SIAN holdt stand på Eidsvolls plass 3. september 2016, med taler og brosjyreutdeling.
Tema for dagens brosjyre var dokumentasjon av islams massive brudd på menneskerettighetene. Fylkesmann i Oslo og Akershus, Valgerd Svarstad Haugland, tidligere leder for Kristelig Selvutslettelsesparti gikk forbi, men hadde ikke lyst til å bli informert om islams menneskerettighetsbrudd. Hun er jo selv ansvarlig for brudd på menneskerettighetene til alle ikkemuslimske borgere i Norge, ved hennes medvirkning til den islamske invasjonen i den tiden hun satt på Stortinget.
Talene kan sees her; Stig Andersen I. Mona Solvang, Dag Myhre, Kareem Sadraee, Lars Thorsen, Anna Bråten og Stig Andersen II.
Flere tilstedeværende unge nordmenn hadde, slik vi ikke sjelden opplever, svært vanskelig for å klare å forstå at det er forskjell på ordet «islam» og ordet «muslim». Disse ungdommene er behørlig hjernevasket av dårlige nordmenn i skoleverket. De underbygger på en veldig god måte behovet for SIANs eksistens.
SIAN peker på det problematiske ved de deler av den islamske doktrine som er skadelig for vår sivilisasjon. Vi ønsker selvfølgelig heller ikke å invitere gode muslimer – som følger denne doktrinen – hit. Dersom et menneske ønsker å kalle seg muslim, men fornekter alle de menneskefiendtlige delene av islam, så er ikke vedkommende et problem for oss. Realiteten er dessverre at slike «muslimer» finnes det praktisk talt ikke.
I motsetning til forrige ukes begivenhet på Furuset, var det denne gangen ingen fremmøtte kommunister eller andre apologeter som dukket opp for å visualisere sin egen inkompetanse om islam. Dette ga en rolig atmosfære, som muliggjorde interessante dialoger med publikum.
Etter at vi hadde avsluttet, kom det en iransk flyktningefamilie og takket oss innstendig for at vi opplyste almennheten om hva islam er. Disse menneskene, som har følt islams ondskap på kroppen, er trolig bedre i stand til å vurdere hvorvidt SIAN sin folkeopplysning er basert på realiteter - eller om vi bare er lavpannede rasister, slik en del unge sinte menn med finger’n i været antydet fra publikumsplass. Felles for alle fingerlufterne var at de ikke ønsket en saklig dialog med oss.
Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.