Fahad Qureshi påviser den kroppsdel som først ødelegges av islam.
Sjefen til Fahad. En møkkamann.
Fahad Qureshi fører kamp mot norske verdier og vårt ugudelige lovverk, i Aftenposten 26.11.20. Det er faktisk hans lovgitte rett. Samme rett gis ikke oss, dersom islam får ta den makten den streber etter.
Å drepe ytringsfriheten er en sentral del av den islamiseringsprosessen som pågår. At det hovedsakelig er våre egne politikere som shariatilpasser samfunnet vårt må ikke hindre oss i å kreve stopp og reversering av islamiseringen.
Når noen benytter ordet islamofobi vet man uten videre at personen ikke har saklige faktabaserte argumenter å bringe inn i samfunnsdebatten. Fobi er en ubegrunnet frykt. Det er objektivt sett gode grunner til å frykte islam. Dessuten sier Allah i koranen at vi skal frykte ham. Han er islamofobiens opphavsmann. Om noen skal klandres, er det Allah, ikke oss.
Demokratiet er fundamentert på fri meningsbrytning og sannhetssøken. Ingen finner sannheten uten å la seg konfrontere med ubehagelige fakta.
Qureshi liker ikke ubehagelige fakta. De er nemlig egnet til å få allmennheten til å avvise islam, og til å få selvtenkende muslimer til å bli ex-muslimer. Det er derfor koranen og profeten forbyr kritisk tenkning.
Han hevder at Muhammed-karikaturer er ment å presentere muslimer som sådan. Påstanden er åpenbart feil, men som Shahram Shaygani, Farhan Shah og andre psykologer har påpekt, identifiserer muslimer seg så sterkt med troen, at de ikke klarer å definere seg selv som et selvstendig individ. Muhammed er et internalisert objekt som lever i alle muslimer og har en psykologisk funksjon. Qureshi må ikke tillates å gi ikkemuslimer skylden for hverken hva islam sier at den er, eller hva den gjør med de troendes sinn.
Karikaturer er en egnet måte å trene muslimer til å forstå, akseptere og omfavne vestlige frihetsverdier. I det øyeblikk en gjest avviser å respektere vertskapets normer og regler, bør han vises døren.
En karikatur av en selverklært profet er og blir nettopp dette. Karikaturer er velegnet for å løse opp i den politiske påvirkning religion tiltar seg i samfunnet. Det gikk relativt smertefritt for seg med kristendom, fordi kristendom ikke er en politisk religion. Islam derimot er hovedsakelig politikk, og å utsette islam for kritikk eller ablegøyer er en direkte trussel mot islamtoget som ruller frem. Det havarerer nemlig i møte med vestlige frihetsverdier, kritisk tanke, sunn fornuft og de etiske og moralske normer vi har dyrket frem i Vesten gjennom århundrer.
Debatten om hvor vidt islams teologi befaler og belønner terrorvirksomhet burde være unødvendig å ta pånytt. Det er i dag så mange som kjenner teologien at Qureshi kan ikke lykkes med å innbille folk noe som er i strid med teologiske fakta. Han har rett i at ikke alle muslimer er terrorister, men realiteten er at den jihadform som Qureshi selv praktiserer – verbaljihad – er mye farligere enn den væpnede jihaden. Å diskutere terrorisme er derfor en avsporing. Vi må i stedet fokusere på vilje til shariatilpasning av samfunnet. Der scorer Qureshi full pott.
Denne kronikken ble avvist av Aftenpostens debattredaksjon. Hvordan de kan begrunne et slikt avslag i forhold til tilsvarsretten i vær varsom plakaten er vanskelig å se.
Islam Net har selv utdypet sin unorske holdning her.
Normale mennesker har også reflektert over tankegodset hos våre hitreiste uinviterte gjester; Nina Hjerpset-Østlie, Lars Akerhaug, Hege Storhaug, Christian Skaug.