Det er nesten ikke til å tro. Fredag vil Stortinget behandle regjeringens integreringsmelding. I den sammenheng foreslår kommunalkomiteen: «Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for å trekke økonomisk støtte til trossamfunn som oppfordrer til lovbrudd, tar imot utenlandsk finansiering fra stater som bryter fundamentale menneskerettigheter og andre alvorlige forhold som kan medføre tilbaketrekking av statlig støtte. Regjeringen bes utrede retningslinjer for når slik støtte kan trekkes.» Videre heter det:««det må få konsekvenser at trossamfunn og religiøse ledere fremmer holdninger som strider mot grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og prinsipper, samt holdninger som innskrenker og hemmer integrering og utsetter noen for sterk sosial kontroll. Dette gjelder alle trosretninger.»
Audun Lysbakken (SV) som har fremmet dette forslaget, og han har fått med seg nesten hele kommunalkomiteen. Det betyr at Stortinget vedtar forslaget dersom ikke noe spesielt inntreffer.
Utspillet samsvarer et stykke på vei med den anmodningen SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) første gang fremmet i brev av 13. september 2010 overfor Kulturdepartementet.
Vår henvendelse til departementet for snart 6 år (datert 13. september 2010) hadde denne ordlyd:
Fra: Til
Kulturdepartementet
Hvordan kan Kulturdepartementet forklare at det gis offentlig støtte til islamske trossamfunn – når det er åpenbart at islam ikke fyller lovens krav? Det heter nemlig i § 13 bl. a.: ”Trudomssamfunn kan lata seg registerføra når det ikke med si lære eller sitt arbeid kjem i strid med rett og moral.”
Islam med Hadith og sharia er først og fremst en lovstridig politisk ideologi som fronter hat og krig. Islam anerkjenner verken menneskerettighetene eller demokratiet - og heller ikke norsk lov. Islam er ond politikk basert på et religiøst/politisk totalitært system. Likevel anerkjenner Kulturdepartementet dette trossamfunnet – slik at det kan la seg registerføre – som utløser enorme offentlige summer – både statlig og på kommunalt plan.
Islam i strid med rett og moral
Det må være hevet over enhver tvil at islam ”kjem i strid med rett og moral” Denne læren forkynner:
Drap kan gjengjeldes fri for fri, kvinne for kvinne (Koranen sure 2:173).
Tyven, mann som kvinne, hugg av deres hender, som en gjengjeld de har fortjent (5:42).
En mann kan ha inntil fire koner (4:3-129).
Det er forbudt å gifte seg med hedninger (2:220).
Hvis en kvinne nekter å ha seksuell omgang med sin ektemann, kan mannen slå henne inntil hun føyer seg. (4:38).
Gi horkaren og horkvinnen 100 piskeslag (24:2).
Sprer hat mellom folkegrupper
Dere som tror slutt dere ikke til jøder og kristne (5:56).
Slutt dere ikke til de vantro. Drep dem. Ta ingen som venn eller hjelper. De vantro er en klar fiende for dere. (4:91-102-103).
For jøder og kristne hviler Allahs og menneskenes forbannelse (2:154)
Vi ber om at departementet tar de nødvendige grep, slik at ordningen med offentlig støtte til en lære som representerer middelalderens barbari, opphører.
Med vennlig hilsen
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder
SIAN fikk svar fra departementet 25. oktober 2010 der det heter: «Etter Kulturdepartementets vurdering er det ikke grunnlag for å hevde at islam og dermed samtlige islamske trossamfunn, er i strid med rett og moral, jf. Lov om trudomssamfunn og ymist anna § 13.»
SIAN klaget videre til kontroll og konstitusjonskomiteen der komitéleder var nåværende justisminister, Anders Anundsen. I svaret heter det: «Komiteen er enig i Kulturdepartementets fortolkning av § 13 i lov om trudomssamfunn og ymist anna og kan ikke se at ordningen slik den praktiseres, er i strid med Stortingets vedtak og forutsetninger. Komiteen ser derfor ingen grunn til å foreta nærmere undersøkelser.»
Nå har pipen omsider fått en annen lyd - endelig ser det ut til at Stortinget tar bindet fra øynene og ser hva denne saken dreier seg om.
Så sent som på årsmøtet i 2014 fattet SIAN følgende uttalelse til Stortinget:
«Etter krav fra islamske miljøer innføres stadig nye ordninger rundt om i landet vårt – basert på religiøs tilhørighet – et forhold som skaper motsetninger og konflikter i samfunnet. Vi ber derfor om at regjeringen gjør det klart at i Norge er det norske lover, regler og normer som gjelder. Ingen skal kunne kreve særordninger som er religiøst-kulturelt begrunnet.
Over hele Europa – først og fremst i Belgia, Holland, Frankrike, England og Sverige – ser vi en skremmende utvikling med mulige fremtidige borgerkrigslignende tilstander – som følge av at de politiske myndigheter tillater en masseinnvandring av muslimer som har tilhørighet – ikke til deres nye land ¬– men til islam. De fronter verdier som er uakseptable i et vestlig demokratisk samfunn – og de har en atferd som gjør at etniske nordmenn flytter ut av områder der muslimer flytter inn.
Vi ser med bekymring på at bare de siste årene har 20.000 nordmenn flyttet ut fra Groruddalen i Oslo - mens ca. 2000 fremmedkulturelle, de fleste muslimer, flytter inn hvert år.
– Det islamsk-religiøse «politiet» i Oslo øst trakasserer og hetser jenter som ikke følger det islamske klespåbudet.
– Muslimer som spiser under ramadan blir antastet av truende islamister som krever at islamske tvangspåbud følges.
– Det kreves egne bønnerom på skoler og universiteter.
– Egne dager for muslimske kvinner innføres i offentlige badeanlegg – der de besøkende går i svømmebassenget med klær på.
– Muslimer krever fritak fra arbeid og skole når de skal utføre sine «religiøse plikter».
– Barn tvinges til å gå på Koran-skoler uten tilsyn fra myndighetene.
– I islamske hjem lever unge kvinner nesten som i et fengsel.
– Kvinnelig muslimsk helsepersonell kan ikke pleie menn i sykehjem.
– Muslimer krever at islamske demonstrasjonsplagg som burka, niqab og hijab skal godtas i det offentlige rom.
– Det kreves segregerte klasser for gutter og jenter.
– Homofile blir hetset med ropene: «Måtte Allah forbanne deg.»
– Kvinner våger ikke å gå vestlig kledd i områder hvor de plutselig kan bli omringet av «islams voktere».
– Muslimske kvinner oppnår ikke reell skilsmisse gjennom norsk lovgivning – uten kontrasignering fra det religiøse lederskap.
– Halalmat – som er et resultat av en slaktemetode som er i strid med dyrevernloven – kreves i alle kantiner – offentlige så vel som i private.
– Muslimske kvinner krever rett til ikke å håndhilse på menn.
– Drosjesjåfører nekter å ta med blindehund, fordi en hund ifølge islam er et urent dyr.
– Barnehageassistenten krever ikke å servere til barna mat som er av gris - fordi maten angivelig er uren.
– Den muslimske kassadamen i butikken kan ikke slå inn pris på alkoholholdige drikker – fordi det er forbudt for en muslim å ha befatning med alkohol.
Vi har nå ca. 200.000 muslimer her i landet – som allerede er en politisk maktfaktor.
Mange ser på islam som en trussel for kommende generasjoner – fordi ufred og krig er et særtrekk ved islam.
Vi mener det er uakseptabelt at det offentlige hvert år bevilger ca. 300 millioner kroner til fremme av denne religionen – som i virkeligheten er en ensrettet politisk- religiøs ideologi. Italienske myndigheter har fratatt det islamske trossamfunn statsstøtte – fordi islam anses ikke som en religion i Italia. Samme diskusjon har man i Spania. I Sverige og England, og de senere år i Norge, er segregering av muslimske grupper blitt et stort problem. Dette kommer ikke bare av tilbud og pris på boligmarkedet, men islamsk lære som baserer seg på muslimers holdning til ikke-troende.
Vi ber regjeringen sette ned et utvalg for å vurdere om islam i teori og praksis er en religion – slik vi oppfatter religionsbegrepet i den vestlige verden – eller om vi har å gjøre med en totalitær politisk-religiøs samfunnsmodell – som er på kollisjonskurs med norske og vestlige verdier.»
Det er all grunn til å imøtese Stortingets behandling av kommunalkomiteens forslag med spenning – men kanskje ikke vi skal ha for store forventninger?
Stopp islamiseringen av Norge,
Agder avd.
I tilknytning til innstillingen fra Stålsett-utvalget om «Det livssynsåpne samfunn». Fremmet SIAN følgende brev til Stortinget der det heter:
«Det er uakseptabelt at Staten med sin tilskuddsordning til religions- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, finansierer islamske trossamfunn; hvis lære er i strid med menneskerettighetene, norsk lov, etiske normer og regler. Det vises her til mail-brev til Kulturdepartementet datert 13. september 2010 hvor SIAN har redegjort nærmere for disse forhold. Staten kommer i strid med seg selv når det offentlige finansierer ulovlig religiøs virksomhet som etter sin art handler om politikk. Det fremgår av «Lov om trudomssamfunn og ymist anna» - at Staten skal ikke gi støtte til trossamfunn dersom disse «kjem i strid med rett og moral». SIAN ber om at det nedsettes en offentlig bredt sammensatt kommisjon som får i oppdrag å vurdere om islam «med si lære og sitt arbeid kjem i strid med rett og moral». SIAN bør være representert i en slik kommisjon.»
Det er SV-leder Audun Solbakken som har fått hele Stortinget med seg på dette oppsiktsvekkende forslaget – et forslag som går i retning av at nå vil politikerne sette foten ned overfor islam. Dessverre er det slik at selve ordet islam ikke nevnes, men derimot «alle religioner» som oppfordrer til lovbrudd. Det er imidlertid ingen tvil om at dette dreier seg om islam - idet ingen andre trossamfunn tar imot «utenlandsk finansiering fra stater som bryter fundamentale menneskerettigheter». Forslaget fra kommunalkomiteen er i samsvar med Stålsett-utvalgets innstilling - der det bl. a. heter: «Statens aktive tros- og livssynspolitikk må i sin utforming vurderes opp mot sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling.»
Stortinget maner fram rene hvepsebolet når det vedtar: «Regjeringen bes utrede retningslinjer for når slik støtte kan trekkes.» Her vil man få mot seg hele det islamske miljøet i landet, samt de mange sympatisører og islam-vennlig eksperter som vil fortelle at dersom man forskjellsbehandler islam i forhold til de andre religionene er det i strid med religionsfriheten. Det blir heftig dersom regjeringen konkret skal trekke fram fra den islamske lære det som «strider mot norsk lov, menneskerettighetene og andre alvorlige forhold.» Den striden må imidlertid politikerne ta dersom man vil sette foten ned overfor islams onde budskap og brutale lære.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr
leder
.