Kringkastingsrådet: F v: Kjersti Thorbjørnsrud, Mette Gundersen, Knut Haavik, Grethe Fossum, Kristoffer Kanestrøm, May Hansen, Maria Teresa Bjerke, Jon Olav Alstad, May-Helen Molvær Grimstad, Stein Gauslaa, Sylfest Lomheim, Frank Rossavik, Afshan Rafiq og Pål Morten Borge (varamedlem). Steinar Pedersen var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: NRK
Kringkastingsrådets nei til at nyhetsopplesere på TV skal kunne bære religiøse eller politiske symboler under sending, er intet mindre enn et lys i mørket. Ikke fordi vi utmerket godt kunne tåle et kors-symbol i denne - så vel som i andre offentlige sammenhenger- men fordi vi da også ville bli pålagt å tåle halvmåne-pannebånd og hijab på journalister med muslimsk bakgrunn. Med politikernes ja til islamisering, herunder at folket må akseptere hijab, niqab og burka i det offentlige rom, har vi fått en ny situasjon i landet. For å motarbeide islamiseringen har SIAN sendt forslag til Stortinget og regjeringen om lovforbud mot bruk av islamske uniformsplagg i det offentlige rom, innbefattet hijab. Forslaget ble nok arkivert uten realitetsbehandling. Forbud mot hijab i politiuniformen og nå vedtaket i Kringkastingsrådet, er muligens et tegn på at det politiske Norge ikke er innstilt på å åpne helt og fullt for islamske symboler. Muslimers angrep på korset i det norske flagg er slått tilbake - i hvert fall foreløpig. Hadde SIANs forslag blitt satt ut i livet ville vi vært skånet for de islamske hijab-uniformene på apoteket, på sykehuset, på offentlige kontorer, i butikkene og ute på gata. Det har intet med religionsfrihet å gjøre - å fronte provoserende private politisk-religiøse holdninger - med spesielle demonstrasjonsplagg på jobben og i det offentlige rom.
Hijab - det kvinneundertrykkende plagget. Brenn hijaben, sa Sara Azmeh Rasmussen.
«Det nye Norge», «Det fargerike fellesskap» og «Det multikulturelle samfunn» er den største ulykke som har rammet land og folk siden invasjonen og okkupasjonen i årene 1940 -45. «Norge er vårt», sa statsminister Johan Nygaardsvold i sin mai-tale fra London i 1940. Den nordmann som sier det samme i dag blir av muslimer og muslimsympatisører stemplet som rasist.
Nei, Norge er ikke «vårt» lenger - vi har fått ordre fra det politisk korrekte Norge om at vi må «tilpasse oss våre nye landsmenn». Ja, og da må vi akseptere at muslimene oppretter sine egne skoler der de kan forklare for barna at de som muslimer er de beste innen menneskeheten. De blir fortalt at de ikke skal blande seg med de vantro. Vestlig og norsk måte å leve på blir de pålagt å ta avstand fra.
Kvinnen som ifører seg hijab flagger islam. «Den gode kvinnelige muslim» signaliserer: Jeg vil ikke integreres, jeg får ikke lov til å leve som en fri kvinne, og det vil jeg heller ikke - jeg verken vil eller kan gifte meg med en norsk mann. Hvis vi er gode muslimer vil Norge og det norske folk en dag også tilhøre det muslimske ummah.
Ja, nettopp.
Vi må bare konstatere nok en gang at ingen god muslim har noe ønske om å bli integrert i det norske samfunn. De vil ha de økonomiske fordelene ved å bo i dette landet, men ellers har de intet ønske om å bli en del av det norske fellesskapet med humanistiske, vestlige verdier.
Jo, vedtaket i Kringkastingsrådet var et lys i mørket som viser vei for regjering og storting - et lys som signaliserer at vi vil ikke ha religiøse symboler (les islamske symboler) i det offentlige rom - men ellers er det mørkt - faktisk bek svart. Islam skal inn i det politiske liv. Imamene og Islamsk Råd Norge har mange nordmenn med seg som aktive hjelpere.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder