SIAN har i flere år praktisert vår grunnlovsfestede rett til politisk markering på kvinnedagen. I år har vi inngått avtale med Oslo kommune om å stå på Egertorget og dele ut brosjyrer.
Oslo politikammer ved den notoriske lovbryteren Martin Strand, har 27.2.23 vedtatt at SIAN skal nektes å distribuere brosjyrer på Egertorget 8. mars 2023.
Strand frykter at udemokratiske elementer vil oppføre seg unorsk. Den frykten kan være reell nok, men politiloven gir ikke statlige antitjenestemenn adgang til å skubbe vekk offeret, når voldsmannen truer. Slike kriminelle overgrep har politiet bedrevet i årevis, og vi aksepterer det ikke.
Strand sin begrunnelse tilsier at politiet forplikter seg til å jage vekk alle aktivister som kan tenkes å være helt eller delvis uenig med SIAN når vi holder ordinære arrangementer på norske torg. Det gjør jo ikke politiet, og dette har naturligvis sammenheng med at politiet ikke har lovlig adgang til å jage vekk noen basert på antagelser. Dersom noen skal få sin bevegelsesfrihet og ytringsfrihet innskrenket må det være basert på høy sannsynlighet for voldsutøvelse, basert på empiri.
Strand sin tankefeil består også i at det er SIAN som skal vike for voldsmannens veto. Loven sier noe annet, men Martin Strand og det rottereiret han frekventerer i arbeidstiden har ikke nevneverdig respekt for lovverk.
De er likegyldige til nordmenns rettigheter og nasjonens helsetilstand som sådan. Ved sin politiserte kriminelle tjenesteutøvelse har de fremkalt flere titalls koranbrenninger som lovlig protest mot statsmaktens overgrep.
Strand vet godt at grunnloven og menneskerettighetene står i veien for hans vedtak. Han vet at hans påberopte hjemler står lavere enn grunnloven og menneskerettsloven i rettskildehierarkiet.
Strands negative holdning til demokratiet er et fenomen som hyppig materialiserer seg i kriminell atferd i embeds medfør.
I dette konkrete tilfellet er vedtaket trolig motivert av at det kjente voldsmiljøet i kommunistpartiet Rødt og Antifa, i november gjennomførte en workshop sammen med rabiatfeministene i Kvinnefronten og Norgeshaterne i Rasistisk Antisenter, for å drøfte hvordan de skulle oppføre seg når de utsettes for vår fredelige lovlige demokratiutøvelse på kvinnedagen.
I Norge pleide det å være slik at man engasjerte seg i fri meningsbrytning, alternativt snudde og gikk vekk, når man møtte politiske meningsmotstandere.
Det Strand velger å gjøre er å umiddelbart underkaste seg voldsmannens veto. Han er fullstendig uinteressert i at dette ikke har hjemmel i lov, at det er grovt umoralsk, og at hans atferd fører til den visse død for demokratiet.
Strand gir voldsmiljøet seier på walkover, ved å nekte SIAN å delta i politisk markering på denne symboltunge dagen som slett ikke tilhører kun utvalgte grupper av politiske aktivister.
Dette vil vi ikke tillate, fordi vi i motsetning til politiet forstår hvilken bratt dødsspiral statsmakten kaster landet ut i ved dens lovstridige angrep på patriotiske dissidenter.
Som en følge av statsmaktens angrep på demokratiet vil arrangementet vårt på kvinnedagen kunne bli litt annerledes enn opprinnelig planlagt.
Det vil bli pop-up demokratiutøvelse på en eller flere lokasjoner i Oslo politidistrikt. Egertorget kan være ett av stedene, men vi har en håndfull lokasjoner og virkemidler til rådighet.
Hva, hvor og hvordan vi markerer islams negative påvirkning på den kvinnelige del av menneskeheten vil ikke bli forhåndsannonsert.
Martin Strand stiller seg under voldsvenstres røde og svarte fane. Jeg har tillit til at landssvikkommisjonen merker seg hans atferd denne gangen også, og føyer et nytt avsnitt til hans rikholdige saksmappe.
Vårt arrangement på Egertorget lørdag 4. mars klokken 15-17 vil gå som planlagt.