Aftenpostens redaktører tar ingen konfrontasjon med islam - tvert imot fremmer Aftenposten det kreftsyke islamske samfunn.
Aftenposten, Norges største avis, fremstår i vår tid som det største og mest innflytelsesrike talerør for islamiseringen av Norge. På samme måte som Dagbladet i årene etter krigen var kommunistenes beste uvedtektsfestede forbundsfelle - ved at avisen støttet ulovlige streiker i hopetall som var iverksatt av de Moskva-frelste - er Aftenposten vidåpen for islamske skribenter samt norske medløpere - som i utallige artikler driver med renvasking av islam. Vi (SIAN) som representerer motforestillinger i forhold til påstanden om at islam er «fredens religion» - er blitt avvist av avisens ledelse så ofte - at vi har sluttet å sende motinnlegg. Aftenposten medvirker til en falsk fremstilling av islam. Vi har å gjøre med et regelrett løgnaktig taskenspill der det norske folk blir ført bak kunnskapens lys.
Islam pålegger «gode» muslimer å drepe alle «vantro» som setter seg opp mot Allah. Millioner er blitt massakrert som følge av at de ikke underkastet seg. Hver eneste uke utføres terrorhandlinger av muslimer som er blitt inspirert av budskapet i Koranen og sharialovgivningen. Slaveri, barbari og selvmordaksjoner, massakrer og krig er islam. Ideologens målsetting er at hele verden skal bli en islamsk republikk. Muhammedanere tar de mest hensynsløse midler i bruk for å nå dette målet. Ikke uten grunn hevder tidligere stortingsrepresentant for Høyre, Hallgrim Berg, at islam er verre enn nazismen.
Aftenposten jakter ikke på sannheten i den hensikt å avsløre den muhammedanske nazismen. Avisen gjør seg til medløper og budbringer for et totalitært politisk-religiøst regime.
Det er ikke noe nytt at dette presseorganet i en skjebnetid for land og folk opptrer på en unnvikende og svikefull måte. Aftenposten skrev i 1930-årene at fangene i konsentrasjonsleirene i Dachau og Lichtenberg ble godt behandlet. Det heter: «Hitler har vist en ualminnelig evne til å sikre seg de samfunnsbevarende elementers lojale medarbeiderskap...» Da Hitler invaderte Norge i 1940 var det ingen motstandslinje å spore i avisens spalter, Tvert imot roste avisen Quisling for hans «evne til resignasjon i landets interesse». Under hele krigen gikk Aftenposten fiendens ærend.
Det er den samme ånd som i dag preger avisens holdning til muhammedanismen - denne groteske politisk-religiøse ideologi og praksis - som truer menneskeslekten og verdenssamfunnets stabilitet. Omkring 90 prosent av vår tids kriger har islam som bakteppe.
Aftenposten forsøker å renvaske islam - det gjøres ved å gi plass for et utall islamske skribenters promotering av islam. Dessuten har avisens ledelse og journalister en holdning som ikke kan oppfattes på annen måte enn at vi som kjemper mot islam har rasistiske standpunkter.
Avisens politiske redaktør, Harald Stanghelle, skriver tvetydig at «det finnes situasjoner i en nasjons liv da det er rett å gå fra dialog til konfrontasjon», men den samme Stanghelle stikker av når spørsmålet melder seg: Er tiden kommet da vi må ta konfrontasjonen med islam?
Han er ikke den eneste redaktør i avisen som ser «det positive ved islam». Den 21.06.07 skrev daværende sjefredaktør Hans Erik Matre at «mord på uskyldige mennesker er i strid med islams lære». Faktum er at tusenvis av islamister dreper uskyldige mennesker over hele verden. Ifølge Mark Gabriell blir de islamske terroristene inspirert nettopp av islams lærebok - Koranen. I Koranen 9:29 fremstilles Allah som en massemorder. Drap på uskyldige mennesker er ikke i strid med islams lære, men er tvert imot i samsvar med profetens og Allahs anbefalinger.
Aftenposten har åpnet for at Islamisten Mohammad Usman Rana i flere år har kunnet propagandere for islam. Den 15.11.06 formidlet avisen hans budskap: «Muslimer er en likeverdig del av Norge, og har full rett til å fremme synspunkter om eget samfunn...» Aftenposten fortier at så lenge det islamske samfunn fremmer diktatur, slaveri, drap, voldtekter og kriminalitet - og som omfavner et lovverk som strider mot norsk lov og menneskerettighetene - er ikke muslimer en likeverdig del av det norske samfunn. Tvert imot bidrar Rana og Aftenposten til forvitringen av vår samfunnsordning idet de fremmer en ideologi som er på kollisjonskurs med demokratiet. Rana fremstår for offentligheten viftende med et norsk flagg - på bloggen skriver han at nordmenn som stemmer på Fremskrittspartiet er halvrasister.
Eks-muslimer har avdekket at når Muhammeds representanter skal fremme islam i Vesten - gjelder spesielle uskrevne regler. Islam skal vises i forskjønnende bilder - slik at menneskene i Vesten får godfølelse for islam. Mohammad Usman Rana har på dette feltet gjort en stor innsats, men skam for Aftenpostens ledelse som nesten ikke har reist motforestillinger.
En annen muslim som jobber på samme plan er Bushra Ishaq - som er fast spaltist i avisen - og som dogmatisk er knyttet til muhammedanismen. I artikkel 2. juni 2014 fortsetter hun tåkelegging av islamsk terror - denne gang ved å hevde at mange «hellige krigere» som reiser fra Norge til Syria - slett ikke er «radikale muslimer» som reiser «for å føre krig for Allah» - nei, mange reiser «for å gjøre en humanitær innsats...» Det er «fellesskapsmisjon som motiverer Syria-farerne, skriver Ishaq. Her stikker hun og Aftenposen under stol at disse indoktrinerte unge muslimer er intet annet enn islamske terrorister og «hellige krigere» in spe - som er inspirert av Koranen og det islamske miljø.
«Jihad betyr ikke krig» får vi vite ved å lese Aftenposten 28. mai 2014. Da er det Hamza Ansari fra Minhaj-ul-Quran International Ungdom som får hovedoppslaget på en debattside. Minhaj-ul-Quran er en islamsk sekt som ledes av Muhammad Tahir ul-Qadri fra Pakistan. Han var hovedarkitekten da Pakistan innførte loven om dødsstraff for blasfemi.
For at Aftenpostens lesere skal kjøpe begrepet «hellig krig» driver Ansari fullstendig forfalskning av begrepets betydning. I artikkelen som Aftenposten formidler påstås det at jihad betyr «renselse og kamp mot det onde i strid for et samfunn med sosial velferd».
Det er trist at Aftenposten promoterer denne løgnen om islam, som ikke er annet enn Taqiyya-inspirert tankespinn.
Til og med Kari Vogt oversetter jihad med hellig krig. Den som leser Koranen vil se at jihad er en ordre til alle muslimer, en befaling som er direkte uttrykt i Koranen - det er enhver muslims plikt å kjempe mot og overvinne folk som ikke godtar islam. På Muhammeds tid ble hellig krig praktisert regelmessig mot kristne og jøder - og mot avgudsdyrkere. Jihad ble praktisert mot alle som ikke ville ta imot islam. La Koranen tale for seg selv om hellig krig - se sure 2:214, 4: 73-105, 8:24-37, 40-66.
Aftenposten som på lederplass karakteriserte islam som en ikke-voldelig religion, skriver i en annen sammenheng at «det store flertall av muslimer står fjernt fra bruk av terror». Avisen nekter å se i øynene - at det er religionen, politikken og terroren islam representerer som samfunnssystem - som er ondets rot.
Tyskere flest sto ikke for Hitlers terrorvelde, men da det var for sent hadde de ikke noe valg - enten måtte tyskerne følge Hitler - eller hodet ble kappet av. Nøyaktig det samme gjør seg gjeldende i de islamske stater. Der er en samfunnsordning Aftenposten ikke fordømmer, men tvert imot i mange relasjoner forskjønner.
Kommentator Ingunn Økland skriver i avisen 26. april i år: «Endringene i muslimsk tro skjer helst i det stille, også når det gjelder tilpasningen til en norsk hverdag. Profiler som Abid Raja, Hadia Tajik og Mohammad Usman Rana er konstruktive rollemodeller for en generasjon av yngre muslimer ganske enkelt fordi de tar samfunnsansvar.»
Økland overser at som «gode muslimer» tar også disse menneskene samfunnsansvar på basis av islamske premisser. Ingen av «rollemodellene» fordømmer sharia, Koranen, «Sendebudet» eller Allah. Selv om de tar samfunnsansvar verken snakker eller skriver de om det barbariet denne ideologien påfører menneskeslektene. De som tier samtykker. Dermed er de forbilledlige unge muslimer Aftenposten her viser til - medansvarlige for muhammedanismens giftspredning. Ingen sanne demokrater som vil verne om og kjempe for demokratiet, kan forholde seg tause om islamiseringen. Derfor svikter også Aftenpostens rollemodeller.
Hadde Norges største avis og Ingunn Økland vært sannhetssøkende også på dette området - ved at de hadde «kjørt» disse silkemuslim-rollemodellene - og festet dem til veggen med kritiske spørsmål - ville Aftenposten ha oppdaget at muslimer kan ikke ta avstand fra og fordømme «Profeten» - selv om han var aldri så mye en barnepuler, ransmann, morder og krigsforbryter. Hvis muslimer fordømmer «Sendebudet» som anses for å være «menneskehetens edleste menneske» - fornekter de også islam - og de er dermed hjemfallen til dødsstraff. Dette til tross - noen få eks-muslimer setter liv og helse på spill og varsler om ondskapen. Aftenposten støtter ikke denne holdningen. Avisen ga heller ikke sin støtte til Sophie og hans Scholl som protesterte mot Hitler og som ble halshugget.
Aftenposten understøtter et sykt, råttent og avskyelig islamsk samfunn. Avisen er uten evne og vilje til å ta fatt på sannhetssøkende journalistikk og avdekke islams grusomheter – på samme måte som avisen i skjebnens avgjørende tid var uten evne og vilje til å avdekke Hitlers grusomheter.
Det er nedslående at Norges største avis fører det norske folk bak kunnskapens lys. Aftenposten ønsker velkommen en ideologi med et inhumant menneskesyn og nedbryting av det norske samfunn. .
Arne Tumyr
redaktør av www.sian.no
NB: Dette er min siste artikkel som redaktør av SIANs nettavis. Etter anmodning om avløsning har styret i Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) hentet inn ny redaktør.
Jeg takker for meg og ønsker SIAN og den nye redaktør lykke til.
D.S.