SIAN skal til Arendal 5. mai. I den anledning dokumenterer sjefredaktør Katrine Lia at hun er full av illusjoner og tom for kunnskap.
«Snart blir det bråk i Arendal» slår redaktøren fast. Hvorfor blir det bråk i Arendal? Hvem forventer hun at vil bråke? Hvorfor er hun ikke tydelig i språkbruken? Alle vet at SIAN ikke bråker. Formidling av teologiske og empiriske fakta er ikke bråk. Det er folkeopplysning. Demokratiutøvelse.
«Et bedre bilde på integrering enn dette finner du neppe» slår hun stolt fast i overskriften. Bildet hun henviser til dokumenterer at SIAN må voktes av sikkerhetsvakter for å unngå å bli slått i hjel av hitreiste barbarer som herjer i byens gater, og gjør nordmenns liv til et helvete 365 dager i året.
Carl Schiötz Wibye skriver i Terrorens Rike: «En vellykket integrering forutsetter at en innvandrer godtar det nye samfunnets sentrale verdier, og da spesielt verdier knyttet til etikk og menneskesyn».
Koranen og sharia sier at islams etikk er motsatt av den norske. En muslim som aksepterer norske verdier på disse områdene, er derfor ikke lenger en muslim etter Allah og Muhammed sine definisjoner.
Det er derfor muslimene er så glade i dialog med sosialistene; Slik kan de proppe det invaderte vertskapet fulle med søte løgner de gjerne vil høre.
At de uintegrerbare ikke er integrerbare har alle oppegående nordmenn oppdaget for mange år siden. Agderposten mater en veldig død hest.
Agderposten påpeker at SIAN sin religionskritikk må beskyttes av shariapoliti. Uten at dette får redaktøren til å stille spørsmålet «hvorfor».
Hvorfor har politiet overlatt sin lovpålagte tjenesteplikt til de islamske invasjonsstyrkene?
Hvorfor er det nødvendig at helt ordinær politisk virksomhet må beskyttes mot vold fra meningsmotstandere?
Forstår hun ikke at det er et sykdomstegn at shariapoliti må fortelle adidasridderne at «Nei, i dag er ikke den rette dagen å slå i hjel SIAN»?
At shariapolitiet i Arendal må passe på at deres egne adidasriddere ikke oppfører seg islamsk mot SIAN er et bevis på fravær av integrering. Det redaktøren kaller integrering er faktisk et bevis på det motsatte.
Under Arendalsuka 2017 ble SIAN utsatt for aggressive voldelige muslimske ungdommer, som politiet hadde et svare strev med å stagge. Redaktøren mener i dag at det er positivt at arrangøren i 2018 valgte å gi flere av disse uintegrerbare voldelige adidasridderne oransje vester, og opptre som shariapoliti ved vår stand i 2018.
Jeg mener det er en skandale at Arendalsuka benytter shariapoliti, og at shariapolitistyrken består av folk som har dokumentert at de ikke respekterer vertslandets normer, regler og lover.
Det normale ville være å gi barbarene portforbud i byen under Arendalsuka, og ellers når vertskapet praktiserer demokrati som gjestene finner utålelig. Arendalspolitiet har i andre saker fått tingrettens medhold i slike inngripende tiltak for å avskjære hypervoldelige gode muslimer fra byens sentrum over lengre tid.
Shariapolitiet i Arendal ledes av palestinaaraberen Josef Hæier. For å illustrere shariapolitiets tankegods skal jeg gjengi hva den palestinaarabiske ex-muslimen Walid Shoebat forteller i boken «Why we want to kill you». Han satt på arabisk restaurant med en jøde og en pastor. Jøden beskrev personalet som fredselskende. Shoebat spurte kelneren på arabisk hvorfor han ikke fulgte islams befaling om å slå i hjel jøden. Kelneren svarte at selvfølgelig skal vi drepe jødene, men tiden er ikke inne ennå.
Dualiteten i islam vet Agderposten åpenbart ikke noe om. Når tiden er den rette gjør ikke Allahs utsendte hærstyrker i Norge forskjell på meg og redaktøren. Krokodillen spiser henne også, selv om hun mater den. Derfor er det klokest å sende den hjem til krokodilleland.
Redaktøren definerer vår folkeopplysning som et korstog. Korstogene var for lite og for sent, i en militær kampanje for å frigjøre kristent land som muslimene hadde invadert og okkupert ved sin ensidige aggressive krigføring gjennom nesten 500 år. Vi får håpe Norge kan reddes fra de hitreiste invasjonsstyrker før de lykkes med sitt islamske forsett i vårt land. Det er vår medmenneskelige tilnærming til islamproblemet som gjør at vi forslår deportering av shariatilbøyelige for å unngå menneskeslakt etter islamsk modell i Europa.