Da to gode muslimer begikk muslimterror mot SIAN på Mortensrud 2. juli, gikk det ikke mange minuttene før dhimmipolitiet markerte sitt syn på vestlige frihetsverdier.
Innsatsleder Tore Barstad uttalte på åstedet for de politisk motiverte drapsforsøk på fem personer på E6 i tett trafikk at han "skjønner fryktelig godt" at mange blir provosert av at noen brenner en bok.
Han burde umiddelbart vært bedt om å utdype hvorfor føleri er et relevant moment i en terrorhandling. Han valgte senere å stå fast på sitt skandaløse utsagn. Han vet at dydssignalisering er obligatorisk for å oppnå personlige goder, lønnstrinn og forfremmelse i det politidistriktet som marxister effektivt har omdannet til et rottereir.
En annen som åpenbart «skjønner» det samme som Barstad er politiadvokat Henrik Nicolaisen Kveine. De to terroristene ble sluppet ut av varetekt angivelig fordi det ikke var fare for gjentagelse eller flukt fra landet.
Politijuristen unnlot å nevne de to andre kriteriene for varetektsfengsling; Ekstremt sterke beviser samt at det vil krenke allmenhetens rettsfølelse at terroristene slippes løs før rettssaken.
Slik dokumenterer Oslopolitiet at de ikke er på linje med hverken lovgiver eller det norske folk hva gjelder rettsfølelse. Politiet anser det som akseptabelt at muslimterrorister oppfører seg islamsk mot vertskapet, når sistnevnte i forkant av den ubudne gjesten sitt lovbrudd har irritert vedkommende ved å praktisere vestlige frihetsverdier i gjestens påsyn.
Norsk politi gjør generelt en god jobb med å beskytte SIAN mot voldsaper av ymse valører de timene vi holder politiske arrangementer på gater og torg.
Oslopolitiet utmerker seg i denne sammenheng negativt. De har Norgesrekord i lovbrudd knyttet til våre ordinære politiske arrangementer. Deres atferd utenom disse arrangementene er også preget av sterk antipati mot norske patrioter.
Det er Oslopolitiets notorisk kriminelle atferd som er direkte årsak til nesten alle koranbrenninger de siste to år.
Dersom vi ikke i lang tid hadde konstatert at politiet i Oslo opererer etter helt andre standarder enn det norsk lov foreskriver, ville det vært naturlig å bli frustrert og forbannet over politiets uttalte forståelse for muslimterroristenes motivasjon for den begåtte muslimterror, og politiets ignorering av lovverket for varetektsfengsling av muslimterroristene.
Med vår førstehåndskunnskap om massivt svik, systemiske lovbrudd og politisk aktivisme i Oslopolitiets tjenesteutførelse, er det lettere å forholde seg til skandaløs politiatferd. Har man ingen tillit til politiet, har man heller ingen tillit å miste.
Politiet har opprettet anmeldelse der terroristene er siktet for grov kroppskrenkelse. Dette er samme straffebud som Oslopolitiet benytter når de vil fengsle SIAN dissidenter for passivt selvforsvar med rød merkespray mot voldsmenn som angriper oss under vår utøvelse av demokrati.
Når to terrorister lykkes med å velte ofrenes bil og påføre dem dels alvorlige personskader fysisk og psykisk – velger politiet likevel å ikke sikte terroristene for drapsforsøk.
I politiets optikk er ikkevoldelig passivt selvforsvar og regulær muslimterror strafferettslig likestilt.
I denne saken dokumenterer politiet på en veldig tydelig måte at de betrakter det muslimske herrefolk som hevet over norsk lov.
Politiet har shariatilpasset sin tjenesteutøvelse. Som kjent er det etter islamsk lov ingen straff for en muslim som dreper (eller forsøker å drepe) en nordmann (Reliance of the Traveller O1.2.2.a). Koranen 5:32 jf 5:33 slår fast at SIAN medlemmer skal drepes fordi vi er i opposisjon til islams politiske målsetninger, dvs vi begår fasád. (som er den arabiske koranens gjerningsbeskrivelse der engelske koraner sier «mischief»).
Etter mitt syn burde Oslopolitiet ha ventet med å implementere sharia i sin tjenesteutførelse inntil etatens ledere eventuelt lykkes i sin medvirkning til full avvikling av den norske rettsstaten.
De ubudne gjestene som hater Norge og nordmenn tilhører hovedsakelig en konkret religionsrasistisk erobrerkultur som forbyr kritisk rasjonell tenkning, og de kommer fra verdensdeler der gjennomsnittlig IQ er en del lavere enn hos nordmenn.
Når statsmakten gir signaler til folk som er enkelt møblert i toppetasjen, og som tilhører en voldskultur - om at vold er akseptert og forståelig når den rettes mot patrioter – da oppfatter de antinorske gjestene budskapet, og tar det naturligvis som en aksept og oppmuntring til ytterligere politisk/religiøst motivert voldsbruk.
Muhammed sa at han var en terrorist. Han sa også at de som kopierer hans atferd (herunder terror) er de beste muslimene.
De som kontrollerer statsmakten og de Muhammed kaller gode muslimer har en felles interesse av at SIAN ikke informerer allmenheten om islamproblemet.
Motivasjonene er forskjellige. Svikerpolitikerne vil utsette den kommende sivilisasjonskrigen de selv er ansvarlige for via sin islamimport gjennom 50 år. De ubudne gjestene vil at verbal-jihaden skal pågå lengst mulig slik at ummaen kan vokse seg sterkest mulig før den religiøst foreskrevne menneskeslakten på nordmenn starter for alvor.
Islam er fundamentert på intoleranse og hat mot «de andre», dvs alle ikkemuslimer. Når statsmakten pudler for muslimske voldsutøvere er den med på å gjødsle og bekrefte godheten i dette hatet.
Når Oslopolitiet velger å ta ut en bagatellmessig siktelse i denne saken, signaliserer dette til islamiseringstilhengerne at statsmakten gjerne ser at voldselementer hjelper til med å nøytralisere patrioter som insisterer på å løse islamproblemet umiddelbart og med demokratiske midler.
Tilsvarende hundefløyting har politiet tidligere begått overfor kommunistiske voldsutøvere som er gitt skriftlig helårs fellingstillatelse på SIAN personell, utstedt av Oslo politikammer.
For å ansvarliggjøre de som objektivt sett må kalles landsforrædere i politietaten, har jeg sendt inn anmeldelse for drapsforsøk med terrormotiv. Slik tvinger vi antinorske slubberter til å stå frem med navn, når de i forbindelse med etterforskning og eventuell straffesak mot terroristene skal argumentere for at muslimers drapsforsøk er ok mens patrioters selvforsvar er grov kriminalitet – kun basert på de involverte parter sine politiske ståsted.