SOS Rasisme som var en gruppering som jevnlig møtte opp og demonstrerte mot SIAN under markeringene, ble avslørt som en kriminell organisasjon. Demonstrantene «tok en taqiya» da de fremsto som de rene og ranke. Organisasjonen endte opp som et dundrende konkursbo.
Hvor i Koranen står det, Hagen? Det haglet med inkvisitoriske spørsmål fra «lærde» muslimer – etter at daværende FrP-formann hadde sagt at det står i Koranen at muslimer har rett til å lyve. Selv om muslimer aldri så mye benekter at de har en guddommelig rett til å lyve når situasjonen krever det, er den islamske lære klar på at denne rett har de. I dag står muslimske ledere frem og tar avstand fra den islamske terrorismen i Oslo. De sier det med tungen, men tenker og føler muslimens hjerne og hjerte noe helt annet? Ordren i Koranen er klar: «Ta ikke de vantro til venner – grip dem og drep dem.» Ingen muslim vil fordømme den bror som følger Koranens klare påbud. Her kan enhver muslim «bare ta en taqiya».
Ikke-muslimske historikere har kommet til at taqiya ble opprinnelig praktisert under tvang av noen av Muhammeds følgesvenner. Senere ble det spesielt viktig for sjiaer på grunn av deres erfaring som en forfulgt religiøs minoritet. I følge shia-doktrinen er taqiya tillatt i situasjoner der det er overveldende fare for tap av liv eller eiendom og der det ikke vil oppstå fare for religionen. Taqiya har også blitt politisk legitimert, spesielt blant tolv-shiaer, for å opprettholde enhet blant muslimer og brorskap blant sjia-geistlige. Yarden Mariuma, sosiolog ved Columbia University, skriver: «Taqiya er et islamsk juridisk begrep hvis skiftende betydning er knyttet til når en muslim er tillatt, under sharia-loven, å lyve.»
Den store islamske teolog, Al Ghazali, (1056 -1111) sa det slik: «Av og til er det mulimens plikt å lyve. Vi må lyve dersom sannheten fører til ubehagelige resultater, men si sannheten når den fører til gode resultater.»
Til overmål var dette tema under den store islamske konferansen i Kairo i 1970. Her ble det vedtatt: «Vel er det så at løgner er syndige, men ikke hvis de uttales til en muslims beste.»
Shoaib Sultan i Antirasistisk Senter er blant dem som har forsøkt å benekte eksistensen av taqiya, men dessverre må vi slå fast: Ta alltid i betraktning at en muslim, med støtte i sin religion, kan lyve deg rett opp i ansiktet. Muslimer som har brutt med islam, som f. eks. de som hører hjemme i Ex-Muslims of Norway, snakker derimot sant. De har frigjort seg fra Allah og «Profeten».
Arne Tumyr