Max Hermansen sin islam-kritikk er uønsket på Facebook. Facebook-politiet passer på at ingen angrep rettes mot islam på dette nettstedet. Ytringsfriheten begrenses.
Facebook tramper ytringsfriheten under fot og setter munnkurv på alle som angriper islam. Sist ble Pegida-generalen, Max Hermansen, svartelistet. Først ble han utestegnt i 30 dager, men etter at Hermansen anmeldte nettstedet til påtalemyndigheten for brudd på Grunnlovens § 100, svarte Facebook med å stenge kontoen. Dermed har Facebook markert seg som en verdifull støttespiller for islam.
Ingen kritikk av «religionen» islam. Jihad med barnesoldaer og bombebelte eksisterer ikke, slik Facebook-politiet ser det. Ingen grunn til å kritisere «fredens religion».
For Facebook er det ingen grunn til å kritisere og angripe slike handlinger i forbindelse med islam - for IS har ikke noe med islam å gjøre, mener åpenbart Facebook-politiet.
Facebook-politiet aksepterte ikke følgende formulering: «(Kunne ha skrevet 230.000 muslimer i stedet for 650.000 innvandrere, for det er muslimene som er problemet.)» Når et utsagn av denne karakter avskjæres skjermes islam mot reell kritikk. FN’s menneskerettighetsråd med støttespillere hilser nok Facebook-avgjørelsen velkommen - rådet arbeider nemlig intenst for et forbud mot religionskritikk – (les islamkritikk).
Facebooks nordiske kommunikasjonssjef, Peter Münster, sier til Nettavisen følgende: «Det går en grense mellom hva som er debatt og hva som er angrep. Vi tillater ikke innhold som angriper personer på grunnlag av faktisk eller antatt rase, etnisitet, nasjonalt opphav, religion, …»
Facebook forbyr altså angrep mot islam, åpenbart fordi islam anses som en religion. Ordet «angrep» er synonymt med «kritikk» og dermed står selv kritikk av islam i fare for å bli utestengt fra Facebook.
Etter norsk lov er angrep mot religioner, endog det som av tilhengerne oppleves som krenkelse og latterliggjøring, tillatt. Facebook har imidlertid sine egne lover som innskrenker ytringsfriheten - og med straffereaksjoner overfor dem som bryter «Facebook-loven».
Verdenssituasjonen og islam som politisk og militær maktfaktor, har ført til at stadig flere har kommet fram til: Islam er ingen religion slik vi her i Vesten oppfatter begrepets innhold - islam er politikk - under dekke av et religionsteppe.
Redaktøren av satiremagasinet Charlie Hebdo, Gerhard Biard, sa i sitt foredrag under Arendalsuken i august i år: «Koranen må behandles som alle andre politiske programmer. I et demokrati er ingen politiske programmer «hellige», men kan og bør kritiseres, diskuteres og gjøres narr av.»
Ytringer i forlengelsen av denne resonnementet tåles ikke av Facebook.
Den egyptiske verdenskjente filosofen, Hassan Hanafi, sier det slik: «Skillet mellom religion og politikk er kunstig. Islam er politikk.»
Wikipedia: « Islamisme er en politisk ideologi som har som mål at samfunnet skal styres i henhold til islam. Islamister ønsker at islam ikke bare skal være en religion som skal tros og praktiseres av muslimer, men også et politisk system og et lovverk (Sharia) som tilhengerene mener bør innføres. Tilhengere av islamisme vil styrke religionens stilling i samfunnet, de mener at staten bør styres etter islams hellige bok; Koranen.»
Tidligere stortingsrepresentant fra Høyre, Hallgrim Berg, skriver i sin bok «Demokrati eller islamisme»: «Som totalitær ideologi stiller islamismen i klasse med nazismen, fascismen, og kommunismen, men er endå farlegare fordi politikk og religion, stat og nasjon er eitt og det same».
Dette er åpenbart islams sanne ansikt – en ideologi og en politikk som er i strid med menneskerettighetene og norsk lov på en rekke punkter. Innstillingen fra Tros- og livssynsutvalgets i 2013 slår fast: «Alle trossamfunn som får statsstøtte, bør kartlegges hvor de står verdimessig. Hvis de ikke kan slutte seg opp om menneskerettighetene både i ord og handling, bør statsstøtten trekkes.»
En slik kartlegging har ikke funnet sted, og om så hadde skjedd, ville det ha blitt brann i politikernes leir dersom man hadde kommet til – slik som i Italia – at islam kan ikke understøttes av staten fordi dens ideologi og praksis er i strid med menneskerettighetene.
Tvert imot er den faktiske situasjon i Norge at islam er godkjent som en religion - på linje med blant annet kristendommen. Dermed har vi å gjøre med et politisk narrespill – som Facebook er en del av.
Islam skjermes og går under radaren for gravejournalistikk - så vel som for alminnelig samfunnsdebatt. Man kan angripe enhvert politisk parti eller sekulær bevegelse, men så snart det er tale om islam er kritikk tabu – i hvert fall på Facebook.
Ytringsfrihet med religionskritikk har etter islams inntog i Norge og Europa kommet i en traurig situasjon. På denne bakgrunn er det fritt fram for islamiseringen av Norge og hele den vestlige verden - som har mistet gangsynet.
Arne Tumyr