I protest mot den kriminelle atferden til ledere og jurister ved Oslo politikammer og andre subversive aktører i statsmakten, gjennomføres det koranbrenninger i Oslo politidistrikt i adventstiden.
Oslo politikammer nekter SIAN å praktisere demokrati ved Stovner senter søndag 11. desember. Bydelens tillatelse og politiets grunnlovsfestede tilretteleggingsplikt samt menneskerettsloven ignoreres glatt av politiserte aktivister i det marxistiske ormebolet på Grønland.
Begrunnelsen for politiets kriminelle vedtak er at politiet også har andre arbeidsoppgaver samme dag. Dette er ikke gyldig/saklig begrunnelse for å nekte noen å holde en politisk markering.
Politiet i Trøndelag lånte massive mengder personell og utstyr fra Østlandet da SIAN besøkte Trondheim de to siste år. Andre politidistrikter har ved flere anledninger lånt personell hos nabodistrikter når SIAN har hatt arrangementer. I den grad politiet har en anstrengt ressurssituasjon pga fredsprisarrangementer kunne de enkelt løst det ved å låne personell utenbys fra.
Vi merker oss med interesse at politiet ikke har funnet grunn til å avlyse andre planlagte politiske arrangementer på Eidsvolls plass samme dag.
Ved tre av våre tidligere nektede arrangementer av samme type har politiet skriftlig begrunnet sine kriminelle ytringsfrihetsfiendtlige vedtak med at de ikke er i stand til å beskytte patrioter i shariainfiserte områder. Dette ville de ha anført også i herværende sak, men de fant et annet vikarierende argument, fredsprisarrangementet.
Premisset til politiet er dermed idéen om at det skulle eksistere en vedtatt ramme for hvor mye demokratiutøvelse som til enhver tid kan tillates innenfor et geografisk område, etter graden av islaminfisering av området.
Som man ser, er realiteten at politiet ikke ønsker å beskytte demokratiutøvelse i regi av SIAN. Dette fremgår også tydelig ved de ugyldige og selvmotsigende argumenter politiet har fremført i tidligere antidemokratiske vedtak.
Det er som vanlig politiinspektør Martin Strand som er ansvarlig for Oslopolitiets lovstridige vedtak. Bak ham står en lang rekke bedervet menneskemateriale, via riksadvokat til justisminister og statsminister i nåværende og tidligere regjering. Svært mange av de involverte jurister, embedsmenn og politikere har skriftlig erklært at SIAN ikke skal ha samme rettsvern og sivile/politiske rettigheter som allmenheten for øvrig.
Politiets lovpålagte tjenesteplikt er ikke begrenset av hva en kontorist påberoper at går ut over hva som er å anse som en rolig dag på jobben.
Politiets vedtak innebærer at politiet ikke vil stille ressurser for å forsvare demokratiet mot hitreiste voldsaper. Politiet ber dermed SIAN om å foreta pop-up koranbrenninger uten politibeskyttelse slik vi har gjort en rekke ganger, ofte med muslimvold som følge.
For statsmakten har dette klare fordeler: Dersom voldsapene lykkes med å drepe oss, er statsmaktens SIAN-problem løst. Dersom vi på mest humane måte avverger voldsapenes angrep, settes vi i fengsel, der innsatte voldsaper gis adgang til å drepe oss. Vinn-vinn for en ond korrumpert statsmakt og for de hitreiste invasjonsstyrker.
Forrige gang SIAN ble nektet å ha politisk markering på Stovner, var 22. april. Da abdiserte politiet og erklærte bydelen som shariakontrollert sone. At dette er en presis beskrivelse ble underbygget av at politiet den gang stoppet to kjente jihadister med kniv. Dette faktum burde styrket politiets besluttsomhet om å håndheve lovverket, og øke sin innsats for å beskytte lovlig demokratiutøvelse. Politiet har gjort det motsatte. Statsmaktens krigføring mot patrioter har aldri vært så intens som nå, med unntak av perioden 1940-45 da statsmakten i likhet med i vår samtid, samarbeidet med en fremmed invasjonsstyrke.
Julen er en tid for refleksjon. Våre koranbrenninger gir grunn til ettertanke enten man er patriot, uintegrerbar eller lakei for en bedervet statsmakt. Jo mer statsmakten og våre ubudne gjester motarbeider demokratiet ved forfølgelse, lawfare, intimidering og vold, jo tydeligere blir det for allmenheten at koranbrenning har en mye viktigere funksjon i det politiske ytringsrommet, enn vi så for oss da den første boken ble brent i Kristiansand for tre år siden. Koranbrenning får frem det islamske sinnelaget hos feilkulturelle inntrengere. Det beviser at de er en trussel mot vertsnasjonen. Det dokumenterer deres ekstreme voldsvilje når deres politiske ambisjoner avkles. Koranbrenning blottlegger også den patetiske antinorske ettergivenheten hos statsmakten, som kommer til å koste mange patrioter og politifolk livet, i islams krig mot menneskeheten på det norske frontavsnittet.
Derfor tenner vi tre koraner tredje søndag i advent.