At politikere og medielakeier i Bartebyen ikke står frem som forbilder i sin omgang med demokrati og menneskerettigheter for politiske dissidenter er en kjent sak. Men kampanjen som nå kjøres mot SIAN hadde jeg ikke fantasi til å forutse.
Tatt i betraktning hvilket barbari redaktøren i Oppland Arbeiderblad klarte å hisse befolkningen til i 2017 burde mediene forstått sin rolle bedre enn det vi ser fra Adresseavisa i disse tider.
Man må huske at vi har å gjøre med uintegrerbare gjester som er unormalt lettkrenkelige, har store sinnemestringsproblemer, er adskillig mer voldelige enn normale européere, og som har religiøse hjemler til å drepe representanter for SIAN.
Da er det uansvarlig at venstreblivne aktivister skaper inntrykk av at det er legitimt å motsette seg SIAN sin rett til å kritisere islam på torget 17. juli.
Som omtalt i Adresseavisa 4.6.21 har den politiske aktivisten Stian Wallum produsert en hitpiece mot SIAN der han drar syltynne assosiasjoner mellom SIAN standen den 17. juli og en dato som inntreffer fem dager senere.
Angrepet ble besvart av meg her.
Adresseavisa sin demoniseringskampanje mot SIAN kunne vært komisk dersom det ikke var en alvorlig terrorhandling de forsøker å skyve foran seg som argument for å angripe norsk demokrati.
Eivind Rindal er 6.6.21 ute i samme avis med sin klagesang i samme toneleie som Wallum.
«Det føles ekstremt spekulativt og vondt når vi får markeringen så nær 22. juli» sier Rindal.
Artikkelen viser imidlertid at det er han selv som står for ekstremisme og spekulasjon.
Dersom det er vondt for Rindal at SIAN praktiserer demokrati på torget kan han selv oppsøke en annen del av byen de to timene vi er der.
Rindal gjorde seg bemerket som demokratifiende også i fjor, da han fremsatte uriktige påstander. Artikkelen ble den gang også besvart av meg.
Rindal har studert religionsvitenskap ved NTNU. I et normalt samfunn burde man derfor sjokkeres over at han arbeider aktivt for mer islamisering av Norge.
Til hans forsvar kan anføres at vi har dokumentasjon på at forelesere i religionsstudier til og med på universitetsnivå lyver skamløst om islams teologi og historie. At Rindal nå fremstår som teologisk analfabet overrasker derfor ikke.
Uansett er han et voksent menneske som må holdes ansvarlig for - og tåle kritikk for - sin atferd i offentlige meningsinnlegg.
Rindal begrunner sin motstand mot SIAN med hans egen traumatiske opplevelse på Utøya.
Rindal er en av dem som kan stå med rak rygg etter egen innsats på Utøya, men det er feil av ham å bruke terroren som et argument mot SIAN sin rett til å drive politisk virksomhet.
I manifestet skrev Breivik at han ble inspirert til valg av aksjonsform av al-Qaida.
Al-Qaida og SIAN er mildt sagt på motsatte sider i det politiske landskap.
Breivik skrev at han allerede i 1999 besluttet å begå en massiv voldshandling.
SIAN ble stiftet året etter dette.
Breivik ble ikke på noen måte inspirert av SIAN.
Å bringe Breivik inn i debatt om SIAN er like stupid som å bringe Toyota inn i debatt om Mercedes, eller å blande kristendom inn i debatt om islam. Det er infantilt og stupid. Alternativt er det bare en veldig uærlig retorikk.
At Rindal mener at kommunen burde hindret oss fra å drive folkeopplysning på torget er ikke unikt. Det er veldig mange juridiske analfabeter blant lokalpolitikere og venstreblivne godfjotter og posører.
Verre er det at Rindal anser SIAN som en organisasjon «som skaper så mye uro og vold».
Sitat fra Adresseavisa:
«Rindal påpeker at grunnloven gir rom for fredelige demonstrasjoner og mener at Sian på bakgrunn av det kan nektes å demonstrere.
– Når vi ser hvordan Sian, på alle steder de er og dukker opp, forårsaker så mye ufred, så kan man lure på om det kan sies at de er en fredelig organisasjon. Jeg tror ikke det er spekulativt å si at deres metode er å skape kaos og situasjoner hvor de provoserer frem trøbbel. På mange måter føler jeg at de har tatt friheten og demonstrasjonsfriheten som gissel for sin hatpropaganda, sier han.
– Ser du ingen problemer ved å nekte dem å demonstrere 17. juli?
– Nei, jeg ser et større problem ved å ikke gjøre det. Det er viktig å holde tunga rett i munnen, for ytringsfriheten vil jo ikke være svekket. Men i grunnloven står det at kun fredelige demonstrasjoner er tillatt. Dette er folk som aktivt vil redusere de demokratiske frihetene vi har i samfunnet».
Her mister Rindal en hver respekt han ellers måtte ha fortjent. Han propaganderer for psykopatens logikk; «Se hva dere fikk oss til å gjøre. Dere sa noe vi ble sinte av. Derfor var vi tvunget til å bli voldelige mot dere. Derfor må SIAN nektes grunnleggende menneskerettigheter, som ytringsfrihet, demonstrasjons- og forsamlingsfrihet».
At Rindal spekulerer vilt og ubegrunnet i at SIAN har som formål å provosere er som forventet, men selv om så var, er provokasjon helt lovlig. Det er dessuten et faktum at krenkelse og provokasjon er noe våre ubudne uintegrerbare gjester bør utsettes for mye oftere, dersom de skal ha håp om å få bo i et sivilisert sekulært demokrati i fremtiden. Spørsmålet om å deportere de uintegrerbare shariatilbøyelige som ikke passer her er jo blitt et nødvendig samtaleemne mellom politikere med ansvar for å rydde opp i det islamproblemet politikerne har påført Europa.
Tatt i betraktning det store engasjementet omkring vår menneskerettsaktivisme, håper jeg Rindal og Wallum sin innsats mot demokratiet, kan inspirere godtfolk til å ta kampen for de frihetsverdier som ikke lenger er å anse som selvfølgelige.
Hva er det de ønsker å skjule, disse aktivistene som åpenbarer sin redsel for fri meningsbrytning og sannhetssøken?
Adresseavisa melder at «Venstres Erling Moe vil under formannskapet 8. juni fremme forslag om at ordfører Rita Ottervik går i dialog med politiet for å finne ny dato og nytt sted for Sians demonstrasjon».
Den saksbehandlingen er jeg ikke bekymret for. SIAN har tydelig nok uttrykt at vi ikke vil forholde oss til ulovlige vedtak.
Jeg minner om Kristiansand 16.11.19, der kommunepolitikerne nektet SIAN å leie torget. Politiet slo da fast at vedtaket var ulovlig. SIAN avviklet den gang arrangementet som omsøkt, til tross for politikernes demokratifiendtlige handling.
Det vil vi gjøre også i Trondheim 17. juli, helt uavhengig av hva politiske aktivister i kommunestyret (eller politietaten for den saks skyld) måtte skrive på en papirlapp. Ulovlige vedtak har ikke rettskraft.
Vi sees på torget 17. juli.