«Vi har utslettet mange byer. Vår voldsmakt kom over dem om natten eller i middagshvilen (7:3).
Når muslimer markedsfører islam i vestlige land, siterer de en enkelt setning fra et vers i Koranen 2:57: «Det er ingen tvang i religionen.» Resten av verset siteres ikke, for her heter det: «Rett vei er tydelig skiltet fra villfarelse. Den som aviser avguder og tror på Allah, han har grepet det påliteligste håndtak, som aldri svikter. Allah er althørende, allvitende.» Hva sier så «den hellige bok» om hvilken skjebne som venter dem som velger ikke å følge «den rette vei som er skiltet»? Hva skjer med dem som takker nei til Allah? Det sier de misjonerende muslimer intet om, men i Koranen er meldingene krystallklare: Jøder og kristne hviler i Allahs forbannelse (2:154). Allah har forbannet de vantro (33:64-66). I Sure 3:79 får leserne vite at ingen annen religion enn islam godtas. I flere islamske stater – først og fremst i Saudi-Arabia - er det dødsstraff for frafall. I Norge er frafall i beste fall fullstendig sosial utstøting fra det muslimske miljø - de fleste eks-muslimer går i konstant frykt for de som har den rette tro.
Mange muslimer som er på vei til å bli reflekterte mennesker - men som gjennom oppvekst i den islamske familien og på Koran-skolene er omskapt til muhammedanere - blir som Abid Q Raja i sterk tvil. De føler sannsynligvis avsky for det de leser og hører, men de må være tro mot islam – hvis ikke dømmes de på samme måte som vi her i landet dømmer landsforrædere.
Derfor blir det slik at når muslimer orienterer seg i det umenneskelige islam, og hvis de finner et lite vennlig lys som de tror er ekte - griper de det begjærlig - lyset blir en sol som varmer. Typisk er den begeistring Ahmadiyayya-menigheten gir uttrykk for i deres norsk-oversettelse av Koranen. Her heter i en fotnote til sure 2:257: «Det er ikke tvang i religionen», kan i sannhet kalles menneskehetens frihetsbrev. For første gang i historien møter vi her religionsfrihetens stolte prinsipp, innlemmet i et lovkompleks. Men dette lovkomplekset er da også av guddommelig opprinnelse, og beregnet for alle tider. Verset som ble åpenbart i Medina, da forsvarskrigen mot de aggressive makkanere var i full gang, avkrefter på forhånd enhver påstand om at Muhammed (s.a.) førte krigen for å utbre sin religion. Forsvarskrigen ble ført for religionsfrihetens skyld. (Se 22:40-41), som også viser at krigen ble ført til forsvar for jødenes og kristnes, ja, for alles frihet.»
Ja, nettopp – overført til vår tid betyr det at islam vil frihet for alle mennesker som bor i «krigens hus» - herunder Europa. Muhammeds hær vil nedkjempe de aggressive europeerne. Islam fører denne forsvarskrigen for religionsfrihetens skyld.
Det betyr at vi har noe å se fram til – Europa får den samme frihet som muslimene har i de islamske stater.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN),
Agder avd.
Arne Tumyr
leder