Avisenes lederskribenter slår ring om islamisten Shoaib Sultan som ordfører i Oslo. Men selv om Sultan er en vennligsinnet og sympatisk mann, der han omsider også har sagt ja til menneskerettighetene, ytringsfrihet og at homofili ikke er synd, fronter han samtidig som muslim muhammedanismens inhumane ideologiske og politikk. Islam forutsetter total underkastelse, Allah, ikke menneskene bestemmer samfunnets lovgivning, hududstraffene i sharia-lovgivningen - som krever avhugging av lemmer, dødsstraff for frafall, pisking for upassende kjærlighetsforhold og strenge straffer for blasfemi - er gjeldende islamsk rett. Sultan aksepterer, eller gjør han ikke det, at 61 prosent av Koranens innhold handler om å forfølge og tilintetgjøre Allahs fiender. Koranen har et menneske- og samfunnssyn som Sultan åpenbart fronter. Flere har hevdet at islamisme kan sammenlignes med nazisme. Også tidligere stortingsrepresentant for Høyre, Hallgrim Berg, setter likhetstegn mellom islamisme og nazisme. Sultan må frasi seg islam før han kan bli ordfører i Oslo. Hovedstaden kan ikke ha en ordfører som har et grunnleggende verdisyn som er fullstendig på kollisjonskurs med humanismen.
Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne sier at muslimen Shoaib Sultan vil bli den mest representative ordfører Oslo noen gang har hatt. Det han ikke sier, eller fortrenger, er at den samme Sultan som er muhammedaner, har profeten og Koranen som moralske og politiske forbilder - som er i strid med grunnleggende norske verdier.
Skal Hansson og Sultan ha troverdighet må ordførerkandidaten ta avstand fra islam. Han kan ikke - som norsk fremtredende politiker - hengi seg til taqija-retorikken (den lovlige islamske løgnen) der han i det ene øyeblikket fordømmer homofili, mens han i neste intervju sier at homofilt samliv er greit. Heller ikke kan han være for menneskerettighetene, mens han også forholder seg til islamsk lov som har forbud mot at islamske kvinner kan gifte seg med ikke-muslimske menn - en bestemmelse som er i strid med menneskerettighetene.
Shoaib Sultans islamske menneske- og samfunnssyn er ikke kompatibelt med norske verdier.
Kanskje Shoaib Sultan sier i sitt hjerte det samme som en profilerte konvertitt-muslim innen akademia, Nora Sunniva Eggen, skriver på nettet: «Jeg finner meg ikke i å bli presset til å anta FNs erklæring og menneskerettighetene, som en slags kvasireligiøs overbevisning - eller å sette Norges lover over det som er min dypeste tro.»
Kritikkverdig av Hansson
Det er kritikkverdig av Rasmus Hansson å anbefale Oslos befolkning Shoaib Sultan som ordfører - uten at partiledelsen har avklart hans islamske politiske ståsted i forhold til norske grunnleggende verdispørsmål. Sultan rir to hester og er nå i ferd med å forskreve seg. Han kan ikke kreve ytringsfrihet og samtidig be om en ny blasfemilov. Han kan ikke være tilhenger av ytringsfrihet med fri kritikk av islam - og samtidig mene at SIANs medlemmer burde ha vært gravd ned ute på et jorde. (Han ville likevel ikke anbefale det på grunn av forurensningen.)
Det er grunn til å kritisere ledelsen i MDG at de ikke avkrever Sultans verdipolitiske agenda som han har under vesten.
Kom til Norge i 1974
Shoaib kom til Norge i 1974 ett år gammel. Man kan spørre: Han var 16 år da det skremmende muslimske fatwa-opprøret eksploderte på Karl Johan i februar 1989 med 3000 muslimer som toget oppover gaten med taktfaste rop: Drep Salman Rushdie!
Hadde romanforfatteren dukket opp hadde han trolig fått hodet skåret av under seiersropene: Allahu Akbar.
Kanskje holdt Sultan-familien seg borte fra denne manifesteringen av islams sanne ansikt, men ikke desto mindre har ordførerkandidaten gjort det til en lukrativ levevei - via Antirasistisk Senter - å drive heksejakt på islam-motstandere. Han kaller oss for «islamofobe» - «muslimhatere», «høyreekstreme» og «ekstremister».
Shoaib Sultan og makkeren Øyvind Strømmen leter med lys og lykte over hele landet etter rasisme-spor. Enda de finner lite å bite i, angripes PST (Politiets sikkerhetstjeneste) for ikke å gripe fatt i de «høyreekstreme».
Disse islams frontkjempere hauser opp et rasistisk fiendebilde som ikke har rot i virkeligheten - men som skremmer politikerne. De på sin side responderer ved å øse skattebetalernes penger inn i kassa til Antirasistisk Senter.
I et debattmøte i Studentersamfunnet i Bergen i februar 2012 gikk antirasistisk Senter inn for å forby SIAN som organisasjon. Rune Berglund Steen mente han var på linje med FNs holdning til slike organisasjoner som SIAN. Virksomheten kunne angivelig føre til folkemord! Intet mindre.
Sultan sammen med steinkastere
Da anti-islamister fra Skandinavia hadde en fredelig demonstrasjonsstand i Århus i april 2012, ble de møtt av 5000 aggressive mennesker som åpenbart var «Muhammeds soldiers». Med steiner og tomflasker som kastevåpen truet de liv og helse blant de fredelige anti-islamistene. Politiet jobbet på spreng for å holde voldsbøllene i sjakk - alt mens stein og flasker suste gjennom luften.
Shoaib Sultan deltok ikke fysisk i selve angrepet, men han var aktivt til stede og sto på samme side som voldsutøverne. Han motsatte seg ikke brutaliteten vi var vitne til.
Forsvarer Muhammed
Mens en rekke biografier fremstiller profeten Muhammed som en sexovergriper, karavanerøver og drapsmann - som dertil var en brutal og hevngjerrig despot - forholder Sultan seg til den offisielle islamske versjon - det vil si at profeten Muhammed var og er homo sapiens mest høyverdige etiske menneske. I en disput på Facebook med Oscar Jørgensen hevder Sultan at Mohammed var verken voldelig eller ondskapsfull. Med andre ord: Fakta settes til side. Ingen må si noe «fornærmelig» om «Profeten».
Renvasker sharialovene
Sultan er en godt betalt medarbeider i Antirasistisk Senter som har til oppgave å holde under oppsikt alle som angriper islam. Det er ikke til å forstå at også Høyre og FrP-regjeringen velger å bevilge millioner av kroner hvert år til virksomheten.
I rapporten fra Senteret i 2012 - ført i pennen av Shoaib Sultan - renvasker han sharia-lovgivningen. Her heter det at «sharia betyr vannkilde» - han skriver også: «Straffelover som enkelte land praktiserer kan og bør selvsagt diskuteres og kritiseres.». Tenk det - hududstraffene som er så brutale at vi vanskelig kan forestille oss galskapen - bør vi etter Sultans mening «kunne kritisere».
Oslos mulige ordfører «bør» kanskje ha et møte med de ca. 30.000 muslimene her i landet som vil ha sharia-lovgivning i Norge.
Sultans hykleri
Mens Shoaib Sultan kunne ha gjort en innsats mot islamsk terrorisme, mot barbariet i den islamske lære og mot menneskerettighetsbruddene som finnes over alt der islam har makt og myndighet, velger han i stedet å angripe «de høyreekstreme» i Norge - der han opptrer som meningspoliti. Han tar intet oppgjør med den massive kvinneforakten og kvinneundertrykkelsen som finnes i islamske miljøer.
Sultan har imidlertid ett problem - «de høyreekstreme» er ikke overrepresentert i voldtekts- og ransstatistikken. Heller ikke utmerker de seg med utstrakte økonomiske bedragerier overfor norske myndigheter.
Generalsekretær i «vokterrådet»
Shoaib Sultan var generalsekretær i Islamsk Råd Norge i årene 2007 - 2010. Mens Aftenpostens Harald Stanghelle i dagens avis applauderer en islamsk ordfører i Oslo - har avisen en annen historie som står i skarp kontrast. Deeyah Khan måtte 17 år gammel forlate Oslo på grunn av forfølgelse fra islamske miljøer. Hun var sanger, men muslimer så på kvinnelige sangere, musikere og kunstnere som umoralske, uislamske, skamløse og æreløse. De blir stemplet som horer.
Som vokterrådets maktperson kunne Sultan kunne ha gått til krig mot muslimske miljøer som fratar unge kvinner basale menneskerettigheter. I stedet valgte han som lojal generalsekretær i vokterrådet å understøtte de «islamske verdiene».
Dersom politikerne i Oslo velger Sultan som ordfører, samtidig som han fastholder islam som sitt førstevalg, vil en slik avgjørelse føre til konflikt og strid i det norske samfunn - fordi dette dreier seg om helt grunnleggende norske og vestlige verdier.
Arne Tumyr
tidligere leder av SIAN
Stopp islamiseringen av Norge