Verdens strengeste innvandringspolitikk overfor muslimer

Europa islamiseres. Hvis vi skal stoppe denne utviklingen må Europa snarest lære av Israel.

16. september 1942 uttalte president Franlin D. Roosevelt de berømte ordene:

"If there is anyone who still wonders why this war is being fought, let him look to Norway. If there is anyone who has any delusions that this war could have been averted, let him look to Norway; and if there is anyone who doubts the democratic will to win, again I say, let him look to Norway."

Den frie verden føler seg igjen truet. Og den viktigste trusselen er etter manges oppfatning en kombinasjon av ekstrem islam og overbefolkning.

Verdens befolkning vokser raskt, og fattige (og ofte muslimske) land kan komme til å oversvømme de rike rike og fredelige landene bebodd av vantro med de forferdelige konsekvenser det har.

Når det gjelder evnen til å beskytte sin egen nasjon er det nok ingen som vil hevde at Norge er et foregangsland denne gang.

Men det finnes et lite rikt land bebodd av vantro som merker presset fra fattige muslimske masser, og som evner å motstå presset: Israel.

Barrierene mot islamsk demografisk overtagelse av Israel kan deles inn i juridiske og fysiske barrierer.

Juridiske barrierer

Seleksjon på bakgrunn av religion

I Israel er det enighet om at landet skal være en jødisk stat. Jødene er, og skal være, majoriteten. Muslimer, kristne og andre religiøse minoriteter som ikke flyktet i 48 og 67, tillates å bli boende i landet. Men Israel skal forbli en jødisk stat. Jøder blir forfulgt i en rekke land. Israel har derfor helt åpne grenser for mennesker som bekjenner seg til denne religionen fra hele verden. Det betyr imidlertid ikke at araberne fritt kan konvertere til jødedommen og så slippe inn. Konverteringer må godkjennes.

Flyktningene

Israel opplever et enormt press når det gjelder kravet om muslimsk masseinnvandring. I krigen 1948 flyktet mellom 700 og 800 tusen arabere fra Israel. Og under krigen Seks dagers krigen i 1967 flyktet mellom 280 og 350 tusen arabere. Etter krigene nektet Israel araberne å flytte tilbake. Dette til tross for press fra FNs hovedforsamling som i sin resolusjon 194 vedtok at de flyktningene som ønsket å vende hjem og leve i fred med sine naboer skulle få tillatelse til dette...

Arabernes krav om å flytte tilbake til Israel har vært et av de største hindrene for fred mellom Israel og araberne. Til tross fra et et enormt press ser det ut til at Israel foretrekker å leve i permanent ufred med sine naboer fremfor å akseptere arabisk masseinnvandring.

Når det gjelder arabernes krav om at flyktningene og deres etterkommere skal kunne innvandre til Israel så er det viktig å understreke Israel for en stor del består at flyktninger fra arabiske land. Israels argument er at disse ikke kan vende tilbake. Araberne må forbli arabiske land mens jødene må forbli i Israel. Ideen som multikulturell sameksistens som mange tror på i Europa, er forkastet etter å ha vært prøvd i 2600 år. Med svært dårlig resultat sett med jødiske øyne.

Giftemål – selektiv praksis

En viktig forklaring på masseinnvandringen til Europa basert på at innbyggerne henter ektefelle i utlandet. Mange muslimer i Israel ønsker å hente ektefelle fra muslimske land. Men en israelsk lov fra 2003 gjør at ektefeller fra 9 land og to selvstyrte områder følgende land (alle muslimske) ikke har noen automatisk rett til å flytte til Israel. Landene dette gjelder er: Iran, Afghanistan, Libanon, Sudan, Syria, Irak, Pakistan og Jemen. I tillegg rammes ektefeller fra de selvstyrte territoriene Vestbredden og Gaza. Denne praksisen er høyst selektiv, og det er åpenbart at Israel ikke ønsker muslimsk innvandring fra disse landene. Israelske borgere kan finne ektefeller fra disse landene, men da må de leve sammen i landet til ektefellen som ikke har israelsk statsborgerskap.

Fysiske barrierer

Hindringene mot muslimsk innvandring ovenfor er av juridisk art.
For sørge for at den ekstremt restriktive innvandringspolitikken overfor muslimer lar seg håndheve har Israel støttet de juridiske barriære mot innvandring med fysiske hindringer.

Muren

Den første av disse hindringene var muren mot Vestbredden. Vestbredden er et område som Israel okkuperte Jordan etter å ha beseiret araberne i seks dagers krigen i 1967. I påvente av en varig fredsavtale er området fremdeles okkupert, men de styres av såkalte selvstyremyndigheter. Denne muren ble opprinnelig bygget først og fremst for å forhindre terror, men den gjør det selvsagt også enklere å hindre ulovlig innvandring. Muren har blitt møtt med betydelige internasjonale protester. Ikke fordi den hindrer muslimer å ta seg inn i Israel, men fordi den delvis er bygget på områder som ikke er innenfor Israels anerkjente grenser. Ca. 10 % av Vestbredden ligger således på israelsk side av denne muren.

Gjerdet mot Egypt

Muren mot Vestbredden ble påbegynt i år 2000. Israel har i tillegg til terror opplevd betydelige problemer med illegal innvandring fra Afrika. For å stanse denne innvandringen ble det igangsatt bygging av et stort gjerde på grensen til Egypt. I tillegg til et høyt gjerde med piggtråd er det satt opp kameraer, radarer og bevegelses detektorer. Hoveddelen av barrieren mot Egypt var ferdig i januar 2013, og siste del av barrieren ble fullført i desember 2013.

Det kan nevnes at det var et lavt gjerde på denne grensen også tidligere. Under Hosni Mubaraks regime hendte det at det at egyptiske grensevakter løsnet skudd mot afrikanere som forsøkte å ta seg inn i Israel.

Etter at det nye gjerdet ble bygget har det så vidt jeg har forstått ikke vært nødvendig å løsne skudd for å hindre ulovlig innvandring til Israel. I første halvdel 2012 kom det 9570 afrikanere ulovlig inn i Israel. I løpet av de første 6 månedene av 2013 var antallet redusert til 34. Reduksjonen i ulovlig innvandring fra Afrika var med andre ord 99,6%.

Muren mot Vestbredden har som nevnt skapt en storm av protester ettersom den delvis ligger utenfor Israels anerkjente grenser. Men barrieren mot flyktninger på grensen til Egypt har ikke astekommet protester. Egypt har erklært at landet ikke motsetter seg barrieren så lenge den ligger på israelsk jord. Barrieren er godt laget, og fler land, inkludert USA og India har sendt delegasjoner for å lære av israelerne.

Mot Libanon og Syria

Også ved øvrige grenser har Israel satt opp fysiske barrierer. Mot Libanon ble det satt opp barrierer alle rede i 1948, året da Israel ble etablert. I 2001 ble denne barriere oppgradert, og det ble satt strøm på slik at inntrengere får elektrisk støt. I 2012 ble det bygget en mur på deler av grensen mot Libanon.

I følge Wikipedia skal det også eksistere en barriere på grensen mot Syria.

Ny barriere mot Jordan

8. juli 2015 meldte NrK.no om at Israel nå også vil opprette en barriere mot Jordan.
I oppslaget heter det: «Grensen mellom Israel og Jordan har vært den eneste israelske grensen uten et massivt sikkerhetsgjerde. Nå er det slutt. Med det ønsker Israel å forhindre at ekstremister fra Den Islamske staten (IS) og immigranter tar seg over grensen, skriver NBC News.»
http://www.nrk.no/verden/israel-bygger-nytt-supergjerde-mot-jordan-1.124...

Ikke bare Israel

I en tid da islamister forsøker å okkupere Europa ved å igangsette en flodbølge av immigranter bør Europa la Davids stjernen vise vei: Som Israel bør Europa etablere fysiske hindringer mot migrasjon.

Det er for øvrig ikke bare Israel som har etablert slike barrierer.

Denne lenken (https://en.wikipedia.org/wiki/Border_barrier) viser en rekke barrierer i ulike land. Sist ute er Ungarn som nylig besluttet å bygge et 175 km gjerde mot Serbia.

Jordens befolkning vokser med 80 millioner pr. år. Hvis Europa skal unnlate å bli nedrent av horder fra andre verdensdeler, (ofte muslimer) må kontinentet gjerdes inn snarest.