Sivilombudsmannen har besluttet å undersøke denne saken nærmere

Vi her i Stians nettavis har spurt leder i Agder-avdelingen av SIAN, Arne Tumyr, om dette betyr at Sivilombudsmannen kommer til å gå inn for at SIAN får leie møterom i biblioteket - Tumyr svarer slik: Det er helt åpent hva Sivilombudsmannen konkluderer med. Jeg ser det som positivt at han har besluttet å undersøke saksforholdet – det er nemlig mange saker som så vidt jeg forstår ikke blir nærmere undersøkt. Det ville vel da ha vært slik at dersom biblioteksjefen, Kristiansand kommune og fylkesmannen hadde gått fram overfor SIAN i tråd med lover, forskrifter samt regler for god saksbehandling, hadde fylkesmannen trolig uten videre avvist klagen fra SIAN.

Saksbehandling i 2 år
Men forstår vi saken rett så sendte Agder-avdelingen i desember 2013 en søknad til Kristiansand folkebibliotek å få leie møterom til et opplysnings- og debattmøte – på lik linje med andre organisasjoner – og ennå etter over to års behandlingstid så er søknaden fortsatt under behandling – her må der da være mye galt?
-Ja, nå må det jo sies at hadde vi bøyet nakken og avfunnet oss med biblioteksjefens avslag i januar 2014 - så hadde saken vært avgjort. SIAN hadde da, i motsetning til andre organisasjoner, herunder Ahmadiyya-muslimer og kristne foreninger, blitt utestengt fra biblioteket. Ferdig med den saken.
-Men uforferdet og oppesen satte dere i gang med det klageapparatet?
-Ja, vi fikk jo aksept for at avslaget fra biblioteksjefen kunne innklages til kulturstyret.
-Der ble saken avvist?
-Ja, men samtidig utviklet det seg en helt ny juridisk greie som endte opp i kompliserte juridiske spørsmål – det er nesten ikke til å tro.
-Kan du kort si hva jussen her dreier seg om?

Juss inn i saken
- Kommunens administrasjon gikk i revers og kom fram til at etter loven hadde SIAN ingen klagerett. Saken skulle ha vært avsluttet med biblioteksjefens avslag.
-Men der stoppet kanskje ikke saken?
Nei, SIAN prosederte jo på at denne viktige saken som omhandler ytringsfrihet og rett etter bibliotekloven til å avholde et møte av allmenn interesse - var ikke en privatrettslig avgjørelse. Vi gikk inn i jussen og mente at denne saken måtte høre inn under saksområdet for såkalte enkeltvedtak – som altså da kunne behandles som klagesak i tråd med forvaltningsloven.
-Hva skjedde så?
Kommuneadvokaten i Kristiansand, rådmannen og Fylkesmannen mente at dette var en privatrettslig sak med grunnlag i kommunens eiendomsrett til biblioteket. Med en slik fortolkning hadde SIAN ingen klageadgang etter biblioteksjefens avslag.
-Men saken har jo vært klagebehandlet i det videre politiske systemet?

Ikke kjent med jussen?
-Ja, nettopp, sier Tumyr, og han legger til: Fra først av var biblioteksjefen åpenbart ikke kjent med jussen, hun ga grønt lys for at SIAN kunne klage hennes avgjørelse opp gjennom det kommunale systemet. Det ble gjort – kulturdirektøren forela saken for kommuneadvokaten som slo fast at SIAN hadde ikke, slik han vurderte loven, klageadgang. Kulturdirektøren var imidlertid svært så raus – han skrev at selv om SIAN ikke hadde klageadgang, ville han likevel åpne for det, etter som biblioteksjefen hadde gitt SIAN løfte om det, og dermed rullet saken videre i kommunen - i kulturstyret, klagenemnda og i bystyret.
-Men SIAN mener at jussen her ikke er entydig?
-La meg først si at vi klaget til fylkesmannen og anmodet om å foreta en såkalt lovlighetskontroll av eget tiltak, som det heter, og det vi klaget over var at kommunen ved å utestenge SIAN fra biblioteket hadde gjort brudd på Grunnlovens §100 om ytringsfrihet, bibliotekloven og EMK art. 10.

Fylkesmannen avvisende
-Men heller ikke Fylkesmannen ga SIAN medhold?
-Nei, Fylkesmannen vasket sine hender og grep åpenbart begjærlig kommuneadvokatens argumentasjon og annet lovstoff - som etter Fylkesmannens mening gjorde det klart at dette var en sak som var et privatrettslig anliggende som ikke kunne behandles etter reglene for enkeltvedtak. Dermed fritok Fylkesmannen seg selv fra å gå inn i saken ved å henvise til at den lå utenom Fylkesmannens område for lovlighetskontroll.
-Men dermed var vel siste ord sagt i saken?

Sivilombudsmannen enda en gang
-Nei, vi drøftet saken inngående styret i SIANs avdeling, og vi kom til at vi måtte henvende oss til Sivilombudsmannen nok en gang – det skjedde i en klage datert 10.11.2015. Vi anså det da slik at dersom det ikke var substans oi våre anførsler ville Sivilombudsmannen sette punkt- avslutte hele greia si at «saken er avsluttet fra vår side».
-Men det svarte ikke Sivilombudsmannen?
Tumyr fortsetter: Nei, tvert imot traff han den beslutning at han ville undersøke saken nærmere. Dermed har det gått brev fra Sivilombudsmannen med det jeg vil kalle kritiske spørsmål til Fylkesmannen, som på sin side har oversendt spørsmålene med det intrikate innhold til Kristiansand kommune med anmodning om en uttalelse fra kommunen før Fylkesmannen sender sitt svar til Sivilombudsmannen.
-Det betyr?
-Det betyr at til uken blir det rolig et heftig møte i Kristiansand kommune der biblioteksjefen, kulturdirektøren, rådmannen og kommuneadvokaten stikker sine hoder sammen for å finne ut av hvordan svaret skal utformes. Jeg skulle gjerne vært en flue på veggen, for her vil nok komme utsagn som tilkjennegir at Kristiansand kommune er utilfreds med sakens utvikling. Hvis ikke de får utsettelse med å svare har de knapt 14 dagers svarfrist.

Vidtrekkende konsekvenser
-Er du spent på utfallet?
-Ja, veldig. Dette er en prinsipiell sak som berører grunnleggende ytringsfrihetsspørsmål – og som angår de ca. 1100 folkebibliotekene i Norge. Åpner Sivilombudsmannen for at det er rimelig at SIAN får slippe til med vårt møte i folkebiblioteket i Kristiansand - er det et klart signal til landets øvrige biblioteker. Men det hører med at kongen over bibliotekene, Aslak Sira Myhre, som er entydig negativ til det SIAN står for - trolig sammen med mange andre bibliotekarer , hører med til bakteppet i denne saken.
--Men er det ikke fare for at disse juridiske spørsmålene – klagerett eller ikke klagerett – kommer i forgrunnen på bekostning av sakens prinsipielle sider?
Jo, det kan du si – og hvis SIANs nettavis er interessert kan jeg sitere noen elementer i vår klage til Sivilombudsmannen i mai 2015.
-Ja, det bør gå greit.
-Da bare siteres her:

Hva saken handler om
Denne saken handler om en lovlig islam-kritisk organisasjon (registrert i enhetsregisteret i Brønnøysund) som i forhold til ytringsfriheten og likestillingsprinsippet blir forskjellsbehandlet på en krenkende og belastende måte av Kristiansand kommune – derved at vi – i motsetning til andre sammenslutninger – blir nektet å leie møterom i kommunens folkebibliotek. Kommunestyret setter til side Grunnloven, EMK, bibliotekloven, forvaltningsloven, den såkalte Redaktørplakaten og forbudet mot diskriminering som er nedfelt i kommunens «hovedretningsmål for etnisk likestilling». Avslaget ble grunngitt med at «formålet til SIAN samsvarer ikke med de verdiene Kristiansand kommune bygger på.» Senere er dette endret. I denne sak er det en rekke kritikkverdige forhold som vi ber Sivilombudsmannen vurdere.
Etter å ha konstatert at en rekke ikke-kommersielle foreninger og sammenslutninger i lokalmiljøet hadde hatt informasjons-, samtale- og debattmøter i biblioteket, søkte SIAN den 2. des. 2013 om å få avholde et lignende opplysnings- og debattmøte den 27. februar 2014 der temaet var: «Islam – en trussel?»
Det var satt av tre kvarter til innledningsforedraget og 5 kvarter til frie ytringer fra salen.

Søknaden ble avslått
Søknaden om møterom i biblioteket ble avslått. Biblioteksjefen, Anne Kristin Undlien, begrunnet avslaget ved bl. a. å vise til at Kristiansand har innbyggere fra 150 land og at hovedretningsmålet for kommunen er «Kristiansand er en kommune hvor alle har like rettigheter, plikter og muligheter til samfunnsdeltakelse, kulturell utfoldelse, utdanning og arbeid, uansett hudfarge, etnisk bakgrunn, religiøs tilhørighet eller nasjonalitet.»
Man skulle tro at dette i seg selv ikke er til hinder for at det omsøkte møtet kunne avholdes, for «alle» må bety at også den gruppen som har tilhørighet til SIAN har rettigheter på lik linje med alle andre. Dette burde i særlig grad gjelde etter som bibliotekets ledelse ved to anledninger har gitt Ahmadiyya-muslimenes organisasjon ved to forskjellige datoer anledning til å fronte islam med ensidige foredrag. I tillegg har den samme islamske grupperingen hatt tre utstillinger i biblioteket. Det presiseres at vi skulle ikke holde et ensidig informasjonsmøte om SIAN, men kun belyse et aktuelt samfunnsproblem sett med våre øyne, dog slik at det var opp til enhver å imøtegå våre synspunkter. Vårt møte ville bære preg av den frie meningsutveksling.

Ville sensurere
Biblioteksjefen uttaler til Fædrelandsvennen at «vi vil ha regien». Denne sensuren rammer SIAN, men ikke de andre organisasjonene som aktører på biblioteket. Det SIAN står for sammenlignes i intervjuet indirekte med det som fremføres på «speakers corner».
I den videre begrunnelsen for avslaget anfører biblioteksjefen: «Kristiansand folkebibliotek er den kulturarena i Agder som har flest brukere med ulik kulturbakgrunn, i samtlige aldersgrupper. Folkebibliotekene i Norge har en viktig funksjon som uformelt læringsverksted, utstillingsarena og møtearrangør. Biblioteket skal være en uavhengig møteplass som blir brukt til ulike typer arrangementer med litterær og samfunnsmessig verdi. Det er viktig at den uavhengige rollen blir ivaretatt på en god måte, slik at innbyggerne i Kristiansand føler seg hjemme på biblioteket, uavhengig av religiøst eller politisk ståsted. Her har biblioteket en viktig funksjon som brobygger og kunnskapsleverandør i det flerkulturelle samfunnet.»

Nei til SIAN
Som en naturlig konsekvens av denne holdningen ville det etter vårt syn være å slippe SIAN til på biblioteket, men tvert imot hevder biblioteksjefen: «Formålet til organisasjonen SIAN og opplegget for deres planlagte opplysningsmøte 27. februar, er etter biblioteksjefens syn ikke i samsvar med de verdiene som Kristiansand kommune og Kristiansand folkebibliotek skal legge til grunn for sitt virke som arbeidsgiver, tjenesteleverandør og myndighetsutøver. Det er på denne bakgrunn at søknaden avslås. Rådmannen og kulturdirektøren er enig i denne vurderingen.»
Det virker som om biblioteksjefen ikke har forstått konsekvensene av ytringsfrihetsprinsippet og retten til «fri flyt» av informasjon – slik disse prinsippene er vektlagt blant annet i Grunnloven, EMK og bibliotekloven.

Ja til muslimer
Anførselen om at «SIANs syn ikke er i samsvar med de verdiene som Kristiansand kommune og Kristiansand folkebibliotek skal legge til grunn for sitt virke» tyder på feil forståelse av saksforholdet, for når biblioteksjefen sier ja til muslimer som promoterer islam i biblioteket – samsvarer neppe muhammedanismen med «de verdier kommunen og biblioteket skal legge til grunn».
Det må forutsettes at arrangementenes aktører i biblioteket avspeiler ikke om kommunen og biblioteket er enig eller uenig i de synspunkter og holdninger som fremmes – de viser kun at kommunen og biblioteket vektlegger ytringsfrihet.
Det var ikke bare SIANs formål biblioteksjefen reagerte negativt på, men også «opplegget for det planlagte opplysningsmøtet.» Det var angivelig for «ensidig».
Ensidig? Det hører med til lang tradisjon i norsk folkeopplysningsvirksomhet (ikke minst gjelder det innen Folkeakademiet) – at det holdes et opplysningsforedrag med etterfølgende samtale og debatt.

Vanlig møteopplegg
Et møte strukket over samme lest hadde SIAN i byhallen i Kristiansand i 2009 der temaet var: «Skal Kirken ønske islam velkommen?» På denne bakgrunn var SIANs møteopplegg 27. februar 2014 lite å kritisere. Her var planen 3 kvarters foredrag mens 5 kvarter var avsatt til spørsmål, samtale og diskusjon.
Biblioteksjefen reagerer også negativt på SIANs formål som er: «Organisasjonens formål er å motarbeide, stoppe og reversere islamiseringen av Norge. Islam er en totalitær politisk ideologi og bevegelse som er i strid med Grunnloven og lovverket i det norske samfunnet. Islam strider også mot demokratiske og menneskelige verdier i hele verden ved det islamske lovsystemet sharia.
Formålet søkes oppnådd ved å spre informasjon om hva islam står for, og hvilke konsekvenser islamiseringen av Norge vil få. SIAN ønsker også å samarbeide med demokratiske krefter i andre land som bekjemper islamiseringen.»

Organisasjonen er uenig med dem som sier at islam må behandles som enhver annen religion – som f. eks. kristendommen. I Italia får islam ikke støtte fra den italienske stat. Begrunnelsen er: «Vitenskapelige målinger viser at over 61 prosent av Koranen og andre islamske skrifter inneholder oppfordringer til politisk facsistisk krig, hat, voldtekter, myrderier, drap, ydmykelser, slaveri, lemlestelser og undertrykking m.m. av ateister, jøder, kristne og andre som ikke er muslimer.»
SIANs motstand mot islam må ses også på denne bakgrunn.
Avisen Vårt Land skriver 12. mars 2015: «Når ultraradikale islamister hugger hodene av folk for åpent kamera, samtidig som ekstremister utfører brutale terrorangrep mot karikaturtegnere og jøder, er det som ventet at det skapes frykt i brede lag av befolkningen.»

SIAN fikk klagerett
Til slutt i avslagsbrevet 17.01.14 fra biblioteksjefen heter det: «Avslaget er et administrativt enkeltvedtak som i henhold til forvaltningsloven kan klages inn for politisk behandling. I et nytt avslagsbrev datert 12. mars 2015 er holdningen motsatt: «Bibliotekets beslutning er ikke et enkelvedtak etter forvaltningsloven og kan ikke påklages.» Denne ulike lovforståelsen samt praktiseringen av loven skulle vise seg å bli et tema under deler av den videre saksgangen.
Etter at SIANs klage ikke førte fram verken i kulturstyret eller i Kristiansand bystyre gjennom en interpellasjon, ble saken av undertegnede klaget inn for Ombudsmannen som i sitt brev av 07.05 2014 uttalte bl. a.: «I klagen tar du opp flere forhold som det ikke kan ses har vært tilstrekkelig vurdert av kommunen. Dette gjelder, som antydet, overfor, forholdet til ytringsfriheten etter Grunnloven og EMK, men også anførslene om kulturstyrets mangelfulle klagebehandling og at SIAN er utsatt for «uakseptabel klagebehandling.»
Videre går det fram av Ombudsmannens brev at SIAN eventuelt kunne ta opp med kommunen flere av de forhold som var nevnt i klagen til Ombudsmannen – og at det deretter var mulig for SIAN eventuelt å fremme en ny klage.

Søknad om ny behandling med henvisning til Sivilombudsmannen merknader ble sendt 20.05.2014.
Biblioteksjefen opplyste at vi ville få svar fra kommuneadvokaten. Svaret kom fra rådmannen og kulturdirektøren 23.06.2014

Ville avvise klagen
Kommunen velger ikke å gå inn på Sivilombudsmannens innsigelser og de anførsler SIAN fremsetter i klagen. Derimot velger man - fra i utgangspunktet åpenhet i saksbehandlingen ved å forholde seg til at man har å gjøre med et enkeltvedtak med klagemuligheter – til å lukke saken ved å hevde at den skal ikke henføres under enkeltvedtaksordningen. Dermed er det låst for videre politisk behandling i kulturstyret og eventuelt kommunestyret.
Det er betenkelig at kommuneadministrasjonen på uklare juridiske premisser endrer saksbehandlingens lovgrunnlag – og dermed setter en stopper for en demokratisk politisk prosess i folkevalgte organer. Det er vår oppfatning at på bakgrunn av Sivilombudsmannens bemerkninger burde kulturstyret ha fått saken til ny behandling.
Til tross for at kommuneadvokaten anser saken ikke som et enkeltvedtak, kunne kommunen ut fra prinsippet om åpenhet fastholdt den behandlingsmåten kulturdirektøren ga uttrykk for i sin innstilling til kulturstyret 26.02. 2014: «Kulturdirektøren velger likevel å behandle denne saken politisk,...»
Administrasjonen valgte å avvise saken uten å vurdere klagens anførsler, herunder Sivilombudsmannens vurdering.
Det ble imidlertid åpnet for klagesak til kommunens klagenemnd.

Klagenemnda avviste saken
Klage over administrativt vedtak ble sendt kommunens klagenemnd i brev datert 25.09.2014.
I brev fra rådmannen til klagenemnda datert 27.11.2014 ble nemnda anbefalt å avvise klagen.
Som det fremgår av protokollen fra klagenemnda ble saken avvist med 4 mot 2 stemmer.
Med avgjørelsen i klagenemnda var SIAN formelt kommet til veis ende i kommunen knyttet til klagemulighetene.
I denne saken gjør to ulike syn seg gjeldende. Biblioteksjefen og hennes overordnede (kulturdirektør og rådmann) – har fastholdt konsekvent at det tillegger bibliotekets øverste ledelse – i kraft av «redaktøransvaret» – å avgjøre hvem som skal få slippe til på biblioteket. Videre: Intet politisk organ kan blande seg inn i avgjørelsene som treffes.
Dette synet hadde så langt i saksbehandlingen fått støtte fra kulturdirektøren, rådmannen, kulturstyret og endog bystyret som i møte 13.03 2014 ikke gjorde noen innsigelser i forhold til dette synet.

Interpellasjoner i bystyret
I dette bystyremøtet hadde Vidar Kleppe Dem. (sin første av tre interpellasjoner i denne sak) en interpellasjon der han argumenterte for at SIAN som en lovlig organisasjon, og ut fra ytrings- og likebehandlingsprinsippet skulle få slippe til i biblioteket – på lik linje med andre organisasjoner og sammenslutninger. Interpellanten ga uttrykk for at biblioteksjefen måtte omgjøre sin beslutning. Intet vedtak ble imidlertid fattet av bystyret, som holdt fast ved at biblioteksjefen måtte anses å ha «redaktøransvaret».
Dette blir helt feil etter vår oppfatning. Det antas at verken i biblioteksjefens instruks eller i andre sammenhenger, pålegges biblioteksjefen å være «ansvarlig redaktør». Vedkommendes myndighet som leder av en kommunal institusjon vil være underlagt forvaltningsloven og formelt politisk ansvar.

Biblioteksjefen «redaktør»?
Det er også åpenbart at leder for et kommunalt folkebibliotek vil ikke kunne oppnå medlemskap i Norsk Redaktørforening – av den grunn at en kommunal institusjonsleder er underlagt overordnet administrativ og politisk styring. En redaktør har en selvstendig rolle og posisjon hvis avgjørelser på det redaksjonelle området ikke kan overprøves.
Det paradoksale er at selv om man uriktig skulle utnevne biblioteksjefen til «redaktør», så plikter en redaktør «å fremme den fulle informasjonsfrihet og ytringsfrihet.»
Ovenikjøpet heter det i formålsparagrafen til Kristiansand folkebibliotek: «Kristiansand folkebibliotek skal tilby attraktive og tilgjengelige møteplasser for alle.»

Utestengt fra biblioteket
Ikke desto mindre – med bystyrets samtykke var SIAN utestengt fra biblioteket. Spørsmålet ble stilt på et av våre medlemsmøter: Er det noe mer SIAN kan foreta seg overfor kommunen?
Ledelsen i Agder-avdelingen av SIAN besluttet at leder, (undertegnede) skulle benytte seg av den mulighet kommunens innbyggere har til å rette spørsmål til ordføreren i åpent bystyremøte. Det ble gjort i møtet den 21.1. 2015.
Spørsmålet til ordføreren har denne ordlyd:
Hr. ordfører!
Organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Agder avd. fikk avslag på søknad om leie av møterom i Kristiansand folkebibliotek. Vår klage ble avslått med den begrunnelse at biblioteksjefens avgjørelse kunne kulturstyret ikke overprøve. Denne vurderingen ble ikke bestridt da bystyret behandlet en interpellasjon om saken fra Vidar Kleppe.
Etter de undersøkelser SIAN har foretatt er dette feil. Det er bystyret som har det endelige og formelle ansvaret for alt som foregår i Kristiansand folkebibliotek.
SIAN klaget saken inn for sivilombudsmannen, som svarte at det var flere forhold Kristiansand kommune ikke hadde vurdert tilstrekkelig. Det gjaldt forholdet til ytringsfriheten og SIANs påpekning av «uakseptabel forskjellsbehandling». Sivilombudsmannen ga videre uttrykk for at SIAN kunne ta saken opp igjen med Kristiansand kommune – og eventuelt komme tilbake med ny klage.
Som medlemmene av byens øverste myndighetsorgan vil forstå, retter Sivilombudsmannen her en alvorlig kritikk av saksbehandlingen i Kristiansand kommune.
Drammen bystyre behandlet 13. desember 2013 i prinsippet et lignende saksforhold. Her sluttet bystyret seg til ordførerens konklusjon – jeg siterer: «Bystyret og rådmann vil fortsatt stå formelt ansvarlig for alt som skjer i biblioteket, inkludert valg av debattema. Biblioteksjefen vil fortsatt ha plikt til å rette seg etter overordnede beslutninger og iverksette overordnede vedtak.»

Kristiansand kommune har som hovedretningsmål: «Alle har like rettigheter, plikter og muligheter for samfunnsdeltagelse.»
Vil ordføreren, på bakgrunn av disse forhold, tillate at bystyret får anledning til å si sin mening ved å sette følgende forslag under votering:
«Bystyret henstiller til bibliotekets ledelse å innvilge søknaden fra SIAN vedrørende leie av møterom.»
Biblioteksjefen suveren
Ordfører Arvid Grundekjøn svarte at kommunen hadde delegert myndighet til biblioteksjefen og at bystyret ikke hadde vært villig til å overprøve dette skjønnet. Ut fra bystyrets reglement ville det ikke være tillatt å realitetsbehandle spørrerens forslag.
Vidar Kleppe opplyste at han i neste møte ville fremme en ny interpellasjon i saken.
Til SIANs overraskelse fremla rådmannen en redegjørelse om denne saken som gikk over
40 sider i bystyredokumentet til møtet den 18. febr. 2015.
Den omfangsrike dokumentsamlingen til tross er fremstillingen mangelfull idet den utelater innstillingen fra kulturdirektøren til kulturstyret, som etter denne parts oppfatning er feilaktig på flere punkter, men som kulturstyret la til grunn for sitt vedtak – og som innebærer fraskrivelse av politisk ansvar over bibliotekets gjøren og laden.
Mens rådmannen i sin redegjørelse til bystyret hevder at administrasjonen «ikke på noe tidspunkt har hevdet et annet syn på ansvarsforholdene» – det vil si at det er bystyret som har det formelle ansvaret for alt som foregår i biblioteket – er det et helt annet syn kulturdirektøren gir uttrykk for i sin innstilling til kulturstyret, datert 20.02.14. Her heter det: «Kommuneadvokatens uttalelse styrker argumentasjonen som går på at biblioteksjefen har ansvaret (...) Kulturdirektøren skriver også: «Spørsmålet er hvem som skal ha ansvaret for å programmere arrangementene på biblioteket (...). Å gjøre dette til et politisk spørsmål (...) Det blir ikke riktig.

Politikerne bestemmer?
Dette er feil informasjon – idet kulturstyret og bystyret har det formelle ansvaret – det gjelder også valg av debattema og omhandler instruksjonsmyndighet overfor biblioteksjefen. Hadde denne rettleiing kommet kulturstyret til kunnskap, like klart som i rådmannens redegjørelse til bystyret («Drammen-vedtaket»), kunne man fått et annet resultat i kulturstyret.
På bakgrunn av kultursjefens feilaktige belæring gjorde den oppfatning seg gjeldende at kulturstyret hadde ikke anledning til å blande seg inn i biblioteksjefens avgjørelse. Typisk var uttalelsen fra professor og tidligere rektor ved Universitetet i Agder, Ernst Håkon Jahr, nå representant for Arbeiderpartiet i Kristiansand kulturstyre - han sa: Dette er en vanskelig sak. Jeg er uenig med avgjørelsen biblioteksjefen her har tatt, men jeg forholder meg til det formelle at dette er biblioteksjefens ansvarsområde.
Det var ingen i administrasjonen eller politikere innen Kristiansand kommune som gjorde gjeldende politikernes ansvar. Det skjedde først etter at undertegnede i den åpne spørretimen 21.01.2015 kunne legge fram vedtaket i Drammen bystyre som rådmannen i Kristiansand kopierte i sin redegjørelse til bystyret som «gjeldende rett» også for Kristiansand kommune: «Bystyret og rådmann vil fortsatt stå formelt ansvarlig for alt som skjer i biblioteket, inkludert valg av debattema. Biblioteksjefen vil fortsatt ha plikt til å rette seg etter overordnede beslutninger og iverksette overordnede vedtak.»

Kulturstyret unnvikende
Dette var kulturdirektøren åpenbart ukjent med da han fremmet sin innstilling til kulturstyret. Muligens hadde man fått et helt annet vedtak i kulturstyret dersom politikerne der hadde fått det klart for seg at det var de som hadde et overordnet ansvar for å si ja eller nei om SIAN skulle få møterom i biblioteket.
I rådmannens redegjørelse til bystyret fremkommer dessverre faktafeil. Rådmannen skriver: «Det har i flere sammenhenger blitt hevdet at biblioteksjefen avslo en søknad om å leie et møterom. Dette er ikke korrekt. Som den første søknaden (vedlegg 8) klar viser ønsket foreningen Stopp islamiseringen av Norge, avdeling Agder å benytte bibliotekets 2. etasje, etter stengetid, til å holde et 45-minutters foredrag, med påfølgende frie ytringer.»
Utsagnet fra rådmannen er vanskelig å forstå etter som undertegnede flere ganger har vært på møte i bibliotekets 2. etasje etter bibliotekets stengetid – ikke minst har sammenslutningen «Tro og livssyn» hatt møter her. Det settes inn stoler i det åpne landskapet som dermed fungerer som et møterom.

SIAN er nå ikke uønsket
Det er merkelig at rådmannen får seg til å skrive: «Det er verken foreningen eller dens leder som er uønsket på biblioteket.» Rådmannen gikk nemlig i januar 2013 mot SIAN's søknad fordi «formålet til SIAN (...) ikke er i samsvar med de verdiene som Kristiansand kommune og biblioteket skal legge til grunn for sitt virke (...).
For øvrig er det påfallende at rådmannen i sin redegjørelse til bystyret forbigår i taushet den kritikk Sivilombudsmannen har rettet mot den kommunale saksbehandling. Heller ikke bystyret tok til motmæle.
Rådmannen foreslo at bystyret skulle ta rådmannens redegjørelse til etterretning, men så skjedde ikke.

Turbulens i bystyret
Vidar Kleppe fremsatte følgende forslag: «Bystyret ber om at SIAN for fremtiden kan få leie møterom på Kristiansand folkebibliotek, på lik linje med andre lag og organisasjoner.»
Hans Otto Lund fremmet på vegne av H, KrF, FrP og PP følgende forslag: «Bystyret vil på generelt grunnlag stadfeste prinsippet om at enhver organisasjon, som holder seg innenfor norsk lov, skal ha lik rett til å benytte seg av kommunale lokaler til møtevirksomhet og informasjonsarbeid.
Diskriminering på bakgrunn av politiske, religiøse eller andre årsaker skal ikke forekomme.»
Rådmannens forslag om å ta redegjørelsen til etterretning falt med 31 mot 20 stemmer.
DEMs forslag falt med 48 mot 3 stemmer.
Det fremsatte forsag av Lund ble vedtatt med 44 mot 7 stemmer.

Fikk et nytt avslag
På bakgrunn av vedtaket i bystyret 18.01.15 ble det internt i SIAN tatt som en selvfølge at vi nå ville få adgang til møterom i biblioteket, men da vi søkte kom til vår skuffelse et nytt avslag.
Det anføres her at SIAN har vært på biblioteket i et debattprogram. Det hadde intet å gjøre med det møtet vi hadde lagt opp til – hvor spørsmålet ble reist om islam er en trussel. At SIAN fikk 3 minutter under en paneldebatt til et innlegg om «hvordan Norge takler terrorproblemer» var malapropos i forhold til temaet vi ville ta opp til debatt. Biblioteksjefen vektlegger imidlertid at «SIAN har vært på biblioteket» – hun uttaler til Fædrelandsvennens nettavis: «Hvor ofte skal vi ha slike debatter, hva er nok? Er SIAN interessante nok til at de kan komme månedlig til biblioteket?»
En besynderlig uttalelse etter som SIAN har strevet i halvannet år uten å slippe til.
Det heter i videre i begrunnelsen for avslaget at «Kristiansand folkebibliotek vektlegger kvalitet i sitt arrangementsprogram». Dermed sies indirekte at SIAN oppfyller ikke kvalitetskravet. Vi har mistanke om at det er ikke noe galt med kvaliteten i det SIAN fremmer, men at vi ikke har «de rette meningene».
Biblioteksjefen mener at avslaget står ikke i motstrid til bystyrevedtaket idet «Biblioteket forbeholder seg retten til å sette dagsorden på sine arrangementer, med det mål for øye at saker skal bli belyst gjennom nye innfalsvinkler for å fremme den opplyste offentlige samtale. Biblioteket har ansvaret for å skape et interessant program for byens befolkning. Det hensynet er viktigere enn at alle arrangører til enhver tid skal slippe til på sine egne premisser.»

Greit med islam
Når islamske grupperinger eller religiøse sammenslutninger slipper til på biblioteket da er åpenbart etter biblioteksjefens mening kvaliteten sikret, likeså presenteres et «interessant program». Videre aksepterte biblioteket at muslimer gang etter gang promoterte sine religiøse postulater på egne premisser.
Til slutt skriver biblioteksjefen: «Biblioteket driver ikke med tradisjonell utleie av lokaler», underforstått derfor kan ikke SIAN få innpass her. Forskjellsbehandlingen er åpenbar i og med at andre sammenlignbare organisasjoner får leie møterom her.
SIAN, Agder avd. sendte anmodning til biblioteksjefen (18.03.15) om å endre det siste avslaget. Kopi ble formidlet til gruppeførerne for de politiske partiene i Kristiansand bystyre.

Endret oppfatning
Utviklingen i saken foranlediget at Vidar Kleppe nok en gang anmeldte en interpellasjon med innholdet som følger:
Ærede ordfører!
SIAN, Agder avd. har på nytt fått avslag fra biblioteksjefen, om å avholde et opplysnings- og debattmøte i biblioteket.
Dette til tross for bystyrets klare vedtak av den 18.02.15 som sier at alle lovlige organisasjoner som har sitt virke innenfor norsk lov, skal behandles likt ved utleie av kommunens møterom.
Hva vil ordføreren gjøre med dette siste avslaget fra biblioteksjefen overfor SIAN, Agder?
Ordføreren, Arvid Grundekjøn (H) ga uttrykk for at det er ikke var tvil om at bystyret har instruksjonsmyndighet overfor biblioteksjefen, men det skulle vise se at bystyret ønsket ikke å benytte seg av retten til å overprøve biblioteksjefens avgjørelse.
Varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF) sa at han hadde snudd og at det hadde gått prestisje og politikk i saken, mens ordfører Grundekjøn ga uttrykk for at man nå hadde fått en sak av prinsipiell karakter.
Ordfører Grundekjøn, varaordfører Jørgen Kristiansen, partiets gruppefører samt enda en KrF-representant – i tillegg til en fulltallig gruppe fra Demokratene og FrP – stemte for Kleppes forslag om at bystyret ber biblioteksjefen omgjøre sitt vedtak – tilsammen 12 stemmer – mens det var 42 som stemte mot og som ikke ville overprøve biblioteksjefens avgjørelse.

Med vedtaket bifaller bystyret biblioteksjefens avgjørelse – en beslutning som vi ber Sivilombudsmannen vurdere. I denne saken rammes en gruppe av byens borgere urettmessig – som følge av at ytringsfriheten og likebehandlingsprinsippet settes til side. Medlemmer av SIAN, Agder avd. opplever deler av saksbehandlingen dit hen at vi stemples som annen rangs borgere – fordi vi ikke har de «politisk korrekte meningene».
Alvorligere er det at Kristiansand bystyre blokkerte for ytringsfriheten.

Kritikkverdig av bystyret
1. Kristiansand bystyre krenker ytringsfriheten og opptrer i strid med Grunnloven og EMK.
2. Kristiansand bystyre tilsidesetter bestemmelsene i bibliotekloven ved å hindre informasjon og åpen debatt om et viktig samfunnsspørsmål i Kristiansand folkebibliotek.
3. Kristiansand bystyre bryter eget regelverk - der det går fram at alle innbyggere av kommunen skal ha like rettigheter for samfunnsdeltakelse.
4. Kristiansand bystyre har i denne sak godkjent at forskjellsbehandling finner sted i kommunen.
5. Kristiansand bystyre har akseptert kommuneadministrasjonen trakassering og stigmatisering av en gruppe mennesker som er med i SIAN.

Mange har gitt uttrykk for at SIAN – ut fra ytringsfrihets- og likebehandlingsprinsippet – bør få slippe til i biblioteket.
SIAN har vært i kontakt med en rekke andre folkebiblioteker rundt om i landet med spørsmål om vi kan få leie møterom for å avholde et opplysnings- og debattmøte. Svaret er det samme over alt: Vi venter på avgjørelsen i Kristiansand – slipper SIAN til der er det også åpent her hos oss. I prinsippet gjelder dette for de ca. 1100 folkebibliotekene i landet.
Det betyr at blir bystyrevedtaket i Kristiansand stående får vi en innsnevring av ytringsfriheten i Norge.
Vi håper at vår henvendelse til Sivilombudsmannen vil resultere i at Kristiansand bystyre finner det riktig å behandle denne saken på nytt – og med det resultat at ytringsfriheten og likebehandlingsprinsippet har forrang i relasjon til prestisje og partipolitikk.
Kristiansand, 15. mai 2014
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) Agder avd.
Arne Tumyr
Leder

-Hvordan ser du på saken ut fra en totalvurdering, Arne Tumyr?
-Mitt syn er sammenfallende med det tidligere forlagsdirektør William Nygaard uttalte til Morgenbladet 14. – 20. mars 2014: «Når biblioteket nekter Stopp islamiseringen av Norge å holde foredrag, har de ikke forstått sin nye rolle som debattarena.»
Nils Olav Larssen, SIAN’s nettredaksjon