Regjeringen har under stort medieoppbud lagt fram en 30 punkters handlingsplan mot «radikalisering og ekstremisme», men ikke med et ord nevnes at uten islam ville en slik plan vært fullstendig overflødig. Det er imamene i moskeene, de islamske miljøene og indoktrineringen om islams fortreffeligheter i de islamske hjem - som «radikaliserer» unge muslimer. Her får de høre at de skal slåss for Allah, «Profeten» og for det islamske Ummah. De skal oppfatte seg selv som Allahs soldater i Muhammeds hær. I islamske skoler i Norge får barn og unge den samme undervisningen som i Pakistan. De blir fortalt at det største de kan oppnå her i livet, og som sikrer dem evig liv i Paradiset, er at de reiser ut og kjemper og dør for islam. Skulle handlingsplanen hatt noen mening måtte regjeringen lansert en brannfakkel mot det barbariske og absurde livssynet unge muslimer får som følge av tvangsopplæringen innen islam. Det er nemlig her – og bare her – man finner årsakene til «radikalisering og ekstremisme» her i landet - så vel som ellers i Europa.
Det er egentlig samme handlingsplan som denne regjeringen lanserer som den forrige - ikke bare er den vag og en foss av ord - den er også fullstendig urealistisk og villedende. Statsminister Erna Solberg og justisminister Anders Anundsen forteller oss at alle har vi et ansvar. Vi skal være på vakt når vi ser unge har tendenser i retning av avvik som grenser mot radikalisering som kan lede til ekstremisme. Når de er kommet inn i PST sitt arkiv er det for sent - og i hvert fall er det for sent når de er på vei til Syria, får vi vite.
Regjeringen burde ha sagt: Vi fremmer lovforbud mot islam-opplæringen her i landet - fordi den fører til at barn og unge opplæres til hat mot ikke-muslimer, forherligelse av vold og krig i religionens tjeneste - og et samfunns- og menneskesyn som er på kollisjonskurs med norske lover og menneskerettighetene.
Nei, regjeringen fremmer ikke et slikt forslag - islamske ledere ville ha sagt at et sånt forslag er en krigserklæring mot alle muslimer her i landet. Avisene og media for øvrig ville ha gitt muslimene bred støtte. Dermed kan ikke, vil ikke tør ikke regjeringen ta ondet ved roten. Enten må regjeringen ta oppgjøret med islam, eller den kan gå rundt grøten og ikke foreta seg noe som helst - og det er nettopp det regjeringen velger med denne nye planen som består bare av luft.
Regjeringen og Stortinget freder fortsatt islam, men jo lenger man venter og utsetter konfrontasjonen - jo mer smertelig vil den bli den dag den tikkende bomben eksploderer.
Arne Tumyr