Lørdag 2.4.22 hadde SIAN en markering på Tøyen torg. Det burde ikke være noen stor sak at innbyggerne benytter demokratiske verktøy som fri meningsbrytning i det offentlige rom.
Dessverre er Tøyen ett av mange steder som ikke lenger er et offentlig rom. Enklavene er islamske rom, der sharia setter rammene for hva som er akseptert atferd.
Islamkritikk og krenkelse av andres følelsesliv er ikke akseptert atferd, blant dem som ønsker å demontere samfunnet vårt og erstatte det med noe dårligere.
Politinærvær til en million kroner for å beskytte Stopp islamiseringen av Norge mot dem som vil islamisere Norge, viser at vi har en sykdom i samfunnet. Noen av symptomene er ordensforstyrrelse og vold mot SIAN.
Shariatilpasningen av samfunnet har gjort at kampen mot islam i dag mer fremstår som en generell kamp for de frihetsverdier som trues av atskillig flere enn bare de som kopierer Muhammeds atferd.
Samtidig med vårt arrangement på torget ble det avholdt et konkurrerende arrangement der boller, brus, popcorn og kake skulle være substitutt for substansielle anførsler til støtte for den tragiske ukulturen som preger hovedstaden.
Lokalpolitikeren Maria Zähler holdt tale ved det konkurrerende poseringsarrangementet ved K1. Bilder fra denne godhetsposeringen viser at publikum besto av etnisk norske godfjotter.
Zähler har endret synspunkt på dette og hint, og søker seg inn i det gode politisk korrekte selskap.
Zähler møtte massiv fordømmelse fra et bredt spekter av folk som ikke synes islamisering er et positivt fenomen. Jeg tror ikke Zähler klarer å krype lavt nok til at de venstreblivne og islamistene blir fornøyde, men det er en annen sak.
At det ikke har blitt publisert videoer av talerne i etterkant underbygger en antagelse om at her var det bare varm luft og intet av interesse for den jevne mann og kvinne.
Folk som er patriotisk anlagt har reagert svært negativt på Zähler sin kursendring.
Zähler har rett til å ha sin mening og agitere for den. Hvis en politiker mener at mangfold med tilhengere av islamsk enfold er positivt, er det velgerne som må avgjøre om de vil støtte vedkommende ved neste valg. Slik er det og slik bør det være i et demokrati.
Det som slett ikke er akseptabelt er at en del patriotisk anlagte mennesker har signalisert at de vil slutte å støtte Zähler sin arbeidsgiver, Resett. (Jeg vet ikke noe om i hvilken grad dette er et ansettelsesforhold eller freelancevirksomhet, det betyr ikke noe i denne sammenheng).
Resett er en av få nettaviser som tilbyr informasjon som systemmediene forsettlig lar være å rapportere.
Demokratiet dør uten fri meningsbrytning og sannhetssøken. Disse komponentene må leveres av de frie medier, siden systemmediene forsettlig unnlater å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.
Resett, Document og Rights er hver for seg en Betlehemstjerne som fører deg til Sannheten.
Resett har sin unike profil, og jeg mener at den trengs i det norske medielandskapet.
Dersom du synes at Resett leverer stoff det ikke er verdt å betale for, er det helt greit at du ikke støtter Resett.
Dersom du er sur på Resett fordi en naiv ekstremliberal lokalpolitiker har gjort noe dumt utenfor arbeidstid, da er det ikke greit hvis du straffer arbeidsgiveren.
Straffer du Resett økonomisk på grunn av Zähler sine private forhold – da er du et like dårlig menneske som de venstreblivne aksjonistene som tidligere har truet annonsører ved en iherdig langvarig innsats for å kvele Resetts økonomi – og dermed livsgrunnlag.
Ikke vær som de venstreblivne. Oppfør deg norsk.