SOS Rasisme i aksjon - her i Bergen - sammen med sin leder, Kjell Gunnar Larsen, helt til venstre på bildet.
Bare i løpet av noen år på 2000-tallet fikk SOS Rasisme 40 millioner kroner av staten. Pengene skulle brukes til holdningsoppbygging - i retning av å bekjempe rasisme. Den kommunistiske gruppen «Tjen folket» - med fagforeningsaktivisten Kjell Gunnar Larsen fra Haugesund i spissen for en gruppe AKP-medlemmer - kuppet SOS Rasisme tidlig på 1990-tallet. Larsen var tidligere medlem av Arbeidernes Kommunistiske Parti og RV/Rødt, men ble ekskludert fra begge disse partiene. I SOS Rasisme fikk han kallenavnet «Joe S» - synonymt med Josef Stalin. I dag sitter Kjell Gunnar Larsen i varetektsfengsel siktet for underslag av 15 millioner kroner, hvitvasking og boforringelse i forbindelse med konkursen i SOS Rasisme. Larsen har i flere år møtt opp i spissen for en gruppe skrikende og hujende rasisme-demonstranter når SIAN har hatt sine arrangementer. Brølene har samlet seg om: «Ingen nazister, ingen rasister i våre gater!». På SIANs sise demo i Stavanger var lovbruddene under opprulling – og SIAN svarte: «Ingen kriminelle i våre gater!».
Tilhengerne av SOS Rasisme fremstilte seg selv som «de rene og ranke» – de som hadde «det rette menneskesynet» i motsetning til sianistene som sto for grums, rasisme og hat mot innvandrere. Men det går en nemesis gjennom livet også her - idet Kjell Gunnar Larsen og hans drabanter nå avsløres som notoriske taskenspillere.
Hadde kalamitetene gjort seg gjeldende på høyresiden i samfunnet, ville nok journalistene som sto for avdekkingen blitt hedret med Skup-prisen.
Den forrige regjeringen - og det gjelder nok også for den nye - øser ut titalls millioner i støtte til islamske innvandrergrupperinger som har som formål å drive med «integreringsaktiviteter». Dette gjelder særlig ungdomsforeninger. Det er skuffende at ikke politikerne og statens kontrollører ser til hvordan disse midlene erverves og brukes. Spørsmålet kan stilles om disse midlene er bortkastet i forhold til det som var formålet. Her kan man med bred penn skrive at effekten trolig er lik null.
Det er vanskelig å forstå at de pengeutdelende byråkrater ikke klarte å stoppe Kjell Gunnar Larsen og hans drabanter – før de gjorde kål på 40 - 50 millioner av offentlige midler. Velger medlemmene av Stortingets kontrollkomité å se en annen vei når tapstallene trekkes fram? Forhåpentligvis vil politiets etterforskningsmateriale også avdekke hvordan svindelen kunne pågå år etter år.
Det er stadig utvikling i denne saken. Nå i juni måned ble en tidligere leder i SOS Rasisme, en nestleder og to ansatte i administrasjonen siktet for grovt bedrageri. Det spesielle her er at de har nektet å la seg avhøre.
Man kunne tro at den utbredte kriminelle virksomheten ville være en vekker for de mange unge og åpenbart idealistiske ungdommene i organisasjonen - at de ville reflektert mer og søkt opplysning - fremfor å agere helter som mobbere mot SIAN - á la Tor Bach i det ekstreme politiske venstrebladet «Vepsen». «Skal vi banke nazisvina, spurte Bach i 1994. Han er åpenbart en av rollemodellene til dagens unge som forsøker å bygge opp en ny organisasjon på ruinene av SOS Rasisme og som de kaller «Nye SOS Rasisme» De fortsetter der de kriminelle slapp ved å artikulere seg på det primitive nivå: Ingen nazister i våre gater.
Disse ubefestede venstrevridde unge sjelene som i Norge er femtekolonnistene i Muhammeds hær, vil hindre ytringsfriheten og at sannheten om islam og islamiseringen kommer fram i lyset. Det mest betenkelige er at ved taushet støttes de av Lars Gule, Bernt Hagtvet, Thomas Hylland Eriksen, Shoaib Sultan, Rune Berglund Steen og hele den venstreorienterte samfunnselite - med sjefsbibliotekarene ved de 780 norske folkebibliotekene i spissen - som ikke vil vite av islam-kritikk innen bibliotekenes vegger.
Friheten til det norske folk er nå som i Einar Gerhardsens tid, avhengig av den makt den politiske venstresiden klarer å tilrive seg i samfunnet.
Historien gjentar seg:
De brølte: Stalin og Sovjet-samveldet vil leve i fred med alle!
De brøler: Islam er fredens religion!
Arne Tumyr