen skal brukes som fundament for en stat, når den blir et instrument for å regulere samfunnet, må den behandles på samme måte som andre politiske plattformer.»
Boken «Vold og islam» som ble gitt ut på Solum forlag i år omhandler samtaler med Houria Abdelouahed, oversatt fra fransk av Tom Lotherington. Her noen sentenser fra boka i stikkordsform:
«Muslimsk tro tvang seg fram med makt og vold».
–«Av Koranens 3000 vers handler 518 om straff. De som er vantro er verdiløse i denne verden og den kommende.»
–«Man kan trygt si at volden er iboende i islam.»
–«De som våger ikke å adlyde, «får lenker og kjeder om halsen, og de slepes inn i kokende vann, og deretter styrtes i ilden.»
–«Volden antar en hellig karakter, for den forsvarer det hellige.»
–«Den voldsomme kraften i den islamske fremveksten er det store fenomenet i vår tid. Dette er undervurdert av de fleste av våre samtidige – og den vestlige verden synes uforberedt på å møte problemet islam.»
–«Hvordan kan islam, som godtar at jøden eller den kristne forlater sin religion for å konvertere til islam, nekte noen som er født muslim å velge en annen religion?»
–«Det finnes ikke en moderat islam og en ekstremistisk islam, en sann islam og en falsk islam. Det er én islam.»
–«Mennesket er skapt for å være muslim og tjene islam.»
–«Islam er en religion som uløselig er knyttet til makten.»

Merete Hodne er så visst ikke den eneste som har karakterisert islamisme som nazisme, noe som retten åpenbart er bestyrtet over. Tidligere stortingsrepresentant og forfatter Hallgrim Berg skriver i sin bok «Demokrati eller islamisme»: «Som totalitær ideologi stiller islamismen i klasse med nazismen, fascismen og kommunismen, men er endå fårlegare fordi politikk og religion, stat og nasjon er eitt og det same.»

Hijab politisk uniform
Dessverre gjorde ikke forsvaret retten oppmerksom på norsk-irakeren og forfatteren Walid Al-Kubaisi sin artikkel om hijab-problematikken i Fri Tanke – oppdatert 11.02.09. Her heter det: «Hijaben er en politisk uniform som ble oppfunnet av de islamistiske Muslimbrødrene for drøyt 60 år siden.»
Leksikalsk versjon: «Da hijab kom i alminnelig bruk, hadde dette sammenheng med en islamsk vekkelse i Midtøsten på 1970-tallet. Her var den nye islamske drakten et politisk signal.»
I Iran og Saudi-Arabia er den islamske drakten påbudt ved lov, også for ikke-muslimer.»
I 2007 raste debatten i Danmark. Dansk folkeparti sammenlignet hijab med hakekorset.
I 2005 avsa den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg en dom der det ble slått fast at Tyrkias forbud mot bruk av hijab ved landets universiteter ikke var i strid med menneskerettighetene. Ifølge domstolen er forbudet i tråd med verdiene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Politisk aktivist
Det er åpenbart at konvertitten Malika Bayan opererer på bakrommet som en pro-islamsk aktivist, understøttet av bl. a. Noor og islam-vennen Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter. Når Berglund Steen er blitt varm i debatten mot islamkritikk, går han helt «bananas» – som i Studentersamfunnet i Bergen da han ville ha forbud mot organisasjoner som SIAN fordi en slik organisasjon representerer en fare for folkemord.
Det praktiske spørsmålet som henger i luften er: Hvorfor dro Bayan den 8 kilometer lange veien fra Nærbø der det er 16 frisørsalonger – til Merete Hodnes frisørsalong på Bryne – for å spørre etter pris på farging av hår?
Også her har Antirasistisk senter et forklaringsproblem.
Som enhver vil forstå handler denne saken om barbariet islam, sharia-terroren og islamsk symbolpolitikk som ikke har noe med religion å gjøre.

Professor på banen
Professor dr. juris Geir Woxholth kom i dag på banen med et innlgg på VG-nett som er avklarende og befriende. Etter å ha gjennomgått straffelovens § 186 skriver professoren: «Man kan således ikke straffes hvis nektelsen har skjedd på grunn av at man er uenig med personen politisk, fordi personen har rødt hår eller fordi man ikke tåler trynet på ham. Man kan nekte folk varer og tjenester på helt usaklig grunnlag, uten å bli straffet for det. Man kan derfor også straffritt nekte en person å bli klippet, fordi han tropper opp i en nazi-uniform.»
Videre skriver Woxholth: «Det er imidlertid et krav etter loven at man kun kan straffes hvis nektelsen er motivert av en av f. eks. religion. Det betyr at dersom Hodnes nektelse var motivert ut av noe annet, slik hun forklarte, nemlig av politiske grunner, fordi hun anså hijab som symbol på politisk ekstremisme, så rammes dette ikke av loven.»
Dermed er vi tilbake til det SIAN og Hodne i alle år har hevdet – islam er politikk – å kritisere islamisme – og for en frisør er det ikke straffbart å nekte å nekte tjenesteyting til en islamist eller en nazist.

Dommen må ankes til lagmannsretten. Her må forsvaret fokusere enda tydeligere på hva som er sakens egentlige innhold. Dersom retten forsøker seg på en grenseoppgang om hva som er religion og hva som er politikk innen islam, går dommerne seg vill – for her er intet skille – islam er islam. Alt hører til alt.
Norske dommere er helt avhengig av å få informasjon og opplysning via ankeskriv og gjennom hovedforhandlingen. Her må det komme overbevisende fram at Hodne nektet ikke den muslimske kvinnen å få opplysning om pris på farging av hår på grunn av hennes religiøse tro – hun avviste Bayan på grunn av kvinnens politiske ståsted og politiske tilhørighet – til en samfunnsmodell som er på kollisjonskurs med grunnleggende norske og vestlige verdier..
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr
Leder