Frank Tverran i Ringeriksavisa ber politikerne i Ringerike skjerpe seg. Han er irritert fordi SIAN fikk lov å nyte de menneskerettigheter som norsk lov foreskriver. Han uffer seg over at SIAN sitt folkeopplysningsarrangement på Hønefoss kostet en million kroner.
Når sant skal sies var det ikke SIAN sitt arrangement som kostet penger. Det var myndighetenes erfaringsbaserte forventning til atferden fra deltagerne på motarrangementet, som medførte den vanvittige prislappen. Men fakta er ikke noe som befinner seg langt fremme i Tverran sin pannebrask.
Tverran er kritisk til at statsmakten bruker en million på sikkerhetstiltak. Mener han at ordensmakten burde tillatt byens hyener å rive oss i filler?
Dette er den nye standarden i Det Nye Norge, der politisk motivert vold er blitt normalt, fordi statsmakten har latt raddiser og uintegrerbare gjester sette dagsorden. Slik gjør de livet mindre hyggelig for det store flertall av nordmenn.
At sikkerhetstiltakene viser at samfunnet er sykt, er noe Tverran ikke reflekterer over. Symptomet på sykdommen – den massive ressursbruken – er han derimot opptatt av.
Tverran er journalist. Han lever av ytringsfrihet. Det burde forbløffe oss at han likevel har et så lemfeldig forhold til ytringsfriheten. Men det gjør ikke det. Vi vet så altfor godt at mediefolk hverken er reflekterte eller prinsipielle forsvarere av vestlige frihetsverdier. Det virker som om marxistene på journalistutdanningen i Volda har lyktes godt med å ensrette bransjen, og skru av en hver sans for sunn fornuft.
Som kjent var Karl Marx en parasittisk drittsekk. Dette er kanskje én av årsakene til at journalister flest utfører sin jobb på en måte som fremmer et menneskefiendtlig tankesett som foreskriver at muslimer skal parasittere på oss.
Fraværet av omsorg for ytringsfrihetskonseptet illustreres ved at Tverran vil ha SIAN plassert på perifere plasser der allmennheten ville slippe å høre de fakta han betrakter som ubehagelige for våre lettkrenkelige ubudne gjester.
Dessverre for Tverran og tilsvarende menneskemateriale, har Statsforvalteren i Oslo og Viken i oktober slått fast at nettopp det Tverran ønsker seg, er ulovlig. SIAN har rett til å benytte de samme lokasjoner som den øvrige befolkning.
Et samfunn der dine individuelle friheter graderes etter politisk ståsted er ikke noe normale mennesker ville gi sin støtte til, men det er dette Tverran ønsker.
Hvis Tverran hadde vært et bedre menneske med omsorg for land og folk, ville han ha reflektert, og kommet frem til at det er helt andre enn SIAN som er problemet;
Hvorfor mobiliseres hundre bevæpnede politifolk fra hele Østlandet? Hvorfor settes det opp opprørsgjerder med betongankere? Hvorfor politihelikopter, droneovervåking og visitasjon? Hvorfor den enorme personellplogen fra Oslo politidistrikt?
Det er de islamofile - som i mangel av faktabasert argumentasjon i kombinasjon med lav krenkelsesterskel og høy voldsvilje - setter både det norske demokratiet og menneskerettighetsforkjemperne fra SIAN - i livsfare.
SIAN har aldri bedt om å bli fyrtårn for ytringsfrihet, en kanarifugl i gruven. Det er en status bermen har gitt oss. Dette vil ikke bedre seg før statsmakten setter inn de helt åpenbart tiltrengte tiltak;
Bestemt utdeling av nødvendig dose motvold til alle voldsmenn og -kvinner, samt umiddelbar deportering av feilkulturelle shariatilbøyelige fiender av Norge.