Allah sier at moderate muslimer er hyklere

En hver endringsprosess må begynne med en beskrivelse av nåsituasjonen, av faktum. Deretter må en beskrive hvor en vil, før virkemidler kan diskuteres.

Oppfordring til vold
Vi kan konstatere følgende fakta som viser at reformering av islam er en formidabel jobb; Koranen inneholder 109 vers som oppfordrer til vold mot ikkemuslimer. Koranen inneholder 527 vers med intoleranse mot ikke-muslimer. Koranen inneholder 164 vers som omtaler hellig krigføring mot ikkemuslimer. Viktigheten av denne hellige krigføringen underbygges av at hele 67 % av Muhammeds biografi beskriver hellig krigføring mot ikkemuslimer. Koranen inneholder ingen vers som beordrer muslimer til å være vennlige mot ikkemuslimer. Det finnes ikke positive referanser til ikkemuslimer i koranen. Koranen har 245 vers som kan anses å være ikke direkte uvennlige mot ikkemuslimer, men samtlige av disse versene er senere opphevet av nyere vers i henhold til vers 2:106. Islam er ansvarlig for drap på 270 millioner ikkemuslimer i løpet av 1400 år.

Kristne drepes
Fortsatt dreper muslimene 100.000 kristne hvert år, kun for den forbrytelsen det er å være ikkemuslim. Islam er den eneste av verdensreligionene som ikke har en «gylden regel». FN sine universelle menneskerettigheter gjelder ikke på islamsk territorium. En kan således konstatere at islam har et ganske betydelig forbedringspotensiale før ideologien fortjener å betegnes som anstendig, hvilket bør være et overordnet mål for reformasjonen.
Tina Magaard er ph.d. i tekstanalyse og interkulturell kommunikasjon. Hun har i et treårig forskningsprosjekt sammenlignet ti religioners grunntekster. Konklusjonen er at «Teksterne i islam adskiller sig klart fra de øvrige religioners tekster ved i højere grad at opfordre til vold og aggression over for anderledes troende. Der findes også direkte opfordringer til terror. Det har længe været et tabu i islam-forskningen, men det er et faktum, som man er nødt til at forholde sig til». Hun konstaterer altså at koranens tekster oppfordrer til vold og terror. Dette kan hvem som helst enkelt konstatere ved å lese islams hellige skrifter. De er alle tilgjengelig gratis på internett. Dersom islam skal reformeres er det helt nødvendig at muslimene erkjenner nåsituasjonen. Man kan ikke fikse et problem som man nekter for at eksisterer. Jeg kan nevne temmelig mange muslimske organisasjoner, samfunnsdebattanter og stortingspolitikere som ikke gir en sannferdig fremstilling verken av Muhammed eller av islams lære. Når muslimer selv benekter problemet, er det dessverre langt frem før vi kan oppnå en reform.

Selvmotsigelser i koranen
Den høyeste rettskilden i islam er koranen. Den er samtidig roten til ondet. Til å være Allahs befaling om all mellommenneskelig relasjon på alle livets områder for all tid så er koranen oppsiktsvekkende mangelfull. Den er også full av selvmotsigelser. For alle de som til tross for alle koranens feil og mangler, fortsatt innbiller seg at koranen er fra Allah, så gir den rett og slett ikke svar på de spørsmålene som reiser seg på den samvittighetsfulle muslimens vei gjennom livet. Koranens utilstrekkelighet har gjort det nødvendig for muslimene å basere rettsreglene sine også på andre kilder. Hadithene og Siraen er historier fra Muhammeds liv og gjerning i islams første tid, og hans biografi. Disse tre rettskildene benevner vi gjerne som trilogien, og dette er fundamentet som sharialoven er et konsentrat av. Her finner den gode muslim veiledning for et hvert jordisk foretagende, fra hodekapping til hvordan han skal gå på dass. Når islam skal reformeres er det altså disse voldelige og menneskefiendtlige rettskildene som må undergis en evaluering med påfølgende skroting av uønskede vers og paragrafer.

57 muslimske land
Islam er i dag praktisert i 57 muslimske land. Av disse er det bare de aller mest dysfunksjonelle, bakstreverske og barbariske statene som har innført islamsk lov fullt ut. De fleste praktiserer for tiden sharia med en noe mildere hånd, men felles for alle muslimske land er diskrimineringen av ikkemuslimer, kvinner og homofile. 19 av de 20 verste land i verden for kvinner er muslimske land. Dette er ikke en tilfeldighet. Islams doktrine er langt unna den rettstilstanden som råder i de siviliserte landene. Etter at vi i moderne tid har konstatert de betydelige forskjeller i hva slags levevilkår islamske og ikkeislamske land har å tilby sine borgere, er det ikke overraskende at 40 % av borgerne i islamske land ønsker å komme seg vekk, og flytte til Vesten. Dette i seg selv er en fallitterklæring for islam. Dette viser at en dugelig reformasjon av islam er påkrevet. Både apologeter og moderate muslimer hevder tidvis at de ønsker en reform, men noe mer detaljert om reformens form og innhold har vi til gode å høre noe særlig om. For å være tydelige på en slik kravspesifikasjon forutsettes det jo at man åpent erkjenner islams utilstrekkelighet og koranens ondskap. Akkurat den sesjonen gruer de «moderate» muslimene seg nok veldig til. Islamapologetene har ikke sagt noe om saken, simpelthen fordi de er grenseløst inkompetente på temaet islam. I motsatt fall ville de jo ikke vært islamapologeter.

Allahs erfaringer
Den første hindringen som må overvinnes for at reformasjon skal være mulig er det evige og definitive forbudet mot å endre på Allahs befalinger i koranen. Muslimer har ikke rett til selv å bestemme innholdet i ideologien sin. Koranen vers 5:48 og 6:115 konstaterer at intet menneske har rett til å endre på Allahs befalinger gitt gjennom koranen. Allah sier også i koranen 5:3; «I dag har Jeg fullbrakt deres religion og fullbyrdet Min nåde mot dere, og godtatt islam som religion for dere.» Ingen ekte og ærlig muslim vil hevde at han har lov til eller evne til å forbedre på noe som helst som Allah allerede har fullbrakt. I koranen vers 10:15 konstaterer Allah at selv ikke Muhammed kan endre hans åpenbaring, og Muhammed skal frykte helvetes ild dersom han endrer på innholdet i Allahs åpenbaringer. Det bør også moderate muslimer gjøre. Koranen 10:17 konstaterer at det ikke eksisterer noen større synd enn blasfemi, herunder å endre på Allahs åpenbarte befalinger. Koranen 10:64 fastslår nok en gang at det er forbudt å foreta endringer i det budskap som Allah har gitt i koranen. Samme klare melding følger av versene 18:27 og 30:30, dog i andre kontekster. Koranen er som vi ser et massivt hinder for noen form for oppmyking av islams innhold. Muslimer har ikke lovlig adgang til å reformere islam. Det er for evig tid konstatert at islam er dømt av sin skaper til å forbli fiksert i sin destruktive bane av guddommelig foreskrevet multikriminalitet, hat og vold. Det er ikke tilfeldig at du aldri får fremlagt noen påstand om konkrete teologiske hjemler for reformasjon av islam, fra moderate muslimer som hevder at de vil reformere islam. Det eksisterer ingen slike hjemler.

Mulig å reformere?
Muhammeds biografi, Ibn-Ishaq, side 204: «Menn, vet dere hva dere forplikter dere til når dere lover troskap til denne mannen (Muhammed)? Ja, vi lover troskap til ham og forplikter oss til å føre krig mot hele menneskeheten». En hver som kjemper for reformasjon av islam og på den måten aktivt motarbeider Muhammed og islam sin ensidige selverklærte krig mot hele menneskeheten, ligger dårlig an. Det finnes sikkert mennesker med muslimsk avstamning som er mer eller mindre sekulære, og som gjerne skulle se at islam ble modernisert. De har ingen teologisk støtte. Ingen av sunni lovskolene åpner for moderat tolkning av islam. Moderate muslimer blir av Allah betegnet som hyklere. Allah advarer i koranen 3:78 mot moderate hyklere som forsøker å reformere, fordreie og forfalske Allah sitt onde budskap. For de modige reformatorer som til tross for Allah sine advarsler mot å tukle med skriften likevel velger å endre på Allah sitt budskap, så foreskriver koranen vers 4:138 smertefull straff og 4:140 losji i helvete, der de skal residere sammen med ikkemuslimene iht vers 9:68, 57:15 og 66:9. Forsøk på reformering er synonymt med frafall, som innebærer dødsstraff. Sharialoven «Reliance of the Traveller» o8.7 nr 7 fastslår at å benekte ethvert vers av koranen eller noe som det er konsensus om blant de lærde, innebærer frafall fra islam. Frafall fra islam innebærer dødsstraff etter paragraf o8.1, og enhver (både muslim og ikkemuslim) kan fritt drepe den frafalne ex-muslimen uten å straffes for det, jamfør paragraf o5.4. Det er rikelig med teologiske hjemler som hindrer en hver moderat muslimsk reformator fra å omgjøre islam til en anstendig religion. I stedet for å drive stadige pr-turneer rettet mot ikkemuslimer i Vesten, der det fremlegges visjoner om en reformert euro-islam og de talløse kronikker i vestlige medier om hvordan man ser for seg at muslimer og ikkemuslimer skal holde hverandre i hendene, så burde de anførte muslimske reformatorene heller bruke sine krefter på å spa frem rettskilder fra Allahs lov som gir dem hjemmel til de lovendringene som de hevder å ha satt seg fore. Når tolkning eller reformasjonsforsøk dras for langt, er det ikke tolkning men forvrengning. Da har man skapt noe helt annet enn islam. De ignorerer at Allah har copyright på islam.

Guds budbringer
I boken «The Messenger of God Muhammad An Analysis of the Prophets Life» av M. Fethullah Gulen, side 34, gjengis islams syn på profetens rolle som forbilde i ord og gjerning for ettertidens gode muslimer; «Profeter ble sendt for å tjene som eksempler som må følges samvittighetsfullt (…) I særdeleshet er vi fortalt at vi skal følge Muhammeds eksempel: I Guds sendebud har dere hatt et godt eksempel, for den som setter sitt håp til Gud og den ytterste dag, og stadig kommer Gud i hu (K33:21). Guds budbringer er vår leder. Som vi ber slik han ba, må vi bestrebe oss på å leve slik han levde. De som fulgte ham gjennom det første islamske århundre var ekte representanter for det sanne islamske livet». Som vi kan konstatere er det udiskutabelt at en god muslim er han som følger Muhammed i tanke, ord og gjerning. For alle som har lest biografien til Muhammed er dette et svært bekymringsverdig budskap. Som kjent var islams profet ett av de mest avskyelige og bestialske mennesker som vi kan lese om i verdenshistorien. Det er også viktig å legge merke til at de muslimene som i det første islamske århundret plyndret og myrdet seg vei gjennom Arabia, Midtøsten, Europa og Asia, dette er de ekte representanter for det sanne islam. Drap, plyndring og terrorisering er dokumentert å være en helt fundamental del av islam, i følge islams egne skriftlige kilder. Denne nyttige presiseringen fra en god muslimsk skriftlærd står i sterk kontrast til hva luremuslimer offentlig gir uttrykk for. Skal en dømme etter den omfattende muslimpropagandaen som preger nyhetsmediene våre, så har muslimske terrorister intet med islam å gjøre. Islam er fred får vi vite, og det er overhodet ingen fare for liv og helse for de ikkemuslimene som lar sitt land invaderes av muslimer. Tvert i mot, så må ikkemuslimene snarest slutte å stigmatisere muslimene bare fordi vi og vår kultur utryddes i Allahs navn. Når jeg her bruker en del plass til å referere hva som faktisk fremgår av islamske hellige skrifter samt bøker skrevet av islamske skriftlærde, så er det fordi muslimenes egne hellige skrifter avviker sterkt fra de massive løgnene som presenteres for oss ikkemuslimer, når luremuslimene selv omtaler problematiske sider av ideologien sin på et vestlig språk. Du må aldri uten videre stole på en muslims beskrivelse av faktum når islam diskuteres. Muslimenes agenda avviker kraftig fra din agenda. Muslim og ikkemuslim har aldri noe felles beste, det som er bra for islam er alltid dårlig nytt for ikkemuslimene. Dette farger islamistene sin virkelighetsbeskrivelse når de skal markedsføre røverideologien sin overfor deg. I Bukhari vol 7 bok 67 nr 427 sier Muhammed selv at han er en løgner og at du ikke bør stole på ham. Når vi samtidig vet at muslimer plikter å kopiere Muhammeds adferd, så må en derfor trå varsomt i omgang med gode muslimer.
Når det åpenbare behovet for en reformasjon av islam kommer på banen er dette ofte foranlediget av at gode muslimer forholder seg til Allahs evig gyldige terrormanual, og følgelig dreper ikkemuslimer. Dersom det ikke er noen gjenlevende ikkemuslimer i nærheten, så holder muslimene seg i trening ved å drepe andre muslimer med avvikende religionsforståelse. Muslimske myrderier er foreskrevet av Allah. Dette er dels for å tømme de okkuperte områdene for hedninger, og dels for å undertrykke de vantro ved at de gis tre valg; Konverter til islam, underkast deg islam som slave (dhimmi), eller dø. Allah har i koranen gitt muslimene generelle befalinger og blankofullmakter til å bekjempe ikkemuslimer over alt og i all tid. Se for eksempel koranen 8:39, 9:29, 9:73, 9:123. Vers 8:39 og 9:29 innebærer for øvrig ikke bare at vi skal bekjempes, vi skal drepes og slaktes (qatilu) inntil islam er enerådende religion. Vers 9:73 konstaterer også at de moderate muslimene skal bekjempes på samme vis som ikkemuslimene, til helvete skal vi sammen fare. Vi ser ofte luremuslimer hevde at krigerske koranvers kun har gyldighet ut i fra en kontekst der Muhammed på tidspunktet han oppfant verset var i krig. Imidlertid er det klart basert på versenes ordlyd at de inneholder en befaling om å bekjempe oss uansett tid og sted, inntil vi alle er drept eller underkuet. Det er dessuten et meget viktig poeng at den islamske erobringskrigføringen som Muhammed satte i verk i 622 fortsatt pågår den dag i dag. Muhammeds kriger var dessuten utelukkende angrepskriger (med unntak for slaget ved gravene). Kommentarutgaven «A word for word meaning of the Quran» er ett eksempel på at muslimenes egen litteratur bekrefter min påstand om at luremuslimene lyver når de forsøker å bortforklare disse krigerske versene.
Hva mener vår tids muslimske ledere om videreføringen av denne politiske undertrykkende erobrerideologien? Våger de offentlig å erklære koranens onde og evig gyldige erobrervers for ugyldige?

Massive myrderier
De massive myrderiene i Muhammeds ånd er likevel ikke det eneste problematiske temaet som kunne trenge oppmerksomhet dersom islam skal reformeres. Dualismen i islam burde også kastes på dynga. I islam er det slik at en muslim ikke har lov til å drepe en annen muslim (unntatt for utroskap, blodhevn og frafall). En muslim har derimot lov til å drepe en ikkemuslim, eller han kan velge å la være. Tilsvarene kan ikke en muslim lyve til en annen muslim. Muslimen kan lyve til en ikkemuslim, eller han kan la være. Ett moment er at det ikke er etisk riktig å ha forskjellige standarder for mellommenneskelig adferd alt ettersom motparten er muslim eller ei. En annen ting er at det blir fryktelig komplisert for enkle muslimske sjeler å vite hvordan gudeskikkelsen deres egentlig vil at de skal oppføre seg mot ikkemuslimer, når det ikke foreligger utvetydige retningslinjer fra gudeskikkelsen. Har muslimene tenkt å reformere også dualismen, eller synes de det er tilstrekkelig dersom muslimene lar være å slå i hjel hverandre?
Som kjent er islam den eneste verdensreligionen som ikke har en gylden regel. Dersom muslimene skulle bli enige om å omskrive koranen sin og innføre et snev av anstendighet i Allahs svartebok, ville en slik reformasjon annullert alt det hatefulle onde og undertrykkende innholdet i trilogien. På denne måten ville koranen mistet 61 % av sitt innhold, biografien ville miste 75 % av sitt innhold, og 20 % av hadithene ville bli slettet. I tillegg kommer alle versene som omhandler mishandlingen av muslimske kvinner.
Dersom ikke muslimene lenger skal gis adgang til å undertrykke og drepe ikkemuslimske mennesker, så innebærer dette en betydelig svekkelse av muslimens livskvalitet. Det vil også medføre en økonomisk blåmandag av dimensjoner, dersom muslimene ikke lenger skal få lov til å plyndre ikkemuslimer og beholde 80 % av byttet selv etter vers 8:41, samt kreve inn mafiaskatten av undertrykte ikkemuslimer etter vers 9:29. På den tiden Muhammed startet opp ideologien, spratt rekrutteringen i været da Muhammed sluttet med misjonering og gikk over til drap og plyndring som primærvirkemidler i ekspansjonen av islam. Muhammed ga ørkenaraberne det de ville ha, en guddommelig hjemmel til å oppføre seg verre enn ville dyr. Dersom muslimene som følge av en eventuell reformasjon skulle tvinges til å begynne å oppføre seg som anstendige mennesker mot ikkemuslimer, ville islam miste sitt unike innhold. Da kunne jo muslimene like gjerne bli kristne eller jøder, som tross alt er de rettmessige eierne av mesteparten av det religiøse tankegodset som Muhammed forvrengte og fordervet da han skapte morderideologien islam.

De hyklerske moderate
Det er etter mitt syn umulig å reformere islam uten teologiske argumenter som taler for at det foreligger en adgang til reformasjon. De moderate muslimene hevder å eie den sanne islam, men slik jeg oppfatter rettstilstanden i islam er det tvert i mot fundamentalistene som har ekte islam på sin side. Begrepet fundamentalisme er i følge snl.no «religiøse ideologier der tanken om en absolutt og objektiv sannhet danner grunnlag for allmenne normer og atferdsregler som kreves virkeliggjort gjennom samfunnets sosiale og politiske institusjoner». Det ville være fullstendig meningsløst å hevde at Muhammed tolket islam den gang han definerte de islamske normer og adferdsregler. Han fant jo opp ideologien. Alle som opptrer likt som Muhammed tolker heller ikke, de er fundamentalister. Det er derimot avvikerne, de hyklerske moderate muslimene som tolker. Dette er et svært viktig poeng. Undertegnede blir ofte beskyldt for å tolke, til tross for at jeg utelukkende tar profetens ord bokstavelig. På samme måte prøver moderate hyklere å hevde at gode muslimer som Profetens Umma og Islam Net tolker. Dette er bare tull og tåkelegging. Disse gutta følger profetens lære bokstavelig. Moderate muslimer må kunne kalle en spade for en spade og begynne å opptre ærlig dersom de virkelig har en oppriktig hensikt om å rydde opp i det brennende islamske hus.
De som ofte benevnes moderate muslimer synes å være i desperat mangel av teologiske rettskilder som kan hjemle en annen beskrivelse av islam og islamsk praksis, enn det profeten Muhammed selv foreskrev. I stedet for pr-turneer i Vesten og shariaspråklige lurendreierier i våre medier der både moderate muslimer og ekte Muhammed-tro muslimer taler med minst to tunger, må det forlanges av de moderate muslimer at de overbeviser sine egne trosfeller. Ekte muslimer lar seg ikke lure av det tomsnakket som de fleste ikkemuslimene begjærlig sluker i håpet om en fredelig (i vestlig forståelse av begrepet) sameksistens mellom islam og resten av verden.
Reformasjon er et begrep som defineres som omdanning, forandring eller forbedring. Mens vi ikkemuslimer i Vesten har en oppfatning av hva som ligger i dette begrepet basert på prosessen med vår egen reformasjon av kristendommen, vil gode muslimer nødvendigvis ha helt andre forventninger til hva en reformasjon av islam skal bringe med seg av resultat. En islamsk reformasjon vil ikke nødvendigvis være av det gode, fordi muslimer og ikkemuslimer har totalt forskjellig oppfatning av hva som ligger for eksempel i ordet «forbedring», og hva som per definisjon oppfattes som «godt». Når islam skal reformeres vil ikkemuslimer måtte kreve at de onde delene av islam skjæres vekk og kasseres. Muslimer vil kunne mene at en korrigering av islam tilbake til den ideologien Muhammed serverte menneskeheten, renset for tradisjoner og utglidninger de siste 1400 år, er en reformasjon god som noen. Outputen av disse to reformprosessene er vidt forskjellige.

Hatet mot Vesten
Islamister er organisert i velfungerende og velfinansierte organisasjoner med tentaklene spredd i store deler av verden. Disse muslimene nærer et intenst hat mot vestlig kultur, vestlige verdier, og de har en sterk overbevisning om at de vil seire til slutt. Allah står jo på deres side. Disse kreftene må bekjempes. Reformistene derimot, er ingen organisert kraft innen den muslimske ummaen. De er enkeltpersoner med forskjellige visjoner om hvordan de mener at et reformert islam bør se ut. De mangler politisk støtte, de mangler støtte i lovskolene og de mangler finansielle muskler. Ingen politiker kan lykkes uten økonomiske muskler, og islam er primært politikk – især den problematiske delen som omhandler islams forhold til ikkemuslimene. Dersom det skal være hensiktsmessig å støtte moderate reformatorer så må vi i det minste kunne kreve at de er tydelige på hva de vil fjerne av koranens innhold, og hvordan de har tenkt å få det til.
Blant muslimer, ex-muslimer og ikkemuslimer er det flere ideer om hvordan reformasjonen av islam skal foregå og hva den skal føre til. Vi ser på noen av dem:

Profeten Muhammed
Islam er en forkvaklet piratkopi, en bastardisert krysning av blant annet kristendom, jødedom og arabisk hedenskap. Muhammed fikk sine åpenbaringer fra år 610. I perioden 610 – 622 forkynte han sitt budskap i Mekka. Han møtte hån og fornærmelser, han var jo en oppvigler som rokket ved vedtatte sannheter. Da han gikk lei av de mislykkede forsøkene på å lure jøder og hedninger til sin ideologi i 622, hadde han ikke samlet mer enn et par hundre tilhengere. Det var da Muhammed fant ut at produktet hans ikke var salgbart, med mindre han sukret budskapet. For å legitimere sin drastiske omlegging av innholdet i ideologien sin, oppfant Muhammed koranversene 2:106 og 16:101. Disse versene hjemler opphevelsen av gamle koranvers ved en hver anledning der Muhammed senere fant det for godt å få åpenbart et nytt koranvers som bedre passet hans verdslige behov. De senere onde koranvers overkjører og ugyldiggjør altså de tidligere mindre usympatiske versene. Muhammed sin reformasjon av islam besto i å gjøre en forkynnerreligion om til en voldelig politisk ideologi. Islam ble en dårlig unnskyldning for å plyndre, drepe, slavebinde, voldta og undertrykke enhver som ikke er muslimsk mann. Som Muhammeds biograf Ibn Ishaq selv fremholder, skulle muslimene i perioden 610-622 utstå fornærmelser og tilgi de uvitende. Etter 622 skulle muslimene føre krig mot alle som ikke underkastet seg islam. Etter at Muhammeds åpenbaringer dramatisk endret karakteren på ideologien hans, eksploderte oppslutningen om islam. Løftet om at røverbanden selv fikk beholde 80 % av det gods og gull de røvet på denne jord, alternativt evig liv i paradis for de som daua under plyndringstoktene var en suksessoppskrift. Muhammed hadde reformert islam, og slik funnet suksessoppskriften.
I realiteten er ISIL, Boko Haram, Al Qaida, Taliban og tilsvarende voldelige jihadister rundt omkring i verden de sanne følgerne av den reformerte islam som Muhammed presenterte for verden i Medina i 622. Både koranen og sunnaen bekrefter dette faktum. Et godt eksempel på innholdet i Muhammeds reformasjon av islam er fenomenet «jihad», hellig krigføring for Allahs sak. Dette fenomenet omtales ikke i koranen fra mekkaperioden. Etter at Muhammed dro til Medina og reformerte islam, er hellig krigføring mot ikkemuslimer så sentralt at det omfatter 24 % av koranteksten fra medinaperioden.

ISIL
Sinnamuslimene har foreløpig stor suksess med å bygge sitt Lykkeland i Syria og Irak. De serverer daglige TV-overførte henrettelser av den mest barbariske natur. De dreper, voldtar og slavebinder befolkningen akkurat slik Profeten Muhammed har sagt at de skal gjøre. En hver utglidning av islamsk praksis gjennom de siste 1400 år mot en noe mer sivilisert oppførsel blir der effektivt korrigert av Allahs fotsoldater. Begrepet reform innebærer å endre og forbedre noe. Det impliserer ikke uten videre at sluttproduktet skal være noe positivt sett med vestlige briller. Ordet forbedring er et subjektivt begrep og det kan ikke være tvil om at gode islamister mener at de forbedrer tilstanden gjennom å korrigere kursen på islam tilbake til det sporet som Muhammed selv la opp. Det er ingen tvil om at ISIL sin innsats for å bringe islam tilbake til det som Muhammed selv foreskrev, må betegnes som en reform. I Klassekampen 16.10.2014 beskriver Lars Gule ISIL som islamofascister. Lars Gule konstaterer samtidig at ISIL baserer sin virksomhet på ond tro. Denne onde troen heter islam. Islams hellige skrifter forteller oss sannheten. Der fremgår det at det er ISIL som praktiserer islams lære slik Allah og Muhammed har foreskrevet at muslimer skal oppføre seg.

Al Qaida
I en av Al Qaidas terrormanualer som ble funnet i et safe house i Manchester fremgår det tydelig hvordan disse gode muslimene ser på reformasjon av islam; «De mest sannferdige ord er Allahs bok og den beste rettledning er Muhammeds. Gud velsign og bevar ham. Den verste ting å gjøre (er derfor) å introdusere noe nytt, for enhver ny ting er en kjettersk handling og et hvert kjetteri er et bedrag.»
Al Qaida konstaterer egentlig bare det som allerede er klart utrykt av Allah i koranen; Ingen har lov til å endre på Allahs ord. For Allahs glade hurragutter er koranen glimrende slik som den fremstår etter Muhammeds diktat. Nåde den som rører ved Allahs skaperverk. Reformasjon er således avlyst av Al Qaida.

Det muslimske Brorskap
Brorskapet står for ekte bloddryppende original islam. Dette selges til folket ved hjelp av fordreide virkelighetsbeskrivelser, halvsannheter og usannheter. Helt i tråd med profetens velkjente mantra om at krig er bedrag. Dette ser man tydelig i det materialet som Brorskapet publiserer, i skriftene til grunnleggeren Hassan Al Banna så vel som propagandamateriell og medieuttalelser fra islamister i innland og utland. På grunn av sin gjennomført falske og snikende islamisering er Brorskapet og dets mange frontorganisasjoner en adskillig større trussel mot sivilisasjonen enn for eksempel ISIL og Al Qaida.

Brorskapets grunnlegger Hassan Al Banna har redegjort for hvordan han mener samfunnet må reorganiseres i den hensikt å tilpasse det til den ekte opprinnelige islam. I «Our Message» sier Hassan Al Banna på side 3; «Vi tror at islam er et altomfattende konsept som regulerer et hvert aspekt av livet, som foreskriver en fast orden for alle den gjelder. Vårt oppdrag er i sannhet islamsk i ordets fulle forstand, så forstå hva du ønsker om det, men husk at din
forståelse er bevart i Allahs bok, apostelens Sunna og de trofaste følgernes liv. Allahs bok er grunnlaget for og pilaren i islam. Apostelens sunna er forklaringen og kommentarene til boken, og historiene om livet til de trofaste følgerne tjener som praktiske modeller for den som ønsker å adlyde læren». Dette klare budskapet fra mørkets tjenere i Brorskapet, innebærer at muslimske reformatorer åpenbart har et problem. Brorskapet påpeker ganske korrekt at Allah selv i koranen har lagt inn bestemmelser som for evig tid beskytter råttenskapen i islams hellige skrifter. Allah følger med på hva eventuelle reformatorer foretar seg. Bryter du forbudene i koranen, så ryker du lukt til helvete. Og Brorskapet har ingen ting i mot å hjelpe deg på vei, det synes å være en av deres favorittbeskjeftigelser å ekspedere meningsmotstandere til det hinsidige. Brorskapet sitt mantra er at dersom du skal fortsette å kalle deg muslim, så har du ikke lov til å skrelle koranløken så hardt at alle de råtne lagene faller av, for råttenskapen er en vital del av Allahs befaling, og en del av Sunnaen.

Muhammed selv var livredd for at koranen skulle falle i hendene på ikkemuslimer, fordi dette kunne medføre at ikkemuslimene ville krangle med muslimene over innholdet i koranen. Muhammed forsto meget vel at hans falsum av en hellig bok enkelt ville bli avslørt av mer oppegående ikkemuslimer, og at impulser fra disse ikkemuslimene ville få muslimene til å forstå at de var lurt av den falske profeten. Dette fremgår av Sahih Muslim bok 20 nr 4609. Det er trolig den samme redselen som ligger bak den aversjonen mot å forsøke å skape noe anstendig ut av koranen, som uttrykkes av folk som sjefsislamist Basim Ghozlan i Rabitamoskéen i Oslo. Denne organisasjonen representerer terrornettverket Det Muslimske Brorskap i Norge. Deres samfunnsskadelige budskap predikeres også fra andre moskeer i Norge. Ghozlan sin fundamentalistiske holdning til islams ufeilbarlighet fremkommer i uttalelser gjengitt på www.utrop.no. Ghozlan sier at den som tror på islam ikke har noen teologisk mulighet til å kritisere Muhammed eller Allah. Allah er muslimenes skaper og anses som allmektig. Koranen er et direkte budskap fra Allah. Ghozlan konstaterer at det derfor ikke er noen åpning for å kritisere Allah eller koranen. Han skyter med andre ord ned et hvert forsøk på reformasjon i retning av et anstendig sluttprodukt. Ghozlan mener derimot at det er helt greit å kritisere andre muslimer sin forståelse av koranen. Dette er jo også bakgrunnen for at muslimer ustanselig dreper hverandre som fluer over hele jordkloden (med mindre muslimene skulle slumpe til å finne en jøde eller en islamkritiker som muslimene for ett lite øyeblikk kan forenes om å slå i hjel).

Når størrelser som Qutb og Ghozlan med støtte i størrelser som Allah og Muhammed konstaterer at reformasjon ikke er tillatt, så må en spørre seg hvilke teologiske hjemler de selverklærte muslimske reformatorer egentlig har i ermet for å snu islam på hodet. Det er ikke noen tilfeldighet at ingen selvoppnevnt muslimsk reformator noensinne har fremlagt en eneste teologisk hjemmel for å reformere islam. Noen slik hjemmel finnes ikke, og islamistene i Brorskapet er tydelige på at de ikke vil bidra til å forandre islam i noen mer menneskevennlig retning.

Ayaan Hirsi Ali
Ayaan Hirsi Ali er somaliskfødt ex-muslim som arbeider for å spre kunnskap om hva islam faktisk er, uten filteret som vanligvis benyttes av muslimske løgnere og vestlige islamapologeter. Dette er ikke populært blant de ovennevnte. Det hun gjør som er så farlig, er det samme som de islamske ekstremistene gjør; hun siterer de hellige skriftene. Hun påstår ingenting, hun forfekter ikke personlige tolkninger, men driver ren objektiv folkeopplysning. Kunnskap er som kjent islams største fiende, fordi det vil initiere refleksjon hos muslimene. Ali sin målsetning er å reformere, ikke å knuse islam. For islamistene går dette ut på det samme. For å understreke sin hensikt betegner hun seg ikke som frafallen, men som en kjetter. Martin Luther var også en kjetter i sin tid. Ayaan Hirsi Ali oppfordrer muslimer til å begynne å tvile på profeten og koranen. Dette går langt ut over det man normalt forbinder med ordet reformasjon, men i tilfellet med islam er det kanskje nødvendig, sett hen til den grensesprengende ondskapen som gjennomsyrer koranen og historiene fra profetens liv som er formidlet til ettertiden av profetens egen fanklubb.

Islam betyr underkastelse. Dersom vi fjerner lovbestemmelsene i islam og gjør islam anstendig, det vil si en religion der forholdet mellom muslim og Allah står i fokus, er det ikke stort igjen av underkastelsen. Ayaan Hirsi Ali ber muslimene om å begynne å stille kritiske spørsmål til trilogien, men gjør de dette er de ikke lenger muslimer, de underkaster seg ikke. Ayaan Hirsi Ali sitt reformerte islam er et islam uten islam. Det spørs om dette er et oppnåelig mål. Hege Storhaug har pekt på et åpenbart problem ved Ayaan Hirsi Alis reformmetodikk; «Muslimer mot sharia? Vel, er man mot sharia, så er man ikke muslim, skrev konvertitten Linda Noor i sin tid. Og den oppfatningen deles dessverre av samtlige toneangivende islamske lærde representanter i verden.» Å reformere islam fra bunnen av uten støtte blant de lærde, er en tilsynelatende umulig oppgave. Jeg minner om Al Qaida sin konstatering ovenfor; kjetteri er bedrag. Jeg tror neppe Ayaan Hirsi Ali får se fruktene av sitt arbeide i sin levetid, men det er jo lov å håpe.

Samfunnsdebattantene
Dette er nystriglede unge muslimer med høyere utdanning og god språkføring. Men til tross for at de besitter teoretisk ballast innabords definerer de seg fortsatt som muslimer. Det i seg selv er foruroligende. Dette er likevel den mest interessante gruppen, fordi elitene og de selv synes å mene at det er disse som skal lede an i reformeringen av islam her på bjerget. De unge dynamiske muslimer som skal redde norsk kultur og befolkning fra den versjonen av islam som Muhammed selv konstruerte, har dessverre ikke angitt noen konkret oppskrift for hvordan jobben skal gjøres. Vi har derfor ingen mulighet for å evaluere deres utsikter til å lykkes. Dessverre er deres mål og hensikter uklare og deres midler ukjente. Vi kan imidlertid konstatere at samfunnsdebattantene altfor ofte fremsetter beskrivelser av sine egne hellige skrifter som slett ikke er i samsvar med sannheten. Å satse vår sivilisasjons overlevelse på disse vage og uetterrettelige stemmene fremstår som et formidabelt risikoprosjekt.

Ernametoden
Erna Solberg sa i 2003 til NRK at «vi må få de muslimske miljøene til å konstatere at de lever i Europa (…) Det finnes ingen annen vei enn å modernisere islam i Europa (…) Islam må fungere annerledes i Europa enn i muslimske land, og der ligger spesielt Norge langt bak».
Erna Solberg mener tilsynelatende på ramme alvor at det er mulig å konstruere ett islam til bruk i områder med ikkemuslimsk majoritet, og ett islam til bruk der muslimene utgjør mer enn 50 % av befolkningen og således påtvinger sin barbariske kult på de ulykksalige minoritetene i de områder som er besatt av muslimene. Solberg dokumenterer med dette et totalt fravær av kompetanse om islams hellige skrifter. Et annet betenkelig trekk ved Solbergs uttalelse er at hun erkjenner at når den muslimimporten hun er medansvarlig for har medført at muslimene overstiger 50 % i Norge, så må nordmenn finne seg i å leve under ekte islamsk undertrykking med alt det innebærer, herunder omskrivning av Grunnloven slik at den blir shariakompatibel. Dette er uakseptabelt slappe ambisjoner fra en norsk statsminister. Det er faktisk helt uhørt. Norge er belemret med en statsminister som gjentatte ganger gjennom mange år har dokumentert at hun er en regelrett analfabet hva gjelder den islamske ideologi. Det er også deprimerende å konstatere at statsministeren i dag, tolv år etter den nevnte uttalelsen fortsatt ikke foretar seg noen verdens ting for å tvinge muslimene i Norge til å tilnærme seg en anstendig religionsutøvelse slik at denne blir i overensstemmelse med norsk lovgivning. Det er fremdeles Allahs ekte og usminkede onde lære som predikeres i moskeene i Norge, til tross for at Erna Solberg sitter i statsministerstolen. Alt Erna gjør er å bukke og skrape for tvilsomme islamister ved muslimske høytider, med NRK på slep. Vi kan konstatere at Norge i dag ligger enda lenger bak enn det vi gjorde da Solberg ytret disse ordene, rett og slett fordi andelen uintegrerbare allahtilbedere i Norge øker med en takt som fører oss alle rett i avgrunnen i løpet av kun få generasjoner. Det er også uhyrlig at Norges statsminister finner det helt uproblematisk at 1,5 milliarder muslimer bosatt utenfor Europa er eksponenter for en ideologi som foreskriver blant annet vold, voldtekt, mishandling av kvinner og barn, seksuelt misbruk i industriell skala, slaveri, plyndring, snikmord og folkemord. Hvor mange milliarder mennesker som daglig lider på grunn av den ideologien som Erna Solberg synes er helt akseptabel så lenge den praktiseres utaskjærs vet vi ikke. Det vi derimot vet er at gode muslimer dreper en kristen person på grunn av hans tro hvert femte minutt, og det er bare en parentes i det store bildet. Det er rimelig navlebeskuende av statsministeren å slå seg til ro med at bare vi kan få implementert en hyggelig islamversjon her i Norge, så gir vi faen i resten av menneskeheten. Slik som dagens politikere ivrer for å svekke nasjonal selvråderett og rive ned barrierene mellom nasjonalstatene er det desto mer uforståelig å se Erna Solberg uttale seg som om det er mulig å finne opp en reformert islamversjon eksklusivt for våre hjemlige allahtilbedere. Vi får håpe Erna Solberg aldri blir invitert med på dugnad når islam skal reformeres. Det ville blitt kleine greier.

Kravspesifikasjon til den islamske reformasjonen
Bjørn Jansen stiller i en artikkel (http://www.gatestoneinstitute.org/5414/norway-islam-truth) spørsmålet; Vil islam nå bli reformert til å samsvare med den versjonen som fremgår av de moderne omskrevne koranene, eller vil de moderne versjonene av islams hellige skrifter bli reformert slik at de blir i samsvar med den nøyaktig uttrykte islamske ideologi slik den er formidlet til menneskeheten fra Allah? Det er med andre ord ikke nok å skrike etter reformasjon, vi må ha klart for oss hvilket resultat vi vil ha ut av det «nye islam».
Som kjent bevilger ikke ekte islam menneskerettigheter til noen andre enn rettroende muslimske menn. Den eneste akseptable målsetningen må være et islam som likestiller alle mennesker når menneskerettigheter skal deles ut. I tillegg må islam anerkjenne menneskeskapte lover, og derved demokrati. Vi kan ikke akseptere en ideologi som setter islams perverterte gudskapte sharialover over de menneskeskapte lovene, idet sistnevnte åpenbart alltid vil være vesentlig bedre tilpasset tid og sted der de praktiseres. Ikke minst har våre menneskeskapte lover den klare fordel at de kan endres underveis, mens Allahs lover, som var ufyselige allerede den gang de ble innført, er fullstendig uspiselige for et hvert sivilisert menneske i vår tid.
Første steg i reformasjon av islam må være erkjennelse av og kunngjøring om at koranen ikke er Allahs evige ord og lære, og at den ikke er gyldig for all tid og på alle steder. Det må konstateres at store deler av koranen er uakseptabel for den siviliserte verden, og at praktisering av korantro religionsutøvelse faktisk innebærer brudd på menneskerettighetene samt overtredelse av nasjonale lovverk i de fleste siviliserte land. Islam kan ikke reformeres av ikkemuslimer. Muslimene må gjøre jobben selv. Fra ikkemuslimsk ståsted er det å foretrekke at de såkalt moderate muslimene tar jobben, fremfor fundamentalistene. Sistnevnte dreper rutinemessig homofile, skolebarn, ekteskapsbrytere med mer. De vil sannsynligvis også forsøke å drepe enhver som tilkjennegir en ambisjon om å reformere islam i sivilisert retning.
Absolutte og ufravikelige minstekrav til resultatet av den islamske reformasjon må være;
• Fullstendig likebehandling av kvinner og menn i alle aspekter av samfunnsliv og lovgivning. Dette inkluderer også annullering av alle islamske hjemler for voldtekt av ikkemuslimske kvinner, oppheving av muslimske menns adgang til flerkoneri og etablering av muslimske kvinners rett til å gifte seg med ikkemuslimske menn.
• Mindreårige må gis reell beskyttelse mot overgrep fra muslimske menn som opptrer etter Muhammeds eksempel. Kjønnslemlestelse må forbys. Barnedrap som i dag er tillatt i henhold til sharialoven må forbys. Ekteskap med barnebruder må forbys.
• Annullering av alle islamske hjemler for slaveri samt reelt opphør av det pågående slaveriet i islamske land i dag.
• Annullering av alle islamske hjemler for plyndring av ikkemuslimer. Dette vil ha den hyggelige sideeffekten at det ødelegger finansieringsgrunnlaget for jihadistene.
• Annullering av islamske barbariske straffemetoder, herunder amputasjon, pisking, steining og halshugging.
• Annullering av alle islamske rettskilder som foreskriver forskjellsbehandling, mord og terror basert på rase, livssyn eller legning. Islam må begynne å akseptere at alle mennesker er skapt like. Kvinner og menn, muslimer og ikkemuslimer.
• Annullering av de islamske rettskilder som foreskriver drap på enhver som forlater islam. Religionsfrihet.
• Sharialoven må oppheves og tas ut av lovgivningen i alle islamske stater. Stat og moské skal være adskilt og ingen religiøse påbud skal følge av nasjonal lovgivning.
• Islamske stater må anerkjenne prinsippet i den gylne regel. Denne er grunnsteinen i all sivilisert lovgivning, hvilket er årsaken til at den er fraværende i islam pr i dag.
• Muslimene må akseptere en varig endring i islamsk praksis og tenkning. Pr i dag ser vi luremuslimer som Tariq Ramadan promotere kun midlertidige utsettelser av gjennomføringen av sharialov, som om dette skulle være en akseptabel løsning. Dette er verdiløst muslimsk lurendreieri på linje med Muhammeds avtale ved Hudaybiyah. Med Ramadans euroislam vil vi en morgen når muslimene er sterke nok, våkne opp og oppdage at sharia er implementert og friheten er borte.
Det er åpenbare og vektige grunner til at ingen lovskoler og praktisk talt ingen muslimske ledere ønsker reformasjon. Islam er et perfekt undertrykkelsesinstrument. Det holder massene i uvitenhet, analfabetisme, inkompetanse og fattigdom slik at de er enkle å kontrollere og manipulere. Islam definerer kvinnene som underdanige og uintelligente, verdiløse objekter til mannens velbehag. Islam bevarer respekten/frykten for mullamakten og de bestående maktstrukturer. Islam opprettholder det klare fiendebildet av «dem og oss», og garanterer at folkets mistillit rettes mot eksterne (imaginære) ikkemuslimske fiender snarere enn de korrumperte lokale muslimske ledere. Når verken politiske eller religiøse ledere ønsker reformasjon blir det spennende å se hvilke grep de maktesløse massene vil ta, for å tilføre islam en sårt tiltrengt dose humanisme og medmenneskelighet. Det vi trenger nå er handling, ikke mer halvhjertet prat.
Palestinaaraber og tidligere muslimsk terrorist Walid Shoebat beskriver de såkalte moderate muslimene slik i sin bok «Why We Want To Kill You» side 159; «Disse liberale [moderate] muslimene synes å omskrive islam snarere enn å gi en korrekt gjengivelse av den. De er fredfulle til tross for islam, ikke på grunn av den». Profeten Muhammed selv er i Bukhari Vol 9 Bok 88 nr 174 tydelig på hva han mener om saken; «Jeg hørte profeten si; Islam kan ikke endres! Det kan ikke reformeres!». Jeg ønsker de moderate muslimene lykke til med den tilsynelatende umulige oppgaven det er å omskrive islam på en slik måte at det fortsatt kan kalles islam, og samtidig være menneskevennlig, uten at de selv blir ett hode kortere i prosessen.
Lars Thorsen