Basim Ghozlan vil ha seg frabedt enhver kritikk mot islam fra statsministeren.
Det skulle ikke mer til enn at statsminister Jonas Gahr Støre på minnedagen 22.juli pirket aldri så lite i verkebyllen islam, før islams fremste ayatollah i Norge, forstander i Det islamske forbundet, Basim Ghozlan, gikk til angrep. Foranledningen var at Støre på Dagsrevyen sa at må måtte også det muslimske miljøet ta ansvar og gå mot ekstremisme. Ghozlan repliserte at formaningen ville han ha seg frabedt – den var upassende og slike uttalelser fra statsministeren hadde han ikke ventet. Støre ble konfrontert med den muslimske holdningen og fossrodde: Muslimske ledere gjorde, ifølge Støre, et prisverdig arbeid.
Statsministeren våget ikke å ta noe oppgjør med Ghozlan sitt «tankegods», men tankegodset til SIAN har Støre ingen problemer med å fordømme. Situasjonen er den at dersom våre myndigheter tar avstand fra ayatollah Ghozlan og fordømmer islam og Allahs sharialovgivning, vil vi få en blodig religionskrig. Muslimene finner seg ikke i å bli kritisert. Om Stortinget tar et oppgjør med den islamske terrorteologien, blir det ikke bare noen titalls biler som går opp i flammer.
Ghozlan har som sitt forbilde. Yusuf al-Qaradawi, den profilerte islamske leder som trolig har størst kontrollerende makt over verdens muslimer. Han har utstedt fatwaer og direktiver som burde få enhver borger med norske grunnverdier til å grøsse. Han er islamist og følger Koranens bud og sharia-lovgivningen helt og fullt.
Yusuf al-Qaradawi: Jødeutryddelsen var Guds straffedom mot jødene. (Foto:NRK.no)
Arbeiderpartiets Raymond Johansen: Et angrep på muslimer er et angrep på meg og hele det norske folk.
Qaradawi hyllet Hitlers jødeutryddelse. En av hans uttalelser lød: «Jeg vil skyte Allahs fiender, jødene». Det muslimske brorskapsbladet i Damaskus skrev i 1956: «Hitlers navn vekker sympati og begeistring i vår bevegelses hjerter». Basim Ghozlan som på det tidspunkt var talsperson for Islamsk Råd Norge, nektet å ta avstand fra jødehatet – han sa: : «Qaradawi er en respektert religiøs leder». Under en debatt med Hege Storhaug sa den samme Ghozlan: «Qaradawi er et nydelig menneske».
Basim Ghozlan fikk anmelde boken «Islam og terrorisme» i Aftenposten. Han skrev: «Hvis man skal legge til grunn det som fremkommer i boken har vi bare en ting i vente, krig.»
I samme avis ble det uttrykt håp om at en dag ville religionene bli fredelige. Ghozlan svarte (18.12. 07) «Den dagen vil griser fly og apekatter regjere.»
Qaradawi er nådeløs mot de homofile – de må drepes. Dagsavisen skriver (03. 12. 07) at Islamsk Råd Norge har sendt en forespørsel til Det europeiske fatwa-rådet om muslimer også i Norge skal gå inn for dødsstraff.
Et ofte sitert utsagn fra Qaradawi: «Med Allahs vilje vil islam vende tilake til Europa og europeerne vil konvertere til islam. Da vil de være i stand til å utbre islam i hele verden. Jeg garanterer at erobringen denne gangen ikke vil skje med sverdet, men ved hjelp av omvendelse, ideologi og samarbeid med myndighetene.»
I prinsippet forbyr Koranen muslimer i å begå selvmord. Qaradawi har imidlertid klart å vri det til slik at det å sprenge seg selv i stykker til forsvar for islams jord og religion og til ære for Allah, er heltegjerning. En martyrdød i jihad vil bli belønnet med evig lykke i paradiset. Drapsvåpenet bombebeltet er dermed blitt benyttet av mange «gode» muslimer.
Walid al-Kubaisi karakteriserte Qaradawi som en farlig mann for Europa.
Qaradawis direktiver er retningsgivende for muslimene:
-En svømmelærer fikk problemer fordi han til stadighet måtte berøre kvinner i bassenget på kroppsdeler som islam har forbud mot. Hva skulle han gjøre? Qaradawi: Skift jobb.
-Brannmannen som er muslim kan ikke redde kvinner fra flammehavet dersom de ikke har tilstrekkelig med klær på seg. De må først tildekkes før de kan reddes. I Iran kunne brannmennene ikke redde 14 skolejenter fra nattens flammehav fordi de hadde på seg bare undertøy.
- En mann har rett på hustruens lydighet.
- Alle voksne i Israel er legitime krigsmål.
Qaradawi er i tvil – han sier: Hvordan kan vi hjelpe den far som ikke vil sørge over sin sønn som er blitt martyr, eller den mor som mottar budskapet om sønnens martyrium med gledesrop? Hva kan vi gi til mødrene som gir gode råd til sønnen som er på vei til å sprenge seg selv?
Walid al-Kubaisi, som selv var muslim, skrev i en kronikk: «Jeg har opplevd hvordan islamistene forurenser den mentale kulturen i det norske samfunnet.»
Arne Tumyr