SIAN er en av organisasjonene som medvirker i en dokumentarserie om politiske grupperinger i Norden.
Ifølge produsenten «er det viktig at (…) serien speiler virkeligheten slik den er, og slik vi mener at den er».
Det er en fiffig formulering, som forutsetter at virkeligheten kan bestemmes etter eget forgodtbefinnende. Dette er et utslag av postmodernismen, som er fundamentert på hat mot fakta som moment i beslutningsprosesser. Det er derfor venstreblivne ofte forsøker å forme terrenget etter kartet. Bare slik kan de definere virkeligheten motsatt av hva som er den observerbare virkeligheten.
At det lages en dokumentar om symptomene på det polariserte samfunnet er ikke unaturlig, men serien burde løftet frem sykdommen som har gitt «ekstreme» holdninger hos den patriotiske del av befolkningen.
Det er en økende høyreekstremisme i Vest Europa. Verdens viktigste ord er «hvorfor». Derfor uttales dette sjelden av eliter og systemtro aktivister. Hvorfor er allmenheten misfornøyde med den politiske kurs de siste 50 år?
Det åpenbare tema som aldri berøres offentlig, er årsak – virkning. For at noe skal gro må det ha næring. Det hjelper ikke å angripe symptomet, når sykdommen som skaper symptomet forblir ubehandlet og forsettlig forverres. Sykdommen er feilkulturimport, multiukultur og hat mot egen identitet. Globalisme og kulturmarxisme i forskjellige fasetter.
Når en elite fjerner fundamentet som en sivilisasjon er bygget på, importerer millioner av representanter for konkurrerende voldelig antikultur og slik polariserer samfunnet, da kan man ikke late som man er overrasket over at det oppstår politiske strømninger utenfor den ønskede «normalen».
Vi har heldigvis ikke hatt særlig mye høyreekstrem terror i Europa. Muslimterror og venstreekstrem terror er jo suverene på Europols Te-Sat statistikker. Men uten en elite med en aktiv sivilisasjonsødeleggende agenda ville det ikke i nevneverdig grad eksistert høyreekstremisme i Europa.
Serien er markedsført som om de medvirkende er høyreekstremister. Det er ikke ekstremt å ville beskytte det du er satt til å forvalte av dine forfedre, på vegne av dine etterkommere. Den endimensjonale høyre-venstre aksen er dessuten uegnet til å definere frontene i dagens sivilisasjonskonflikt, som går mellom patrioter og globalister.
Det er ikke høyreekstremt å ville beskytte demokrati og menneskerettigheter slik SIAN gjør. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har fastslått at islam er inkompatibelt med begge disse konseptene. Det ekstreme vil derfor være å direkte støtte eller tilrettelegge for islamisering/shariatilpasning av Norge.
Serien har fått navnet «Omgitt av fiender». Det er misvisende å si at fiendene omgir oss. Fienden er midt i blant oss. Patrioten Fjordman siterer Cicero i «Defeating Eurabia»;
«En nasjon kan overleve sine tåper men den kan ikke overleve den indre fienden. Fienden ved porten er mindre formidabel, for han er kjent og bærer sitt banner åpent. Men forræderen beveger seg fritt i folkemengden (…) han fremstår ikke som en forræder. Han bederver nasjonens sjel, underminerer byens pilarer og infiserer politikken slik at den ikke lenger kan stå imot. En morder er mindre fryktinngytende. Forræderen er selve pesten».
I denne sammenheng er det ikke beroligende at Jonas Gahr Støre synes at de hitreiste ubudne gjestene skal få omdefinere identitet og samfunnsorden i Det Nye Norge. Støre er en av de indre fiendene.
Fienden består av globalistiske politikere av ymse valører, som har andre herrer enn det norske folk. Disse fiendene har importert feilkulturelle invasjonsstyrker som betrakter innbyggerne her som fiender, fordi Allah sier at det er slik.
Disse troppene må naturligvis også møtes med den påkrevde besluttsomhet og maktbruk, for å opprettholde fred og sikkerhet for de som eier Norge. Noe annet ville være et svik.
Antinorske aktivisters skrøpelige forsvar mot anførsler fra patrioter er å definere argumenter som konspirasjonsteorier. Som forventet forekommer det også i denne TV-serien flere «eksperter» som hyppig benevner tankegods de selv misliker som «konspirasjonsteorier». I deres univers innebærer en slik ubegrunnet konstatering at patrioten som drister seg til å kritisere tabubelagte temaer, utropes til rasistfascist.
Umiddelbart etter at jeg i episode 1 påpeker det teologisk og empirisk dokumenterbare faktum at folkemord er sluttpunktet på alle islamiseringsprosesser, skifter bildet over til en «ekspert» som slår fast at The Great Replacement er en konspirasjonsteori.
Si det til de kristne i Nord Afrika og Midt Østen, Buddhistene i Afghanistan, Hinduene i Pakistan, Jødene i Arabia osv. Grunnen til at du ikke får noe svar fra dem, er at de er ofre for den høyst reelle folkemordmaskinen islam, som i dag er importert til Europa for å gjøre mot oss det samme som islam alltid har gjort mot bedre kulturer.
Programleder Evertsson bruker selv formuleringen «idéen om den store befolkningsutskiftingen». Dette er respektløst overfor de hundretalls millioner mennesker som er blitt skiftet ut (utryddet) i det Viasat hevder at er en løgn.
Avvisningen av realitetene i befolkningsutskiftingskonseptet er også en spyttklyse i ansiktet på de millioner av europeere som i dag lever under fremmedes åk i ugjenkjennelige lokalsamfunn, og som utsettes for herrefolkatferd, dominanskrim, seksualpredatoratferd og morderzombieaktivitet utført av det uintegrerbare religionsrasistiske menneskematerialet som elitene fyller opp Det Nye Europa med.
Evertsson er svensk. I Botkyrka er 71,5 % av befolkningen ikkesvensk. Demografien i de fleste svenske kommuner er like deprimerende. Er ikke dette en befolkningsutskiftning? Ramlet de feilkulturelle ned fra månen helt plutselig?
I Oslo var det null moskéer da jeg ble født. I 1995 var det 30. Nå er det over 80. Er det etniske nordmenn som snuser på gulvteppene hver fredag, eller har nye folkegrupper kommet til?
Befolkningsutskiftingen er reell. Er reell. Er reell. Den er et konsept FN og EU helt åpent omtaler og promoterer på sine offisielle nettsider. Den er ikke en idé eller en teori. Islam erobrer Europa ved demografisk krigføring. Alle kan se og føle det, men ikke alle tør å snakke om det.
Rasmus Paludan beskriver befolkningsutskiftingen som «ren matematikk». Det er korrekt, og fordelen med matematikk er at sluttsummen endres hvis vi endrer parameterne. Deporterer vi de som vil ødelegge oss og vår sivilisasjon blir ikke svaret med to streker under, skrevet med rød skrift.
Fundamentet i vestlig sivilisasjon er motsatt av islams, herunder grunnleggende læresetninger, etikk, menneskesyn med mer. Denne erkjennelsen førte til at den tyske rikskansler Helmut Kohl i 1982 slo fast at «Over de neste fire år er det nødvendig å halvere antallet tyrkere i Tyskland. Det er umulig å assimilere tyrkerne i deres nåværende antall». Rikskansler Angela Merkel sa at multikultur er en livsløgn fordi den fører til parallellsamfunn. Tyskerne har likevel fortsatt å forsørge tyrkiske og andre muslimske velferdsturister og andre berikere som allerede utgjør flertall blant unge innbyggere. Om kort tid er det liberale demokrati med mindretallsbeskyttelse et glemt kapittel i landets historie.
Resten av Europa er ikke bedre stillet. Likevel rettes fokuset mot reaksjonene på den høyst observerbare pågående befolkningsutskiftingen! Viasat viser et skjermbilde av en artikkel på rights.no idet frie mediers opplysningsvirksomhet om befolkningsutskiftingen omtales noe uærbødig. Artikkelen bør leses.
Bytter man ut ett folk med et annet folk vil kultur, jus og politiske verdier endres til å samsvare med holdningene til det nye folket. At representanter for den utgående befolkningsgruppen misliker og motsetter seg å bli byttet ut, bør ikke medføre at de delegitimeres og demoniseres. Det er ikke negativt å ville forsvare seg og sitt eget land.
Jeg er ikke opptatt av om det er stupiditet eller ondskap som ligger bak hos de som gjennomfører og de som forsvarer gjennomføringen av befolkningsutskiftingen. Begge deler utgjør uansett svik av groveste kaliber, og det bør straffes deretter, hvis tilliten til rettsstatens prinsipper skal kunne gjenopprettes.
Ett utslag av sykdommen i samfunnet vårt er at enkeltmenneskets følelsesliv er blitt en hellig ku som ikke må krenkes. Dette er en effektiv måte å avskaffe demokrati på, uansett hva man har ambisjoner om å erstatte det med.
En av de vanligste innvendinger mot SIAN er at vi «provoserer». Slik slipper den islamofile å forholde seg til de fakta vi presenterer. For provokasjon er jo slemt – diskusjon avsluttet.
Evertsson hevder i episode 3 (ytringsfrihetens pris) at «SIAN skaper et fiendebilde av islam med formål å skape provokasjon».
Det er ikke SIAN som har skapt fiendebildet. Det har islams oppfinner og koranens forfatter gjort. Vi bare opplyser om teologiske fakta, og om empiriske fakta som beviser muslimenes vilje til å oppføre seg islamsk gjennom 1400 år. Premisset til Viaplay synes å være at når noen provoserer er det en slem handling, som rettferdiggjør den krenkedes islamske atferd. Det er SIAN sin skyld at de uintegrerbare barbarene forsøker å drepe oss. Dette er psykopatens logikk, og det er dessverre en helt vanlig oppfatning blant systemmedier og andre former for politiske aktivistmiljøer.
Det er ikke tilfeldig at ingen av disse aktivistene tar opp spørsmålet om hvor vidt det SIAN sier er riktig eller galt. Tar vi feil når vi forteller om islams teologi, konkrete historiske hendelser gjennom 1400 år, og muslimers dokumenterte islamske atferd i vårt land i vår samtid?
Det er ikke en forbrytelse å krenke og irritere andre mennesker. Argumenter som fokuserer på provokasjon og krenkelse som noe negativt, er bevisste distraksjoner fra folk som ikke har noe imot at Norge skal bli et drittland, og som definitivt ikke har respekt for demokratiet og de forutsetninger som må være til stede for at demokratiet skal leve i dag og i fremtiden – sannhetssøken og fri meningsbrytning. Det er ingen tilfeldighet at sharia forbyr krenkelser.
Å være provosert eller krenket er ikke et argument. Det er en innrømmelse av at du er følelsesstyrt. Det er en innrømmelse av at du ikke er i stand til å tenke. Krenkethet er en destruktiv idé som går ut på at jeg må tie dersom du ikke liker det du hører. Islam forbyr krenkelse av muslimer, koran og profet.
Det er nødvendig å alminneliggjøre provokasjon og krenkelser slik at de ubudne uintegrerbare gjestene sitt følelsesliv kan modifiseres og tilpasses normene i vertslandet. De som nekter å akseptere våre normer og verdier, det vil si alle de som koranen definerer som muslimer, må derfor sendes hjem før de lykkes med å tilrane seg tilstrekkelig politisk makt til å gjøre kål på de verdiene som definerer Norge og nordmenn.
Krenkelse er en forutsetning for ytringsfrihet som er demokratiets grunnstein. Krenkelse er en nødvendighet for all innovasjon og framgang. Krenkefrie samfunn visner, stagnerer og dør. Krenkelseshysteri er én av årsakene til at verdens islamske stater er tilbakestående på de fleste områder; økonomi, velferd, fred, sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter. Det er helt nødvendig at fri meningsbrytning, sannhetssøken – herunder krenkende utsagn – får flyte fritt for å ivareta demokratiets helsetilstand. Vi må ha mye mer krenkelse i Norge, ikke mindre.
Provokasjon er således et ubetinget positivt fenomen, likegyldig av om den er utilsiktet eller forsettlig fremført.
Selvfølgelig oppfattes islamkritikk som provoserende av hysteriske mennesker som ikke passer i Norge, som er oppdratt med et tankesett der kritisk tanke er forbudt. Selvfølgelig oppfattes det provoserende av postmoderne woke nolduser som mener at mottagerens følelsesliv skal definere hva som er lov og ikke lov å si. Når sannheten provoserer deg, da har du blitt en trussel mot demokratiet. Da må du flytte til Pakistan, Venezuela eller kjøpe sesongkort hos en psykolog.
Ett betenkelig utslag av krenkelsesfrykten er Viaplay sin pornosladding av Muhammedkarikaturer på bannere, på bildet over min PC, samt koranskjending. Denne maniske frykten for å krenke er et godt bevis på sykdommene i samfunnet vårt. Den ene sykdommen heter islam, den andre sykdommen er de som er for ynkelige til å tørre å utfordre Islamdyret og de elitene som har importert Dyret. Medisinen mot begge sykdommene er å insistere på vår rett til å utøve vestlige frihetsverdier i et ytringsrom som trues og innskrenkes av antidemokrater fra Brussel, Davos og Islamabad.
Mangelen på vilje til en åpen og ærlig faktabasert islamdebatt er - sammen med behovet for massive politistyrker - uomtvistelige bevis på at Norge har et islamproblem som kun kan løses ved å deportere de shariatilbøyelige. Dette dokumenterer Viaplay godt i episode 3 fra Drammenslaget i 2021.
Også i episode 4 dokumenterer sikkerhetsoppbudet rundt Rasmus Paludan at det er feilkulturforkjemperne som er problemet, ikke demokratiforkjemperne. Paludan sin koranmarkering på Nørrebro førte til flere dagers islamsk atferd (opptøyer). Forståsegpåerne som intervjues problematiserer ikke de rabiate barbarene. Det er Paludan som er problemet. Han er nemlig islamofob.
Jeg savner refleksjon fra filmskaperne over hva man kan se utspille seg der hvor patrioter utfordrer demokratifiendene ved å praktisere vestlige frihetsverdier.
«Omgitt av fiender» tar naturligvis opp vårt nasjonale traume, terroren mot regjeringskvartalet og Utøya. Dessverre har disse terrorhandlingene gjort det vanskeligere å føre en saklig debatt i det offentlige rom. Det er faktisk ikke klanderverdig å basere seg på fakta selv om Breivik også refererte til noen av de samme fakta.
Serien fremstiller nasjonalisme som noe negativt. Enhver form for nasjonalisme er utvilsomt uønsket for globalister som vil ta fra deg alt det dine forfedre har bygd opp, og omgjøre vestlige trygge vellykkede velferdsstater til tilbakestående tyranniske drittland. Jeg opplever at det settes likhetstegn mellom nasjonalisme og ekstremisme. Men nasjonalisme er det motsatte av ekstremisme. Nasjonalisme er fundamentet som vår demokratiske nasjonalstat bygger på. De som vil skape et feilkulturelt helvete i Norge, hater nasjonalisme.
Det er et generelt problem at politikere og deres lakeier drar fokus i én retning med vilje. Enten av ideologiske grunner, eller de er godt betalte. Det er retningen vekk fra de problemene som den herskende elite har påført deg. Dette gjelder i bred forstand, men også om islamproblemet. Derfor ser vi dette evige jaget mot patrioter. Det brukes hundrevis av millioner skattekroner på å male bilde av en skrekkelig fiende, samtidig som den observerbare virkelighet er ganske annerledes. Dette visualiseres godt i denne serien. Du ser barbarer med drapsforsett, men det er de potensielle drapsofrene som fremstilles som problemet. Han som på alvor mener at det er offerets skyld at voldsmannen er voldelig, han er psykopat.
Erna Solberg sier i episode 6 at «I et demokrati skal vi leve side om side i et uenighetsfellesskap. Men å true de som mener noe annet enn deg selv, og jobbe for at de skal holde kjeft og slutte å engasjere seg, det er ikke demokrati».
Jeg føler meg ikke trygg på at Erna deler min analyse, men dette uenighetsfellesskapet er i dag under sterkt angrep fra globalister, woke hysterikere og muslimer. Det er disse som ikke aksepterer meningsforskjeller, som forkaster likeverd, mindretallsbeskyttelse og de andre umistelige vestlige frihetsverdiene.
Hvorfor fremstiller Viaplay det som et problem at SIAN peker på de samme teologiske fakta som fikk Erna Solberg til å konstatere at Muhammeds islam ikke skal tillates praktisert i Norge? Hvorfor har det ikke vært laget et TV-program om hva/hvem som fikk Erna til å gå over til den mørke siden?
«Omgitt av fiender» er et partsinnlegg i debatten om hva slags samfunn vi skal ha. Grunnløs assosieringskampanje og demonisering av sunt demokratisk engasjement fører ikke frem. Import av hatefull ond kaoskultur er aldri riktig eller godt, etter mitt syn.
Oppegående nordmenn spør seg: Hvem har sittet ved makten de siste 50 år? Har Norge blitt bedre eller dårligere mens disse politiske kreftene har definert retning og dagsorden? I 1970 risikerte norske barn å få blåmerke etter å ramle ned fra et epletre. I dag får sårbare uskyldige ikkemuslimske unge ødelagt liv og fremtid på grunn av ufrivillig eksponering for feilkulturelle adidasriddere, seksualpredatorer og morderzombier. De som ikke vil Norge vel kan ikke lykkes med sin fornekting av den observerbare virkeligheten de har påført deg. Det er du som bestemmer om de skal lykkes når de forsøker. Jeg har tillit til at norske mann i hus og hytte evner å sortere fakta fra fiksjon.
Det norske demokrati hviler på en samfunnskontrakt som statsmakten ikke oppfyller sin del av. De samme kreftene som har påført oss islamproblemet har påført oss store tap av menneskeliv og utgifter på hundrevis av milliarder blant annet ved sin talentløse pandemihåndtering. De har påført oss en samfunnsødeleggende energikrise som de har forsett om å forverre ytterligere. Om det er konspirasjoner, ondskap, korrupsjon, stupiditet eller en kombinasjon som ligger bak alle ødeleggende politiske beslutninger, er av underordnet betydning. Måtte høyere makter gi dem visdom til å stoppe før Folket stopper dem.