Retten mener det var dekning for anklagen om rasisme mot Tumyr

DOM
20.02.2015 i Kristiansand tingrett, Kristiansand
Tingrettsdommer Jostein Johannessen
Krav om oppreisningserstatning

Arne Tumyr mot
Akmal Ali Advokat Frank Irian Hind

DOM
Saken gjelder krav om oppreisningserstatning for pastatte aerekrenkede beskyldninger.
Saken har blitt behandlet etter tvistelovens kapittel 10 - smakravsprosess - da kravet i saken ikke overstiger kr. 125.000,-. Ingen av partene har krevet saken overfort til allmennprosess etter tvisteloven kapittel 9. Reglene om smakravsprosess begrenser blant annet kravene til domsgrunner, jff. tvisteloven § 10-4 fjerde ledd.
Saksokte Akmal Ali er imam i menigheten Muslimsk Union Agder. Saksoker Arne Tumyr leder organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (Sian), avdeling Agder. Han var for inntil ca. ett ar siden leder av foreningen pa landsbasis.
I desember 2013 sokte Sian ved Tumyr om a arrangere et opplysningsmote i folkebiblioteket i Kristiansand i slutten av februar 2014.1 denne forbindelse kontaktet han Ali med foresporsel om han kunne delta i en debatt. Etter at foresporselen hadde blitt vurdert i menighetens styre, takket Ali nei til dette. Bakgrunnen for dette var tidligere erfaringer med Tumyr.
Soknaden om a arrangere mote ble avslatt av biblioteksjefen. Saken ble gjenstand for medieomtale.
Ali ble i slutten av mars eller begynnelsen av april 2014 intervjuet av NRK. I denne forbindelse har journalisten skrevet folgende i en artikkel som blant annet ble publisert pa NRK's hjemmeside den 02.04.2014. Deler av artikkelen har slik ordlyd:
VIL IKKE M0TE SIAN
-Nei, jeg har ikke lyst til a stille i noen debatt med SIAN og Arne Tumyr.
Det sier imam Akmal Ali fra Muslimsk Union Agder.
-Han bygger hele sin virksomhet pa rasisme, hat, propaganda og mye logn. Han er aldri villig til a hore pa andre. Derfor kan vi ikke ha noen dialog eller debatt med ham, sier Akmal Ali.
I brev av 03.04.2015 varslet Tumyr at stevning ville bli inngitt til Kristiansand tingrett for brudd pa straffeloven § 247, bestemmelse om serekrenkelse, samt at han ville kreve oppreisningserstatning. Stevning ville imidlertid bli ffafalt dersom Ali betalte kr. 30.000,- til Tumyr innen 14 dager.
Saken ble behandlet i forliksradet den 24.09.2014 - uten at forlik ble oppnadd.
Stevning ble tatt ut for Kristiansand tingrett den 06.10.2014.
Advokat Hind har pa vegne av Ali inngitt tilsvar.
Det ble holdt et telefonmote den 20.11.2014 hvor advokat Hind varslet forskerne Lars Gule og Sindre Bangstad som sakkyndige vitner. 
Tumyr protesterte mot at Gule og Bangstad skulle fa status som sakkyndige vitner i saken. Tvisten om dette ble avgjort av tingretten den 22.12.2014. Gule og Bangstad ble tillatt fort som sakkyndige vitner av saksokte Ali.
Sluttbehandling av saken ble holdt den 12.02.2015. Foruten partene ble det fort seks vitner. To av vitnene var de sakkyndige som nevnt.
Tumyrs pastandsgrunnlag:
Tymyr har i det vesentligste anfort:
Ytringene som saksoker han kommet med er om islam er, enten man er enige i dem eller ikke, innenfor ytringsfrihetens rammer.
Saksoktes Alis ytringer er asrekrenkende og rammes av straffeloven § 247. Det er ikke fort sannhetsbevis for denne.
Det ma legges til grunn et rasismebegrep som er alminnelig akseptert og forstatt av en alminnelig leser. Rasisme handler forst og fremst om antipati av mennesker som folge av uforskyldte forhold og bakgrunn. Nar rasismebegrepet skal defineres ma det legges til grunn den forstaelse som fremgar av bokmalsordboka.
Alis beskyldning er meget grov. Det anfores at hele virksomheten bygges pa rasisme. Ali har satt et vanaerende stempel pa saksoker. Det er en ondsinnet anklage som har skadet saksoker sitt omdomme - uten at Ali har vaert i aktsom god tro. Den som bygger hele sin virksomhet pa rasisme er rasist. Nar Ali vil delta i demokrati, ma han tale kritikk uten a gripe til lovstridige handlinger. Grensen for ytringer gar ved personlige angrep. Denne grensen har Ali overtradt.
Ytringsfrihetens grenser er vide. Alle ma tale kritikk. Fri diskusjon er onskelig og nodvendig. Det er bred enighet om dette i dag. Det er enkeltmennesker som skal vemes, ikke religion. Islam taler ikke debatt. Det er islam som er hovedbasen for Taliban og lignende grupper i dag. Ali var i sin fulle rett til a nekte a delta pa debattmote, men grunnlaget var en lovstridig asrekrenkelse.
Organisasjonen Sian er en lovlig organisasjon, registrert i Bronnoysundregisteret. Organisasjonen bygger sin virksomhet pa norsk lov, demokrati et, rettsstatens prinsipper og FN's menneskerettighetserklsering. Den driver utelukkende med opplysning. Etter vedtektene kan ikke rasister eller nazister oppna medlemskap. Det a karakterisere Sians holdninger til islam som rasisme er absurd. Islam er politikk, en ond politikk forkledd som religion. Sian hetser ikke muslimer og driver ikke ffemmedhat. Sian har en lang rekke aktiviteter som ikke har noe med rasisme a gjore.
En frifinnende dom vil oke frykten for a ytre seg. Det er legitimt a ta til motmasle mot islam.
Tumyr har nedlagt slik pastand:
1. Akmal Ali dommes til a betale til Arne Tumyr erstatning etter rettens skjonn oppad begrenset til kr. 75.000,- innen 14 dager.
2. Akmal Ali dommes til a betale saksomkostninger med kr. 28.559,-. 
Alis pastandsgrunnlag:
Advokat Hind har pa vegne av Ali i det vesentligste anf0rt:
I saken er det to grunnleggende rettigheter som star mot hverandre. Ytringsffihet og forbudet mot a krenke en annens cere.
Rettsutviklingen de siste 10-15 ar har gatt i favor av ytringsffihet - pa bekostning av krenkelsen av cere. Dette er ledd i den demokratiske utviklingen i Europa og USA.
Retten ma ta stilling til om uttalelsen oppfyller den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 247. For at Tumyr skal ha krav pa erstatning, ma utsagnet/krenkelsen ffa Ali vasre rettsstridig. Dersom utsagnet i det vesentlige er sant, er det ikke rettsstridig.
Selv om uttalelsen i det vesentlige ikke er sant, ma Ali ffikjennes. Ytringsfrihet ma veies mot aerekrenkelser. Saken hadde stor allmenn interesse, uttalelsen var uttrykk for en verdivurdering og den ble ffemsatt mot en offentlig person. Siden det er holdepunkter for at ytringen var sann, har ytringen et sterkere vem.
Uttalelsen som Tumyr ffemsatte til joumalisten, var uttrykk for Alis oppfatning av Sian som organisasjon - representert ved Tumyr.
Vurderingene og konklusjonen ffa de sakkyndige understotter at Alis utsagn til joumalisten i NRK var sann. Den var derfor ikke rettsstridig.
Sian kan ikke selv definere seg bort ffa rasismebegrepet. Sian sympatiserer med Pegida. Det er bred enighet i Europa/Tyskland at organisasjonen har rasistiske holdninger/motiver. Lederen i Sian hevder at Sian star for det sammen som Pegida.
Selv om retten skulle komme til at uttalelsen er sa grov at den vemes av straffeloven § 247, har Tumyr ikke krav pa erstatning pa bakgrunn av egen medvirkning, jff. skadeserstatningsloven § 5-1.
Ali har vaert villig til a beklage uttalelsene overfor Tumyr. Tumyr har bare vasrt villig til a akseptere dette dersom han mottar penger.
Advokat Hind har pa vegne av Ali nedlagt slik pastand:
1. Akmal Ali ffifinnes.
2. Arne Tumyr dommes til a betale Akmal Ali sine saksomkostninger.
Rettens merknader
Retten legger til grunn, som forklart av Ali, at han gjennomforte et intervju med en journalist i NRK pa om lag 20 minutter mens han var pa sin arbeidsplass. Han ga da uttrykk for at virksomheten til Sian er preget av rasisme, hat og propaganda. Tumyr var en sentral representant for organisasjonen, og Ali var ikke interessert i a mote han til debatt. Retten vil ogsa presisere at Ali ikke har pastatt at Tumyr er en rasist. I likhet med Gule er retten av den oppfatning at det at man bygger sin virksomhet pa noe, ikke det samme som
at man er dette "noe" som det bygges pa. Den som for eksempel forteller en jodevits, er ikke nodvendigvis en rasist.
Tumyr har utvilsomt vasrt en sterk og klar talsmann for Sian. Etter bevisforselen legger retten legger til grunn at Ali har mott Tumyr pa diverse dialogmoter for tro og livssyn og lignende. I folge Ali har Tumyr her tatt til orde for og an fort at muslimer star for en religion/ideologi som ikke er villig til a integreres i det norske samfunn. Ali har ogsa opplevd at det er pastatt fra Tumyr og hans meningsfeller at dersom en muslim har gjort noe gait, sa har alle gjort noe gait.
For at Tumyr skal ha krav pa oppreisningserstatning, ma vilkarene i straffeloven § 247 vasre oppfylt, jff. skadeserstatningsloven § 3-6. Straffeloven § 247 har slik ordlyd:
Den som i ord eller handling optrer pa en mate som er egnet til a skade en annens gode navn og rykte eller til a utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller naering fornodne tillit, eller som medvirker dertil, straffes med boter eller med fengsel inntil 1 ar. Er aerekrenkelsen forovet i trykt skrift eller i kringkastingssending eller ellers under sasrdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 2 ar anvendes.
Det er et vilkar for domfellelse at uttalelsen var rettsstridig. Det fremgar av straffeloven § 249 at straff etter § 247 ikke kommer til anvendelse dersom det fores bevis for beskyldningens sannhet. Retten legger til grunn at det er tilstrekkelig a fore bevis for at uttalelsen i det vesentlige var sann, jff. ot.prp. nr. 22 (2008-2009) pkt. 5.14.2 og Rt. 1970 s. 1087.
Dersom uttalelsen i det vesentlige var sann, var den heller ikke rettsstridig. Da har Tumyr heller ikke krav pa erstatning. Det kan likevel foreligge ansvar dersom uttalelsen ble fremsatt uten noen aktverdig grunn til det eller dersom den ellers er ubetinget utilborlig pa grunn av formen eller maten den er fremsatt pa eller av andre grunner, jfr. straffeloven § 249 nr. 2.
Det er Ali som har bevisbyrden for at uttalelsen var sann. Retten legger til grunn at bevisbyrden er tilnasrmet lik den patalemyndigheten har i straffesaker, jfr. Rt. 1988 side 1398.
Retten firmer at Ali hadde grunnlag for sin uttalelse som han ga til NRK-journalisten. Slik saken er opplyst var uttalelsen i det vesentlige sann. Uttalelsen var heller ikke ubetinget utilborlig. Det er derfor ikke grunnlag for a tilkjenne oppreisningserstatning til Tumyr.
Rasismebegrepet har ikke noen eksakt juridisk defmisjon. Retten legger imidlertid til grunn at begrepet har et annet og mer omfattende omfang enn det som Tumyr har hevdet, og som fremgar av bokmalsordboka. Rasisme skal i folge fremlagt dokument fra Tumyr vaere et Menneskesyn, politikk el. sett av holdninger som bygger pa den oppfatning at visse raser er andre raser overlegne, rasefordommer.
Retten kan ikke se at bokmalsordboka er noen rettskilde av nevneverdig vekt i denne sammenheng. 
Ved vurderingen av rasismebegrepet har retten har sett hen til definisjonen av forbudet mot hatefulle eller diskriminerende ytringer slik dette kommer til uttrykk i straffeloven § 135a. Begrepet gar ut over det som tradisjonelt er rent biologiske faktorer. Det fremgar her at
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det a true eller forhane noen, eller fremme hat, forfolgelse eller ringeakt overfor noen pa grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile legning, leveform eller orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.
Sakkyndig Sindre Bangstad og medforfatter Cora Alexa Dovig har i boka "Hva er rasisme?" defmert begrepet slik:
Rasisme kan dermed forstas som en generalisering i form av at mennesker tillegges bestemte egenskaper pa bakgrunn av sin tilhorighet i en bestemt gruppe, og at disse egenskapene defmeres som sa negative at det utgjor et argument for a holde medlemmer av gruppen pa avstand, ekskludere dem og om mulig aktivt diskriminere dem. En slik negativ generalisering og underordning av mennesker kan kalles rasisme, uavhengig av om den begrunnes med folks hudfarge, religion, sprak eller kultur.".
Retten legger til grunn at Sian og Ame Tumyr har opptradt slik som beskrevet i definisjonen som Bangstad og Dovik har anfort.
Som grunnlag for rettens vurdering vises det blant annet til at Tumyr i en artikkel pa Sians websider i november 2011 skrev, i forbindelse med overfallsvoldtekter i Oslo, at
Diagnosen er udiskutabel: Perversiteten som sitter i hodet pa forbryterne kalles islam. Den Allah-infiserte hjernen ma desinfiseres og vaskes med salmiakk. Deretter ma de mentalt forkvaklede religionsslavene fra koranskolene plasseres i en omskoleringsleir - eller sendes tilbake til opprinnelseslandet.
Sakkyndig Bangstad har som kommentar til dette blant annet anfort, og retten slutter seg til dette, at
Det er vanskelig a se dette pa noen annen mate enn at islam her beskrives i termer av et "virus" som muslimer generelt er "infisert av". Denne type retorikk fmner vi blant annet i moderne historie i mye retorikk som foregriper folkemord fra Holocaust til Rwanda.
Sentralt i rasistiske forestillinger og ideer er ogsa generalisering og essensialisering: ffa Tumyr og SIANS side er det et gjennomgaende trekk at islam og muslimer generelt knyttes til radikal islamisme eller mao. de mest militante og voldelige uttrykkene for islam i samtiden, og at moderate muslimer konsekvent mistenkeliggjores som "nyttige idioter" for muslimske ekstremister.
Tumyr og SIANs opptatthet av spesifikt muslimske overfallsvoldtektsmenn som angivelig handler "i pakt med islam" og som ledd i "islamsk krigforing" ved a voldta ikke-muslimske kvinner (horer) knytter ogsa an til forloperne i rasistisk tenkning og praksis: Sa vel i sorstatenes USA ffa 1865 til 1965 som i apartheids Sor-Afrika var man manisk opptatt av farene sorn antatte eller reelle svarte voldtektsmenn representerte, og forestillingen om at den svarte mannens angivelige "dyriske 
seksualitet" og forestillinger knyttet til farene ved "raseblanding" inngikk som en sentral begrunnelse for rasistisk og diskriminerende lovgivning som forbod sa vel seksuelle relasjoner som ekteskap mellom svarte og hvite.
I folge forklaringen fra Bangstad var det pa landsmotet til Sian i 2013 en diskusjon/debatt om Sian skulle sla inn pa en moderat linje og akseptere at muslimer kunne dyrke sin religion. Dette ut ffa synspunktet at det ville vsere i strid med religionsfriheten a nekte den islamske trosutovelsen. Flertallet, som Tumyr representerte, awiste den moderate linjen og ideen om at det skulle finnes noe skille overhodet mellom det som ble karakterisert som moderate muslimer og konservative muslimer.
I sitt innledningsforedrag redegjorde ogsa Tumyr for at islam er en kreftsvulst for samfunnet. I henhold til de sakkyndiges vurdering, og retten slutter seg til dette, bekrefter han et sasrdeles unyansert og stereotyp holdning overfor alle muslimer. I folge de sakkyndige vektlegger Tumyr enkeltepisoder ffa ekstreme personer med muslimsk bakgrunn, og tillegger dette alle som bekjenner seg til denne religionen. Tumyr skiller ikke mellom islamisme og vanlige muslimer. Han gjor alt til en farlig ideologi.
I folge forklaringene til de sakkyndige talte Tumyr i tale pa Sians landsmote 2012. Her plasserte han Sian inn i en lang historisk rekke av aktorer og bevegelser som ikke bare klart og utvetydig har hatt et uttalt rasistisk program og beveggrunner, men som i flere 'tilfeller ogsa er domt for det i norske domstoler. I talen viste Tumyr blant annet til Vivi Krogh - domt for overtredelse av straffeloven § 135a, Arne Myrdal - domt for voldsutovelse og forsok pa brannstiftelse pa asylmottak, Erik Gjems-Onstad - mangearig sympatisor av det rasistiske apartheidregimet i Sor Affika og Ian Smiths rasistiske regime i Rhodesia, Jack Erik Kjuus - domt for overtredelse av straffeloven § 135 a og Arne Borgir - tidligere frivillig Waffen SS pa 0stfronten i Ukraina i 1941-42, nazist og Holocaustfornekter til sin dod. Han anforte at "alle har hatt som formal mer eller mindre det samme som Sian star for."
Tumyr omtaler gjennomgaende islam som en ideologi, ikke religion. Retten legger til grunn, i samsvar med de sakkyndiges forklaringer, at islam er en religion. Nar Tumyr og Sian legger dette til grunn, gir de ogsa uttrykk for at muslimer ikke skal vsere omfattet av de tros- og livssynsfrihet som inngar som en sentral og fundamental del av norsk og internasjonal menneskerettighetslovgivning. Sians arbeid overfor politiske myndigheter for at muslimer ikke skal tilstas offentlige tilskudd pa linje med andre trossamfunn er en aktiv handling for a diskriminere personer med muslimsk tro ffa personer med en annen tro. I leserinnlegg i Faedrelandsvennen den 14.10.2014 har Tumyr som leder av Sian tatt til orde for at politikere bor hindre muslimer a bygge moskeer pa bakgrunn av innholdet i religionen. Dette er uttrykk for samme differensiering av muslimer og personer med annen religion.
Uttalelsen ffa Ali var, slik retten ser det, ikke utilborlig eller ffemsatt uten aktverdig grunn slik dette er beskrevet i straffeloven § 249 nr. 2. Retten har lagt vekt pa at uttalelsene ffa Ali gir uttrykk for verdivurderinger. Tumyr er ogsa en offentlig kjent person og ma, som folge av hans deltakelse i den offentlige debatt, finne seg i sterkere utsagn mot sin person enn andre som ikke har sokt offentlighetens lys. Det ffemstar som et paradoks for retten at Tumyr har anfort at islam er en kreftsvulst for samfunnet. Det synspunkt er ekstremt, men det er tillatt a si det. At han deretter paberoper seg aerekrenkelser for a bli kritisert av Ali i
ordelag som ikke er i nasrheten sa sterkt, fremstar som underlig for retten. Dette pa tross av at ogsa Tumyr skal nyte vern mot krenkelse av asren.
Ali blir etter dette a frifinne for kravet om erstatning.
Sakskostnader
Advokat Hind har pa vegne av Ali ffemmet krav om erstatning med kr. 18.750,-. Tumyr har ikke hatt innsigelser til kravet. Kravet er ikke i strid med reglene i tvisteloven § 10-5.
Retten firmer at kostnadene var nodvendig for a fa saken tilstrekkelig faktisk og rettslig opplyst.
Ali har vunnet saken fullstendig, og kravet tilkjennes. Retten kan ikke se at det er grunnlag for at sakskostnadsansvaret skal lettes eller falle bort etter prinsippene i tvisteloven § 20-2 tredje ledd.
DOMSSLUTNING
1. Akmal Ali frifinnes.
2. Arne Tumyr dommes til a betale sakskostnader til Akmal Ali med kr. 18.750,- -attentusensjuhundreogfemti- innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne dom.
Retten hevet