Medmenneskelighet eller islam.

Ramadan er over oss igjen. Muslimer kappes i denne måneden om å fremstå mest gudfryktig.Gode muslimer fråtser og slafser mat etter mørkets frembrudd. Dette skal visstnok få dem til å tenke på de stakkars sultne barna i Afrika. Norske barn som nekter å fortære levergryten eller blodpuddingen, blir oppfordret til å tenke på de stakkars sultne barna i Afrika. Vi tenker da på barna i Afrika uten å reflektere over det presumptivt sultne  negerbarnets religion. Dette i motsetning til muslimene. Når gode muslimer i disse dager fråtser i mat natterstid, tenker de utelukkende på de stakkars – muslimske - barna i Afrika. Muslimsk medfølelse og nestekjærlighet er nemlig eksklusivt forbeholdt andre muslimer. Dette er ett av mange eksempler på at islam er en bedervet ideologi.

Den hyklerske muslimske fråtsingen natterstid og den umoralske muslimske ignoreringen av ikkemuslimske fattige og nødstedte er ikke de eneste særtrekkene ved den islamske hyklerifestivalen ramadan. Muslimenes hellige måned er nemlig også høytid for den utbredte  muslimske skikken med å myrde og lemleste ikkemuslimer. Gode muslimer over hele verden markere ramadan ved å vise islams sanne og ondskapsfulle ansikt overfor ikkemuslimene. Ramadan er måneden da muslimer formanes til å fornye og fordype sin hengivenhet til Allah. Og som kjent er det én ting Allah setter pris på fremfor alt annet; muslimske myrderier av ikkemuslimske medmennesker. Mens muslimske myrderier er en kjent sak for alle som ikke har stukket hodet dypt i sanden, er det generelle fraværet av medmenneskelighet i islam mindre omtalt. Vi lar derfor de muslimske myrderiene ligge for ett øyeblikk, og ser nærmere på oksymoronet islam og medmenneskelighet.

Muslimer viser ikke medmenneskelighet, kan to skjeggefanter fra ICC konstatere i et intervju med Dagen. Luremuslimene forsøker å hvitvaske en ond ideologi. Siden ICC har frekkhetens nådegave, og antyder at nestekjærlighet er kompatibelt med islam, må vi nødvendigvis bevilge dem noen avsnitt for å konstatere at så ikke er tilfelle, og at deres egen sekt i særdeleshet har liten grunn til å omtale seg som medmenneskelighetens fanebærere. At gode muslimer ikke har noen nestekjærlighet å avse, burde ikke komme som noen overraskelse på de to lærde. Tvert i mot. De burde vel vite meget vel hva den islamske ideologien går ut på. Det har seg nemlig slik at ekte medmenneskelighet ikke eksisterer i islam. Dette kan nok være grunnen til at representantene for ICC ikke klarer å observere fenomenet blant egne trosfeller.

Islamapologeten Elgvin er intervjuet i sakens anledning. Også Elgvins redegjørelse viser at mellommennesklig godhet er forbeholdt de som befinner seg innenfor moskeens vegger. Muslimsk nestekjærlighet overfor ikkemuslimer er tilsynelatende et ubeskrevet blad også for Elgvin.  Som han sier, så er muslimsk nestekjærlighet knyttet til zakat, en av de fem pillarene. I følge Reliance of the Traveller§h8.17 er muslimske myrderier og muslimsk terror blant de etter muslimsk logikk «gode formål» som skal finansieres av de almisser som «medmenneskelige» muslimer donerer i moskeene. Pengene går til terror og propagandaformål for å gavne islams sak slik koranen åpner for. Almissen i islam er med andre ord det motsatte av nestekjærlighet. Den kvalmende omsorg for islams kår i Norge som Elgvin har utvist gjennom flere år som islamklakkør, har tilsynelatende gjort ham blind for umenneskeligheten som ligger i den ideologien han selv arbeider for å fremme, i strid med Norges interesser.

«Nestekjærlighet er noe jeg savner med meg selv og oss muslimer. Vi er dårlig på mellommenneskelige forhold». Dette sa styrelederen i ICC under Åpen moskédag i Islamic Cultural Centre i slutten av januar. Anførselen er korrekt nok, men styrelederen ser ut til å legge skylden for forholdet på muslimene. Det er en avsporing. Fraværet av medmenneskelighet blant muslimer skyldes ikke at norske muslimers trosutøvelse har sklidd ut. Det er rett og slett islam som er genuint umenneskelig. Det er altså islam, og ikke den enkelte muslim, som har skylden for at det er tilnærmet umulig å se tegn til ekte medmenneskelighet blant praktiserende muslimer. De må altså velge; Medmenneskelighet eller islam.

ICC representerer selv noe av det mørkeste og mest umenneskelige ved islam. De er nærmere omtalt i Hege Storhaugs 11. Landeplage. Last ned på denne linken og les dersom du av uforståelige grunner ikke allerede har kjøpt boken. ICC beskrives slik; «en direkte avlegger av ideologien til den fremste islamske mørkemannen i Pakistans historie, Maulana Maududi (...) Maududi  formulerte seg blant annet slik om islams grunnprogram: ”Islam ønsker å utslette alle stater og regjeringer overalt på jordens overflate som er motstander av islams ideologi og program, uansett hvilket land eller nasjon som styrer det.».   

ICC representerer en kult som på ingen måte kjennetegnes av medmenneskelighet. ICC er den norske tentakkelen til det onde religionsfascistiske pakistanske partiet Jamaat-i-islami. Imamen deres i Norge støtter talibanterroristene. Denne gode muslimen har åpenbart de kvaliteter som ICC er ute etter når de skal forme morgendagens «norske» muslimer, for de lar terrortilhengeren  medvirke i oversettelsesarbeidet av en norsk koranutgave. Med imamens talibanhengivenhet er det rimelig grunn til å påregne en ny topp i rekrutteringen av nye «norske» fremmedkrigere til Syria, bare ICC blir ferdig med koranoversettelsen sin.   

Stifter og sjefsideolog Maududi har ikke bare inspirert de gode muslimene i Oslo, men også terrorister som Al-Qaida. Talsperson for ICC mener at Maududi «gjorde mye bra i sin tid». Hva som er «bra» beror tydeligvis veldig på øyet som ser. En ting vi kan kreditere Maududi for, er at han i «Jihad in Islam» side 3 presiserer at islam ikke er en religion «in the conventional sense of the term». Dette har SIAN hevdet lenge. Maududi begrunner dette med at hellig krigføring (jihad) betinger at islam er noe mer enn et regulært religøst forhold mellom mennesket og guden. Konseptet jihad er så vesentlig i islam at det er blitt likestilt med de fem søyler. Uten jihad ville ikke islam eksistert i dag. Det er altså helt andre ting enn medmenneskelighet som er det bærende prinsipp i islam. Maududi og SIAN er enige i at islam er menneskefiendtlig. Som en inkurie nevnes at det er nettopp i dette dønn råtne islamistiske miljøet at Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre  «føler seg hjemme». Så vet vi hvor han har sin lojalitet.      

Sjefsmuslim Maududi  hadde følgende å si om muslimenes religiøse plikter, i «Towards understanding the Quran, kommentar til Sura 2; «Salat, Fast, Zakat, Haj and Jihad have been prescribed for the moral training of the Ummat [Muslim community]». Det å gå til krig mot ikkemuslimer simpelthen fordi vi er ikkemuslimer er altså likestilt i fostringen av nye gode muslimer, som det å gi almisser til fattige, foreldreløse muslimer. Maududi dokumenterer med dette at islam er umenneskelig og barbarisk.

Ovenfor har ICC fått pepper for sin menneskefiendtlige ideologi og sivilisasjonsfiendtlige lederfigurer. Dette må ikke forstås dithen at ICC er unike eller særskilt ekstreme i sin islamforståelse. Norge er befengt med en rekke andre onde islamske sekter som forfekter islams menneskefientlighet på en like god (i islamsk betydning av ordet) måte som det ICC gjør.

Den tidligere muslimske terroristen Walid Shoebat har en ganske annen bedømning av islams forhold til begrepet medmenneskelighet enn luremuslimene fra ICC. I hans bok «Why We Want To Kill You» side 228 sier han (oversatt); «Spør muslimen om man skal bedømmes etter sine ord eller gjerning. Han vil svare gjerning. Hvorfor gjorde han da ingenting når Saddam sendte raketter mot helligdommen i Saudi Arabia? Hvorfor satt han stille da Saddam drepte hundretusenvis av muslimer? Den rasistiske tankegangen i jihad gjør at muslimer ikke bryr seg om at muslimer dreper muslimer. Det eneste de bryr seg om er når ikkemuslimer dreper muslimer. At muslimene ikke gjorde noe for muslimene i Darfur skyldes ikke først og fremst at ofrene var negre, men at ondskapens ideologi naturlig nok ikke er interessert i å befri verden for ondskap». 

Vers 60:1 befaler gode muslimer å ikke nære noen positive følelser for ikkemuslimer.

Vers 60:4 proklamerer ensidig at fiendeskap og hat skal herske mellom muslimer og ikkemuslimer. Verset er en hjørnestein i det islamske hatet mot siviliserte mennesker, Kuffar.  Vers 5:54 har tilsvarende innhold.

Vers 48:29 konstaterer at «de som er med Muhammed er voldsomme mot de vantro, og barmhjertige mot hverandre».

Vers 58:22 maner til muslimsk hat mot muslimenes egne familiemedlemmer når disse er ikkemuslimer. Ibn Kathirs tafsir forteller at verset refererer til gode muslimer som drepte sine ikkemuslimske familiemedlemmer, til stor glede for Muhammed, koranens redaktør.  

Hundrevis av koranvers befaler muslimer å utvise islamsk ondskap i fri utfoldelse mot ikkemuslimer. Ingen koranvers befaler muslimer å være medmennesklige overfor ikkemuslimer. Fordi koranen mangler formaninger om alle menneskers likeverdige status overfor Gud, eller en tilsvarende instruks om alle menneskers juridiske likestilling, er muslimske kulturer og samfunn gjennomsyret av hat, fiendtlighet og fravær av medmenneskelighet overfor ikkemuslimer. Det er umulig å være en god muslim og samtidig føle omsorg og omtanke overfor en person som ikke er muslim.

Luremuslimer eller apologeter som benekter dette faktum må se nærmere på Muhammeds liv og lære. Skal du forstå hva islam er, må du se hen til ideologiens oppfinner. Realiteten er at Muhammed var et uhyre, uten snev av medmenneskelighet å avse for andre enn sin flokk av lojale muhammedanere. Når islams egne hellige skrifter beskriver Muhammed som en umenneskelig figur, er det åpenbart at ideologien hans heller ikke er ment å skulle ha innslag av medmenneskelighet. Muhammeds vesen, hans liv og lære, dokumenterer at en god muslim er et dårlig medmenneske.

Et annet interessant aspekt ved islams umenneskelighet, slik Shoebat er inne på ovenfor, er at gode muslimer heller ikke yter nødhjelp til sine egne, når det er påkrevet.  Årsaken til at muslimsk medmenneskelighet og følgelig også nødhjelp er nærmest ikkeeksisterende, kan være flere.  Allah bestemmer alt. Fatalismen i islam innebærer at alt som vederfares deg er forutbestemt av Allah. Får du himmelen i hodet er det enten fordi Allah synes du fortjener det eller fordi han tester deg. I begge tilfelle er det «feil» av andre muslimer å gripe inn i Allahs business.   

En god muslim hjelper heller ikke en representant for en av de hundrevis av øvrige muslimske sekter som eksisterer. Gode muslimer oppfatter alle andre muslimske sekter som kjetterske, uverdige enhver form for mennesklighet. Et godt eksempel på dette er dødsfallene under siste års hijra. Nevneverdig er også de gode muslimene som nektet å be for vantro dødrofre etter muslimsk terror, fordi det strider med islam å gjøre det. Fraværet av muslimsk nestekjærlighet er også dokumentert under Syria krigen og i Burma.Ved naturkatastrofer i muslimsk område nektes ikkemuslimer nødhjelp. Muslimene dokumenterer ettertrykkelig at de står fast på 600-tallet fortsatt, også hva nestekjærlighet og medmenneskelighet angår. 

Islam har et prinsipp som går under navnet Al-Wara’ Wal-Bara. Det betyr «lojalitet og fiendskap», å elske det Allah elsker og hate det Allah hater. Dette innebærer følgelig at gode muslimer skal hate ikkemuslimer, på samme måte som Allah hater oss, slik han flittig kunngjør i koranen. Videre har gode muslimer plikt til å hjelpe andre muslimer i kampen mot de vantro. Dette inkluderer å skjule terrorister, noe vi så eksempel på i Belgia, etter Paristerroren. Prinsippet innebærer også plikt til å hate,  å sky, å motsette seg og å føre hellig krig mot ikkemuslimene. Nestekjærlighet står ikke på den ganske omfangsrike innholdsfortegnelsen over ting Allah har tilgodesett  de vantro med, i følge koranen. Samtidig er det verdt å merke seg islams skille mellom muslimer, som er et brorskap, og «de andre». Denne sekkeposten omfatter oss ikkemuslimer som faller utenfor og skal drepes, plyndres, voldtas og undertrykkes, alt i henhold til Allahs onde dreiebok for islamsk verdensherredømme. Muslimer plikter altså å hate ikkemuslimer. Dette forholdet samsvarer godt med det faktum at koranen ikke inneholder gyldige befalinger fra Allah som pålegger muslimer å oppføre seg pent mot ikkemuslimer. En islamsk lærd har skrevet bok om det sentrale islamske hatprinsippet Al-Wara’ Wal-Bara. Den kan lasted ned [gratis her]. Boken gir nyttige avklaringer på Allahs forhold til ikkemuslimer, og hvilke krav han stiller til muslimenes omgang med ikkemuslimer. Boken vrimler av eksempler på muslimenes plikt til å hate kuffar – vantro. Alt er behørlig underbygget av den gode muslimske forfatter, med dertil hørende koranvers. Dette er meget viktig kunnskap i disse tider, når Europa er under islamsk invasjon. Den som ikke kjenner sin fiende er dømt til å tape. Islam er helt tydelig på at ideologien selv anser seg som vår fiende, og vi bør ta dens klare budskap alvorlig.

Muslimer har plikt til å opptre på en måte som gavner ummaen. Vi ikkemuslimer er utenfor den kretsen. Den del av menneskeheten som ikke er muslimer, er ikke Allah opptatt av på annet vis enn at han skal bruke oss som fyllmasse i helvete. Koranen 98:6, 3:85, 3:116.

En god muslim som har uttalt seg om muslimsk nestekjærlighet er Ayatollah Khomeini som i «The Little Green Book» Vol 1 Kap 6 kan meddele at «The person who governs the Muslim community must always have its interests at heart and not his own.  This is why Islam has put so many people to death: to safeguard the interests of the Muslim community. Islam has obliterated many tribes because they were sources of corruption and harmful to the welfare of Muslims». Khomeini tilbyr her nok et bevis på at nestekjærlighet i islam er forbeholdt muslimer, og at hat og destruksjon er eneste påregnelige frukt som ikkemuslimer kan høste fra islams tre.

Siden Allahs ord er lov, og Muhammeds (ill)gjerninger er modell for muslimene, er det helt opplagt at ingen god muslim har noe som helst nestekjærlighet å tilby ikkemuslimer. I den grad en muslim er medmenneskelig mot en ikkemuslim (hvilket utvilsomt forekommer), så gjør muslimen dette på tross av islam, ikke på grunn av islam. Den som hevder noe annet farer med usannheter.

Når vi skal evaluere slike friske anførsler fra muslimer i offentligheten, som det ICC har fremsatt jamfør ovenfor, ville det gjort jobben lettere om de hadde henvist til skriftsteder til støtte for sine uttalelser. Det gjør muslimer sjelden eller aldri. Når vi er avskåret fra evaluering av muslimenes hjemler for sine påstander, får vi heller ta en kikk på det som for normale lesere fremstår som den islamske trilogiens åpenbare hovedbudskap;

Koranen inneholder 527 vers med intoleranse mot ikkemuslimer.

Koranen inneholder 109 vers som foreskriver voldsbruk mot ikkemuslimer.

Koranen inneholder 164 vers som omhandler hellig krig (jihad) mot ikkemuslimer.

Koranen inneholder  - 0 - vers som befaler muslimer å være vennlige mot ikkemuslimer.

Siden islam mangler medmenneskelighet er det bare naturlig at ideologien - som den eneste av verdensreligionene - heller ikke har noen gylden regel. Dette er nærmere omtalt her. Islam er den eneste doktrinen i verden som befaler sine troende å begå onde handlinger utelukkende basert på motpartens fravær av «korrekt» religiøs overbevisning.

67 % av Muhammeds biografi (Sira) dreier seg om hellig krig (Jihad) mot ikkemuslimer. Dette illustrerer godt hvor besatt islams oppfinner var på å lage helvete for alle som ikke var muslimer. Koranen konstaterer at Muhammed for all tid er muslimenes største forbilde. Derfor er graden av hat mot ikkemuslimer en syretest på hvorvidt en muslim er en god muslim eller ei. Hater han ikke «de vantro», så er han en dårlig muslim (fordi han ikke følger Muhammeds eksempel).

Koranens guddommelige anvisninger om kjærlighet er også avslørende. Koranen inneholder omlag 300 referanser til Allah og frykt (muslimer må frykte Allahs represalier hvis de ikke lydig etterkommer Muhammeds befalinger). Kjærlighet derimot, omtales bare ca 60 ganger. Flesteparten med negativt fortegn; ikke elsk penger, jordisk gods, andre guder etc. Allah elsker ikke de vantro. Kun ett koranvers har en generell barmhjertighets/kjærlighetsbefaling; vers 3:92 om å gi til veldedighet forbeholdt andre muslimer (som vi ovenfor har påvist at i realiteten innebærer å finansiere muslimsk terror).   

Vi kan konkludere med at islam ikke er medmenneskelig. Det foreligger ikke gyldige vers, hadither eller annet materiale med teologisk tyngde som kan underbygge en påstand om at Allah nærer noen slags barmhjertighet eller kjærlighet overfor ikkemuslimer. Islam er en pest som er programmert til å utrydde enhver sivilisasjon og ethvert menneske som motsetter seg islams ambisjon om verdensherredømme. Med slike ambisjoner er det lett å skjønne at medmenneskelighet ikke fikk noen plass da Muhammed designet islam.