Lars Gule og Arne Tumyr har vært ideologiske fiender i 50 år, men etter bildet å dømme er «fiendskapet» preget av fredelig sameksistens.
Marxisten og islam-sympatisøren, Lars Gule, mannen som hadde sprengstoff i ryggsekken, den tidligere fagforeningspampen, Rolf Utgård og kommunisten, Erling Folkvord - gikk som selvpålagte vakter med gul vest inn blant muslimer og sosialister under SIANs markering i Oslo lørdag. Videoopptakviser hvordan Gule gikk imot de som begynte å rive ned politigjerdet, men han ble tatt med makt av to fremmede i hettegensere - som går helt opp i ansiktet på ham og presser han vekk. En annen voldsmann tar tak i Gule bakfra. Den taleføre og gestikulerende Lars Gule forsvinner i mengden der han blir parkert.
Rolf Utgård sa etter demonstrasjonen at det var en sjokkartet opplevelse.
Her ble altså disse islam¬- og kommunist-sympatisørene på en ydmykende måte fordrevet fra arenaen av dem som venner skulle være!
Disse bolde vaktene trodde at det å snakke vennlig til aggressive muslimer ville roe dem ned, men den gang ei. De godtroende vaktene tok ikke høyde for at muslimer med islam i hodet som demonstrerer – de oppfører seg ikke som norske protestanter. Den samme feilen gjorde redaktør Erik Sønsterli i Oppland Arbeiderblad på Gjøvik under demoen der i 2017. Også han stilte seg på linje med muslimene - han skulle være den store brobyggeren mellom SIAN og muslimske demonstranter. Hele arrangementet endte i vold og skadeverk. Redaktøren uttalte i etterkant at han tar selvkritikk for sin medvirkning.
Det disse sosialistiske idealistene ennå ikke har tatt innover seg, er at muslimer tenker, reagerer og handler annerledes enn f. eks. norske. Der hvor nordmannen ser det som naturlig med argumenter bruker muslimen (metaforisk formulert) kniven eller andre former for vold og/eller brannstiftelse. «Vi beskytter vår profet med våre liv».
Dessverre er det slik at den politiske venstreside over hele Europa mer eller mindre har alliert seg med den gruppering som forherliger islamsk ideologi. Samme situasjon har vi i Oslo.
Arbeiderparti-veteranen, Helge Røed, skrev nylig i en kronikk i Fædrelandsvennen at «nazismen er ikke som andre politiske retninger». Nettopp, men verken Røed eller andre sosialister skriver: Islam er ikke som andre religiøse retninger, men en ideologi og en politikk som må nedkjempes - på samme måte som vi nedkjempet nazismen og kommunismen.
For gamle idealistiske fagforeningsfolk må det ha vært hjerteskjærende å se alle fagforeningsfanene som var med i Oslo og som understøttet voldsislamismen. Rolf Utgård varsler et oppgjør innen fagforeningsmiljøet, men han blir vel brakt til taushet - der det skrikes imot ham at «fagrørsla vil ha Oslo som en rasismefri sone».
Venstresiden tar feil gang etter gang. Avisen Arbeideren skrev den 18.12 1939: Til Stalin – De revolusjonære Oslo-arbeideres hilsen til hans 60-års dag. «Leve Stalin, verdensproletariatets fører! Leve den seierrike kamp mot kapitalisme og den imerialistiske krig! Leve verdenskommunismens seier!»
Det virker som om de samme venstrekreftene sier i dag: Leve den seierrike kamp for verdensislamismen.
Arne Tumyr
.