Den 10. desember 1948 ble FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter vedtatt. Dagen har vært markert siden 1950. Etter at islam-dominerte stater har overkjørt og overtatt kontrollen av FN's menneskerettighetsråd, som bl. a. vil forby enhver kritikk av islam, har menneskerettighetsspørsmålene i verdensorganisasjonen utviklet seg til en tragedie. Resolusjonene viser at det angivelig er Israel og USA som er blant de fire verste stater som gjør brudd på menneskerettighetene . De siste årene har 70 prosent av resolusjonene vært rettet mot Israel – ingen mot de massive menneskerettighetsbrudd i de islamske stater. Den 10. desember var jeg på et debattmøte i Kristiansand arrangert av FN-sambandet. Dagen ble omtalt i svulstige ordelag, mens undertegnede sa at det hadde vært mer naturlig å heise FN-flagget på halv stang – ettersom islam har tatt makten i FN's menneskerettighetsråd. «Nå har vi hørt nok», sa en tydelig opphisset deltager i panelet, imam, Akmal Ali, som også er nestleder i Muslimsk Union i Agder. Han fratok meg ordet, overtok styringen og klemte i vei med budskapet fra «fredens religion». Leder av FN-Sambandet, Gunvor Andresen, som var møteleder lot imamen ture fram som han ville.
Det hadde vært flott dersom representanter fra de politiske partier, fra kulturlivet og religiøse grupperinger – hadde markert dagen der man tok avstand fra islams angrep på menneskerettighetene – herunder Kairo-erklæringen fra 1990 – som slår fast at menneskerettighetene skal ses i lys av sharia. Slik ble det ikke i Kristiansand. Hele det mislykkede arrangementet var et talende bevis for at FN og meskerettighetsproblematikken ligger nede for telling.