Osamah Rajpoot villeder det norske folk

Osamah Rajpoot er en ahmadiyyamuslim som får ufortjent mye spalteplass til sludderet sitt. Hans siste prestasjon er et krav om faktabasert islamdebatt. Vi tar ham på ordet.

 Det første man må være klar over når Rajpoots teologiske påstander skal evalueres er nettopp hans tilhørighet til 1 % samfunnet Ahmadiyya. Han er med andre ord fullstendig på kollisjonskurs med 99 % av verdens muslimer. Ahmadiyyaers påstander i sin propagandering for sitt fantasiislam varierer normalt mellom tendensiøst, tullete og usant. Selv dersom en skulle tatt Rajpoots påstander for god fisk, gjenstår altså det faktum at 99 % av verdens muslimer ikke er enige med ham. Hans meninger er derfor fullstendig uvesentlige for om gode muslimer i Norge blir radikaliserte eller ei. Slik sett er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor Aftenposten stadig bevilger ham spalteplass som om han var en A-kjendis.

Rajpoots hovedargument er at «en historisk korrekt forståelse av profeten Muhammad og hans lære er det beste botemiddelet for å bekjempe dagens teologiske hovedutfordring, nemlig fundamentalismen». Dette kan vi alle være enige i, men vi må presisere at det er islamsk fundamentalisme som er problemet. Eller sagt med andre ord, ekte islam versjon 1.0 slik Muhammed designet ideologien. Det er denne ideologien Rajpoot vil bekjempe. Og han kaller seg likevel muslim. Tilsynelatende uten å se ironien i det hele!

Verken hinduistisk, buddhistisk eller kristen (eller ateistisk for den saks skyld) fundamentalisme er en trussel mot verdensfreden. Islams rolle som aggressor på denne planeten er uovertruffen. Rajpoot har følgelig påtatt seg litt av en oppgave med å hvitmale denne ideologien. Problemet er jo bare at en historisk korrekt forståelse av Muhammed er nettopp det som både Saudi Arabia, Den Islamske Staten, Iran og alle de andre genuint onde islamske regimene etterlever hver eneste dag. Det er den omforente faktiske historiske beretningen om Muhammeds liv og lære som er 99 % av årsaken til at det i vår tid ikke er fred på jord. Hvordan kan Rajpoot tro at hans forsøk på historieforfalskning skal endre på dette?  

Rajpoot påstår at «Muhammeds budskap er klart; IS følger ikke hans lære». Påstanden er feil. Muhammed var selv en terrorist. Han var mye annet uhyggelig også, men det kan vi la ligge i denne sammenhengen. For få dager siden konstaterte en saudisk lærd at IS følger samme onde teologi som Saudi Arabia. Sistnevnte er islams vugge og vokter av islams helligdommer. Jeg vil legge til grunn at saudierne er mer oppdaterte på islamsk teologi enn en ahmadiyya i Oslo. Videre er det et faktum at verken de hyppig omtalte 126 lærde eller Al Azhar har fordømt IS som uslamske, ganske enkelt fordi alle ekte muslimer anerkjenner at IS er islamske.

Rajpoot hevder at koranen «diskuterer» religionskritikk. Nå er det mulig at «diskuterer» betyr noe annet på muslimsk enn det gjør på norsk, men det koranen faktisk gjør med religionskritikerne har intet med diskusjon å gjøre. Koranen førdømmer de som tillater seg å være uenige med Muhammed, til evige pinsler i helvete. Dette er ikke en konstruktiv form for dialog, Rajpoot.

Koranen hevder at den er Allahs ord fordi Allah/Muhammed sier det. Verken koranen eller Muhammed bød på noen mirakler, og Muhammed var ute av stand til å svare for seg når han ble satt til veggs. Ikke til å undres over at Muhammeds samtidige forsto at han var en falsk profet.

På den ene side oppfordrer Rajpoot til faktabasert debatt. Rajpoot har tilsynelatende ikke for vane å la liv følge lære. Vi ser nemlig at han på sedvanlig ahmadiyyavis velger å overse, utelate og sågar fornekte de mest dominerende faktaene ved Muhammed og hans liv, når Rajpoot nok en gang forsøker å fremstille profeten sin i et positivt lys. Som ahmadiyyaer flest, er Rajpoot notorisk i å bortforklare og ignorere de mindre hyggelige sidene ved Muhammed, for slik å bygge en falsk illusjon om at Muhammed var en hyggelig fyr, og at islam slett ikke er noe å bekymre seg for. Rajpoot må gjerne forestille seg hva han vil, men når han forsøker å selge det falske budskapet til nordmenn, da må vi reagere!

Den bildet Rajpoot forsøker å selge oss er av en snill profetstatsmann som «forsøkte å skape et fellesskap» med de vantro. Pussig da, at Muhammed bare brukte fem år på å fordrive og utrydde de tre jødestammene i Medina. Rajpoot bedriver en uverdig historieforfalskning når han skal gjøre den onde terrorprofeten sin salgbar til siviliserte vestlige mennesker med helt andre verdinormer enn det Muhammed selv fremviste.

Rajpoot fremholder at Muhammed befalte muslimene å tro på alle profetene. Problemet er jo bare at budskapet i Jesu lære er så diametralt forskjellig fra Muhammeds, at Muhammed aldri ba sine følgesvenner om å ofre Jesu lære noe oppmerksomhet. Derimot er det tydelig uttrykt minst 109 ganger i koranen at de kristne i likhet med andre vantro skal drepes, eventuelt undertrykkes som dhimmislaver. Ummaen Rajpoot nevner er en eksklusiv klubb for muslims only.  

Videre kommer Rajpoot med en oppsiktsvekkende påstand om at Muhammeds massedrap på den siste jødestammen i Medina er oppspinn, og aldri fant sted.  Dette er en mildt sagt revolusjonerende oppdagelse, tilsynelatende. Dessverre er det bare tull. Rajpoots «vitenskapelige bevis» er like solid som en erklæring fra Dr Mengele om at jødeutryddelsen aldri fant sted. Til støtte for sin påstand har Rajpoot ett skrift fra en muslim som altså benekter en sentral del av siraen. Dette er frafall på høyt nivå, og både Rajpoot og forfatteren høster trolig sin dødsdom ved å hevde at en av de mest sentrale hendelsene i siraen ikke fant sted. Det Rajpoot kaller nyere forskning er en bok utgitt i 1979 med meget tvilsomme begrunnelser. Forfatteren må nødvendigvis ha vært ahmadiyya selv, for han har engasjert seg som forfatter og oversetter i ahmadiyyabevegelsen. Forfatterens troverdighet på islamsk teologi er derfor – i likhet med Rajpoots – null (eller i beste fall 1%). Forfatteren bygget teorien sin på at den meget subjektive og ekstremt spekulative oppfatning at drap på 600-900 jøder ville ha vært en for stor psykisk belastning for muslimene. Død og pine! Vi snakker her om muslimer som hadde plyndring og drap som sin hovedgeskjeftigelse. Nettopp plyndring og drap var jo motivasjonen for å bli muslimer (jamfør rekrutteringskurven før og etter hijra til Medina). Morderne var gode muslimer som av sin kommandør Muhammed var beordret til å hate jøder. Ideen om at det skulle plage de muslimske barbarene det minste å hakke hodet av jødiske menn – når deres kvinner og eiendeler var oppstilt på sidelinjen som krigsbytte, er fullstendig tøvete. Videre hevdet forfatteren at likene ville utgjort en helserisiko for befolkningen. Til tross for at historien forteller at likene ble begravd. Dersom begravde lik hadde utgjort en helserisiko, ville menneskeheten ikke eksistrert i dag. Muslimene hadde forøvrig for vane å stable store fjell av ofrenes hodeskaller, men det medførte dessverre ikke at morderne fikk dødelige sykdommer. Forfatteren begrunner også sin teori med at han ikke finner stoff i jødiske kilder om saken. Dersom det er sant, er det kanskje ikke så underlig, jødene var jo døde og hadde følgelig vanskelig for å formidle sin historie. Påstandene i boken som Rajpoot freidig fremholder som «nyere forskning» hadde vært til å le seg skakk av, hadde det ikke vært for tragedien i historien. Sjelden har jeg sett tilsvarende sludder publisert, og jeg leser mye. Det er skammelig av Rajpoot å fremsette så åpenbart falske anførsler. Hvor desperat går det an å bli? Innse det; Profeten din var ond. Lev med det, eller meld overgang til et annet livssyn. Det er nemlig tillatt i Norge.

Ahmadiyyaen Rajpoot fremstår som den reneste sjarlatan når han stadig fremsetter falske beskrivelser av Muhammed og hans islam. Ahmadiyyaer er faktisk enda farligere enn gode muslimer som feks Arfan Bhatti og Fahad Qureshi. De sistnevnte leverer reine ord for penga. Vi vet hvor vi har dem. Ahmadiyya leverer derimot en langt fra korrekt fremstilling av hva islam er. Slik forleder Ahmadiyya almennheten til å tro at islam ikke er farlig. Det kan koste oss vår frihet.