Max Hermansen er på arenaen i Skien - der han sier hva han mener om islam
Mens Max Hermansen står alene som lærer og forsvarer ytringsfriheten og retten til å si sannheten om islam, sitter 66.000 lærere musestille og ikke tør ytre seg. Muslimske foreldre og elever vil trolig snart kreve islamske lærere – lærere som fortsetter indoktrineringen fra koranskolene og moskeene. Situasjonen er nå blitt så ille at dersom f. eks. historiker Halvor Tjønn holdt en forelesning om Muhammed som en brutal og hevngjerrig despot, noe han vitterlig var, ville muslimske elever gått til frontal-angrep. Da hadde Tjønn fornærmet «Profeten». Historikeren hadde vært heldig hvis han hadde klart å flykte ut av klasserommet med livet i behold.
Max Hermansen uredde holdning får norsk skolevesen ideologiske formål ut på gyngende grunn. Spørsmålet er kort og godt: Skal norsk skole fortelle muslimer sannheten om islam, eller skal skolen – for å få fred – undervise med opplæringsplaner godkjent av Islamsk Råd Norge?
Norsk skolevesens svik
Norsk skolevesen er allerede involvert i en aktiv islamiseringsprosess. Grunnskolerådet, (Nasjonalt læremiddelsenter) og Læringssenteret - som Stortinget i siste instans har ansvaret for - har begått et intellektuelt svik ved at sannhet forties til fordel for religiøs opplæring. Islam har i realiteten allerede hånd om hvordan muslimene blir undervist i norsk skole.
Nazistene kontrollerte hva barna lærte, det samme gjorde Stalin og hans folk - i Norge var det teologene som godkjente kristendomsundervisningen. I vår tid er det Islamsk Råd Norge som godkjenner hva elevene lærer om islam.
Fritt fram for islam
Islams fatwa-general i Europa, Yusuf Al-Qaradawi, sier det helt korrekt: «Islamiseringen skjer ved et samarbeid med myndighetene.»
Hva norske barn skal lære om islam kan summeres opp i få ord: Elevene skal gå ut av skolen med et positivt bilde av islam.
Dette skjer til tross for det som er skolens grunnvoll: En undervisning som er tuftet på fakta-orientert sannhetssøken.
Ned gjennom tidene har det særlig kostet kristne lærere hodebry når diskusjonen om kristendom har fått temperaturen til å stige i klasserommet. Resultatet av denne undervisningen er imidlertid at storparten av det norske folk har en helt annen holdning til kristne postulater og dogmer enn hva tilfellet var for bare 100 år siden – da enhver diskusjon om Guds eksistens var tabu.
Den samme diskusjonen og de samme refleksjonene kan ikke gjøres gjeldende overfor islam – da krenker man muslimske elevers tro, de
krever sammen med sine foreldre «respekt» for islam og «minoritetenes menneskeverd». Sinte unge muslimske elever kommer med trusler overfor lærere som sier noe negativt om deres religion – selv om det læreren sier er sant!
Det horrible er at dagens lærere har plikt til å styrke og støtte de muslimske elevene i sin tro: Islam og sharia er bra for Norge. Islam er fredens religion.
Skal Hermansen sparkes?
Max Hermansen skulle nå etter ferien begynne som lærer ved Kuben skole i Oslo, men foreløpig er han ufrivillig permittert i en måned. Utdanningsetaten i Oslo skal ta stilling til om Hermansen skal sies opp. I en opinionsundersøkelse Nettavisen har foretatt er det over 3000 som har svart – 29 prosent mener Hermansen bør sparkes – 71 prosent mener han skal fortsette.
Ankepunktene mot denne læreren er at han har på sin Facebookside gitt uttrykk for islam-kritikk. Han er blitt truet på skolen av muslimske elever som mener at Hermansen har uttalt seg negativt om islam. Han ba foreldre som har døtre på skoler der det er mange muslimer - ta forholdsregler.
Under en demonstrasjon Skien sa Hermansen at han aldri ville våge å si i et klasserom med muslimske mannlige elever det samme om Muhammed som historiker Halvor Tjønn skrev i sin bok.
Men Hermansen er ikke villig til å la seg bli slått ned uten videre. Han skrev på Facebook: «Jeg vil ikke gå som en sau til slakterbenken om jeg ble angrepet, men forsvare meg innenfor nødvergeparagrafen.»
Islam-negative ytringer Hermansen har kommet med har funnet sted på privat grunnlag – ikke som lærer. Tvert imot sier Hermansen at han som lærer lojalt vil forholde seg til læreplanen og undervise i samsvar med lærebøkene.
Han skal undervise i historie og samfunnsfag.
Saklig oppsigelsesgrunn?
Advokat Håvard L. Bjørnstad som har arbeidsrett som en av sine spesialiteter, sier til Nettavisen at en lærer som er ansatt i den norske skolen, som skal undervise elever fra alle samfunnslag og etnisiteter/nasjonaliteter, er avhengig av deres tillit og respekt. Eventuelle uttalelser som krenker minoritetenes menneskeverd, er lite forenlig med dette utgangspunktet, sier Bjørnstad, som peker på at i en eventuell rettssak vil summen av Hermansens ytringer bli vektlagt. Det fremgår ellers av avisens omtale at det vil kanskje være saklig grunnlag for oppsigelse.
Ytringsfriheten
Hvor langt strekker ytringsfriheten seg for en lærer? Kan han eller hun uttrykke seg kritisk om islam - uten at det får betydning for vedkommendes stilling som lærer for muslimske elever?
Et annet – og kanskje det viktigste poenget er: Alt det Hermansen sier om islam er faktabasert! Selvsagt er han villig til å debattere - det er opp til enhver å komme med motforestillinger.
Er det politikerne og skolemyndighetenes mening - at lærere i ytringsfrihetens navn kan si sannheten i et debattmøte - men fortie for muslimene ubehagelige faktiske forhold når det undervises i skolen?
Kan Hermansen i sin fritid hevde at Muhammed var en brutal landeveisrøver, voldtektsmann og massemorder, men til muslimsk ungdom i klasserommet må han fremsi de muslimske «lærde» sin versjon: «Muhammed var og er menneskehetens mest høyverdige etiske enkeltmenneske.»
Lov med presedens
Grunnskoleloven av 1969 må trolig skape presedens for Hermansen-saken. Inntil da kunne ingen lærere ha kristendomsundervisning med mindre at de hørte til «Den evangelisk-lutherske kirke.» Den nye loven gjorde det klart at hva lærerne mente privat om religion – om de var agnostikere, ateister eller human-etikere - var saken uvedkommende - men de måtte forplikte seg til å undervise i samsvar med kristendomsundervisningens læreplan.
Forestiller man seg at Hermansen skulle undervise også i religionsfaget (herunder islam), og selv om han hadde bedyret at han ville undervise i samsvar med læreplanen, ville muslimer formodentlig ha gått til ekstrem motaksjon. Hermansen skal imidlertid undervise i historie og samfunnslære, der islam også har sin plass - men selv på dette undervisningsområdet aksjonerer islamistene med voldelige trusler. Hermansen føler seg utrygg - alt mens myndighetene ser en annen vei.
For skolens ledere og politikerne gjelder det å skape «ro i skolen» - «ro i samfunnet» - det får de hvis muslimenes krav til enhver tid blir imøtekommet.
Hermansen-saken avdekker at norsk skole er på gyngende grunn - notorisk sannhetssøkende undervisning overstyres av den islamske lære og muslimers trusler.
Arne Tumyr