Viktige saker - alvorlige ansikter hos årsmøtedeltakerne.
Det demokratiske valgutfallet med nytt styre som ble valgt på årsmøtet i Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) 28. mars, ble for mye for de som ville ha en annen ledelse, men som tapte ved avstemningen. Denne klikken ville ha en mer forsiktig holdning overfor islam - de ønsket at SIAN skulle ta kontakt med mulige moderate muslimer og ta fatt på islam-kritikken med silkehansker. Årsmøtet avviste at SIAN skulle ha en silkefront mot islam. Holdningen skulle være som tidligere - en konfrontasjonslinje. Da tapet var et faktum forlot Silkefrontens tilhengere møtelokalet i protest. De skulle melde seg ut av SIAN - noe de også har gjort i skuffelsen over at årsmøtet ikke ville som de hadde håpet og trodd. Men verre er det at de - for å skade SIAN mest mulig - har gjort seg skyldig i udemokratisk og kanskje også kriminell virksomhet. Noen av silkegjengen overtok SIANs Facebook-side og kastet ut tusenvis av medlemmer av gruppen til den til slutt var utradert. De har regelrett kuppet SIANs Facebook-side. I en kommentar fra Kjersti Opstad heter det: «Dette er lavmål fra en gruppe som hevder å ville forsvare vårt demokrati og våre demokratiske verdier. Det synes klart at Silkefronten selv har svært mye å lære om de demokratiske verdier de hevder å skulle forsvare.»
Møtedirigent Jan-Erik Winås - til høyre avtroppende kasserer, Lillian Oulie.
Merete Hodne fra Rogaland - en av de mange aktive årsmøtedeltakerne.
Flere av Silkefrontens tilhengere har gått ut på egne facebooksider og forskjellige diskusjonsgrupper og meldt seg ut av SIAN - for nå besto organisasjonen av «kristenfundamentalister, rasister og nazister» - noe som naturligvis er det rene sludder. Etter det SIANs nettavis forstår er det nye styret med leder Stig Andersen i spissen i full gang med å konsolidere og bygge opp igjen organisasjonen etter det som nå har skjedd.
Det bemerkelsesverdige er at Silkefronten synes å ha blitt splittet opp i ytterligere en fløy - idet de toneangivende og forstandige silkefronterne på årsmøtet i SIAN, nemlig Rune Bye, Morten Schau, Magnus Klausen og Tor Thomassen, i huj og hast har stiftet en ny organisasjon som de har kalt «Verdier i sentrum». Den er tuftet på bekymringen over «forvitringen av gode, norske samfunnsverdier». Det er uvisst om man bygger på kristne grunnverdier eller om man anser at islam truer disse verdiene. Det store spørsmålet blir naturligvis om denne nye organisasjonen er innstilt på å samarbeide med SIAN.
Situasjonen på årsmøtet til SIAN avdekket at Silkefronten ikke hadde den nødvendige modenhet knyttet til demokratiets virkemåte. Politikere i alle politiske partier må i hopetall svelge avstemninger som går dem imot, men det skal mye til før en gruppering blir så bitter at den bryter med sitt parti. Det skjer det også - f. eks. på Venstres landsmøte i 1972 da det ble brudd og en gruppe marsjerte ut av landsmøtesalen og etablerte Det liberale folkepartiet, eller da Finn Gustavsen og Orientering brøt med Arbeiderpartiet.
Man må imidlertid bare undres over det som her har skjedd - etter som Silkefrontens tilhengere gjentatte ganger under årsmøteforhandlingene bedyret at det i realiteten var ingen forskjell i synet på nødvendigheten av å bekjempe islam.
Det virker som om det ikke er grunnlag for å kritisere SIAN's handlemåte under disse dramatiske begivenhetene. Silkefrontens utbrytere må anses - bokstavelig talt - som outsidere. Det virker som om SIAN fortsatt har stø kurs etter en mindre nødvendig avskalling - som ganske sikkert var et gode både for de som gikk og for SIAN som organisasjon.
SIANs nettavis
Arne Tumyr
redaktør